Høring - NOU 2022:1 -Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder
Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune har behandlet saken i møte 13.09.2022 sak 247/22.
1. Fylkesrådet har behandlet NOU2022:1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende
havområder, med høringsfrist 15. september 2022.
2. «Troms og Finnmark fylkeskommune har ingen konkrete tilbakemeldinger som berører vårt ansvarsområde under en slik hendelse, men heller generelle innspill som berører regionens beredskap knyttet til håndtering av en ulykke med cruiseskip i arktiske farvann.
Det henvises til flere DNV rapporter der det blir trukket fram følgende utfordringer:
- Segmentet «ekspedisjonscruiseskip» vil doble seg de neste 6-7 årene.
- Trend: Økende skipsstørrelser og økende gjennomsnittlig passasjerkapasitet.
- Antallet ekspedisjonscruiseskip i Arktis vil øke, inkludert skip med større passasjerkapasitet, de neste 1-3 årene.
- Utvidet seilingssesong, spesielt på vår og høst. Også økning i rene vinterseilinger.
- Cruisetrafikken kjennetegnes av et kystnært seilingsmønster, og en økning i denne type trafikk øker også sannsynligheten for uønskede hendelser.
På klima og miljøsiden vises det til klimarapport utarbeidet av Miljødirektoratet og rapporter fra FNs klimapanel om følgende utfordringer:
- Reduksjon av isutbredelse (økende trend) og økning i isdrift og lengde på smeltesesongen åpner for muligheten til å seile i nordlige områder over større perioder. Økt isdrift fører til økt risiko for alvorlige hendelser.
- Økt forekomst av ekstremvær i form av vind og nedbør.
- Klimatiske forhold i nord er krevende og værharde.
Det vises også til følgende om «dimensjoneringen av norsk beredskap»:
«Dimensjonering av Norsk beredskap - Beredskapen mot ulykker, og andre alvorlige hendelser med (cruise)skip, varierer langs norskekysten og i våre nordlige havområder. Dette gjelder både beredskap knyttet til slep og evakuering, men også mottaksapparat på land og håndtering av skadde mennesker».
«Nødslep og det å forbli om bord, er oftest hovedstrategien på de større cruiseskipene, og evakuering er siste utvei når slep ikke lar seg gjennomføre. Beredskapen er ikke dimensjonert for å kunne håndtere enhver alvorlig hendelse med et cruiseskip. Generelt kan man også si at jo lenger nord en alvorlig hendelse skjer, desto større kan utfordringene bli på grunn av klimatiske og værmessige forhold, store avstander og færre tilgjengelige ressurser. Lenger nord er kapasiteter mer begrenset blant annet når det gjelder redning, mottak på land, helsetjenestens kapasiteter og hjemtransport av utenlandske passasjerer eller mannskap». Samfunnene langs kystlinjen i Troms og Finnmark varierer i størrelse og har ulik helseberedskap. Ved eksempelvis store smitteutbrudd på større skip vil dette oppta store deler av kapasiteten i vårt helsevesen, og dette er noe som i ytterste konsekvens kan gå utover innbyggerne i Troms og Finnmark. Dette er ekstra sårbart i vårt område. I tillegg er flere passasjerene på cruiseskip, herunder også Hurtigruten og Havilla, i en aldersgruppe som har underliggende sykdommer. forhold, store avstander og færre tilgjengelige ressurser. Lenger nord er kapasiteter mer begrenset blant annet når det gjelder redning, mottak på land, helsetjenestens kapasiteter og hjemtransport av utenlandske passasjerer eller mannskap». Samfunnene langs kystlinjen i Troms og Finnmark varierer i størrelse og har ulik helseberedskap. Ved eksempelvis store smitteutbrudd på større skip vil dette oppta store deler av kapasiteten i vårt helsevesen, og dette er noe som i ytterste konsekvens kan gå utover innbyggerne i Troms og Finnmark. Dette er ekstra sårbart i vårt område.
I tillegg er flere passasjerene på cruiseskip, herunder også Hurtigruten og Havilla, i en aldersgruppe som har underliggende sykdommer. Det vil være et betimelig spørsmål om nåværende situasjon, og utviklingen det rapporteres om i cruisetrafikken de neste årene, er understøttet av en god nok beredskap for å håndtere hendelser i nord-norske farvann. Det nevnes i denne NOU at det vil være umulig å legge til rette for en beredskap som skal kunne håndtere alle typer hendelser, men med de ressurser som finnes allerede, og de ressurser som besittes i det offentlige og næringslivet, vil man kunne få en så god beredskap som mulig?
Totalberedskapskommisjonen anno 2022 bør sette fokus på økt beredskapskapasitet i nordområdene. Det bør framkomme av kommisjonens arbeid at det legges til rette for at samarbeid mellom arktiske nasjoner, nasjonale instanser, regionale beredskapsaktører, kommunene og det private næringsliv blir en viktig del av å utnytte infrastrukturen i så stor grad at beredskapen blir tilfredsstillende.
Det bør legges til rette for, gjennom retningslinjer gitt av nasjonale beredskapsaktører at der det er mulig søkes det inngåelse av beredskapsavtaler med relevant næring som slepebåter, fartøy som egner seg til evakuering/brannbekjempelse o.l. I tilfeller der operatører utfører transportoppdrag på vegne av eksempelvis fylkeskommunene (ferje og hurtigbåt), bør en slik avisutbredelseberedskap kontraktsfestes i avtalene på lik linje med operatørenes rolle i transportberedskapen (jfr. forskrift for sivil transportberedskap).
Det bør ikke være opp til den enkelte offentlige instans på regionalt nivå å få til slike avtaler, men koordineres av norske beredskapsmyndigheter.
I forhold til RITS som trekkes fram i denne NOU, der fokuset ser ut til å være på hendelser som omhandler brannbekjempelse, bør det vurderes om punkt om «fartøy som har mistet framdrift» bør være en del av dette arbeidet. Ser vi på oversikten over hendelser med skip historisk sett er også «framdriftsproblemer» en utløsende faktor som ikke nødvendigvis skyldes brann. Jamfør Viking Sky hendelsen kan behovet for å buksere/slepe et større skip være vel så viktig som brannbekjempelse for å unngå den store katastrofen i framtiden, men da må man også ha ressursene tilgjengelig i regionen.
Det er liten tvil om at risikoen for skipsulykker i nordområdene øker parallelt med flere og større skip, flere passasjerer, lengre seilingssesong og hyppigere ekstremvær. Dette bør det legges en klar og tydelig plan for å kunne håndtere, også i nordområdene. Sammenlignes krav til beredskap i en kommune der man bygger nye bydeler når innbyggertallet øker, så øker også kravet til vannforsyning og beredskapsressurser i kommunen. Dette burde også gjelde for cruisetrafikken, der båtene blir større og antallet passasjerer begynner å nærme seg små samfunn på land.
Etter at kontrakten på NH90 ble terminert har ikke Forsvaret lenger helikoptre til fregattene eller kystvakten, noe som har alvorlige konsekvenser for de militære kapasiteter, miljøovervåkingen og samfunnsberedskapen i Norge. Særlig i nord, med grensen til Russland, den lange kysten og de enorme havområdene, er denne situasjonen uholdbar.
Fylkeskommunen vil også påpeke at etableringen av en redningshelikopterbase i Tromsø også bidrar til å øke beredskapen. På den andre siden ser vi at beslutningen om å flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss, sammen med termineringen av NH90-anskaffelsen svekker den regionale beredskapen i landsdelen. Dette er alvorlig for samfunnene i nord.
Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune har behandlet saken i møte 13.09.2022 sak 247/22.
1. Fylkesrådet har behandlet NOU2022:1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende
havområder, med høringsfrist 15. september 2022.
2. «Troms og Finnmark fylkeskommune har ingen konkrete tilbakemeldinger som berører vårt ansvarsområde under en slik hendelse, men heller generelle innspill som berører regionens beredskap knyttet til håndtering av en ulykke med cruiseskip i arktiske farvann.
Det henvises til flere DNV rapporter der det blir trukket fram følgende utfordringer:
- Segmentet «ekspedisjonscruiseskip» vil doble seg de neste 6-7 årene.
- Trend: Økende skipsstørrelser og økende gjennomsnittlig passasjerkapasitet.
- Antallet ekspedisjonscruiseskip i Arktis vil øke, inkludert skip med større passasjerkapasitet, de neste 1-3 årene.
- Utvidet seilingssesong, spesielt på vår og høst. Også økning i rene vinterseilinger.
- Cruisetrafikken kjennetegnes av et kystnært seilingsmønster, og en økning i denne type trafikk øker også sannsynligheten for uønskede hendelser.
På klima og miljøsiden vises det til klimarapport utarbeidet av Miljødirektoratet og rapporter fra FNs klimapanel om følgende utfordringer:
- Reduksjon av isutbredelse (økende trend) og økning i isdrift og lengde på smeltesesongen åpner for muligheten til å seile i nordlige områder over større perioder. Økt isdrift fører til økt risiko for alvorlige hendelser.
- Økt forekomst av ekstremvær i form av vind og nedbør.
- Klimatiske forhold i nord er krevende og værharde.
Det vises også til følgende om «dimensjoneringen av norsk beredskap»:
«Dimensjonering av Norsk beredskap - Beredskapen mot ulykker, og andre alvorlige hendelser med (cruise)skip, varierer langs norskekysten og i våre nordlige havområder. Dette gjelder både beredskap knyttet til slep og evakuering, men også mottaksapparat på land og håndtering av skadde mennesker».
«Nødslep og det å forbli om bord, er oftest hovedstrategien på de større cruiseskipene, og evakuering er siste utvei når slep ikke lar seg gjennomføre. Beredskapen er ikke dimensjonert for å kunne håndtere enhver alvorlig hendelse med et cruiseskip. Generelt kan man også si at jo lenger nord en alvorlig hendelse skjer, desto større kan utfordringene bli på grunn av klimatiske og værmessige forhold, store avstander og færre tilgjengelige ressurser. Lenger nord er kapasiteter mer begrenset blant annet når det gjelder redning, mottak på land, helsetjenestens kapasiteter og hjemtransport av utenlandske passasjerer eller mannskap». Samfunnene langs kystlinjen i Troms og Finnmark varierer i størrelse og har ulik helseberedskap. Ved eksempelvis store smitteutbrudd på større skip vil dette oppta store deler av kapasiteten i vårt helsevesen, og dette er noe som i ytterste konsekvens kan gå utover innbyggerne i Troms og Finnmark. Dette er ekstra sårbart i vårt område. I tillegg er flere passasjerene på cruiseskip, herunder også Hurtigruten og Havilla, i en aldersgruppe som har underliggende sykdommer. forhold, store avstander og færre tilgjengelige ressurser. Lenger nord er kapasiteter mer begrenset blant annet når det gjelder redning, mottak på land, helsetjenestens kapasiteter og hjemtransport av utenlandske passasjerer eller mannskap». Samfunnene langs kystlinjen i Troms og Finnmark varierer i størrelse og har ulik helseberedskap. Ved eksempelvis store smitteutbrudd på større skip vil dette oppta store deler av kapasiteten i vårt helsevesen, og dette er noe som i ytterste konsekvens kan gå utover innbyggerne i Troms og Finnmark. Dette er ekstra sårbart i vårt område.
I tillegg er flere passasjerene på cruiseskip, herunder også Hurtigruten og Havilla, i en aldersgruppe som har underliggende sykdommer. Det vil være et betimelig spørsmål om nåværende situasjon, og utviklingen det rapporteres om i cruisetrafikken de neste årene, er understøttet av en god nok beredskap for å håndtere hendelser i nord-norske farvann. Det nevnes i denne NOU at det vil være umulig å legge til rette for en beredskap som skal kunne håndtere alle typer hendelser, men med de ressurser som finnes allerede, og de ressurser som besittes i det offentlige og næringslivet, vil man kunne få en så god beredskap som mulig?
Totalberedskapskommisjonen anno 2022 bør sette fokus på økt beredskapskapasitet i nordområdene. Det bør framkomme av kommisjonens arbeid at det legges til rette for at samarbeid mellom arktiske nasjoner, nasjonale instanser, regionale beredskapsaktører, kommunene og det private næringsliv blir en viktig del av å utnytte infrastrukturen i så stor grad at beredskapen blir tilfredsstillende.
Det bør legges til rette for, gjennom retningslinjer gitt av nasjonale beredskapsaktører at der det er mulig søkes det inngåelse av beredskapsavtaler med relevant næring som slepebåter, fartøy som egner seg til evakuering/brannbekjempelse o.l. I tilfeller der operatører utfører transportoppdrag på vegne av eksempelvis fylkeskommunene (ferje og hurtigbåt), bør en slik avisutbredelseberedskap kontraktsfestes i avtalene på lik linje med operatørenes rolle i transportberedskapen (jfr. forskrift for sivil transportberedskap).
Det bør ikke være opp til den enkelte offentlige instans på regionalt nivå å få til slike avtaler, men koordineres av norske beredskapsmyndigheter.
I forhold til RITS som trekkes fram i denne NOU, der fokuset ser ut til å være på hendelser som omhandler brannbekjempelse, bør det vurderes om punkt om «fartøy som har mistet framdrift» bør være en del av dette arbeidet. Ser vi på oversikten over hendelser med skip historisk sett er også «framdriftsproblemer» en utløsende faktor som ikke nødvendigvis skyldes brann. Jamfør Viking Sky hendelsen kan behovet for å buksere/slepe et større skip være vel så viktig som brannbekjempelse for å unngå den store katastrofen i framtiden, men da må man også ha ressursene tilgjengelig i regionen.
Det er liten tvil om at risikoen for skipsulykker i nordområdene øker parallelt med flere og større skip, flere passasjerer, lengre seilingssesong og hyppigere ekstremvær. Dette bør det legges en klar og tydelig plan for å kunne håndtere, også i nordområdene. Sammenlignes krav til beredskap i en kommune der man bygger nye bydeler når innbyggertallet øker, så øker også kravet til vannforsyning og beredskapsressurser i kommunen. Dette burde også gjelde for cruisetrafikken, der båtene blir større og antallet passasjerer begynner å nærme seg små samfunn på land.
Etter at kontrakten på NH90 ble terminert har ikke Forsvaret lenger helikoptre til fregattene eller kystvakten, noe som har alvorlige konsekvenser for de militære kapasiteter, miljøovervåkingen og samfunnsberedskapen i Norge. Særlig i nord, med grensen til Russland, den lange kysten og de enorme havområdene, er denne situasjonen uholdbar.
Fylkeskommunen vil også påpeke at etableringen av en redningshelikopterbase i Tromsø også bidrar til å øke beredskapen. På den andre siden ser vi at beslutningen om å flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss, sammen med termineringen av NH90-anskaffelsen svekker den regionale beredskapen i landsdelen. Dette er alvorlig for samfunnene i nord.