Høringssvar kvotemelding 2.0
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at dagens faste fordeling av NVG – sild mellom gruppene opprettholdes.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at dagens faste fordeling mellom kyst og trål videreføres, under forutsetning at avsetningen til åpen gruppe tas fra toppen før fordeling mellom hav og kyst.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå som et fornuftig kompromiss tilbakefall av strukturgevinst til hjemmelsgruppene («den opprinnelige avtalen»), relativt etter grunnkvotestørrelse.
Måsøy og Nordkapp AP vil slå fast at mulighetsrommet i forhold til Hurdalsplattformens ambisjon om å styrke bredden og oppnå en mer rettferdig kvotefordeling, ligger i beslutningene knyttet til trekk for åpen gruppe, fordeling mellom kyst og trål og diskusjon om praktisering av tilbakefall av struktur.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at en sammenslåingsordning innføres for gruppa under 11 m, men det må være åpning for å diskutere detaljer om innretning.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at trekk til åpen gruppe skjer fra toppen før fordeling mellom gruppene, vil være en tydelig markering av at man prioriterer bredden. Et stort mangfold vil bli prioritert.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at flåten under 11 meter styrkes med strukturgevinst.
ERS i den minste kystflåten
Bakgrunn: Med hjemmel i Havressurslova fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet i desember 2009 Fo rskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Formålet beskrives i §1 slik:
«Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.»
Forskriften er blitt endret og presisert en rekke ganger etter det. Målsettinga er at alle fartøy som driver fiske og fangst skal underlegges systemet. Fra 1.juli i år ble systemet innført for fartøy mellom 11 m og 15 m. Fra 1. januar 2023 skal alle fartøy mellom 10 m og 11 m omfattes, og fra 1. januar 2024 skal fartøy under 10 m underlegges systemet.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i ERS - forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr og straff i henhold til Havressurslova.
Dagens situasjon: Det store antallet fartøyer i den norske fiskeflåten er i de minste fartøygruppene. Tallene viser at det ved årsskiftet var totalt 5633 fartøy i den norske fiskeflåten. Herav 5160 fartøyer under 15 m – hvorav 4500 under 11 m. Fartøyene under 11 m er for en stor del en – manns sjarker.
ERS – forskriften er omfattende og komplisert, med krav til posisjonsrapportering, fangstrapportering og annen elektronisk rapportering via bl.a. satellitt.
Det pågår en stor og tung debatt om systemet. Hovedpunkter i debatten er at kravene er rigide, uforståelige og unødvendige. En stor del av den minste flåten er en - manns sjarker, hvor valget mellom å oppfylle rapporteringskravene og å komme trygt i land, i gitte situasjoner kan komme helt i motstrid. Kravene innebærer og kostnader til investering, drift og vedlikehold.
Det rigide innmeldingssystemet med krav til flere meldinger i løpet av ett sjøvær, vil bli besværlig for en stor del fiskere i de minste gruppene. Mange fiskere mener at de ikke evner å utføre rapporteringen. Overtredelser kan resultere i overtredelsesgebyr og straff. For de minste båtene er dette omfattende meldingssystemet svært tungvindt da enhver må delta i alle operasjoner om bord.
Tiltak : Vi er enig i at det bør være relevante krav til sporing, men er mot rigide, uforståelige og unødvendige rapporteringskrav. Et system må ha legitimitet. Slik ERS - forskriften er utformet i dag mangler systemet legitimitet i kystflåten under 15 m. Det er ingen tjent med – hverken forvaltninga eller fiskerne.
Vi vil ut fra dette be Nærings – og fiskeridepartementet om å stoppe prosessen med implementering av ERS – forskriften, og jobbe fram praktiske løsninger med legitimitet i kystflåten under 15 m. Dette må skje i samarbeid med de som organiserer kystfiskerne. Løsningene må ta inn over seg den minste kystflåtens virkelighet – også sikkerhetsaspektet.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at dagens faste fordeling av NVG – sild mellom gruppene opprettholdes.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at dagens faste fordeling mellom kyst og trål videreføres, under forutsetning at avsetningen til åpen gruppe tas fra toppen før fordeling mellom hav og kyst.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå som et fornuftig kompromiss tilbakefall av strukturgevinst til hjemmelsgruppene («den opprinnelige avtalen»), relativt etter grunnkvotestørrelse.
Måsøy og Nordkapp AP vil slå fast at mulighetsrommet i forhold til Hurdalsplattformens ambisjon om å styrke bredden og oppnå en mer rettferdig kvotefordeling, ligger i beslutningene knyttet til trekk for åpen gruppe, fordeling mellom kyst og trål og diskusjon om praktisering av tilbakefall av struktur.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at en sammenslåingsordning innføres for gruppa under 11 m, men det må være åpning for å diskutere detaljer om innretning.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at trekk til åpen gruppe skjer fra toppen før fordeling mellom gruppene, vil være en tydelig markering av at man prioriterer bredden. Et stort mangfold vil bli prioritert.
Måsøy og Nordkapp AP vil tilrå at flåten under 11 meter styrkes med strukturgevinst.
ERS i den minste kystflåten
Bakgrunn: Med hjemmel i Havressurslova fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet i desember 2009 Fo rskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Formålet beskrives i §1 slik:
«Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.»
Forskriften er blitt endret og presisert en rekke ganger etter det. Målsettinga er at alle fartøy som driver fiske og fangst skal underlegges systemet. Fra 1.juli i år ble systemet innført for fartøy mellom 11 m og 15 m. Fra 1. januar 2023 skal alle fartøy mellom 10 m og 11 m omfattes, og fra 1. januar 2024 skal fartøy under 10 m underlegges systemet.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i ERS - forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr og straff i henhold til Havressurslova.
Dagens situasjon: Det store antallet fartøyer i den norske fiskeflåten er i de minste fartøygruppene. Tallene viser at det ved årsskiftet var totalt 5633 fartøy i den norske fiskeflåten. Herav 5160 fartøyer under 15 m – hvorav 4500 under 11 m. Fartøyene under 11 m er for en stor del en – manns sjarker.
ERS – forskriften er omfattende og komplisert, med krav til posisjonsrapportering, fangstrapportering og annen elektronisk rapportering via bl.a. satellitt.
Det pågår en stor og tung debatt om systemet. Hovedpunkter i debatten er at kravene er rigide, uforståelige og unødvendige. En stor del av den minste flåten er en - manns sjarker, hvor valget mellom å oppfylle rapporteringskravene og å komme trygt i land, i gitte situasjoner kan komme helt i motstrid. Kravene innebærer og kostnader til investering, drift og vedlikehold.
Det rigide innmeldingssystemet med krav til flere meldinger i løpet av ett sjøvær, vil bli besværlig for en stor del fiskere i de minste gruppene. Mange fiskere mener at de ikke evner å utføre rapporteringen. Overtredelser kan resultere i overtredelsesgebyr og straff. For de minste båtene er dette omfattende meldingssystemet svært tungvindt da enhver må delta i alle operasjoner om bord.
Tiltak : Vi er enig i at det bør være relevante krav til sporing, men er mot rigide, uforståelige og unødvendige rapporteringskrav. Et system må ha legitimitet. Slik ERS - forskriften er utformet i dag mangler systemet legitimitet i kystflåten under 15 m. Det er ingen tjent med – hverken forvaltninga eller fiskerne.
Vi vil ut fra dette be Nærings – og fiskeridepartementet om å stoppe prosessen med implementering av ERS – forskriften, og jobbe fram praktiske løsninger med legitimitet i kystflåten under 15 m. Dette må skje i samarbeid med de som organiserer kystfiskerne. Løsningene må ta inn over seg den minste kystflåtens virkelighet – også sikkerhetsaspektet.