Helsedirektoratet viser til Justis- og beredskapsdepartementets oversendelse av 25. mai 2022 om høring på NOU 2022:1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder.
Vi har følgende kommentarer:
Helsedirektoratet støtter forslaget om å begrense cruisetrafikken i nordområdene. I tillegg til Viking Sky-hendelsen, er utfordringene med å gi livreddende helsehjelp og sikre medisinsk evakuering ved en katastrofe langt fra helsetjenestens relevante ressurser anskueliggjort gjennom øvelse Svalbard i 2014, der scenariet var brann på dekk. Det er tydelig at faren for omfattende tap av menneskeliv er meget stor.
Selv med slike restriksjoner vil det være en viss risiko for at en katastrofe eller storulykke kan skje et sted der det tar lang tid å forflytte helsetjenesten og andre nødetaters ressurser til aktuelt ilandføringspunkt. Videre er det viktig å være klar over at helsetjenestens ressurser har sterke begrensninger til sjøs, dersom det er aktuelt at helsepersonell bidrar før passasjerer eller besetning er ført i land.
Ambulansebåter og tilsvarende fartøy har begrenset rekkevidde og sjødyktighet. Fartøyene har også begrensninger mht. bording eller evakuering direkte fra cruiseskip uten at det er stille på sjøen. Men båtene kan være en samleplass med noe kapasitet for å ta imot pasienter som heises ut med helikopter eller som er reddet fra sjø. Dette vil kunne bidra til å avhjelpe en redningsoperasjon noe, men ikke utgjøre en vesentlig kapasitet ved en stor hendelse.
Helsedirektoratet mener det er viktig at sikkerhet og redning i cruisetrafikken er dekket i beredskapsplaner, både gjennom nasjonale myndighetskrav, redningstjenesten, herunder nødetatenes regionale og lokale planer, samt næringens eget sikkerhets- og beredskapsarbeid. Også den videre håndteringen av hendelser i cruisetrafikken etter berging til land, herunder lokale og regionale landbaserte kapabiliteter og kapasiteter, bør inngå i fremtidige risikovurdering. Vi vil imidlertid advare mot krav om at etatene og spesielt kommunene skal avkreves særplaner lokalt for cruisetrafikken. Kommunene omfattes allerede av en rekke plankrav, og det er i stor grad de samme ressursene som benyttes i all hendelseshåndtering. I helsesektoren skal helseforetak og kommunene i deres opptaksområde samarbeide om beredskap, og det vil også innebære interkommunalt samarbeid. Vi mener derfor at det er viktig å ha en enhetlig regionalisert tilnærming til planlegging og redning til sjøs. Dette bør også avspeiles i øvingsaktivitet.
Vi støtter understrekningen av at det er viktig at søk og redning øves ofte nok i norsk redningsområde, og at næringen og redningstjenesten øver sammen.
Det følger av vårt synspunkt på planverk at forslaget om "å etablere en øvingsgruppe bestående av relevante myndigheter og cruisenæringen som får som mandat å vurdere og foreslå tiltak for den samlede øvingsaktiviteten for cruisetrafikken" primært bør omfatte maritime hendelser generelt.
Hendelser under pandemien viste at medisinske ressurser om bord er av varierende sammensetning og fagbakgrunn, og fartøyer fra ulike land kan være underlagt ulike krav. I en masseskadesituasjon kan den medisinske situasjonsforståelsen, triagering og kommunikasjonen i cruiseskipet være avgjørende for nytten av helsetjenestens ressurser. Dette kan være et vanskelig felt å regulere for Norge som destinasjon for utenlandske fartøy, men er viktig å belyse i videre arbeid, herunder ivareta i fremtidige risikovurderinger og beredskapsplaner.
Vi har følgende kommentarer:
Helsedirektoratet støtter forslaget om å begrense cruisetrafikken i nordområdene. I tillegg til Viking Sky-hendelsen, er utfordringene med å gi livreddende helsehjelp og sikre medisinsk evakuering ved en katastrofe langt fra helsetjenestens relevante ressurser anskueliggjort gjennom øvelse Svalbard i 2014, der scenariet var brann på dekk. Det er tydelig at faren for omfattende tap av menneskeliv er meget stor.
Selv med slike restriksjoner vil det være en viss risiko for at en katastrofe eller storulykke kan skje et sted der det tar lang tid å forflytte helsetjenesten og andre nødetaters ressurser til aktuelt ilandføringspunkt. Videre er det viktig å være klar over at helsetjenestens ressurser har sterke begrensninger til sjøs, dersom det er aktuelt at helsepersonell bidrar før passasjerer eller besetning er ført i land.
Ambulansebåter og tilsvarende fartøy har begrenset rekkevidde og sjødyktighet. Fartøyene har også begrensninger mht. bording eller evakuering direkte fra cruiseskip uten at det er stille på sjøen. Men båtene kan være en samleplass med noe kapasitet for å ta imot pasienter som heises ut med helikopter eller som er reddet fra sjø. Dette vil kunne bidra til å avhjelpe en redningsoperasjon noe, men ikke utgjøre en vesentlig kapasitet ved en stor hendelse.
Helsedirektoratet mener det er viktig at sikkerhet og redning i cruisetrafikken er dekket i beredskapsplaner, både gjennom nasjonale myndighetskrav, redningstjenesten, herunder nødetatenes regionale og lokale planer, samt næringens eget sikkerhets- og beredskapsarbeid. Også den videre håndteringen av hendelser i cruisetrafikken etter berging til land, herunder lokale og regionale landbaserte kapabiliteter og kapasiteter, bør inngå i fremtidige risikovurdering. Vi vil imidlertid advare mot krav om at etatene og spesielt kommunene skal avkreves særplaner lokalt for cruisetrafikken. Kommunene omfattes allerede av en rekke plankrav, og det er i stor grad de samme ressursene som benyttes i all hendelseshåndtering. I helsesektoren skal helseforetak og kommunene i deres opptaksområde samarbeide om beredskap, og det vil også innebære interkommunalt samarbeid. Vi mener derfor at det er viktig å ha en enhetlig regionalisert tilnærming til planlegging og redning til sjøs. Dette bør også avspeiles i øvingsaktivitet.
Vi støtter understrekningen av at det er viktig at søk og redning øves ofte nok i norsk redningsområde, og at næringen og redningstjenesten øver sammen.
Det følger av vårt synspunkt på planverk at forslaget om "å etablere en øvingsgruppe bestående av relevante myndigheter og cruisenæringen som får som mandat å vurdere og foreslå tiltak for den samlede øvingsaktiviteten for cruisetrafikken" primært bør omfatte maritime hendelser generelt.
Hendelser under pandemien viste at medisinske ressurser om bord er av varierende sammensetning og fagbakgrunn, og fartøyer fra ulike land kan være underlagt ulike krav. I en masseskadesituasjon kan den medisinske situasjonsforståelsen, triagering og kommunikasjonen i cruiseskipet være avgjørende for nytten av helsetjenestens ressurser. Dette kan være et vanskelig felt å regulere for Norge som destinasjon for utenlandske fartøy, men er viktig å belyse i videre arbeid, herunder ivareta i fremtidige risikovurderinger og beredskapsplaner.