Forsøksordning med skattefradrag for arbeidsinntekt
For Akademikerne er det viktig at politikkutformingen er kunnskapsbasert. Det skisserte forsøket vil kunne gi et bidrag til dette. Vi støtter derfor at det gjennomføres en forsøksordning og slutter oss til et randomisert forsøk, med den målgruppen og størrelsesorden på skattefradraget som beskrevet i høringsnotatet.
Vi mener allikevel det er mange svakheter og utfordringer i den metodiske fremgangsmåten som er skissert. Dette må bearbeides videre før noe iverksettes. Det endelige designet på et eventuelt forsøk må sikre at man faktisk får mer kunnskap om hva som gir høyere sysselsettingsandel over tid. Det er krevende både å etablere og tolke effekter i samfunnsvitenskapen, enda mer krevende å etablere kausale sammenhenger. Det er en betydelig samfunnsvitenskapelig litteratur som problematiserer «rational choice»-teori og som viser kompleksiteten i intensjonale forklaringsmodeller. Vi mener departementet så langt har lagt for lite vekt på en bred, forberedende utredningsfase og i stedet går rett i «eksperiment-fasen». I prosessen så langt registrerer vi at dialogen med partene i arbeidslivet har vært fraværende. Dette mener vi er en stor svakhet med prosjektet.
Samfunnsdebatten om høringsforslaget har belyst flere utfordringer. Hypotesen fra myndighetens side om at skattefradrag til en tilfeldig gruppe vil øke arbeidsinnsatsen aktualiserer en rekke andre spørsmål om skattemoral og tillit til skattesystemet. Hvorvidt forsøket i seg selv kan gi uønskede adferdstilpasninger/interferens er også eksempler på hva som må vurderes før man iverksetter.
En nærmere utforming og gjennomføring bør skje i dialog mellom relevante forskningsmiljø, hovedorganisasjonene og myndighetene. Dette gjelder også analyse og konklusjoner etter at forsøket er gjennomført.
Vår støtte til prosjektet hviler derfor på noen forutsetninger:
Vi ser frem til videre dialog om forsøket.
Vi mener allikevel det er mange svakheter og utfordringer i den metodiske fremgangsmåten som er skissert. Dette må bearbeides videre før noe iverksettes. Det endelige designet på et eventuelt forsøk må sikre at man faktisk får mer kunnskap om hva som gir høyere sysselsettingsandel over tid. Det er krevende både å etablere og tolke effekter i samfunnsvitenskapen, enda mer krevende å etablere kausale sammenhenger. Det er en betydelig samfunnsvitenskapelig litteratur som problematiserer «rational choice»-teori og som viser kompleksiteten i intensjonale forklaringsmodeller. Vi mener departementet så langt har lagt for lite vekt på en bred, forberedende utredningsfase og i stedet går rett i «eksperiment-fasen». I prosessen så langt registrerer vi at dialogen med partene i arbeidslivet har vært fraværende. Dette mener vi er en stor svakhet med prosjektet.
Samfunnsdebatten om høringsforslaget har belyst flere utfordringer. Hypotesen fra myndighetens side om at skattefradrag til en tilfeldig gruppe vil øke arbeidsinnsatsen aktualiserer en rekke andre spørsmål om skattemoral og tillit til skattesystemet. Hvorvidt forsøket i seg selv kan gi uønskede adferdstilpasninger/interferens er også eksempler på hva som må vurderes før man iverksetter.
En nærmere utforming og gjennomføring bør skje i dialog mellom relevante forskningsmiljø, hovedorganisasjonene og myndighetene. Dette gjelder også analyse og konklusjoner etter at forsøket er gjennomført.
Vår støtte til prosjektet hviler derfor på noen forutsetninger:
Vi ser frem til videre dialog om forsøket.