Sjømatbedriftene viser til høring om sentrale tema for ny kvotemelding. Høringen besår av fire høringsnotat:
Høringsnotatene ble publisert på Nærings- og Fiskeridepartementets (NFDs) nettsider av 6. juli 2022 med høringsfrist 7. oktober 2022. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Sjømatbedriftene etterlyser i denne sammenheng og for hele høringen, en konsekvensutredning som også innbefatter landindustrien. For å kunne ta stilling til problemstillingene som reises i høringsnotatene, må konsekvensen(e) for alle ledd i verdikjeden belyses og utredes.
Sentrale spørsmål vil blant annet være hvilke konsekvenser de ulike forslagene vil ha for landindustriens tilgang på råstoff (herunder også råstoff av rett kvalitet til rett tid), mulighet til å øke bearbeiding av sjømaten nasjonalt og lønnsomhet for både landindustri og flåten?
Sjømatbedriftene er av den oppfatning at høringen i seg selv i større grad utreder konsekvenser på enkeltfartøy-nivå og i mindre grad for flåten sett under ett, og ikke i noen grad for den tilknyttede landindustrien.
Sjømatbedriftenes overordnede syn:
Tar vi et kort tilbakeblikk gjennom de siste tiårene, rapporterer våre medlemmer at de opplever at kvotesystemet har hatt følgende utvikling når det gjelder fiskeflåten:
Tar vi en nærmere titt på landindustrien, rapporteres det om følgende utvikling:
Sjømatbedriftene vil understreke viktigheten av at endringer i kvotesystemet må sikres legitimitet. Dette gjelder både i næringen og hos samfunnet for øvrig.
På den bakgrunn mener vi at kvotemelding 2.0 bl.a. må bidra til effektivisering og forenkling for næringen, økt stabilitet og forutsigbarhet. Videre må kvotesystemet legge til rette for at både flåte og landindustrien har tilstrekkelig lønnsomhet og som svarer til forventningene i hele verdikjeden.
Sjømatbedriftene mener det må legges til rette for en differensiert flåtestruktur. Med dette menes en fiskeflåte som er sammensatt med et rimelig antall fiskefartøy i alle lengdegrupper. I så henseende mener vi det er to relevante perspektiv som må ivaretas: Det ene er å sikre variasjon i størrelse innenfor kystfiskeflåten, samtidig som man evner å ivareta en variasjon som fiskeflåten skal representere mellom havfiske og kystfiske.
Hvorfor er en differensiert flåtestruktur viktig? Det å legge til rette for lokalt eierskap og lokale leverandører bidrar etter Sjømatbedriftenes syn til sunn konkurranse, økt innovasjon og mangfold. Det vil videre kunne bidra til mer forutsigbar og tilpasset råstofftilgang gjennom det at man har fartøygrupper og redskap som utfyller hverandre. For å sikre en fungerende helhet, mener Sjømatbedriftene at differensiert og spredt eierskap er like avgjørende som en differensiert flåtestruktur.
Sjømatbedriftene ønsker mer tilgjengelig råstoff av rett kvalitet til rett tid på land. Full utnyttelse av alle tilgjengelige kvoter på alle fiskearter vil bidra til mer råstoff på land. Fiskeri på arter hvor kvotene i dag ikke blir fullt utnyttet, vil kunne bidra til mer råstoff på land og det vil også bidra til å tilføre råstoff utover det som oppfattes som sesong i dag.
Sjømatbedriftene er svært opptatt av at det faktisk blir mer bearbeiding av råstoff nasjonalt. Sjømatbedriftene presiserer at bearbeiding i denne sammenheng innbefatter blant annet, men ikke utelukkende filetering av fersk fisk, videreforedling av fryste varer, røyking og tørrfisk-, saltfisk- og klippfiskproduksjon. Økt bearbeiding går både på å øke andelen råstoff som blir bearbeidet nasjonalt samt øke bearbeidingsgraden hvor dette er hensiktsmessig. Det er fokus på økt bearbeiding, også politisk. Allikevel ser vi at de grep som til nå er tatt, ikke har lyktes i å øke bearbeidingen. Sjømatbedriftene viser til rapporten: Grønn verdiskapning og økt bearbeiding i sjømatindustrien, og ser frem til oppfølgingen av de ulike tiltak som der er foreslått. Videre vil vi understreke at flere av de foreslåtte tiltakene i denne rapporten må sees i sammenheng med Kvotemelding 2.0.
Samtidig opplever Sjømatbedriftene mangel på vilje til å se sammenhengen mellom det som skjer på sjøen og det som skjer på land. I videreføring av dette, hensyntar reguleringene kun den respektive delen av verdikjeden som den er laget for. Det finnes mange eksempler på uheldige, utilsiktede og til dels svært alvorlige konsekvenser for den delen av verdikjeden som ikke er tatt høyde for når reguleringer trer i kraft. Ettersom det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom aktørene på sjøen og aktørene på land, vil dette igjen medføre en spiral som også slår tilbake på den opprinnelige regulerte delen av verdikjeden. Sjømatbedriftene mener dette kan dokumenteres ved å ta et historisk tilbakeblikk på utviklingen – ikke utelukkende på enkeltaktører eller grupper av aktører, men på alle aktørene som er involvert i sjømataktivitet som sådan.
Forutsigbarhet er en forutsetning for at næringsaktørene har investerings- og moderniseringsvilje, samt å opprettholde interesse og satsning innenfor næringen generelt. Sjømatbedriftene mener grunnleggende sett at gruppeinndelingen bør ligge fast, samtidig skal ikke eventuelle endringer medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe.
Sjømatbedriftenes hovedprioriteringer
Kvotemelding 2.0 må bidra til:
Rammebetingelser for den minste kystflåten
Regjeringens forslag:
Stortinget har vedtatt at fartøy under 11 m ikke gis anledning til å strukturere. Det er også vedtatt at samfiskeordningen skal avvikles fra 2024. I høringsnotatet fremsetter NFD ulike modeller:
Ingenting gjøres – fartøy under 11 m får ikke anledning til å strukturere og samfiskeordningen avvikles i 2024.
Flåten under 11 m gis adgang til å strukturere inntil to fartøy med samme eier, mot en avkortning på 10 %. Avkortningen fordeles på gjenværende fartøy i gruppen.
ID-kvoteordning: Kvotegrunnlagene får beholde sine opprinnelige identifikasjonsnummer etter sammenslåing av kvoter. Dermed kan kvotene splittes opp ved en senere anledning. Det foreslås også her at maksimalt to kvoter kan slås sammen. Dette forslaget innebærer ikke avkortning og er uten tidsbegrensning.
Begrenset sammenslåing – etablerte samfiskelag kan benytte sammenslåingsordning.
Videreføring av samfiskeordningen – justert samfiskeordning hvor passivt fartøy får en begrensning på hvor mange år det får tildelt kvoter uten å fiske og levere fangst.
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene har tidligere vært opptatt av å ivareta samfiskeordningen for den minste flåten. Selv med dette som utgangspunkt erkjenner vi at samfiskeordningen ikke har fungert etter den opprinnelige hensikten. Videre ser vi at det er utfordringer knyttet til at en stor andel fartøy er tatt ut av fisket og ikke blir benyttet.
Sjømatbedriftene vil på dette tidspunkt anbefale at man går for alternativ 1, da dette alternativet fremstår som det som sikrer størst fleksibilitet for flåten, og nedsiden for aktørene er minst. Alternativ 2 mener vi også kan være en mulig løsning. Vi forbeholder oss riktignok retten til å komme tilbake til dette, da det er viktig å kunne se helheten i det regjeringen vil legge frem i sin kvotemelding.
Sjømatbedriftene mener allikevel at slik alternativ 1 er utformet, ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta og sikre lønnsomhet for den minste kystflåten. Samtidig vil alternativ 2 sikre dette, men vil sannsynligvis kunne medføre en del uønskede effekter. En løsning mellom disse to, mener Sjømatbedriftene i større grad vil kunne ivareta og sikre lønnsomhet for den minste kystflåten, samtidig som man unngår de potensielt negative effektene. Ved å tillate strukturering for flåten under 11 m samtidig som man fjerner avkortning, vil dette gi et større grunnlag for den minste kystflåten til å utvikle og modernisere seg (justert alternativ 1). Ved å benytte alternativ 2, både uten avkortning og uten tidsbegrensning kan dette medføre en markant, unaturlig og unødvendig økning i kvoteprisene.
Sjømatbedriftene mener det er svært viktig å tilrettelegge for høy aktivitet i den minste kystflåten. Dette særlig fordi mange aktører i landindustrien er avhengig av deres ferske fangster og det ikke kommer nok ferskt råstoff på land i dag. Lønnsomhet i denne delen av flåten, er derfor en viktig faktor for å lykkes med høy aktivitet.
På den bakgrunn mener Sjømatbedriftene også at det er verdt å nevne at det er en voksende misnøye og skepsis blant den minste kystflåten ifm. nye reguleringer og krav som stilles til sporbarhet mm. Dersom fartøyene får anledning til å strukturere, vil det bli en ytterligere profesjonalisering og økt lønnsomhet. Det vil dermed også bli enklere å følge opp krav til sporbarhet mm.
Sjømatbedriftene mener det må tilrettelegges for at den minste kystflåten kan utvikle sin aktivitet på en lønnsom og forsvarlig måte samtidig som kvalitet, sporbarhet og sikkerhet ivaretas. Forutsigbarhet er også viktig for den minste kystflåten. Ifm. planlegging av egen aktivitet, vil flåten vente på en rekke ulike parametere når kvoter blir tildelt. Sjømatbedriftene mener at jo snarere disse parameterne er kjent for aktørene, dess snarere vil fartøyene kunne planlegge sin drift og samtidig kommunisere denne til tilknyttet landindustri som kan gjøre de nødvendige grep både ift. bemanning og andre faktorer ifm. avvikling av de ulike fiskeriene.
Sjømatbedriftene mener det er svært viktig å utrede hvordan samspillet er mellom fartøy og tilknyttet landindustri og ut ifra dette regulere den minste kystflåten på en måte som sikrer nok råstoff på land av rett kvalitet til rett tid, samtidig som man styrker forutsigbarhet for alle aktører.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevant størrelsesbegrensning
Regjeringens forslag:
Overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde eller bør gruppeinndelingen ligge fast? Dersom overgang til faktisk lengde – hvor lang varighet på overgangsordning (seks måneder, ett år eller to år)?
Hvilke parametere bør benyttes som størrelsesbegrensning tilknyttet gruppeinndelingen for fartøy i lukket gruppe i kystfiskeflåten? Faktisk lengde eller faktisk lengde supplert med andre parametere? Noe annet enn faktisk lengde?
Bør dimensjoneringen av størrelsesgrensene knyttet til gruppeinndelingen i lukket gruppe i kystfiskeflåten videreføres eller endres på en av de alternative måtene som beskrevet i høringsnotatet, eller på annen måte?
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene mener at dagens gruppeinndeling med hjemmelslengde bør ligge fast.
Sjømatbedriftene mener samtidig det er viktig at fordelingen mellom fartøygruppene må ligge fast. Dette innebærer at endringer ikke må medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe. Det eneste grunnlaget for overføring av fisk mellom gruppene er at den ene gruppen ikke klarer å fiske sine kvoter av et fiskeslag.
Sjømatbedriftene har forståelse for at de hittil foreslåtte og diskuterte parameterne slik som f. eks faktisk lengde potensielt kan medføre mange hindringer og store omveltninger for fiskefartøyene som i dag er i drift. Det er viktig for Sjømatbedriftene at de ulike alternativene blir utredet på en slik måte at man også kan se de potensielle virkningene det kan ha på råstofftilgangen, kvalitet på fangstene samt bærekraften på fangstene.
I denne sammenheng mener vi at alternativ med lasteromsvolum bør utredes nærmere. Kystflåten er den gruppen som potensielt vil kunne elektrifiseres eller hybridifiseres først og samtidig ha utbytte av det. Dette fordi den mer kystnære fiskeflåten vil ha kortere avstander mtp. lading osv. Samtidig har man sett utvikling av såkalte paragraffartøy, hvor fartøyene er bygd så effektive at det kan stilles spørsmålstegn ved sjødyktighet og ikke minst sikkerhet. For å unngå sistnevnte problemstilling samt å unngå å stagnere utviklingen til mer miljøvennlige fremdriftssystemer, vil det være fordelaktig at fartøyene blir bredere og lenger. Dermed vil faktisk lengde bli en utfordring. Lasteromsvolum vil derimot kunne sikre at fartøyene kan utvikle seg mer i tråd med krav til bærekraft og miljøvennlighet samtidig som de opprettholder lønnsomhet. Økt kvalitet kan potensielt også bli en følge av større lasteromsvolum, så sant øvrige forutsetninger innfris (tilstrekkelig med kjøling, korrekt håndtering av fangst osv.). En forutsetning for dette, er at gruppene lukkes og at det er vanntette skott mellom gruppene.
Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
Regjeringens forslag:
Det er skissert tre alternative modeller som fordeler strukturgevinsten fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen til de gjenværende fartøyene med deltakeradgang og konsesjoner (fiskeritillatelser) i lukkede fiskerier.
Alternativ 0 - Stortingets vedtak fra behandling av kvotemeldingen i mai 2020: En fordeling hvor alle strukturkvoter ved utløpet av tidsbegrensningen fordeles uavkortet til den gruppen fartøyet tilhører ved utløpet, og relativt etter mottakende fartøys grunnkvoter.
Alternativ 1 - Fordeling relativt etter grunnkvote til nye grupper (faktisk lengde): Fartøyenes årlige individuelle strukturgevinst vil avhenge av størrelsen på fartøyets grunnkvote, fartøyets faktiske lengde, antall strukturkvoter hvis tidsbegrensning utløper i den faktiske lengdegruppen fartøyet tilhører, summen av kvotefaktorer på grunnkvoter i den aktuelle faktiske lengdegruppen. I tillegg må fartøyet være i drift det første året tidsbegrensninger utløper og det fordeles strukturgevinst for torsk i gruppen; 2027 til 2028.
Alternativ 2 - Fordeling relativt etter grunnkvote til nåværende gruppe: Fordeling der strukturgevinsten fordeles relativt etter grunnkvote, men til de opprinnelige gruppene.
Alternativ 3 – Fordeling relativt etter grunn- og strukturkvote, til nåværende gruppe: Fordeling til den opprinnelige gruppen, men heller enn til utelukkende grunnkvote så fordeles strukturgevinsten på både grunn- og eksisterende strukturkvote.
Sjømatbedriftenes syn:
Det er etter Sjømatbedriftenes syn ønskelig å begrense struktureringstakten. Slik landindustrien er fordelt, plassert og organisert i dag, vil en ytterligere strukturering av fiskeflåten medføre hardere konkurranse om et allerede ettertraktet råstoff. Dette vil potensielt både drive råstoffprisene kunstig høyt samtidig som dekningsgraden av mottak langs kysten vil reduseres og de mindre fartøyene som har kortere aksjonsradius, vil falle fra.
I denne problemstillingen mener også Sjømatbedriftene det er viktig å se på hva som opprinnelig ble «avtalt» da struktureringen tok til. Hvordan skulle strukturgevinsten fordeles ved tilbakefall? Dette mener Sjømatbedriftene også har sammenheng med forutsigbarhet for de ulike næringsaktørene og hvilke forventninger som har ligget til grunn for deres valg, investeringer og planer.
Slik situasjonen nå fremstår og relativt sett til de andre fremsatte alternativene, vil alternativ 1– fordeling relativt etter grunnkvote til nye grupper (faktisk lengde) begrense struktureringstakten i størst grad. Dermed vil dette alternativet bedre ivareta organiseringen av landindustrien, samtidig som det i mindre grad øker konkurransen om råstoff som allerede er ettertraktet.
Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og nvg-sild
Regjeringens forslag:
Ifm. behandling av kvotemeldingen, besluttet Stortinget å erstatte «sildestigen» med en fast fordelingsnøkkel. For det videre arbeidet, ber NFD om innspill til følgende:
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene mener at «sildestigen» i utgangspunktet fungerer greit. Det man har sett i senere tid, er at kystflåten har bygd seg opp. Den faste fordelingsnøkkelen er en fordel i denne sammenheng.
Nordøstarktisk torsk:
NFD presenterer ulike modeller på fordelingssystem for kvoten på nordøstarktisk torsk.
Alternativ 1 – Den isolerte effekten av å trekke kvoten til åpen gruppe fra norsk kvote: Konsekvensen av å trekke åpen gruppes kvote fra norsk kvote som en avsetning illustreres i dette alternativet. Dersom dagens fordeling på 32% og 68 % til hhv. trålgruppen og konvensjonell gruppe forutsettes, vil en slik avsetning redusere kvoten til trålgruppen og konvensjonell havfiskeflåte og øke kvoten til lukket gruppe.
Alternativ 2-4 – Kvoten til åpen gruppe trekkes fra norsk kvote: Ved å endre prosentsatsene på 32% og 68% til trålgruppen, konvensjonelle havfiskefartøy og lukket gruppe, vil man redusere effekten av at åpen gruppe trekkes fra norsk kvote.
Alternativ 5 – Dynamisk fordelingsmekanisme – trålstige: Kvoten til trålgruppen økes og kvotene til åpen gruppe, konvensjonelle havfiskefartøy og åpen gruppe vil reduseres dersom trålstigen anvendes. Disponibel kvote forblir den samme, siden kvoten til åpen gruppe i dette tilfelle trekkes av konvensjonell gruppes kvote, etter fratrekk for kvoten til konvensjonelle havfiskefartøy.
For det videre arbeidet, ber NFD om innspill til følgende:
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene mener i utgangspunktet at gruppeinndelingen bør ligge fast. Samtidig skal ikke eventuelle endringer medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe. Det eneste grunnlaget for overføring av fisk mellom gruppene er at den ene gruppen ikke klarer å fiske sine kvoter av et fiskeslag. Sjømatbedriftene mener videre at åpen gruppe sin kvote må tas fra konvensjonell kystgruppes andel av kvoten, ikke fra toppen. Med andre ord mener vi alternativ 1 ikke bidrar til dette.
Sjømatbedriftene ønsker også å adressere avsatte kvantum til bl. a turistfiske. Over en lenger periode har det blitt meldt inn at det blir tatt ut store mengder fisk og sjømat generelt av fiskende turister. Sjømatbedriftene mener at også næringslivsaktører i reiselivsbransjen ol. på lik linje med yrkesfiskere, bør som et minimum reguleres på samme måte. Videre ønsker Sjømatbedriftene også å presisere at i perioder med lave kvoter, bør yrkesfisket få en absolutt prioritet fremfor andre avsatte kvantum.
Hva angår de øvrige foreslåtte alternativene, mener Sjømatbedriftene at det kreves en ytterligere konsekvensutredning der man ser på mulige konsekvenser for hele verdikjeden av de ulike alternativene. Den dynamiske fordelingsmekanismen er man allerede kjent med og kan tjene som en veileder når mulige konsekvenser skal vurderes under de andre alternativene.
Sjømatbedriftenes konklusjon:
En forutsetning for å gi kvalifiserte betraktninger i anledning kvotemelding 2.0, er konsekvensutredninger som innbefatter alle leddene i verdikjeden. Sjømatbedriftene finner det utfordrende å gi konkrete og entydige tilbakemeldinger på ulike alternativer, når konsekvensene for landindustrien ikke er kjent. Vi mener en forutsetning for det videre arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av våre sjømatressurser, hvor man sikrer lønnsomhet for alle ledd i verdikjeden, forutsigbarhet for aktørene samt økt bearbeiding og verdiskapning nasjonalt, er grundige konsekvensutredninger som belyser dette for alle aktører. Det er avgjørende at dette blir gjort, før man tar beslutninger som potensielt kan forverre en næring som i mange år er blitt stykket opp og regulert uavhengig av hverandre.
Videre mener Sjømatbedriftene at det er viktig å bevare både spredt eierskap, samt en differensiert flåte. Det er også viktig å sikre nok råstoff på land av rett kvalitet til rett tid.
Sjømatbedriftene mener grunnleggende sett at gruppeinndelingen bør ligge fast. Samtidig skal ikke eventuelle endringer medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe.
Forutsigbarhet er en forutsetning for at næringsaktørene har investerings- og moderniseringsvilje, samt å opprettholde interesse og satsning innenfor næringen generelt. Sjømatbedriftene mener at det er på høy tid at aktørene får klare rammer å forholde seg til, samtidig som de får den frihet og mulighet som er nødvendig for å styrke investerings- og moderniseringsevne.
Høringsnotatene ble publisert på Nærings- og Fiskeridepartementets (NFDs) nettsider av 6. juli 2022 med høringsfrist 7. oktober 2022. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Sjømatbedriftene etterlyser i denne sammenheng og for hele høringen, en konsekvensutredning som også innbefatter landindustrien. For å kunne ta stilling til problemstillingene som reises i høringsnotatene, må konsekvensen(e) for alle ledd i verdikjeden belyses og utredes.
Sentrale spørsmål vil blant annet være hvilke konsekvenser de ulike forslagene vil ha for landindustriens tilgang på råstoff (herunder også råstoff av rett kvalitet til rett tid), mulighet til å øke bearbeiding av sjømaten nasjonalt og lønnsomhet for både landindustri og flåten?
Sjømatbedriftene er av den oppfatning at høringen i seg selv i større grad utreder konsekvenser på enkeltfartøy-nivå og i mindre grad for flåten sett under ett, og ikke i noen grad for den tilknyttede landindustrien.
Sjømatbedriftenes overordnede syn:
Tar vi et kort tilbakeblikk gjennom de siste tiårene, rapporterer våre medlemmer at de opplever at kvotesystemet har hatt følgende utvikling når det gjelder fiskeflåten:
Tar vi en nærmere titt på landindustrien, rapporteres det om følgende utvikling:
Sjømatbedriftene vil understreke viktigheten av at endringer i kvotesystemet må sikres legitimitet. Dette gjelder både i næringen og hos samfunnet for øvrig.
På den bakgrunn mener vi at kvotemelding 2.0 bl.a. må bidra til effektivisering og forenkling for næringen, økt stabilitet og forutsigbarhet. Videre må kvotesystemet legge til rette for at både flåte og landindustrien har tilstrekkelig lønnsomhet og som svarer til forventningene i hele verdikjeden.
Sjømatbedriftene mener det må legges til rette for en differensiert flåtestruktur. Med dette menes en fiskeflåte som er sammensatt med et rimelig antall fiskefartøy i alle lengdegrupper. I så henseende mener vi det er to relevante perspektiv som må ivaretas: Det ene er å sikre variasjon i størrelse innenfor kystfiskeflåten, samtidig som man evner å ivareta en variasjon som fiskeflåten skal representere mellom havfiske og kystfiske.
Hvorfor er en differensiert flåtestruktur viktig? Det å legge til rette for lokalt eierskap og lokale leverandører bidrar etter Sjømatbedriftenes syn til sunn konkurranse, økt innovasjon og mangfold. Det vil videre kunne bidra til mer forutsigbar og tilpasset råstofftilgang gjennom det at man har fartøygrupper og redskap som utfyller hverandre. For å sikre en fungerende helhet, mener Sjømatbedriftene at differensiert og spredt eierskap er like avgjørende som en differensiert flåtestruktur.
Sjømatbedriftene ønsker mer tilgjengelig råstoff av rett kvalitet til rett tid på land. Full utnyttelse av alle tilgjengelige kvoter på alle fiskearter vil bidra til mer råstoff på land. Fiskeri på arter hvor kvotene i dag ikke blir fullt utnyttet, vil kunne bidra til mer råstoff på land og det vil også bidra til å tilføre råstoff utover det som oppfattes som sesong i dag.
Sjømatbedriftene er svært opptatt av at det faktisk blir mer bearbeiding av råstoff nasjonalt. Sjømatbedriftene presiserer at bearbeiding i denne sammenheng innbefatter blant annet, men ikke utelukkende filetering av fersk fisk, videreforedling av fryste varer, røyking og tørrfisk-, saltfisk- og klippfiskproduksjon. Økt bearbeiding går både på å øke andelen råstoff som blir bearbeidet nasjonalt samt øke bearbeidingsgraden hvor dette er hensiktsmessig. Det er fokus på økt bearbeiding, også politisk. Allikevel ser vi at de grep som til nå er tatt, ikke har lyktes i å øke bearbeidingen. Sjømatbedriftene viser til rapporten: Grønn verdiskapning og økt bearbeiding i sjømatindustrien, og ser frem til oppfølgingen av de ulike tiltak som der er foreslått. Videre vil vi understreke at flere av de foreslåtte tiltakene i denne rapporten må sees i sammenheng med Kvotemelding 2.0.
Samtidig opplever Sjømatbedriftene mangel på vilje til å se sammenhengen mellom det som skjer på sjøen og det som skjer på land. I videreføring av dette, hensyntar reguleringene kun den respektive delen av verdikjeden som den er laget for. Det finnes mange eksempler på uheldige, utilsiktede og til dels svært alvorlige konsekvenser for den delen av verdikjeden som ikke er tatt høyde for når reguleringer trer i kraft. Ettersom det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom aktørene på sjøen og aktørene på land, vil dette igjen medføre en spiral som også slår tilbake på den opprinnelige regulerte delen av verdikjeden. Sjømatbedriftene mener dette kan dokumenteres ved å ta et historisk tilbakeblikk på utviklingen – ikke utelukkende på enkeltaktører eller grupper av aktører, men på alle aktørene som er involvert i sjømataktivitet som sådan.
Forutsigbarhet er en forutsetning for at næringsaktørene har investerings- og moderniseringsvilje, samt å opprettholde interesse og satsning innenfor næringen generelt. Sjømatbedriftene mener grunnleggende sett at gruppeinndelingen bør ligge fast, samtidig skal ikke eventuelle endringer medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe.
Sjømatbedriftenes hovedprioriteringer
Kvotemelding 2.0 må bidra til:
Rammebetingelser for den minste kystflåten
Regjeringens forslag:
Stortinget har vedtatt at fartøy under 11 m ikke gis anledning til å strukturere. Det er også vedtatt at samfiskeordningen skal avvikles fra 2024. I høringsnotatet fremsetter NFD ulike modeller:
Ingenting gjøres – fartøy under 11 m får ikke anledning til å strukturere og samfiskeordningen avvikles i 2024.
Flåten under 11 m gis adgang til å strukturere inntil to fartøy med samme eier, mot en avkortning på 10 %. Avkortningen fordeles på gjenværende fartøy i gruppen.
ID-kvoteordning: Kvotegrunnlagene får beholde sine opprinnelige identifikasjonsnummer etter sammenslåing av kvoter. Dermed kan kvotene splittes opp ved en senere anledning. Det foreslås også her at maksimalt to kvoter kan slås sammen. Dette forslaget innebærer ikke avkortning og er uten tidsbegrensning.
Begrenset sammenslåing – etablerte samfiskelag kan benytte sammenslåingsordning.
Videreføring av samfiskeordningen – justert samfiskeordning hvor passivt fartøy får en begrensning på hvor mange år det får tildelt kvoter uten å fiske og levere fangst.
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene har tidligere vært opptatt av å ivareta samfiskeordningen for den minste flåten. Selv med dette som utgangspunkt erkjenner vi at samfiskeordningen ikke har fungert etter den opprinnelige hensikten. Videre ser vi at det er utfordringer knyttet til at en stor andel fartøy er tatt ut av fisket og ikke blir benyttet.
Sjømatbedriftene vil på dette tidspunkt anbefale at man går for alternativ 1, da dette alternativet fremstår som det som sikrer størst fleksibilitet for flåten, og nedsiden for aktørene er minst. Alternativ 2 mener vi også kan være en mulig løsning. Vi forbeholder oss riktignok retten til å komme tilbake til dette, da det er viktig å kunne se helheten i det regjeringen vil legge frem i sin kvotemelding.
Sjømatbedriftene mener allikevel at slik alternativ 1 er utformet, ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta og sikre lønnsomhet for den minste kystflåten. Samtidig vil alternativ 2 sikre dette, men vil sannsynligvis kunne medføre en del uønskede effekter. En løsning mellom disse to, mener Sjømatbedriftene i større grad vil kunne ivareta og sikre lønnsomhet for den minste kystflåten, samtidig som man unngår de potensielt negative effektene. Ved å tillate strukturering for flåten under 11 m samtidig som man fjerner avkortning, vil dette gi et større grunnlag for den minste kystflåten til å utvikle og modernisere seg (justert alternativ 1). Ved å benytte alternativ 2, både uten avkortning og uten tidsbegrensning kan dette medføre en markant, unaturlig og unødvendig økning i kvoteprisene.
Sjømatbedriftene mener det er svært viktig å tilrettelegge for høy aktivitet i den minste kystflåten. Dette særlig fordi mange aktører i landindustrien er avhengig av deres ferske fangster og det ikke kommer nok ferskt råstoff på land i dag. Lønnsomhet i denne delen av flåten, er derfor en viktig faktor for å lykkes med høy aktivitet.
På den bakgrunn mener Sjømatbedriftene også at det er verdt å nevne at det er en voksende misnøye og skepsis blant den minste kystflåten ifm. nye reguleringer og krav som stilles til sporbarhet mm. Dersom fartøyene får anledning til å strukturere, vil det bli en ytterligere profesjonalisering og økt lønnsomhet. Det vil dermed også bli enklere å følge opp krav til sporbarhet mm.
Sjømatbedriftene mener det må tilrettelegges for at den minste kystflåten kan utvikle sin aktivitet på en lønnsom og forsvarlig måte samtidig som kvalitet, sporbarhet og sikkerhet ivaretas. Forutsigbarhet er også viktig for den minste kystflåten. Ifm. planlegging av egen aktivitet, vil flåten vente på en rekke ulike parametere når kvoter blir tildelt. Sjømatbedriftene mener at jo snarere disse parameterne er kjent for aktørene, dess snarere vil fartøyene kunne planlegge sin drift og samtidig kommunisere denne til tilknyttet landindustri som kan gjøre de nødvendige grep både ift. bemanning og andre faktorer ifm. avvikling av de ulike fiskeriene.
Sjømatbedriftene mener det er svært viktig å utrede hvordan samspillet er mellom fartøy og tilknyttet landindustri og ut ifra dette regulere den minste kystflåten på en måte som sikrer nok råstoff på land av rett kvalitet til rett tid, samtidig som man styrker forutsigbarhet for alle aktører.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevant størrelsesbegrensning
Regjeringens forslag:
Overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde eller bør gruppeinndelingen ligge fast? Dersom overgang til faktisk lengde – hvor lang varighet på overgangsordning (seks måneder, ett år eller to år)?
Hvilke parametere bør benyttes som størrelsesbegrensning tilknyttet gruppeinndelingen for fartøy i lukket gruppe i kystfiskeflåten? Faktisk lengde eller faktisk lengde supplert med andre parametere? Noe annet enn faktisk lengde?
Bør dimensjoneringen av størrelsesgrensene knyttet til gruppeinndelingen i lukket gruppe i kystfiskeflåten videreføres eller endres på en av de alternative måtene som beskrevet i høringsnotatet, eller på annen måte?
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene mener at dagens gruppeinndeling med hjemmelslengde bør ligge fast.
Sjømatbedriftene mener samtidig det er viktig at fordelingen mellom fartøygruppene må ligge fast. Dette innebærer at endringer ikke må medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe. Det eneste grunnlaget for overføring av fisk mellom gruppene er at den ene gruppen ikke klarer å fiske sine kvoter av et fiskeslag.
Sjømatbedriftene har forståelse for at de hittil foreslåtte og diskuterte parameterne slik som f. eks faktisk lengde potensielt kan medføre mange hindringer og store omveltninger for fiskefartøyene som i dag er i drift. Det er viktig for Sjømatbedriftene at de ulike alternativene blir utredet på en slik måte at man også kan se de potensielle virkningene det kan ha på råstofftilgangen, kvalitet på fangstene samt bærekraften på fangstene.
I denne sammenheng mener vi at alternativ med lasteromsvolum bør utredes nærmere. Kystflåten er den gruppen som potensielt vil kunne elektrifiseres eller hybridifiseres først og samtidig ha utbytte av det. Dette fordi den mer kystnære fiskeflåten vil ha kortere avstander mtp. lading osv. Samtidig har man sett utvikling av såkalte paragraffartøy, hvor fartøyene er bygd så effektive at det kan stilles spørsmålstegn ved sjødyktighet og ikke minst sikkerhet. For å unngå sistnevnte problemstilling samt å unngå å stagnere utviklingen til mer miljøvennlige fremdriftssystemer, vil det være fordelaktig at fartøyene blir bredere og lenger. Dermed vil faktisk lengde bli en utfordring. Lasteromsvolum vil derimot kunne sikre at fartøyene kan utvikle seg mer i tråd med krav til bærekraft og miljøvennlighet samtidig som de opprettholder lønnsomhet. Økt kvalitet kan potensielt også bli en følge av større lasteromsvolum, så sant øvrige forutsetninger innfris (tilstrekkelig med kjøling, korrekt håndtering av fangst osv.). En forutsetning for dette, er at gruppene lukkes og at det er vanntette skott mellom gruppene.
Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
Regjeringens forslag:
Det er skissert tre alternative modeller som fordeler strukturgevinsten fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen til de gjenværende fartøyene med deltakeradgang og konsesjoner (fiskeritillatelser) i lukkede fiskerier.
Alternativ 0 - Stortingets vedtak fra behandling av kvotemeldingen i mai 2020: En fordeling hvor alle strukturkvoter ved utløpet av tidsbegrensningen fordeles uavkortet til den gruppen fartøyet tilhører ved utløpet, og relativt etter mottakende fartøys grunnkvoter.
Alternativ 1 - Fordeling relativt etter grunnkvote til nye grupper (faktisk lengde): Fartøyenes årlige individuelle strukturgevinst vil avhenge av størrelsen på fartøyets grunnkvote, fartøyets faktiske lengde, antall strukturkvoter hvis tidsbegrensning utløper i den faktiske lengdegruppen fartøyet tilhører, summen av kvotefaktorer på grunnkvoter i den aktuelle faktiske lengdegruppen. I tillegg må fartøyet være i drift det første året tidsbegrensninger utløper og det fordeles strukturgevinst for torsk i gruppen; 2027 til 2028.
Alternativ 2 - Fordeling relativt etter grunnkvote til nåværende gruppe: Fordeling der strukturgevinsten fordeles relativt etter grunnkvote, men til de opprinnelige gruppene.
Alternativ 3 – Fordeling relativt etter grunn- og strukturkvote, til nåværende gruppe: Fordeling til den opprinnelige gruppen, men heller enn til utelukkende grunnkvote så fordeles strukturgevinsten på både grunn- og eksisterende strukturkvote.
Sjømatbedriftenes syn:
Det er etter Sjømatbedriftenes syn ønskelig å begrense struktureringstakten. Slik landindustrien er fordelt, plassert og organisert i dag, vil en ytterligere strukturering av fiskeflåten medføre hardere konkurranse om et allerede ettertraktet råstoff. Dette vil potensielt både drive råstoffprisene kunstig høyt samtidig som dekningsgraden av mottak langs kysten vil reduseres og de mindre fartøyene som har kortere aksjonsradius, vil falle fra.
I denne problemstillingen mener også Sjømatbedriftene det er viktig å se på hva som opprinnelig ble «avtalt» da struktureringen tok til. Hvordan skulle strukturgevinsten fordeles ved tilbakefall? Dette mener Sjømatbedriftene også har sammenheng med forutsigbarhet for de ulike næringsaktørene og hvilke forventninger som har ligget til grunn for deres valg, investeringer og planer.
Slik situasjonen nå fremstår og relativt sett til de andre fremsatte alternativene, vil alternativ 1– fordeling relativt etter grunnkvote til nye grupper (faktisk lengde) begrense struktureringstakten i størst grad. Dermed vil dette alternativet bedre ivareta organiseringen av landindustrien, samtidig som det i mindre grad øker konkurransen om råstoff som allerede er ettertraktet.
Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og nvg-sild
Regjeringens forslag:
Ifm. behandling av kvotemeldingen, besluttet Stortinget å erstatte «sildestigen» med en fast fordelingsnøkkel. For det videre arbeidet, ber NFD om innspill til følgende:
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene mener at «sildestigen» i utgangspunktet fungerer greit. Det man har sett i senere tid, er at kystflåten har bygd seg opp. Den faste fordelingsnøkkelen er en fordel i denne sammenheng.
Nordøstarktisk torsk:
NFD presenterer ulike modeller på fordelingssystem for kvoten på nordøstarktisk torsk.
Alternativ 1 – Den isolerte effekten av å trekke kvoten til åpen gruppe fra norsk kvote: Konsekvensen av å trekke åpen gruppes kvote fra norsk kvote som en avsetning illustreres i dette alternativet. Dersom dagens fordeling på 32% og 68 % til hhv. trålgruppen og konvensjonell gruppe forutsettes, vil en slik avsetning redusere kvoten til trålgruppen og konvensjonell havfiskeflåte og øke kvoten til lukket gruppe.
Alternativ 2-4 – Kvoten til åpen gruppe trekkes fra norsk kvote: Ved å endre prosentsatsene på 32% og 68% til trålgruppen, konvensjonelle havfiskefartøy og lukket gruppe, vil man redusere effekten av at åpen gruppe trekkes fra norsk kvote.
Alternativ 5 – Dynamisk fordelingsmekanisme – trålstige: Kvoten til trålgruppen økes og kvotene til åpen gruppe, konvensjonelle havfiskefartøy og åpen gruppe vil reduseres dersom trålstigen anvendes. Disponibel kvote forblir den samme, siden kvoten til åpen gruppe i dette tilfelle trekkes av konvensjonell gruppes kvote, etter fratrekk for kvoten til konvensjonelle havfiskefartøy.
For det videre arbeidet, ber NFD om innspill til følgende:
Sjømatbedriftenes syn:
Sjømatbedriftene mener i utgangspunktet at gruppeinndelingen bør ligge fast. Samtidig skal ikke eventuelle endringer medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe. Det eneste grunnlaget for overføring av fisk mellom gruppene er at den ene gruppen ikke klarer å fiske sine kvoter av et fiskeslag. Sjømatbedriftene mener videre at åpen gruppe sin kvote må tas fra konvensjonell kystgruppes andel av kvoten, ikke fra toppen. Med andre ord mener vi alternativ 1 ikke bidrar til dette.
Sjømatbedriftene ønsker også å adressere avsatte kvantum til bl. a turistfiske. Over en lenger periode har det blitt meldt inn at det blir tatt ut store mengder fisk og sjømat generelt av fiskende turister. Sjømatbedriftene mener at også næringslivsaktører i reiselivsbransjen ol. på lik linje med yrkesfiskere, bør som et minimum reguleres på samme måte. Videre ønsker Sjømatbedriftene også å presisere at i perioder med lave kvoter, bør yrkesfisket få en absolutt prioritet fremfor andre avsatte kvantum.
Hva angår de øvrige foreslåtte alternativene, mener Sjømatbedriftene at det kreves en ytterligere konsekvensutredning der man ser på mulige konsekvenser for hele verdikjeden av de ulike alternativene. Den dynamiske fordelingsmekanismen er man allerede kjent med og kan tjene som en veileder når mulige konsekvenser skal vurderes under de andre alternativene.
Sjømatbedriftenes konklusjon:
En forutsetning for å gi kvalifiserte betraktninger i anledning kvotemelding 2.0, er konsekvensutredninger som innbefatter alle leddene i verdikjeden. Sjømatbedriftene finner det utfordrende å gi konkrete og entydige tilbakemeldinger på ulike alternativer, når konsekvensene for landindustrien ikke er kjent. Vi mener en forutsetning for det videre arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av våre sjømatressurser, hvor man sikrer lønnsomhet for alle ledd i verdikjeden, forutsigbarhet for aktørene samt økt bearbeiding og verdiskapning nasjonalt, er grundige konsekvensutredninger som belyser dette for alle aktører. Det er avgjørende at dette blir gjort, før man tar beslutninger som potensielt kan forverre en næring som i mange år er blitt stykket opp og regulert uavhengig av hverandre.
Videre mener Sjømatbedriftene at det er viktig å bevare både spredt eierskap, samt en differensiert flåte. Det er også viktig å sikre nok råstoff på land av rett kvalitet til rett tid.
Sjømatbedriftene mener grunnleggende sett at gruppeinndelingen bør ligge fast. Samtidig skal ikke eventuelle endringer medføre at den ene eller den andre gruppen i vesentlig grad blir tilgodesett på bekostning av en annen gruppe.
Forutsigbarhet er en forutsetning for at næringsaktørene har investerings- og moderniseringsvilje, samt å opprettholde interesse og satsning innenfor næringen generelt. Sjømatbedriftene mener at det er på høy tid at aktørene får klare rammer å forholde seg til, samtidig som de får den frihet og mulighet som er nødvendig for å styrke investerings- og moderniseringsevne.