Dato: 26.09.2022 Forslaget til DGF viser at hverken E-tjenesten eller forsvarspolitikerne forstår datateknologi og IT. 1. Det «digitale grenseforsvaret (DGF) » er allerede utdatert teknologi og dermed bortkastede penger og ressurser. Teknologien har for lengst gjort masseovervåkning til et avleggs virkemiddel. En kunne kanskje forestilt seg at det var mulig å finne relevant etterretningsinformasjon for 10-20-30 år siden gjennom masseovervåkning, men nå som kryptering og VPN er vanlig er disse systemene bare et stort pengesluk. En vil bare sitte igjen med å ha brukt milliarder av kroner på å byggeog drifte et datalagringssystem som bare inneholder VPN adresser, der alt bare krypterte i flere lag, i en enorme og raskt voksende mengder «gibberish» data totalt uten verdi. Data som derfor er totalt ubrukelig. Web er allerede kryptert gjennom https, folk bruker allerede VPN tjenester og krypterte meldingstjenester, og framtiden vil bringe bare mer og mer kryptering i alle ledd av datakommunikasjon. Fremtiden/nåtiden bringer enda mer kryptering i kryptering gjennom kryptering. Informasjonsverdien for etterretningstjenesten er derfor allerede i nåtid og framtiden ikke eksisterende. Men dette systemet vil binde opp milliarder av kroner i ansettelser og infrastruktur uten å ha noen forsvarsverdi. 2. Det “digitale grenseforsvaret” kan ikke forhindre hackerangrep. Om et arkiv over tidligere datakommunikasjon skulle ha noen relevans i å stanse hackerangrep ville en absurd nok måtte kunne reise bakover i tid. Og dette arkivet over datatrafikk er uansett irrelevant da hackere bytter IP-adresser, benytter seg av VPN tjenester, bruker hackede maskiner i utlandet og/eller innlandet og dermed vil heller ikke et arkiv om benyttede IP adresser være relevant. Og uansett om de lot seg oppspore, noe som er umulig, befinner de seg i land som ikke ville ha utlevert dem uansett, da de jo faktisk er ansatt av disse landene. DDos angrep baserer seg dessuten på stadig hurtig endrede lister av IP adresser fra hackede maskiner, og/eller løse nettverk som bruker VPN. Hacking av infrastruktur som ikke er tilkoblet internett, skjer dessuten i realiteten ikke over internett, men gjennom fysiske spioner og/eller utro tjenere som oppsøker infrastrukturen direkte, manipulasjon av individer etc. Fordi dette i realiteten er den eneste måten man kan hacke datasystemene til infrastruktur. Dette viser nylige erfaringer fra Ukraina også klart og tydelig. Arkivet over datakommunikasjon har derfor ingen verdi for å forhindre hacking og angrep på infrastruktur. Og logger over innlogging av innloggingsforsøk er det uansett lokalt på serverne – til tross for at dette har hatt noen verdi for å forhindre hacking vil dette kunne leveres i ettertid. Og det ville vært langt mer relevant å heller øke overvåkningen lokalt via støtte til cybersikkerhetsopplæring og overvåkning av sysoper lokalt, i stede for å sløse milliarder på å samle inn enorme mengder ubrukelig og irrelevant data gjennom en masseovervåkning til et totalt ubrukelig sentralt arkiv i ettertid. DGF sløser vekk vitale ressurser fra et slikt relevant lokalt cyberforsvarsarbeid og drukner reelt cyberforsvar i gigantiske mengder ubrukelig data. 3. DGF gjør spionasje enklere for fremmede makter Teknisk sett er overvåkningsutstyret og alle dets tusener av komponenter fra kabler, harddisker til datamaskiner og personell nye svake punkter som kan utnyttes til spionasje fra andre stater og hackere. Et slikt komplekst system er garantert ikke feilfritt, akkurat som personer ikke er feilfrie. Teknisk og menneskelig svikt i DGF systemene kan ramme alt fra statlige aktører til bedrifter og privatpersoner. Kvantedatamaskiner og kunstig intelligens gjør DGF til et farlig verktøy og en potensiell kilde til all metadata om nordmenns internett-trafikk for alle fra fiendtlige, som «vennlige» supermakter og etter hvert diverse organisasjoner, bedrifter og hack-grupper e.l. Kvantadatamaskiner kan lett avkryptere dagens krypteringer. Det er ingen garanti for et sentralt DGF lager er kompetente nok til å håndtere all denne metadataen om alle nordmenn sikkert og trygt. Det finnes ikke et idiotsikkert system, spesielt ikke i militæret. Slike kvante-datamaskiner finnes tildels allerede. En fremmed makt eller udemokratisk entitet som skaffer seg tilgang til det norske DGF sitt arkiv over kommunikasjonsdata kan derfor også lett få tilgang til alt nordmenn har foretatt seg online. En slik mengde data koblet opp mot kunstig intelligens gjør ikke bare at potensielt udemokratiske og/eller fiendtlige aktører får tilgang til all informasjon, men også gjennom at kunstig intelligens koblet opp mot den innsamlede dataen kan forutsi hva nordmenn vil foreta seg fremover i tid. DGF åpner derfor ikke bare for overvåkning av privatlivet til alle nordmen, men også for muligheten av manipulasjon og tankekontroll av hva alle nordmenn vil kunne komme til å foreta seg, gjennom kunstig intelligens og kvantedatamaskiner, det være seg av privatpersoner, økonomiske aktører eller så klart myndighetene og beslutningstakerne selv. Det kan vise seg at DGF åpner for muligheten av en helt ny type okkupasjon av Norge, en som ikke trenger soldater, men som kun benytter seg av insamled data, avkryptert av kvantadatamaskiner og koblet opp mot avansert kunstig intelligens. Det er ikke gitt at slike kvantedatamaskiner ikke allerede finnes hos både fiendtlige eller "vennlige" stormakters militære. Om det ikke finnes er det uansett ikke mange årene igjen til en slik kapabilitet. Og det samtidig som utviklingen av kunstig intelligens foregår i et ekstremt tempo. 4. DGF gjør spionasje og udemokratisk aktivitet fra aktører innad i Norge enklere Om en uansett skulle innbille seg at ansatte i militæret og de ansatte som ser til dette systemet akkurat nå er ukorumperbare og feilfrie så kan en uansett ikke postulere at det i all overskuelig framtid vil være maktsystemer og personell i maktsystemene som alle er demokratisk anlagt, feilfrie og ukorumperbare. Fristelsene vil være mange og kontrollsystemer med ansatte vil garantert ikke være feilfritt. Ingen er ukorumperbare uansett om de er ansatt i militæret eller ikke, kan hende spesielt ikke siden de er ansatt i militæret. Desto mer omfattende overvåkningssystemet er desto flere svake punkter har det. Det finnes ingen garanti mot at en udemokratisk bølge sveipet over også Norge via demokratisk eller annet vis og kunstig intelligens kobles opp mot dataen til DGF og sanntidsinnsamlingen av data fra DGF på et eller alle svake punkter. DGF legger til rette for total overvåkning og kontroll av alle mennesker i Norge via kunstig intelligens. Det finnes ingen mulighet for Stortinget eller folk å stanse en slik maktovertakelse om sentrale deler av militæret som har alle våpnene bestemmer seg for å implementere dette. Det er ikke gitt at det en gang blir oppdaget før det er for sent. 5. DGF er i realiteten et system som gjør det enkelt å okkupere og hærta Norge. For de som vil ha makt over befolkningen i Norge, enten det er nordmenn med udemokratiske ønsker eller fremmede makter som tar over landet, er et overvåkningssystem akkurat hva de trenger for å kontrollere befolkningen. Det digitale grenseforsvare gjør det for enkelt for fremmede makter og/eller udemokratiske entiteter å kontrollere Norge og det norske folk i framtiden. Dette er ikke en umulig scenario. Flere såkalte allierte land er svært interessert i norske ressurser, og Norge er dessuten i fare for å gjøre seg til en paraia pga. klimafiendtlig formue. Skulle noen hærta Norge og/eller skulle demokratiet feile i Norge, som i så mange andre land og så ofte i historien, vil det være enkelt for disse å bare forby kryptering og arrestere alle som allikevel er obsternasige og benytter seg av kryptering. Dermed har en okkupasjonsmakt, fremmed eller fra innad i Norge, tilgang til alt nordmenn foretar seg fra web-kamera, overvåkingskamera, støvsugerrobotkart, GPS på telefonen, mikrofoner og kamera på diverse datautstyr, treningsapper med puls, regninger, digitale kvitteringer, banktransaksjoner, meldinger, eposter, hva og når man leser og skriver på web og i applikasjoner og hvilke ansiktsuttrykk du har mens du gjør det, video og musikk man hører og ser på osv. Slike mengder med data koblet opp mot kunstig intelligens betyr at tankekriminalitet lar seg implementeres gjennom masseovervåkning av alle individer i Norge. Og en hver fiendtlig aktør som vil detaljkontrollere og diktere hvert individ i Norge får den muligheten fiks ferdig laget. DGF lager et system som muliggjør en total overvåkningsstat for en hver diktator eller okkupasjonsmakt i framtiden. Udemokratiske krefter trenger bare forby kryptering, og så er systemet komplett for en total overvåkningsstat og et komplett totalitært diktatur i Norge. En hver motstand mot et slikt regime vil kunne bli utslettet før det har kommet forbi tankestadiet, fordi en slik informasjonsmengde over hva folk foretar seg vil kunne bli brukt av kunstig intelligens til å forutsi hvem som ville ha satt seg til motverge mot en okkupasjonsmakt og/eller annen udemokratiske maktovertakelse av Norge. Forsvaret bygger derfor i realiteten her et system som ødelegger en hver sjanse til å effektivt yte motstand mot en okkupasjonsmakt eller udemokratisk maktovertakelse. Er det militærets, stortingets og forsvarsministerens intensjon å forpurre mulighetene for demokrati og gjøre det enkelt å okkupere Norge, eller er dette bare grenseløs inkompetanse? 6. DGF er ikke proporsjonal med inngripen i rettighetene til folket, og i et historisk perspektiv totalt unødvendig. Hvis det i 50, 60, 70, 80 årene, en tid med betydelig mer fiendtlig aktivitet, ikke var nødvendig å drive masseovervåkning av alle folks telefonsamtaler, banktransaksjoner, brevutvekslinger, handlinger og bevegelsesmønstre må det være gitt at det heller ikke er nødvendig på 2000 tallet. Skremselspropaganda, tabloide myter og sensasjonalisme må ikke bane vei for brudd på menneskerettighetene og Grunnloven. Militærets oppave må være å verne demokratiet og folks grunnleggende rettigheter og friheter, ikke det motsatte. DGF er et dypt inngripende i retten til privatliv som både er og føles undertrykkende. 7. DGF gjør det i folkets interesse å svekke effektiviteten til forsvaret og politiet. Fordi DGF truer folks privatliv og åpner for mulighetene for at demokratiet kan feile, blir det i folkets interesse å svekke forsvarets effektivitet og kapasitet. DGF bidrar derfor til å ytterligere undergrave forsvarsevnen til Norge ikke bare økonomisk, men også fordi forsvaret ikke vil få den støtten de trenger fra folket i Norge på alle plan. Det blir i folkets interesse at forsvaret forblir ytterligere underfinansiert og blir mer og mer maktesløst. Det samme gjelder for politietaten fordi samarbeidet mellom politiet og militæret dessverre ansees som tett. DGF skaper en fiendlig innstilling til forsvaret og politiet, og til statsapparatet for øvrig. DGF undergraver dermed demokratiet og en funksjonell stat. 8. DGF bygger på misoppfatninger og Hollywood forestillinger av hva internett og cyberspace er. Det er ikke slik at hacking er en enkel oppgave slik man kan få inntrykk av på TV. I realiteten er hacker-angrep skjeldent i stand til å penetrere dypt i systemer, og det må stor inkompetanse, enorme antall forsøk og en stor porsjon flaks til for at hacker-angrep i den virkelige verden kan få ut viktig data. Det er altså ikke så enkelt som det kan sees ut som på TV og i film. Det er ikke slik viktige samfunnsystemer som strøm, vann, kloakk, radarer etc. er koblet til internett slik man kan få inntrykk av på film. DGF har derfor ingenting for seg for å forhindre angrep på kritisk infrastruktur. Dette er i stor grad lukkede systemer som ikke påvirkes av internett. Slik infrastruktur krever mer tradisjonell spionasjevirksomhet med fysiske spioner på stedene for å kunne bli komprimitert. Det er med andre ord ikke så enkelt eller dramatisk som det kan se ut som på film og i TV-serier. Erfaringer fra Ukraina krigen viser også tydelig at riskoen for massive ødeleggelse av infrastruktur fra hacker-angrep er ekstremt overdrevet og i realiteten fiksjon. 9. Ønske om DGF bygger egentlig på et absurd og surrealistisk primitivt behov for territorial dominans, vold , seksuelle relasjoner og jakt. Personer og individer kan absurd nok ikke fysisk skades i cyberspace, uansett hvor voldelige krigsspillene eller videoene der kan virke, og det kan virke skremmende, men intet av det er reell vold. Det er også mye seksuelt innhold på internett, sikkert en kilde til sjalusi for mange, men intet av dette er reelle seksuelle relasjoner. Imidlertid ligger det i menneskers natur å ville dominere slike arenaer, enten de er reelle eller ikke. Sjalusi og voldsdominans er det reelle underliggende grunnlaget for at militæret argumenterer for et slikt masseovervåkningssystem av frie borgere i Norge, det er ikke ut av nytte eller verdi, men ut i fra et primitivt behov for å dominere også virtuell seksualitet og virtuell vold. En kan også postulere at nordmenns ignoranse over masselidelser i massejakten og massefangenskapene av andre intelligente og semi-intelligente arter også forårsaker en konsekvensuell ulogiskhet og absurdisering av mangelen på kommunikasjon mellom arter, som gjennom ignoransen over mellomartlig kommunikasjon resulterer i at det i stede for implementeres masseundertrykking og masseovervåkning av den digitale masse og dermed som feil også av alle mennesker. 10. DGF bygger på et misunnelse av utenlandske stormakter Det ligger bak en slags misunnelse og et press fra utenlandske makter og «allierte» om å ha det samme overvåkningssystemet som de har. Men hvilken fantastiske kortslutning det er at bare fordi andre militære giganter og «allierte» stormakter og feilede demokratier har et slikt system så er det en militær nødvendighet å ha det samme systemet i Norge. Disse landene har historisk sett og er også i nåtid mer involvert i å undertrykke sin egen befolkning enn demokratiet i Norge har vært. Poenget med forsvaret i Norge skal tross alt være å bevare våre friheter, rettigheter og demokratiet i Norge, det er ikke alltid intensjonen til militæret i andre land som har slike systemer – om det egentlig ligger i militærets natur å verne om disse verdiene i det hele tatt. 11. DGF støttes ikke av allierte. Det er en feiloppfatning at det gis støtte fra allierte til at Norge bygger DGF over og rundt nordmenns datatrafikk. Fakta er at allierte land uttrykker sterk skuffelse over at Norge kaster privatlivet og undregraver demokratiet sitt med DGF. Dette i en tid der allierte stormakter allerede har bygget ned eller helt fjernet lignende systemer. Og det må minnes om at også den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har slått ned på lignende forslagt til systemet og at Datalagringsdirektivet ble forkastet av nettopp disse grunner. En omkamp er direkte udemokratisk og undgraver tilliten til Norge fra allierte land, noe som igjen kan være farlig for Norges suverenitet i framtiden. 12. DGF er å gi militæret for mye tillit. Militæret består i utgangspunktet av personer som er villig til å drepe, og som er opplært til å drepe. Å drepe er militærets primære, om ikke eneste, formål. Militæret er ikke en enhet med empati, sympati og samvittighet, tvert imot består opplæringen av utrenske slike naturlige fredsbavarende emosjoner. Å gi militæret all kommunikasjonen til nordmenn som mål er en farlig ide som bare kan ende feil før eller siden. Om DGF ikke ender totalt feil, kommer det uansett til å skje noe feil. Og militærets feil er ofte katastrofale og fatale. Til oppsummering. DGF kommer ikke til å virke. DGF er livsfarlig for Norges suverenitet, frihet og demokratiet. Allierte støtter ikke Norge i å implementere DGF og der har selv allerede avsluttet lignende systemer. DGF er svindyrt og pengene kunne vært bedre anvendt til reell cybersikkerhet. Forsvarsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
