Alta kommune og Alta Havn KF slutter seg i hovedsak til utvalgets vurderinger og anbefalinger.
Vi ønsker likevel å kommentere utvalgets anbefaling nr 7 og nr 33.
Kommentar til anbefaling nr 7: Alta har helt andre maritime forhold enn Hustadvika . Altafjorden er en dyp og skjermet fjord uten dønninger og lite påvirket av vind og bølger. Det er lite skipstrafikk og derfor liten sannsynlighet for kollisjon. I den grad Alta har utfordring og risiko i forbindelse med cruisetrafikk er dette knyttet til aktiviteten i vinterhalvåret hvor det er mørkt store deler av døgnet. Mørketid kombinert med vind, snø og kulde kan skape utfordringer ved en redningsaksjon, men er neppe en utfordring for navigering av skip slik de øvrige forholdene i Altafjorden er.
Alta havn har sammen med beredskapskoordinater i kommunen gjennomgått sannsynlighet og risiko for mulige hendelerser med strot skadeomfang. Oppsummert er det tre hendelser som peker seg ut: brann, kollisjon og motorstopp. Alle hendelser som kan føre til skadde og masseevakuering, men sannsynligheten anses som svært lav.
Utvalgets anbefaling om begrensning på 150 meter lange skip anses som lite hensiktsmessig for Alta, og vil kunne ha store negative konsekvenser for Alta som cruisedestinasjon. Hvis det innføres en begrensing på cruiseskip som kan traffikere norske farvann på vinterstid, må slike regler gjøres enkle, forutsigbare og på en måte som ikke slår urettferdig ut for enkelte destinasjoner.
Kommentar til anbefaling nr 33:
Det er ikke mulig å dimmensjonere beredskapsressurser og redningskapasitet slik at det dekker behovet ved en ulykke med cruiseskip. Hovedmålet er derfor å finne tiltak som reduserer risiko for slike ulykker. Økonomiske insentiver er en effektiv måte for å realisere slike tiltak. Havnene er i konkurranse med hverandre om mottak aav cruiseskip, og til en viss grad kan anløpskostnader være en faktor for valg av anløpssted. Havner har få eller ingen offentlige overføringer eller tilskudd, og må generere allle sine inntekter gjennom kundebehandling. Det er derfor viktig at insentivene ikke belaster havnas økonomi, særlig gjelder dette små havner. Hvis ikke kan dette fort virke konkurransevridende til fordel for store havner med god økonomi.
Alta kommune og Alta Havn KF mener at innføring av insentiver som belønner rederier som iverkssetter risikoreduserende tiltak må finansieres av staten og ikke av den enkelte havn hvor skipene anløper.
Vi ønsker likevel å kommentere utvalgets anbefaling nr 7 og nr 33.
Kommentar til anbefaling nr 7: Alta har helt andre maritime forhold enn Hustadvika . Altafjorden er en dyp og skjermet fjord uten dønninger og lite påvirket av vind og bølger. Det er lite skipstrafikk og derfor liten sannsynlighet for kollisjon. I den grad Alta har utfordring og risiko i forbindelse med cruisetrafikk er dette knyttet til aktiviteten i vinterhalvåret hvor det er mørkt store deler av døgnet. Mørketid kombinert med vind, snø og kulde kan skape utfordringer ved en redningsaksjon, men er neppe en utfordring for navigering av skip slik de øvrige forholdene i Altafjorden er.
Alta havn har sammen med beredskapskoordinater i kommunen gjennomgått sannsynlighet og risiko for mulige hendelerser med strot skadeomfang. Oppsummert er det tre hendelser som peker seg ut: brann, kollisjon og motorstopp. Alle hendelser som kan føre til skadde og masseevakuering, men sannsynligheten anses som svært lav.
Utvalgets anbefaling om begrensning på 150 meter lange skip anses som lite hensiktsmessig for Alta, og vil kunne ha store negative konsekvenser for Alta som cruisedestinasjon. Hvis det innføres en begrensing på cruiseskip som kan traffikere norske farvann på vinterstid, må slike regler gjøres enkle, forutsigbare og på en måte som ikke slår urettferdig ut for enkelte destinasjoner.
Kommentar til anbefaling nr 33:
Det er ikke mulig å dimmensjonere beredskapsressurser og redningskapasitet slik at det dekker behovet ved en ulykke med cruiseskip. Hovedmålet er derfor å finne tiltak som reduserer risiko for slike ulykker. Økonomiske insentiver er en effektiv måte for å realisere slike tiltak. Havnene er i konkurranse med hverandre om mottak aav cruiseskip, og til en viss grad kan anløpskostnader være en faktor for valg av anløpssted. Havner har få eller ingen offentlige overføringer eller tilskudd, og må generere allle sine inntekter gjennom kundebehandling. Det er derfor viktig at insentivene ikke belaster havnas økonomi, særlig gjelder dette små havner. Hvis ikke kan dette fort virke konkurransevridende til fordel for store havner med god økonomi.
Alta kommune og Alta Havn KF mener at innføring av insentiver som belønner rederier som iverkssetter risikoreduserende tiltak må finansieres av staten og ikke av den enkelte havn hvor skipene anløper.