Bergen kirkelige fellesråd

Til lovendring i gravplassloven § 23 fjerde ledd. Det er naturlig at statsforvalter og eier av godkjent krematorium får tilganger i folkeregisteret som er nødvendige for å utføre de oppgavene som ligger innenfor deres myndighetsområde.

Til punkt 6.1. siste avsnitt: Vi viser til referansegruppen av jurister som sammen med KS skal utarbeide en rettledning om flere oppgaver i forbindelse med dødsfall. BKF vil bemerke at spørsmål om egnede bårerom og registrering av hvor den avdøde er oppbevart bør tas med i denne eller tilsvarende prosesser.

Til spørsmål om innspill i punkt 6.3. Det kan være bruk for en hjemmel for å kunne løse oppgaver etter Gravplassmyndighetens egne vedtekter; eksempelet om kjøretillatelse om er nevnt er praktisk, men det kan også f.eks. gjelde navneflytting til grav i navnet minnelund. Det er praktisk å ta de med i denne runden.

Til punkt 6.4; BKF er enig i behovet for og formuleringen av nytt tredje ledd i gravplassloven § 23 b. 7. Definisjon av kven som er «sambuar» etter gravplassloven BKF stiller seg bak behovet for å ha et samboerbegrep også i gravplassloven. Det kan forhindre forskjellsbehandling fra sted til sted og sikre forutberegneligheten for innbyggerne. Til spørsmål i punkt 7.4. BKF stiller seg bak den løsningen som er valgt for nytt ledd i gravplassloven § 9. Det gir denne personlige relasjonen en klarere juridisk status. Det at en fastsetter et eget samboerbegrep i gravplassloven gjør begrepet «ekteskapslignende samboerskap» overflødig og vi mener at en heretter kun skal bruke begrepet samboer i både denne regelen og i nåværende gravplasslovs § 9 2 ledd. Vi presiserer vårt standpunkt ved å legge ved vårt forslag på bestemmelse her. BKF mener også at det ikke er grunn til å sette vilkår til lengden på samboerforholdet når det er felles barn.

«Med (ekteskapsliknende) samboer i denne bestemmelsen menes en person over 18 år som har hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år med en annen person over 18 år hvis de har levd i et ekteskapsliknende parforhold. Dersom paret har, venter eller har hatt felles barn, regnes vilkåret om ekteskapsliknende parforhold som oppfylt. Personene regnes som samboere selv om de bor fra hverandre for en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende. To personer som ikke kan inngå ekteskap etter ekteskapsloven § 3, regnes ikke som samboere. To personer regnes heller ikke som samboere hvis en av dem er gift eller samboer med en annen." - BKF foreslår å stryke ekteskapsliknende i føste linje i lovteksten, markert med å sette ordet i klamme.

Til spørsmål i punkt 8.3. andre avsnitt: Ordlyden i Gravplasslovas § 10 4 ledd tilsier at det er tilstrekkelig hjemmel for å kreve en kremasjon utsatt.

Til ønske om vurdering av synspunktene i punkt 8.3. siste avsnitt. Per i dag er det ikke et enhetlig system for registrering av kister. Sted hvor kisten er oppbevart kan være vanskelig å finne da det ikke er samordnede regler om ansvar for bårerom i dag. Det er ikke sikkert at dødsfallet skjer der en er bosatt og sted for gravlegging og kremasjon vil bli valgt etter avdødes ønske. Det forutsetter en oversikt, eventuelt en meldeplikt for den som oppbevarer den avdøde og at det registreres i fagsystemene hvor kisten til enhver tid er. Dette gir mer arbeid, men samtidig styrker det sikkerheten for at kister ikke kan komme på avveie.

BKF er enig i dette er en fornuftig forenkling at kommunen ikke trenger å gi tilslutning til endringer på gravplasser som kun er på nivået vesentlig endring. Det bør være en dialog med politisk og administrativt nivå om gravplasspolitikken. Anlegg, utvidelse eller nedleggelse av gravplass og bygninger på gravplass har større betydning for arealbruk og samfunnet ellers og det er naturlig at kommunen gir sin tilslutning til disse endringene. Når det gjelder bygninger foreslår vi imidlertid en nedre grense mot de minste bygg som skur og garasjer.

Dette er en naturlig endring for å reflektere den oppgavefordelingen som ligger i §23. Utgifter til anlegg, drift og forvalting av gravplasser utredes av kommunen, og vi forutsetter at midlene øremerkes til formålet gravplass. Det er ønskelig for å kunne få en sammenlignbar statistikk på utgifter til gravplass og krematorium og for å sikre at midlene som benyttes til gravplass er transparent for innbyggerne i kommunene.

BKF er enig i at det er tjenlig at fristen for kremasjon settes til 15 virkedager. Etter vår erfaring er fristen på 10 dager under press, da det er samme frist som for seremoni og at det ofte ikke er praktisk å gjennomføre kremasjon samme dag som seremonien har vært. Det er også forholdsvis hyppig behov for vedlikehold av ovner som gir kortere eller lenger driftsstans. Miljøhensynet tilsier også at en ikke bør starte kremasjonsovnene for få kremasjoner.

En utsettelse av fristen forutsetter forsvarlig oppbevaring av den avdøde, og kan ha økonomiske konsekvenser ved økt behov for bårerom.

En frist på 15 dager må håndheves strengt, men vi vurderer det slik at dersom fristen er absolutt kan det bli mye kjøring mellom krematorium med økt bruk av energi og at kister utsettes for risiko i trafikken. Argument for en absolutt frist er verdigheten for den døde, at en begrenser antall kister på bårerom.

BKF er glad for forslaget og utformingen av gravplassforskriften §21 først ledd. Å få gravminne eller navn på minnesmerke i navnet minnelund eller urnevegg selv om gravleggingen først skjer på et senere tidspunkt, kan for mange gjøre det enklere å vurdere slik donasjon. Det kan være viktig for sorgbearbeidelsen for de etterlatte å ha en grav å gå til. Vi er også gled for i at regelverket blir samordnet og at urnevegg blir tatt med i gravplassforskriftens § 21 i ledd.

Bergen kirkelige fellesråd