Petroleumstilsynet (Ptil) er enig i utvalgets forslag om en egen varslingslov med tilhørende forskrifter.
1. Felles varslingskanal og arbeidsfordelingen mellom denne og sektormyndigheten
Ptil slutter seg til forslaget om en felles varslingskanal og at denne legges til en eksisterende enhet (utpekt myndighet). Spørsmålet er hvordan arbeidsfordelingen skal være mellom denne enheten og sektormyndigheten.
Hvis varslene ikke er innenfor den utpekte myndighet sitt kompetanseområde og må videresendes, kan det være hensiktsmessig at den enkelte sektormyndighet selv følger opp varselet. Det kan bli en del korrespondanse mellom varsler og myndighet og det vil muligens forsinke prosessen hvis alt skal videresendes til/fra den utpekte myndigheten, særlig pga de strenge taushetspliktbestemmelsene.
På den annen side kan det være gunstig at den utpekte myndigheten som har kompetanse på håndtering av varsler tar seg av hele saksbehandlingen, herunder oppfølging av varsleren, og bare innhenter vurdering av det materielle innhold i varselet fra sektormyndigheten. En slik arbeidsfordeling mellom den utpekte myndigheten og sektormyndigheten mener Ptil bør være den foretrukne løsning.
2. Kostnader for Ptil
Når det gjelder Ptils kostnader med mottak av varsler vil kostnadene avhenge av hvilken løsning som blir valgt, det vil si arbeidsdelingen mellom den utpekte myndigheten og sektormyndigheten . Ptil har allerede et varslingssystem for å motta eksterne varsler iht arbeidsmiljøloven. Dersom en tilsvarende løsning kan brukes til å motta eksterne varsler iht varslingsloven, kan det kanskje relativt enkelt la seg gjøre å lage en slik løsning, men dette er usikkert. Kostnader med selve saksbehandlingen av det enkelte varsel kommer i tillegg til den tekniske løsningen og er vanskelig å anslå.
Hvis Ptil bare skal svare på spørsmål fra den utpekte myndighet, det vil antagelig være spørsmål om den materielle vurderingen av varselet, vil kostnader med dette være mindre men vanskelig å anslå.
3. Enkelte kommentarer til lovutkastet og forskriftene
Begrepene «utpekt myndighet» og «kompetent myndighet» brukes tilsynelatende «om hverandre», dvs det er vanskelig å se noen realitetsforskjell. Eksempel: I loven § 13 står det «utpekt myndighet». I forskriften om ekstern varslingskanal § 2 står det «Den utpekte myndigheten» og i § 4 står det «Den utpekte myndighet» i første ledd og «den kompetente myndigheten» i resten av paragrafen og resten av forskriften.
Det ser ut som «utpekt myndighet» er den myndighet som skal motta alle varsler (Arbeidstilsynet iht forslaget) og eventuelt videresende til «kompetent myndighet». Det står imidlertid i kap 9.2.1 «Utpeking av kompetent myndighet og opprettelse av varslingskanaler» på side 70: «Slik vi ser det, er dette ikke til hinder for at Arbeidstilsynet utpekes som kompetent myndighet etter EØS-varslingsloven, …» På side 69 står det: «Lund & Co tar til orde for at det opprettes én kompetent myndighet, som får ansvar for å ta imot og følge opp varsler.» Slik vi leser loven og forskriften er «utpekt myndighet» og «kompetent myndighet» til dels ulike betegnelser på samme myndighet.
Når det står «den kompetente myndigheten» i forskrift om ekstern varslingskanal § 4 antas det at det er ment den utpekte kompetente myndigheten, ikke en sektormyndighet.
1. Felles varslingskanal og arbeidsfordelingen mellom denne og sektormyndigheten
Ptil slutter seg til forslaget om en felles varslingskanal og at denne legges til en eksisterende enhet (utpekt myndighet). Spørsmålet er hvordan arbeidsfordelingen skal være mellom denne enheten og sektormyndigheten.
Hvis varslene ikke er innenfor den utpekte myndighet sitt kompetanseområde og må videresendes, kan det være hensiktsmessig at den enkelte sektormyndighet selv følger opp varselet. Det kan bli en del korrespondanse mellom varsler og myndighet og det vil muligens forsinke prosessen hvis alt skal videresendes til/fra den utpekte myndigheten, særlig pga de strenge taushetspliktbestemmelsene.
På den annen side kan det være gunstig at den utpekte myndigheten som har kompetanse på håndtering av varsler tar seg av hele saksbehandlingen, herunder oppfølging av varsleren, og bare innhenter vurdering av det materielle innhold i varselet fra sektormyndigheten. En slik arbeidsfordeling mellom den utpekte myndigheten og sektormyndigheten mener Ptil bør være den foretrukne løsning.
2. Kostnader for Ptil
Når det gjelder Ptils kostnader med mottak av varsler vil kostnadene avhenge av hvilken løsning som blir valgt, det vil si arbeidsdelingen mellom den utpekte myndigheten og sektormyndigheten . Ptil har allerede et varslingssystem for å motta eksterne varsler iht arbeidsmiljøloven. Dersom en tilsvarende løsning kan brukes til å motta eksterne varsler iht varslingsloven, kan det kanskje relativt enkelt la seg gjøre å lage en slik løsning, men dette er usikkert. Kostnader med selve saksbehandlingen av det enkelte varsel kommer i tillegg til den tekniske løsningen og er vanskelig å anslå.
Hvis Ptil bare skal svare på spørsmål fra den utpekte myndighet, det vil antagelig være spørsmål om den materielle vurderingen av varselet, vil kostnader med dette være mindre men vanskelig å anslå.
3. Enkelte kommentarer til lovutkastet og forskriftene
Begrepene «utpekt myndighet» og «kompetent myndighet» brukes tilsynelatende «om hverandre», dvs det er vanskelig å se noen realitetsforskjell. Eksempel: I loven § 13 står det «utpekt myndighet». I forskriften om ekstern varslingskanal § 2 står det «Den utpekte myndigheten» og i § 4 står det «Den utpekte myndighet» i første ledd og «den kompetente myndigheten» i resten av paragrafen og resten av forskriften.
Det ser ut som «utpekt myndighet» er den myndighet som skal motta alle varsler (Arbeidstilsynet iht forslaget) og eventuelt videresende til «kompetent myndighet». Det står imidlertid i kap 9.2.1 «Utpeking av kompetent myndighet og opprettelse av varslingskanaler» på side 70: «Slik vi ser det, er dette ikke til hinder for at Arbeidstilsynet utpekes som kompetent myndighet etter EØS-varslingsloven, …» På side 69 står det: «Lund & Co tar til orde for at det opprettes én kompetent myndighet, som får ansvar for å ta imot og følge opp varsler.» Slik vi leser loven og forskriften er «utpekt myndighet» og «kompetent myndighet» til dels ulike betegnelser på samme myndighet.
Når det står «den kompetente myndigheten» i forskrift om ekstern varslingskanal § 4 antas det at det er ment den utpekte kompetente myndigheten, ikke en sektormyndighet.