Vestre Toten kirkelige fellesråd er gravplassmyndighet for Vestre Toten kommune. Vi setter stor pris på arbeidet som er gjort for å få på plass digital løsning for melding av dødsfall og handlinger som følger dette.
Det at det samtidig lages en digital veileder gjør dette til en stor kvalitetsheving både for ansatte som jobber med dette og ikke minst for pårørende som beveger seg i et landskap de ikke er så kjent i. Dette vil styrke pårørendes mulighet til å ta hånd om flere deler av gravferden selv. Samtidig er det viktig at det vil finnes en ikke-digital mulighet for de som ønsker det. En god overgangsordning vil derfor være av stor betydning.
Vi opplever at utredningen er veldig godt gjennomarbeidet. Vi har derfor ikke noe alternativ vi ønsker å komme med, men vil presisere en del av punktene:
I pkt 3.1 på s 7 bes vi om å uttale oss ad det rettstekniske valget. Vi støtter at det er viktig å lage formuleringer som er relativt vide. Dette er på mange måter en stor endring i registrering omkring dødsfall og man kan forvente behov for å gjøre endringer når det er prøvd ut. Det er derfor viktig at lover å forskrifter er vide slik at man ikke trenger nye lovendringer for relativt små ting.
I pkt 4.2 på s 10 drøftes hvordan klagesaker bør behandles. Vi er enig i at man på sikt kan tenke at kommunal behandling av klagesaker også kan behandles digitalt. Samtidig er dette ofte kompliserte og sårbare saker slik at det er viktig med grundig saksbehandling med bred vurdering. Digital behandling behøver ikke utelukke det, men bør ikke være det første som innføres.
Ifølge personvern skal personers tru og livssyn holdes unntatt offentlighet. Det tenkes at valg av seremoni også skal kunne gjøres digitalt etter hvert. Vi støtter at mye kan gjøres digitalt så lenge det ikke tar bort muligheten for personlig kontakt da dette er viktig i slike situasjoner. Men hvis dette skal behandles digitalt vil det være viktig med rette tilganger for ulike instanser slik at de får den informasjon de trenger, men ikke personlig informasjon de ikke trenger for å utføre sin del av prosessen.
På s 10 drøftes også hvordan lagring skal skje over tid. Produksjonsløsningen er ikke stedet opplysninger skal lagres. Det bør derfor være høyt prioritert at opplysningene enkelt kan overføres til godkjent arkivløsning. Registreringssystemene gravplassmyndighetene har i dag, har denne muligheten.
I kap 6 drøftes unntak for taushetsplikta. På s 18 spør departementet om det ønskelig med hjemmel for å dele data. Vi mener som nevnt tidligere at det er praktisk å dele data med gravferdsbyrå og leverandører av gravminner. Men dette forutsetter at det er gode løsninger for å gi bare aktuelle tilganger.
Kap 12 omhandler blant annet hvem som kan få navn på gravminne uten å være gravlagt på stedet. Her står det …og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende gravminne.. Dette kan tolkes som at askespredte også kan ha navn på gravminne. Dette bør presiseres om er tillatt eller ikke da det ikke har vært aktuelt fram til nå.
Det at det samtidig lages en digital veileder gjør dette til en stor kvalitetsheving både for ansatte som jobber med dette og ikke minst for pårørende som beveger seg i et landskap de ikke er så kjent i. Dette vil styrke pårørendes mulighet til å ta hånd om flere deler av gravferden selv. Samtidig er det viktig at det vil finnes en ikke-digital mulighet for de som ønsker det. En god overgangsordning vil derfor være av stor betydning.
Vi opplever at utredningen er veldig godt gjennomarbeidet. Vi har derfor ikke noe alternativ vi ønsker å komme med, men vil presisere en del av punktene:
I pkt 3.1 på s 7 bes vi om å uttale oss ad det rettstekniske valget. Vi støtter at det er viktig å lage formuleringer som er relativt vide. Dette er på mange måter en stor endring i registrering omkring dødsfall og man kan forvente behov for å gjøre endringer når det er prøvd ut. Det er derfor viktig at lover å forskrifter er vide slik at man ikke trenger nye lovendringer for relativt små ting.
I pkt 4.2 på s 10 drøftes hvordan klagesaker bør behandles. Vi er enig i at man på sikt kan tenke at kommunal behandling av klagesaker også kan behandles digitalt. Samtidig er dette ofte kompliserte og sårbare saker slik at det er viktig med grundig saksbehandling med bred vurdering. Digital behandling behøver ikke utelukke det, men bør ikke være det første som innføres.
Ifølge personvern skal personers tru og livssyn holdes unntatt offentlighet. Det tenkes at valg av seremoni også skal kunne gjøres digitalt etter hvert. Vi støtter at mye kan gjøres digitalt så lenge det ikke tar bort muligheten for personlig kontakt da dette er viktig i slike situasjoner. Men hvis dette skal behandles digitalt vil det være viktig med rette tilganger for ulike instanser slik at de får den informasjon de trenger, men ikke personlig informasjon de ikke trenger for å utføre sin del av prosessen.
På s 10 drøftes også hvordan lagring skal skje over tid. Produksjonsløsningen er ikke stedet opplysninger skal lagres. Det bør derfor være høyt prioritert at opplysningene enkelt kan overføres til godkjent arkivløsning. Registreringssystemene gravplassmyndighetene har i dag, har denne muligheten.
I kap 6 drøftes unntak for taushetsplikta. På s 18 spør departementet om det ønskelig med hjemmel for å dele data. Vi mener som nevnt tidligere at det er praktisk å dele data med gravferdsbyrå og leverandører av gravminner. Men dette forutsetter at det er gode løsninger for å gi bare aktuelle tilganger.
Kap 12 omhandler blant annet hvem som kan få navn på gravminne uten å være gravlagt på stedet. Her står det …og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende gravminne.. Dette kan tolkes som at askespredte også kan ha navn på gravminne. Dette bør presiseres om er tillatt eller ikke da det ikke har vært aktuelt fram til nå.