Dato: 07.10.2022 Til : Regjeringen v/Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Fra: Fisk- og kystalliansen v/ Kystopprøret ForFinnmark ForTroms Naturvernforbundet Miljøvernforbundet Øst-Finnmark Kystfiskarlag Nei til EU Høringssvar om sentrale tema for ny kvotemelding 4 notat er knyttet til tema for ny kvotemelding: Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen Kvotefordeling av nordøstarktisk torsk og nvg-sild Høringsnotatene spesifiserer hvert især hvilke høringssvar som ønskes, selv om det også understrekes at det står enhver fritt å komme med innspill utover dette. Fisk- og kystalliansen er en sammenslutning av ulike organisasjoner som er med å kjempe for at havets ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte, i tråd med lovgivning på området, og til det beste for nasjonen som helhet og for de kystsamfunnene i landet som historisk sett har hatt fisken og havet som livsgrunnlag. Dagens fiskeripolitikk har utviklet seg til å være markedsstyrt heller enn å ta hensyn til at ressursene tilhører folket, og skal komme folk og land til gode. Fiskekvoter kjøpes og selges selv om dette formelt ikke er lov. Manglende politisk styring har fått negative konsekvenser for fiskemottak, foredlingsindustri og rekrutteringen til fiskeryrket, noe som ytterligere svekker utviklingen av kystsamfunnene. I vårt høringssvar vil vi ta opp tema som relevant lovgivning, miljøkrav og miljøhensyn, regjeringens egen uttalte politikk på området (Hurdalsplattformen), samt Riksrevisjonens rapport fra april 2020. En ny kvotemelding og en ny politikk for forvaltning av havressursene, må ha en helt annen profil enn det som har vært realiteten de siste årene. En ny kvotemelding må evne å se den samfunnsøkonomiske gevinsten, en gevinst som skal komme folket til gode i form av et mer miljøvennlig fiske, et fiske som tar hensyn til de mindre aktørene, og som bidrar til å opprettholde og videreutvikle kystsamfunnene. Forvaltningen av fiskeressursene må være bærekraftig, og må sikre at disse ressursene hele tiden fornyer seg og ikke forringes. Fisk- og kystalliansen støtter at strukturgevinsten fordeles relativt etter grunnkvote (iht. modell 2 i notat om fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen) og at leveringspliktige kvoter som ikke bidrar til verdiskapning på land tilbakekalles i henhold til deltakerloven § 11 jf.§ 12. I en ny kvotemelding må også sjøsamiske rettigheter ivaretas. En ny kvotemelding bør i tillegg inneholde en vurdering av hvordan storstilt utbygging av havvind kan påvirke livet i havet, og komme med løsninger til hvordan et slikt samspill kan innrettes uten skadevirkninger for fiskeressursene. Vi vil også hevde at ved å la det følgende ligge til grunn for utforming av ny kvotemelding, vil detaljene og de spørsmålene som reises i de fire notatene, bli besvart. Vi har valgt å ikke gi spesifikke svar på de spørsmål som reises i avsluttende kapitler i hvert av de fire notatene. Aktuell lovgivning Lovgivning på området må følges, både Havressursloven, Deltakerloven og annen relevant lovgivning må legges til grunn for en politikk for forvaltning av havressursene. Havressurslovens formål er slått fast i § 1:Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Fiskeressursene tilhører folket. Dette er slått fast i havressurslovens § 2: Retten til ressursane: Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. Utviklingen vi ser i dag, er at fellesskapet får en mindre og mindre andel av disse ressursene. Dette skjer fordi aktørene i bransjen blir mer og mer konsentrert om de store virksomhetene, virksomheter som heller enn å tilføre lokalsamfunnene verdier, eksporterer ubearbeidet fisk for videreforedling i andre land enn Norge. Dette kommer ikke fellesskapet til gode. I tillegg ser vi en utvikling hvor utenlandske eiere i økende grad får mulighet til å drive fiske. Dette vil neppe bidra positivt til utvikling av kystsamfunnene. Det foreligger ikke god nok informasjon om størrelsen på dette eierskapet, noe Riksrevisjonen slår fast i sin rapport. Deltakerlovens formål taler for seg: § 1.Lovens formål Formålet med denne lov er:a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser, b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. Havressursloven § 7.Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn sier: Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på a. ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b. ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald c. ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d. ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e. ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f. at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g. at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur. En ny kvotemelding må ha som et ufravikelig krav at lovgivningen skal respekteres og følges. Miljøhensyn: Større trålere bruker fiskeredskaper som ikke er miljøvennlige. Redskapene gjør at havbunnen får skader som det tar lang tid å reparere. Bruk av bunntrål forårsaker klimautslipp, store mengder CO2 frigjøres når denne typen redskap brukes. Videre blir det tatt store mengder mindre fisk uten at denne blir forsvarlig brukt. I tillegg bruker de store trålerne mye mer drivstoff enn mindre fartøy. Summen av dette er en negativ innvirkning på bærekraftsmålet og nødvendigheten av å ta miljøhensyn. En annen viktig faktor er at store deler av fangsten transporteres lange av avstander med forurensende transportmidler. Etter bearbeiding i både nær- og fjerntliggende land skal den ferdige varen på ny transporteres til aktuelle markeder, noe som på ny vil føre til økte utslipp. Hensynet til miljøet må ivaretas ved at forvaltningen av ressursene er bærekraftig og at ressursene sikres fornybarhet. Videre skal alt liv i havet tas hensyn til; skade på ett område kan lett få innvirkning på andre områder, selv om disse områdene ikke nødvendigvis er gjenstand for fangst og bruk. Dette samspillet er det viktig at en ny politikk for forvaltning av havressursene vektlegger og tar hensyn til. Å overlate forvaltningen av disse viktige ressursene til det frie markedet, innebærer en stor risiko for at miljøhensyn blir ofret. Hurdalsplattformens intensjoner Følgende er tatt direkte fra regjerings plattform – Hurdalsplattformen: Fisken er fellesskapets ressurs Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. For regjeringen står det sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering, verken innad i regioner eller mellom landsdeler. Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes. Regjeringen vil: - sikre at havressursloven, fiskesalgsloven og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk - sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter - utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten Vi vil hevde at hensyntaking og oppfølging av disse konkrete målsettingene for forvaltninga av havets ressurser i en ny kvotemelding, vil være det eneste riktige, og gir en bedre politikk på området. Sammen med oppfølging av Riksrevisjonens rapport, vil en slik politikk ivareta de hensyn som er nødvendige for å sikre en bærekraftig, miljøvennlig, distriktspolitisk, og framtidig samfunnsmessig god forvaltning av de ressursene som er tilgjengelige i havet. Riksrevisjonens rapport om kvotesystemets utvikling i perioden 2004–2018, framlagt den 28. april 2020 Riksrevisjonens anbefalinger er følgende: - sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet - vurdere å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystflåten og/eller andre tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen - registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket - vurdere tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene - vurdere tiltak for å hindre at økende andeler av kvoten mangler tilkobling til et fartøy - følge systematisk med på hvordan endringer i kvotesystemet påvirker landingsmønsteret og fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene Stort tydeligere enn dette kan det ikke sies. Vi forventer at det ved utarbeiding av en ny kvotemelding tas hensyn til riksrevisjonens viktige funn og påpekninger. Den bagatelliseringen revisjonens rapport ble gjort til gjenstand for da den ble kjent, må ikke gjentas. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
