Høringsinnspill fra Kragerø kirkelige fellesråd –
Høyringsnotat om digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften.
Forslaget til endringer som departementet fremlegger i dette høringsnotatet, støttes i all hovedsak.
Det ønskes allikevel å komme med noen enkeltforslag til endringer, presiseringer og forutsetninger.
Som et ledd i å gjøre gravplasslovgivningen stadig mer forståelig for innbyggerne, foreslås det at begrepet fester bør erstattes med begrepet ansvarlig for grav. Så er selve graven enten en fri grav eller en grav som det betales leie for. Ordet feste bør etter vår mening utgå helt. Innbyggerne har ikke et forhold til dette begrepet og det kan skape usikkerhet og forvirring.
Behovet for ny ordbruk forsterkes ved overgang til digital gravferdsmelding. Når prosesser og informasjon gjøres mer tilgjengelig, er det naturlig at også språket følger den samme utviklingen. Graden av selvstendighet for etterlatte, som en digital gravferdsmelding muliggjør, krever et lettere tilgjengelig språk.
Det er behov for en rubrikk hvor det ev. kan krysses av for at seremonien foregår “i stillhet”
Digital gravferdsmelding bør helt klart inneholde god informasjon om både uenighet og kommunalt besørget gravferd, i første omgang i veilednings- og avklaringsdelen før innlogging.
Innspill til pkt. 2.2:
Ansvarlig for gravferden
Det kan virke som om det allerede er konkludert hvordan valget om ansvar for gravferd skal foregå i den digitale gravferdsmeldingen, uten at dette helt tydelig kommer frem av høringsnotatet. Denne prosessen påvirker slik vi ser det behovet for innhenting, behandling og deling av informasjon.
I høringens kapittel 2.2 står det at:
«Etter at ein har logga seg inn på Altinn og gitt opplysning om namn og fødselsdato til den avlidne, vil relasjonen mellom den avlidne og den innlogga komme fram.»
Vi ønsker å påpeke at opplistingen i § 9 annet ledd ikke er uttømmende, og det hender at venner, stebarn, kjærester og andre nære påtar seg ansvaret for gravferd etter en privat avgjørelsesprosess blant de etterlatte. Høringsnotatets del om samboerbegrepet viser også at «ekteskapslignende» samboerskap i mange tilfeller ikke kan leses ut fra folkeregistret.
Høringsnotatet sier ikke noe om hva som vil skje når ingen relasjon mellom den avdøde og den innloggede kommer frem. Vi går ut ifra at dette ikke vil stanse prosessen, men føre til manuell utfylling.
Innspill til pkt. 9.4.
Det er enighet i endringsforslaget om kommunens tilslutning i endringssaker, men det foreslås en ny tilføying i gravplassloven § 4.
Flere gravplasser ligger på kirketomter, ofte ved verna kirker og gjerne delvis på freda grunn. I disse tilfellene bør kirken få mulighet til å uttale seg i forbindelse med anleggelse, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplassen.
I forbindelse med bortfall av 60 meters byggeforbud og Statsforvalterens overtakelse av avgjørelsesmyndighet for gravplass, har kirkens styringsrett over kirketomter blitt mindre tydelig.
Forslag til endring: Anlegg, utvidelse eller nedleggelse av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra statsforvalteren. Annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tillatelse fra statsforvalteren. Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen. Tiltak som nevnt over, krever tilslutning fra biskopen i de tilfeller der gravplassen er del av kirketomten.
Høyringsnotat om digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften.
Forslaget til endringer som departementet fremlegger i dette høringsnotatet, støttes i all hovedsak.
Det ønskes allikevel å komme med noen enkeltforslag til endringer, presiseringer og forutsetninger.
Som et ledd i å gjøre gravplasslovgivningen stadig mer forståelig for innbyggerne, foreslås det at begrepet fester bør erstattes med begrepet ansvarlig for grav. Så er selve graven enten en fri grav eller en grav som det betales leie for. Ordet feste bør etter vår mening utgå helt. Innbyggerne har ikke et forhold til dette begrepet og det kan skape usikkerhet og forvirring.
Behovet for ny ordbruk forsterkes ved overgang til digital gravferdsmelding. Når prosesser og informasjon gjøres mer tilgjengelig, er det naturlig at også språket følger den samme utviklingen. Graden av selvstendighet for etterlatte, som en digital gravferdsmelding muliggjør, krever et lettere tilgjengelig språk.
Det er behov for en rubrikk hvor det ev. kan krysses av for at seremonien foregår “i stillhet”
Digital gravferdsmelding bør helt klart inneholde god informasjon om både uenighet og kommunalt besørget gravferd, i første omgang i veilednings- og avklaringsdelen før innlogging.
Innspill til pkt. 2.2:
Ansvarlig for gravferden
Det kan virke som om det allerede er konkludert hvordan valget om ansvar for gravferd skal foregå i den digitale gravferdsmeldingen, uten at dette helt tydelig kommer frem av høringsnotatet. Denne prosessen påvirker slik vi ser det behovet for innhenting, behandling og deling av informasjon.
I høringens kapittel 2.2 står det at:
«Etter at ein har logga seg inn på Altinn og gitt opplysning om namn og fødselsdato til den avlidne, vil relasjonen mellom den avlidne og den innlogga komme fram.»
Vi ønsker å påpeke at opplistingen i § 9 annet ledd ikke er uttømmende, og det hender at venner, stebarn, kjærester og andre nære påtar seg ansvaret for gravferd etter en privat avgjørelsesprosess blant de etterlatte. Høringsnotatets del om samboerbegrepet viser også at «ekteskapslignende» samboerskap i mange tilfeller ikke kan leses ut fra folkeregistret.
Høringsnotatet sier ikke noe om hva som vil skje når ingen relasjon mellom den avdøde og den innloggede kommer frem. Vi går ut ifra at dette ikke vil stanse prosessen, men føre til manuell utfylling.
Innspill til pkt. 9.4.
Det er enighet i endringsforslaget om kommunens tilslutning i endringssaker, men det foreslås en ny tilføying i gravplassloven § 4.
Flere gravplasser ligger på kirketomter, ofte ved verna kirker og gjerne delvis på freda grunn. I disse tilfellene bør kirken få mulighet til å uttale seg i forbindelse med anleggelse, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplassen.
I forbindelse med bortfall av 60 meters byggeforbud og Statsforvalterens overtakelse av avgjørelsesmyndighet for gravplass, har kirkens styringsrett over kirketomter blitt mindre tydelig.
Forslag til endring: Anlegg, utvidelse eller nedleggelse av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra statsforvalteren. Annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tillatelse fra statsforvalteren. Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen. Tiltak som nevnt over, krever tilslutning fra biskopen i de tilfeller der gravplassen er del av kirketomten.