Høringssvar om sentrale tema for ny kvotemelding,
Nei til EU i Sør-Trøndelag viser til at kvotefordelinga må bygge på Havressursloven og deltakerloven.
Havressurslovens formål er slått fast i § 1: Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.
Fiskeressursene tilhører folket. Dette er slått fast i havressurslovens § 2: Retten til ressursane: Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.
Formålet med denne lov er: a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser,
b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og
c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.
Det grunnleggende er at vill fisk tilhører fellesskapet og skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Dette formål oppfylles ikke. I større og større grad er det trålerne som tar fisken, fryser den ombord og leverer direkte til utlandet. Ikke en gang plikttrålerne oppfyller den avtalen som lå til grunn da industrien fikk eie trålere for å sikre råstofftilgang hele året.
Alle politiske parti i Norge er for mer bearbeiding i Norge og spesielt i kystsamfunnene. Men politikkken er stikk motsatt. Dette ser ut til å være en villet politikk. Men vi tror også EØS-avtalen setter begrensninger. Når fisken er landet på dekk er den en vare underlagt EUs regler for fri flyt. Å kreve levering i land vil utfordre avtalen. Og enda mer dersom plikten for industritrålerne til å levere til navngitte kommuner og mottak håndheves. Etter vår mening har Norge svært gode argument for å utfordre dette handlingsrommet med henvisning til betydning for sysselsetting og bosetting.
Dersom politikerne ikke vil utfordre EØS-avtalen så er fortsatt fordeling av kvoter ikke underlagt EØS-avtalen. Da må kvoter tilbakeføres kystflåten som leverer lokalt. For å sikre ressursgrunnlag for helårs arbeidsplasser må det satses på banklinebåter uten frysekapasitet om bord. Det vil være en mye mer skånsom og miljøvennlig form for fiske. Og sikre at lovens mål om å trygge bosetting og arbeidsplasser i distriktene ikke fortsatt brytes.
Nei til EU i Sør-Trøndelag viser til at kvotefordelinga må bygge på Havressursloven og deltakerloven.
Havressurslovens formål er slått fast i § 1: Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.
Fiskeressursene tilhører folket. Dette er slått fast i havressurslovens § 2: Retten til ressursane: Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.
Formålet med denne lov er: a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser,
b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og
c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.
Det grunnleggende er at vill fisk tilhører fellesskapet og skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Dette formål oppfylles ikke. I større og større grad er det trålerne som tar fisken, fryser den ombord og leverer direkte til utlandet. Ikke en gang plikttrålerne oppfyller den avtalen som lå til grunn da industrien fikk eie trålere for å sikre råstofftilgang hele året.
Alle politiske parti i Norge er for mer bearbeiding i Norge og spesielt i kystsamfunnene. Men politikkken er stikk motsatt. Dette ser ut til å være en villet politikk. Men vi tror også EØS-avtalen setter begrensninger. Når fisken er landet på dekk er den en vare underlagt EUs regler for fri flyt. Å kreve levering i land vil utfordre avtalen. Og enda mer dersom plikten for industritrålerne til å levere til navngitte kommuner og mottak håndheves. Etter vår mening har Norge svært gode argument for å utfordre dette handlingsrommet med henvisning til betydning for sysselsetting og bosetting.
Dersom politikerne ikke vil utfordre EØS-avtalen så er fortsatt fordeling av kvoter ikke underlagt EØS-avtalen. Da må kvoter tilbakeføres kystflåten som leverer lokalt. For å sikre ressursgrunnlag for helårs arbeidsplasser må det satses på banklinebåter uten frysekapasitet om bord. Det vil være en mye mer skånsom og miljøvennlig form for fiske. Og sikre at lovens mål om å trygge bosetting og arbeidsplasser i distriktene ikke fortsatt brytes.