NHO

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med 200 eller færre ansatte

Det er som nevnt ikke uvanlig at de ansatte velger færre representanter – oftest varamedlemmer – enn loven og forskriften gir dem rett til, typisk fordi det er for få kandidater som stiller til valg eller fordi de ansatte mener at det ikke er nødvendig med full representasjon. Resultatet er da ikke annet enn at representasjonen blir svakere enn den kunne ha blitt, noe det er adgang til – i alle fall ved flertallsvalg – i selskaper med 200 eller færre ansatte.

Det finnes selskaper der de ansatte / lokale fagforeninger har tradisjon for å foreslå kandidater av ulike kjønn. Som nevnt fører departementets forslag til at denne forslagsretten blir innskrenket, idet det ikke er mulig å sette frem forslag om en kandidat uten samtidig å finne en kandidat av et annet kjønn, som er villig til å stille til valg.

Vi støtter forslaget til § 13 nytt femte ledd om flertallsvalg i aksjeselskaper med 200 eller færre ansatte . Regelen vil uansett ikke med sikkerhet føre til at det faktisk blir valgt kandidater til alle verv de ansatte er berettiget til, typisk varamedlemmer, med riktig kjønn. Valgstyret kan ikke fastsette et valgresultat som gir en kjønnssammensetning som ikke følger av aksjelovene. Den forslagsretten som foreslås, gjør imidlertid at sannsynligheten for at de ansatte får full representasjon.

Forslaget til endringer i § 13 fjerde ledd gjelder flertallsvalg i allmennaksjeselskaper mv. med 200 eller færre ansatte .

Det er nok sjelden at de ansatte i et allmennaksjeselskap velger bare ett styremedlem eller bare ett varamedlem. Trolig er den enkleste løsningen at det i allmennaksjeselskaper mv. alltid må foreslås kandidater av flere kjønn, uavhengig av hvor mange styremedlemmer og varamedlemmer de ansatte skal velge. Dette vil forenkle forskriftsteksten, samtidig som forslagsretten for de ansatte og lokale fagforeninger er i behold. Verken dette eller departementets forslag vil imidlertid løse alle mulige problemer.

Paragraf 13 fjerde ledd første punktum kan utformes for eksempel slik:

"I allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte aksjeselskaper med 200 eller færre ansatte, skal forslaget inneholde kandidater av flere kjønn."

Subsidiært støtter vi departementets forslag til § 13 fjerde ledd første punktum.

Forslaget til § 15 nytt sjette ledd gjelder forholdstallsvalg i aksjeselskaper med 200 eller færre ansatte .

Paragraf 15 annet ledd første punktum stiller i alle fall tilsynelatende krav til antall kandidater i et listeforslag: Det kan foreslås verken flere eller færre kandidater enn det som kan velges.

Vår erfaring er altså at det i flere selskaper praktiseres at det velges færre varamedlemmer enn de ansatte har rett til å velge. Dette kan være praktisk både når det (vanligvis) kommer bare ett listeforslag eller der de ansatte eller fagforeningene mener at det er tilstrekkelig med færre varamedlemmer, for eksempel der det historisk er lite behov for varamedlemmer på grunn av lav turnover eller har vært vanskelig å få tilstrekkelig mange kandidater til å stille. Ikke minst kan valg i valgkretser gi et uforholdsmessig høyt antall varamedlemmer. Kommer det bare ett forslag, men med "for få" kandidater, vil det være paradoksalt om valgstyret må avvise forslaget med den konsekvens at de ansatte ikke blir representert – i motsetning til det som vil være konsekvensen ved flertallsvalg.

Ofte vil valgstyret informere om praksisen i selskapet senest når det kunngjør at valget skal holdes som forholdstallsvalg. Ventelig vil de fleste valgstyrer være forsiktig med å føre en slik praksis uten solid forankring, ettersom sannsynligheten for at en valgklage vil bli tatt til følge, er ganske stor.

(Nedenfor kommer vi tilbake til dette når det gjelder valg i valgkretser, der særlig forholdstallsvalg kan gi et uhensiktsmessig høyt antall varamedlemmer.)

I tilfeller som beskrevet, godkjenner valgstyrer altså noen ganger forslag med "for få" kandidater, som en hensiktsmessig ordning. Til tross for regelen i 15 annet ledd første punktum, mener vi at en slik ordning, som klart nok gjelder ved flertallsvalg, må regnes som lovmessig, ettersom de ansatte ikke har noen plikt til å velge så mange styremedlemmer og varamedlemmer som loven og forskriften gir dem rett til.

Vi er derfor opptatt av at en endret § 15 ikke må stille krav som gjør at praksisen ovenfor ikke kan fortsette. Som det går frem nedenfor, mener vi at departementets forslag kan oppfattes som en (unødvendig) innstramming av gjeldende praksis i en del selskaper.

Etter § 15 annet ledd annet punktum er det forslagsstiller som rangerer kandidatene. Kandidatene øverst på listen kan dermed ha samme kjønn, så lenge det alt i alt er tilstrekkelig mange kandidater av ulike kjønn på listen. Vi er enig i at det ved flertallsvalg ikke kan foreslås kandidater bare som varamedlemmer (høringsnotatet side 10), men det er heller ikke mulig ved forholdstallsvalg, ettersom opprykksordningen gjør at (nesten) alle kandidater kan ende som enten styremedlem eller varamedlem (eller selvsagt uten verv). Vi mener at forskjellen mellom flertallsvalg og forholdstallsvalg knapt kan begrunne ulike regler for de to valgmåtene.

Nye krav til kjønn i listeforslag må etter vårt syn uansett ikke gripe inn i forslagsstillers rett til å rangere kandidatene etter § 15 annet ledd annet punktum.

Vi føyer også til at forholdstallsvalg i de langt fleste tilfellene være etter krav fra lokale fagforeninger, som samtidig vil benytte forslagsretten. Da er interessen i valget så stort at det i praksis aldri vil være noe problem å finne tilstrekkelig mange kandidater til å bekle vervene som styremedlemmer, men det er ikke alltid forslagsstillerne (eller selskapet) ser det som hensiktsmessig å fylle alle vervene som varamedlemmer.

Vi er enig i at et listeforslag må inneholde kandidater av flere kjønn når de ansatte skal velge tre eller flere styremedlemmer, se forslaget § 15 sjette ledd.

"Det samme" skal etter annet punktum gjelde "for varamedlemmer". Et eksempel i høringsnotatet (side 10) er at det ved valg av tre styremedlemmer og fem varamedlemmer, må være minst to kandidater av ulike kjønn i et listeforslag. Vi er enig i det utgangspunktet, som ikke hindrer for eksempel at de seks øverste kandidatene har samme kjønn.

Videre forstår departementet aksjelovene § 6-11b slik at det gjelder krav om kjønnssammensetning blant (de tre eller flere) varamedlemmene også når det velges ett eller to styremedlemmer, selv om det da ikke er kjønnskrav til styremedlemmene. Det er ikke opplagt at aksjelovene burde leses slik, muligens til tross for ordlyden. Hensikten med å ha varamedlemmer er at de skal delta i styrebehandlingen når et styremedlem har forfall eller fratrer vervet. Vi viser her til lovavdelingens uttalelse 23. november 2007 punkt 1 om tidligere regler: "når det stilles krav til kjønnsbalanse også blant varamedlemmene i § 6-11 a [nå § 6-11b], er det for å gjøre bestemmelsen om kjønnsbalanse blant styremedlemmene mer effektiv. Lovgiverne kan neppe ha ment at det er et viktig mål i seg selv at gruppen varamedlemmer oppfyller de krav til kjønnssammensetning som følger av § 6-11 a [nå § 6-11b]."

Da er ulogisk med krav til varamedlemmenes kjønn når det ikke er kjønnskrav til dem varamedlemmene skal erstatte. Det logiske ville være at § 6-11b stiller krav til varamedlemmenes kjønn "Dersom det skal velges tre eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte etter § 6-4".

Med departementets lovforståelse mener vi uansett at det ikke går tydelig nok frem av forskriftsteksten at det er krav til varamedlemmers kjønn uavhengig av om det et gjelder kjønnskrav til styremedlemmene , idet et listeforslag med for eksempel fem kvinner og én mann inneholder "kandidater av flere kjønn" og dermed er i tråd med ordlyden. Etter vår vurdering er det altså ikke tilstrekkelig klart at annet punktum etter forslaget er ment å gjelde både i tillegg til første punktum og når første punktum ikke gjelder.

Dersom departementet går videre med forslaget i høringsnotatet, mener vi det må bli tydeligere i forskriftsteksten at et listeforslag må inneholde minst to kandidater av ulike kjønn ved valg av tre eller flere styremedlemmer og tre eller flere varamedlemmer.

En mulighet er at § 15 sjette ledd annet punktum gis et tillegg som ligner det som er understreket her:

"Det samme gjelder for varamedlemmer , selv om det skal velges færre enn tre styremedlemmer ."

Som vi kommer tilbake til nedenfor om forholdstallsvalg i allmennaksjeselskaper mv., mener vi likevel at den beste løsningen er et krav om at forslag til liste må ha et innhold som gjør at sammensetningen vil bli i samsvar med aksjelovene § 6-11b første ledd. Det vil innebære at et listeforslag må ha en kjønnssammensetning som gjør at representantene har "riktig" kjønn dersom listen får tildelt alle styremedlemmene (og dermed samtlige varamedlemmer). (Se nærmere nedenfor om forholdstallsvalg i valgkretser.)

En slik regel vil gjøre det mulig for valgstyret å beskrive (og begrunne) i kunngjøringen etter § 11 fjerde ledd konkret hvilket innhold et listeforslag må ha for å kunne bli godkjent. Dette vil igjen gjøre det klart for forslagsstillerne hvilke krav de må forholde seg til.

En mulig utforming av § 15 nytt sjette ledd første punktum kan være:

"Ved valg i aksjeselskaper med 200 eller færre ansatte skal et forslag inneholde så mange kandidater av ulike kjønn at kjønnssammensetningen vil bli i samsvar med i aksjeloven § 6-11b første ledd."

Dette åpner for at et valgstyre – som i dag – kan (men ikke er pliktig til å) godkjenne lister med færre kandidater enn det § 15 annet ledd går ut på, så lenge det totale antall kandidater på en liste vil ende med en kjønnssammensetning blant både styremedlemmer og varamedlemmer, som er i samsvar med aksjelovene § 6-11b.

Annet punktum kan da utgå. Også tredje punktum kan utgå, idet første punktum, gjennom henvisningen til aksjeloven, uansett bare gjelder når ikke ett kjønn utgjør mer enn 80 prosent av de ansatte.

Forslaget til endring av § 15 femte ledd gjelder forholdstallsvalg i allmennaksjeselskaper mv. med færre enn 200 ansatte .

Vi viser til vurderingene ovenfor om aksjeselskaper og mener at reguleringene bør være likest mulig. I allmennaksjeselskaper mv. gjelder kjønnskravene allerede når det skal velges to styremedlemmer, og et forslag med to eller flere kandidater må derfor inneholde ulike kjønn.

En mulig utforming av § 15 femte ledd første punktum kan være:

"Ved valg i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte aksjeselskaper med 200 eller færre ansatte, skal et forslag inneholde så mange kandidater av ulike kjønn at kjønnssammensetningen vil bli i samsvar med allmennaksjeloven § 6-11b første ledd."

Annet og tredje punktum kan da utgå, se ovenfor.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med flere enn 200 ansatte

Vi er enig i at det ikke er tilstrekkelig med et krav om at et forslag skal inneholde kandidater av flere kjønn. Med flere enn 200 ansatte (uten bedriftsforsamling) er representasjon og dermed kjønnssammensetning obligatorisk, og selskapene har en interesse i at forslag til kandidater og lister gjør at styrene blir riktig satt sammen. I disse tilfellene velger de ansatte minst tre styremedlemmer.

Lovkravene om kjønn gjelder separat for hhv. styremedlemmer og varamedlemmer. Likevel er det ikke mulig å skjelne mellom kandidater til verv som hhv. styremedlem og varamedlem. Ved flertallsvalg kan selv kandidater med lave stemmetall bli styremedlem, observatør eller varamedlem, pga. opprykksordningen. Og selv om forslagsstiller bestemmer rangeringen på lister ved forholdstallsvalg , se § 15 annet ledd annet punktum, kan opprykksordningen føre til omrokeringer på listen, herunder ved valg i valgkretser.

Problemstillingen viser seg også i drøftelsen (på side 16) om tallet på varamedlemmer som må foreslås: Departementet skriver at eventuelle utfordringer "må løses praktisk" og at det er "viktig med god dialog mellom forslagsstillerne og valgstyret". Etter vår vurdering er dette ikke en akseptabel ordning.

Særlig i (større) selskaper med flere lokale fagforeninger kan det – naturlig nok – være helt ulike interesser samt kamp om både plasser på listene og om stemmene. I slike tilfeller er det lagt opp til at valgstyret nærmest må mekle mellom forslagsstillerne, uten å ha noe grunnlag for å treffe en avgjørelse til slutt. Enda mer komplisert blir dette i de tilfeller der forslagsstillerne (lokale fagforeninger) samtidig deltar i valgstyret. Forslagene skal komme inn senest tre uker før valget, se forskriften § 11 fjerde ledd siste punktum, og valgstyret har to uker på seg til å godkjenne, ev. etter rettemulighet, og til å kunngjøre de godkjente forslagene.

Vi mener det ikke er rimelig at valgstyret skal ha oppgaven med – og risikoen ved – å finne en praktisk løsning. Konfliktpotensialet er stort, ressursbruken går opp og risikoen for valgklage øker.

En valgklage vil i praksis fort være en klage på valgresultatet. Det skal lite til før en feil knyttet til kandidat- eller listeforslag kan ha påvirket valgresultatet, jf. prinsippet i forvaltningsloven § 41. Med departementets føring i høringsnotatet må valgstyret (på ny), og ev. nemnda, vurdere om valget ble gjennomført som en "praktisk løsning". Noe slikt gir forskriften ikke hjemmel til, og det stiller både valgstyret og nemnda i en vanskelig stilling.

Forslaget til § 13 nytt sjette ledd og § 15 nytt syvende ledd gjelder hhv. flertallsvalg og forholdstallsvalg i både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper mv. Det er foreslått at de to reglene skal vise til aksjelovene § 6–11 b andre ledd, i motsetning til forslagene til §§ 13 og 15 om selskaper med 200 eller færre ansatte, der aksjelovenes krav i stedet er gjengitt i forskriftsteksten.

Vi er enig i at det må stilles krav til forslag både ved flertallsvalg og forholdstallsvalg. Vi mener imidlertid at innholdet i de kravene som er foreslått, ikke er tydelig nok for valgstyrer og forslagsstillere, som skal praktisere det.

Drøftelsen på side 11 går ut på at hvis en forslagsstiller foreslår flere enn tre kandidater, vil det følge av nødvendig-regelen hvor mange kandidater av ulike kjønn forslaget må ha. Skal de ansatte velge fire styremedlemmer, må forslaget inneholde to menn og to kvinner (dersom det bare finnes to kjønn). – Departementet skriver videre at forslag "må ta hensyn til" lovkravene om kjønnssammensetning for varamedlemmer. Dette betyr tilsynelatende at et forslag med så mange kandidater som det er verv som skal bekles (med fire styremedlemmer og seks varamedlemmer – i alt ti), må inneholde fem kandidater av hvert kjønn. Skal det velges tre styremedlemmer (og dermed fem varamedlemmer – i alt åtte), må forslaget inneholde maks fem kandidater av et kjønn og minst tre av et annet.

Samtidig skriver departementet på side 11 også at et forslag ved flertallsvalg kan inneholde to menn og én kvinne, uavhengig av hvor mange som skal velges. Kommer det to slike forslag i et allmennaksjeselskap ved valg av to styremedlemmer (og dermed fire varamedlemmer), er det ikke tilstrekkelig mange kandidater av hvert kjønn til at det kan fordeles fire verv som varamedlem; bare tre verv som varamedlem kan fordeles, og én mann må vike. – Kommer det bare ett slikt forslag, må kvinnen og den ene mannen bli styremedlemmer, mens den andre mannen bli varamedlem. Ingen av disse resultatene vil i seg selv være i strid med kravene i aksjelovene § 6-11b andre ledd. Det nødvendig-kravet som er foreslått, må ikke kunne forstås slik at samtlige verv de ansatte har rett til å bekle, må dekkes av det eller de kandidatforslagene som er kommet inn.

Som det går frem i innledningen, mener vi at forskriften bør bruke "i samsvar med" (e.l.) aksjelovene § 6-11b hhv. første og annet ledd, i stedet for å vise til "kravene" i disse bestemmelsene. Videre mener vi det er hensiktsmessig at nødvendig-vilkåret erstattes av et tilstrekkelig-vilkår e.l. Slike endringer tror vi vil føre til for det ene at aksjelovene § 6-11b ikke blir oppfattet som regler om hvor mange representanter av ulike kjønn de ansatte nå velge og for det annet at det er en viss fleksibilitet når det gjelder særlig kravene etter § 15 annet ledd første punktum, slik den regelen blir praktisert i dag i noen selskaper.

En forståelse av "nødvendig" kunne være at valgstyret i eksempelet ovenfor, etter at forslagsfristen er løpt ut, må kunne kreve at (minst) én av forslagsstillerne foreslår ytterligere én kvinne. Det er for det ene ikke opplagt at forslagsstillerne ønsker det, og for det andre kompliserer det arbeidet for både valgstyret og forslagsstillerne. Det er heller ikke opplagt hvilke(n) forslagsstiller(e) som må rette forslaget. Vi viser til side 15, der departementet skriver at "det ikke alltid vil være mulig å få nok kandidater til å stille".

Det enkleste alternativet ville være at et forslag må inneholde kandidater av ulike kjønn. I utgangspunktet vil de ansatte og lokale fagforeninger ha egeninteresse i at det blir foreslått så mange kandidater av ulike kjønn at alle verv blir bekledd.

Ved direkte valg til styrer i selskaper med flere enn 200 ansatte, vil de ansatte alltid ha rett til å velge tre eller flere styremedlemmer ettersom selskapet ikke har bedriftsforsamling, se aksjelovene § 6–4 tredje ledd. Representasjonen er obligatorisk, og det er derfor (også) i selskapenes interesse at de ansatte velger (i alle fall) tilstrekkelig mange styremedlemmer . En nærliggende regel ville derfor være at hver forslagsstiller må sørge for å foreslå så mange kandidater at vervene som styremedlem blir bekledd og med riktig kjønn.

Paragraf 13 nytt sjette ledd kan lyde for eksempel:

"I aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte aksjeselskaper med flere enn 200 ansatte, skal et forslag inneholde så mange kandidater av ulike kjønn at kjønnssammensetningen vil bli i samsvar med aksjeloven § 6-11b andre ledd og allmennaksjeloven § 6-11b andre ledd."

En slik regel vil gi valgstyret et visst handlingsrom for å beskrive kriterier som tar i betraktning også tradisjonene i selskapet og fagforeningenes synspunkter. Samtidig bør det vurderes om også aksjelovene § 6-4 tredje ledd bør være med i oppregningen for så vidt gjelder styremedlemmer.

Går departementet i stedet videre med forslaget i høringsnotatet, mener vi det er behov for å gjøre det tydelig hva som er et "nødvendig" antall kandidater av hvert kjønn.

Et alternativ kan være å bestemme maksimalt antall kandidater av hvert kjønn et forslag kan ha, for eksempel:

"Når de ansatte i aksjeselskaper med flere enn 200 ansatte skal velge styremedlemmer, kan et forslag med tre kandidater ikke ha flere enn to med samme kjønn. I et forslag med syv kandidater kan ikke flere enn fire ha samme kjønn. I et forslag med fem kandidater eller fire eller høyere partall, kan ikke flere enn 60 prosent ha samme kjønn. Det samme gjelder for allmennaksjeselskaper, likevel slik at i et forslag med to kandidater, kan de to ikke ha samme kjønn."

Ved forholdstallsvalg er situasjonen i utgangspunktet noe annerledes, ettersom § 15 annet ledd krever et bestemt antall kandidater på et listeforslag. Som nevnt er det praksis for at valgstyrer godkjenner listeforslag med færre kandidater enn de ansatte har rett til å velge, slik at det blir valgt færre varamedlemmer. Det er negativt om slik praksis ikke kan videreføres. Vilkårene må derfor ikke utformes slik at de kan forstås slik at en liste med "for få" kandidater uten videre må avvises av valgstyret.

Vi mener derfor det er behov for tydeligere regler om innhold i forslag.

Ved forholdstallsvalg mener vi et alternativ er det samme som vi har foreslått ovenfor for selskaper med 200 eller færre ansatte, nemlig at et forslag må ha et innhold som gjør at kjønnssammensetningen blir i samsvar i aksjelovene § 6–11 b (her: andre ledd blir).

Paragraf 15 nytt syvende ledd kan lyde for eksempel:

"I aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte aksjeselskaper med flere enn 200 ansatte, skal et forslag inneholde så mange kandidater av ulike kjønn at kjønnssammensetningen vil bli i samsvar med aksjeloven § 6-11b andre ledd og allmennaksjeloven § 6-11b andre ledd."

Som det går frem ovenfor, anbefaler vi regler som er like for forholdstallsvalg, uavhengig av selskapsform, antall ansatte mv. Reglene i § 15 femte til syvende ledd kan i så fall samles i ett ledd.

Aksjeselskap med 200 eller færre ansatte

Ved flertallsvalg går forslaget til § 14 nytt fjerde ledd ut på at nærmeste kandidat av det underrepresenterte kjønn rykker opp som hhv. styremedlem og varamedlem. Vi er enig i det. Som det går frem nedenfor, er det antagelig mer hensiktsmessig å kalle dette en erstatningsordning fremfor en opprykksordning, selv om det ved flertallsvalg er opprykk som er det sentrale.

I dagens regler og i forslaget er det vist til "listen". Vi mener det ikke bør vises til "liste" her, idet det nettopp ikke er listevalg, men valg på enkeltkandidater. Forskriften bruker dessuten "liste" i § 13 femte ledd i en annen betydning: om dem som er valgbare og har stemmerett. "På listen" kan med fordel strykes i § 14.

Ved forholdstallsvalg er utgangspunktet at fordeling av verv følger forslagsstillers rangering, se § 15 annet ledd annet punktum. Sammen med reglene om forslag skal opprykksordningen sikre, eller i alle fall bidra til, at de ansatte blir representert så langt de har rett til det. Uten de to regelsettene ville konsekvensen vært at de ansattes representasjon kunne bli svekket. Hvis det var anledning til å foreslå for eksempel bare menn, ville det i de mange tilfeller være mulig å få en sammensetning i samsvar med aksjelovene § 6-11b, men representasjonen ville blitt redusert, potensielt betydelig.

Forslaget i § 16 nytt femte ledd er å videreføre regelen om at nærmeste underrepresenterte kjønn på samme liste rykker opp, samtidig som styremedlemmer (og varamedlemmer) fra de(t) andre kjønn samtidig rykker ned. Vi støtter dette prinsippet.

Forslaget gjelder bare i de tilfellene det skal velges tre eller flere styremedlemmer .

Det kan imidlertid være nødvendig med omrokering også når det skal velges tre eller flere varamedlemmer . I forslaget til § 15 nytt sjette ledd annet punktum (og som beskrevet på side 10) er det tatt høyde for at det noen ganger gjelder kjønnskrav til varamedlemmer, men ikke til styremedlemmer, som når de ansatte skal velge to styremedlemmer og fire varamedlemmer. Da må et listeforslag inneholde minst én kandidat av et annet kjønn enn de øvrige. Forslagsstiller rangerer selv kandidatene, og det er ikke noe i veien for at denne ene kandidaten står øverst på listen. Får dette listeforslaget begge styremedlemmene, blir det ikke riktig kjønnssammensetning blant varamedlemmene, og denne øverste kandidaten må – paradoksalt nok – rykke ned , til første varamedlemsplass.

Vi mener § 16 femte ledd må tilpasses behovet for å omrokere for å sikre riktig representasjon også blant varamedlemmene. Det er da snakk om en nedrykksordning snarere enn en opprykksordning. Vi foreslår at forskriften, etter mønster fra § 17 nåværende fjerde ledd, bruker "erstatter" i stedet for rykke opp (eller ned).

Vi mener videre det er hensiktsmessig at reglene opprykk viser til i aksjelovene § 6-11b (slik det er foreslått i § 16 nytt sjette ledd) i stedet for til kravet om "at flere kjønn blir representert". Det vil da gå frem av henvisningen til aksjelovene at § 16 femte ledd bare blir aktuell når det skal velges tre eller flere styremedlemmer eller varamedlemmer. Forskriftsteksten kan i så fall forenkles ganske mye.

Paragraf 16 nytt femte ledd første punktum kan for eksempel utformes slik at nærmeste kandidat fra et underrepresentert kjønn på samme liste, skal erstatte kandidaten fra det overrepresenterte kjønn så langt det er nødvendig etter aksjelovene 6-11b.

Annet punktum vil gjøre at omrokering – også blant varamedlemmer – må gjøres på listen med kandidaten (styremedlemmet) valgt med lavest kvotient. Vi mener det er en rimelig ordning.

Tredje punktum kan utgå hvis forskriftsteksten viser til bestemmelsene i aksjelovene.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap med flere enn 200 ansatte

Ved flertallsvalg går forslaget (§ 14 nytt femte ledd) ut på at nærmeste kandidat av det underrepresenterte kjønn rykker opp som styremedlem, eventuelt som varamedlem. Vi viser til kommentaren ovenfor, om erstatningsordning ved flertallsvalg i selskaper med 200 eller færre ansatte.

Ved forholdstallsvalg er forslaget (i § 16 nytt sjette ledd første punktum) likt det som er foreslått for selskaper med 200 eller færre ansatte i femte ledd. Også her kan det være aktuelt at en kandidat må rykke ned fra styremedlemsplass til varamedlemsplass for å sikre riktig kjønnssammensetning blant varamedlemmene, se vurderingene ovenfor.

I § 16 sjette ledd annet punktum (og fjerde ledd annet punktum) er forslaget å videreføre gjeldende § 16 fjerde ledd annet punktum – om hvilken liste opprykk skal skje på, når styremedlemmer/observatører er valgt inn fra ulike lister.

Med de tidligere reglene var bare ett opprykk som styremedlem aktuelt. Med de skjerpede kravene til kjønnssammensetning kan det bli aktuelt med flere opprykk, der det velges fire (eller flere) styremedlemmer. Det er ikke så uvanlig i de mange større selskapene som ikke har bedriftsforsamling. Forslaget går ut på at samtlige opprykk skal skje fra én og samme liste, blant annet fordi det vil påvirke sammensetningen blant varamedlemmene. Vi tror ikke det er hensiktsmessig. Det viktigste er uansett at forskriften er tydelig.

Som nevnt, mener vi at erstatning er mer treffende enn opprykk (ev. nedrykk).

Forslag til § 16 sjette ledd annet punktum:

"Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas første erstatning [ev. opprykk] på listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient, deretter på nest lavest kvotient osv."

Valgkretser er svært praktisk i større selskaper. Ved valg i valgkretser er det kandidaten eller listen med relativt lavest oppslutning som må omrokere for å sørge for riktig kjønnsbalanse. Det hender ikke sjelden at det i en eller flere valgkretser er bare ett listeforslag, for eksempel ved samarbeid mellom fagforeninger. Listen regnes som valgresultat i valgkretsen, men det er ingen stemmetall å relatere oppslutningen til. Det er derfor ikke mulig å bruke den regelen som er foreslått videreført, for å peke ut den valgkretsen der omrokering må skje. Det kan være praktisk å legge til grunn at den eneste listen fikk 100 prosent oppslutning i valgkretsen, men det hjemler forskriften ikke. En slik regel vil heller ikke løse problemet der det er flere valgkretser med bare ett listeforslag.

Som det går frem ovenfor, er det ikke naturlig å skjelne mellom kandidater som hhv. styremedlemmer og varamedlemmer i reglene som gjelder innhold i forslag. Opprykksordninger vil gjøre at (nesten) alle kandidater, også på lister, kan ende som styremedlem eller varamedlem.

Reglene i § 18 første til tredje ledd gjelder antall varamedlemmer de ansatte kan velge, dvs. hvor mange verv valgstyret kan fordele. Reglene har betydning også for reglene om forslag, i § 13 annet ledd første punktum og § 15 annet ledd første punktum, som viser til antallene i § 18.

Når § 18 bruker "bør", fremstår det som en anbefaling, selv om det egentlig er snakk om rettigheter de ansatte har. Reglene gir dermed ikke noe tydelig svar på hvor mange varamedlemmer som "skal velges" etter § 13 og § 15 (eller for så vidt etter aksjelovene § 6-11b).

Ved flertallsvalg går det frem allerede av § 13 at det kan foreslås færre kandidater enn det antall de ansatte har rett til å velge. Det er derfor helt klart at § 18 første ledd er en regel om hvor mange verv som varamedlem valgstyret kan fordele, samtidig som det er en regel om hvor mange kandidater som maksimalt kan foreslås av én forslagsstiller.

Ved forholdstallsvalg ser det av § 15 ut til at det ikke er mulig å foreslå færre kandidater. Samtidig tilsier § 18 annet ledds bør-regel at det er mulig å foreslå færre, og det går frem av høringsnotatet fra 2010 (side 6) at det var meningen at det kan foreslås færre kandidater enn dem de ansatte har rett til å velge. I motsatt fall ville bør-regelen være nær meningsløs.

Som nevnt er praksis i flere selskaper at det – også ved forholdstallsvalg – velges færre varamedlemmer enn de ansatte har rett til å velge. Dette kan være særlig praktisk i selskaper med valgkretser, der det med hhv. tre og fire valgkretser kan være aktuelt med hhv. ni og tolv varamedlemmer – i alt hhv. 12 og 16 representanter – som kan oppfattes som uforholdsmessig mange, selv i større selskaper. Slik departementet i alle fall tilsynelatende forstår regelverket, skal valgstyrer i slike tilfeller imidlertid avvise listeforslag som ikke inneholder fire kandidater.

Vi mener uansett det ikke er grunnlag for å gjeninnføre en regel om at de ansatte må velge et bestemt antall varamedlemmer. I noen selskaper kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig mange kandidater (og dette blir trolig vanskeligere når forslagsretten nå blir innskrenket fordi man ikke kan foreslå bare én person ved flertallsvalg). Erfaringen er likevel at det er vel så mye behovet for varamedlemmer som gjør at de ansatte velger færre av dem. Et krav til et bestemt antall vil ta bort en hensiktsmessig fleksibilitet og vil kunne før til helt unødvendige søknader til nemnda.

Prinsipalt mener vi at uklarhetene rundt varamedlemmer burde være ryddet av veien, særlig nå som reglene blir aktuelle for langt flere selskaper enn tidligere.

I det minste mener vi at det er hensiktsmessig at § 18 annet ledd første punktum får en utforming som er mer i tråd med første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd – om hva som skal "velges", fremfor hva en liste skal "ha", idet en liste her kan leses som et liste forslag . Vi mener § 18 annet ledd første punktum kan uformes for eksempel slik, etter mønster av tidligere forskriftstekst:

"Ved forholdstallsvalg bør det fra en liste velges så mange varamedlemmer som listen tildeles medlemmer og observatører, med tillegg av to."

Videre mener vi at § 18 annet ledd annet punktum bør suppleres med en regel om innhold i listeforslag, i § 15 annet ledd, for eksempel med et nytt tredje punktum:

"Ved forslag om personlige varamedlemmer må listen inneholde to kandidater for hvert forslag om styremedlem og observatør."

Ved valg i valgkretser er gjeldende regel (§ 18 tredje ledd) foreslått videreført – om at det i hver valgkrets velges like mange varamedlemmer som styremedlemmer (og observatører), med tillegg av to. Dette øker antall verv som skal bekles. Det er ganske vanlig at det i større selskaper og kanskje særlig konsern (med flere enn 200 ansatte og uten bedriftsforsamling) blir valgt tre styremedlemmer i tre valgkretser og dermed tre varamedlemmer i hver valgkrets, i alt tolv representanter. Uten valgkretser ville tallet på varamedlemmer være (inntil) fem. Et av alternativene er at det velges to styremedlemmer og to observatører, som aktualiserer inntil fire valgkretser. Da er det i aksjeselskaper kjønnskrav verken til styremedlemmene eller observatørene (i aksjeselskaper), mens det vil være krav til de ganske mange varamedlemmene de ansatte har rett til å velge.

Dette har igjen betydning for antall kandidater som kan (eller bør eller må) foreslås. Samtidig er det ikke foreslått egne regler for kjønnssammensetning blant representantene i den enkelte valgkrets eller hva kandidat-/listeforslag skal inneholde ved valg i valgkretser.

Vi er enig med departementet i at det er utfordrende å løse spørsmålet om varamedlemmer i alle tenkelige situasjoner som dekker ulike kombinasjoner av antall lister, antall valgkretser, antall styremedlemmer og varamedlemmer mv. Vi mener likevel at flere av våre forslag ovenfor, i en eller annen form – om §§ 13 og 15 – vil redusere utfordringene, i kombinasjon med enkelte endringer i § 18.

Vi er usikre på om huskeregelen i § 18 fjerde ledd er hensiktsmessig ettersom noen slik huskeregel ikke gjelder for styremedlemmene (i motsetning til det som er foreslått for styremedlemmer valgt av bedriftsforsamlingen i § 40 niende ledd). Det kan dessuten være spørsmål om denne regelen kan leses som en nedrykksregel for eksempel i de tilfellene der det velges to styremedlemmer uten kjønnskrav og fire varamedlemmer med kjønnskrav, se ovenfor.

For det ene mener vi, som begrunnet ovenfor, at § 40 niende ledd bør bruke "i samsvar med" e.l. aksjelovene i stedet for å vise til krav som må oppfylles. For det andre mener vi at det er upresist og gir et galt inntrykk (også i gjeldende regler) å snakke om "styremedlemmer for de ansatte". Det bør heller vises til styremedlemmer valgt blant de ansatte.

3.7.1 Fordeling av verv som varamedlem ved forholdstallsvalg – § 16 første ledd

Vi er enig i forslaget. Antagelig bør samme endring gjøres i § 34.

3.7.2 Opphør av verv ved opphør av ansettelsesforhold – § 20 fjerde ledd og § 38 fjerde ledd

Vi er enig i forslaget.

Vi er enig i at reglene innføres parallelt med overgangsreglene for aksjelovene § 6-11b.

Vi viser til vår e-post 13. mai 2025 om opprykksordningen i § 18 siste ledd. Representanter som "varig fratrer" sitt verv, vil bli erstattet av nærmeste observatør/varamedlem, som da blir styremedlem.

Som nevnt i e-posten, er det da ikke klart om den som rykker opp, må ha et kjønn som gjør at kravene i aksjelovene § 6-11b er oppfylt, jf. lovavdelingsuttalelsen. Det kunne gjøre det nødvendig med suppleringsvalg, som allerede er komplisert, særlig i selskaper med forholdstallsvalg eller valgkretser. Alternativet er at det gjelder en opprykksregel for varamedlemmer i disse tilfellene, hvis det finnes noen med riktig kjønn. Det vil dessuten være ganske tilfeldig hvis reglene om kjønnssammensetning, også blant varamedlemmene, beror på årsaken til at et verv som styremedlem opphører.

Etter ny foretaksregisterlov vil den som fratrer, få påtegningen "avregistrert" hvis det er vedkommende selv som "har meldt egenfratreden". I andre tilfeller av opphør av styreverv, og i de tilfellene det er selskapet som melder fratreden eller at styremedlemmet er erstattet, vil det ikke bli gjort noen slik påtegning. Det er derfor ganske tilfeldig også hvilket inntrykk omverdenen får av årsaken til at et styreverv er opphørt. Videre blir det spørsmål om når "avregistrert" skal slettes, for eksempel der selskapet melder at den avregistrerte er erstattet av opprykk.

Kravene i aksjelovene § 6-11b er så positivrettslige at de etter vår vurdering ikke gjelder observatører. Samtidig er observatører valgt av ansatte i realiteten også varamedlemmer. Dersom observatør rykker opp som ordinært styremedlem, blir problemstillingen i avsnittet rett ovenfor enda klarere. Observatører skal heller ikke registreres i Foretaksregisteret (etter den nye loven), slik at kontrollen blir vanskelig.

Vi mener regelen bør oppheves. Alternativt må det avklares autoritativt at en som rykker opp etter § 18 siste ledd, ikke trenger å ha samme kjønn (forutsatt at det bare finnes to kjønn) som den vedkommende erstatter.