Dato: 22.08.2022 Svartype: Med merknad Bostøtten er en av de viktigste virkemidlene i norsk bolig- og sosialpolitikk. Bodø kommune ønsker i sakens anledning å komme med høringsuttalelse. Etter ønske fra departementet er høringssvaret strukturert i samsvar med disposisjonen i rapporten. Boutgifter, kapitel 8 Boutgift er definert som utgiftene ved å leie eller å eie en bolig. I dagens bostøtte inngår avdrag på lån i beregningsgrunnlaget for bostøtten. Belysning og oppvarming er nødvendig for at en bolig skal regnes som beboelig. Bodø kommune støtter rapportens anbefaling om at dagens ordning med å la avdrag på lån inngå i grunnlaget for boutgifter videreføres, og at strømutgifter tas inn i bostøtteberegningen på lik linje med de øvrige boutgiftene som legges til grunn. Boutgiftstak, kapitel 9 Bostøtten gis som en andel av differansen mellom tillatte boutgifter og en egenandel. Det er fastsatt en øvre grense for hvor høye boutgifter en kan legge til grunn per måned i beregning av bostøtten (boutgiftstak). Husstander som har boutgifter som overstiger boutgiftstaket får ikke bostøtte for den andelen som overstiger taket. I Bodø kommune er situasjonen at de aller fleste husstander som mottar bostøtte har boutgifter som overstiger boutgiftstaket. Dagens boutgiftstak avspeiler ikke det faktiske nivået på boutgiftene i kommunen. Hva som er øvre grense for godkjente boutgifter, henger sammen med hvilken kommunegruppe kommunen tilhører. Landet er inndelt i fire kommunegrupper, hvor Bodø kommune ligger i kommunegruppe 4. Bodø Kommune har over tid ment at denne inndelingen ikke treffer, da prisnivået på boligmarkedet i kommunen ligger på nivå med Bergen kommune som ligger i kommunegruppe 2. Bodø kommune har også et høyere prisnivå på boligmarkedet enn Sandnes kommune, som ligger i kommunegruppe 3. For den enkelte husstand oppleves det som urettferdig at like boutgifter skal gi ulik uttelling på bostøtten, basert på hvor i landet man er bosatt. Bodø kommune støtter rapportens anbefaling om at boutgiftstaket på en bedre måte må avspeile de faktiske boutgiftene i kommunen. Vi viser til at rapporten peker på Danmark og Sverige som har et boutgiftstak som er likt for hele landet. En slik ordning vil bidrar til å gi et incitament til kunne bosette seg utenfor pressområder. Inntektsgrunnlag, kapitel 10 Inntekstgrunnlaget er basert på den faktiske inntekten søker har i måneden det søkes bostøtte for. Ved beregning innhentes månedlige inntektsopplysninger. Også her er øvre inntektsgrense avhengig av hvilke kommunegrupper man tilhører. Uførereformen og regulering av grunnbeløpet i folketrygden har ført til at en andel uføre og alderspensjonister som tidligere mottok bostøtte, i dag har for høy inntekt til å motta bostøtte. Endring i inntekt gir umiddelbart utslag i utbetaling av bostøtten. Dette medfører at utbetaling av bostøtte for enkelte husstander kan variere fra måned til måned og oppleves som uforutsigbar. Problemet forsterkes av at bostøtten utbetales etterskuddsvis og medfører at husstander mister bostøtten i de måneder hvor inntekten øker, eksempelvis utbetaling fra NAV hver fjortende dag, utbetaling av feriepenger, trygdeoppgjør mfl. Dette rammer særskilt husstander med arbeidsavklarings- og dagpenger. Rapporten er ikke entydig i sin anbefaling. Bodø kommune anbefaler at bostøtten blir mer forutsigbar og brukervennlig for bostøttemottakerne. Øvre inntektsgrense bør settes likt for hele landet, og inntektsgrensen bør økes tilstrekkelig til at andelen uføre og minstepensjonister som tidligere har vært en del av ordningen får komme tilbake. Egenandel, kapitel 11 Egenandelen er en sentral parameter i beregning av bostøtten. I dagens ordning øker egenandelen i takt med økning i inntekt og oppleves for mange mottakere som krevende å beregne og å forstå. Bodø kommune støtter rapportens anbefaling om en forenkling av beregning av egenandelen og at egenandel bør tar høyde for livsopphold etter statens livsoppholdssatser. Dette vil gjøre det enklere for mottakerne å sjekke om de har rett til å motta bostøtte. Dekningsgrad, kapitel 12 Dekningsgraden er den delen av forskjellen mellom de godkjente boutgiftene og egenandelen som bostøtten dekker. I dag er dekningsgraden 73, 7 prosent. Frem til 2015 hadde beboere i kommunale boliger en dekningsgrad på 80 %, mens beboere i private boliger hadde en dekningsgrad på 70 %. I 2015 vedtok stortinget at dekningsgraden skulle settes likt for alle typer boliger og ble satt til 73, 7 %. Rapporten peker på to sentrale problemstillinger. Den ene er om man i del hele tatt bør ha en dekningsgrad under 100%. Den andre er hva som er riktig nivå på dekningsgraden. Rapporten er ikke entydig i sin anbefaling. Dersom dagens ordning beholdes, støtter vi rapporten i innføring av en dekningsgrad på 100 %. Dersom man lar egenandelen ta utgangspunkt i kostnader til livsopphold, er det større grunn til at dekningsgrad kan være under 100%. Vi støtter vi rapporten i at dekningsgraden fortsatt skal være lik for alle typer boliger og viser til at rapporten peker på Sverige og Danmark som har en dekningsgrad på 75%. Boligpolitiske hensyn, kapitel 13 Målet om at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig er en sentral del av den norske boligpolitikken. I dag er realiteten at de fleste bostøttemottakerne har så lav inntekt at startlån ikke kan betjenes. Bodø kommune støtter rapportens anbefaling om å knytte bostøtten og startlån tettere sammen slik at flere kan gis muligheten til å eie sin egen bolig. Punktet sees i sammenheng med vår anbefaling om at avdrag på lån fortsatt bør inngå i grunnlaget for boutgifter. Prioriteringer, kapitel 14 Rapporten er ikke entydig i sin anbefaling. Bodø kommune viser til innspill om endring av boutgiftstakene og egenandelberegningen (kap. 9 & 11) i avsnittene ovenfor. Disse endringene vil medføre prioriteringer, da særskilt hos husstandene som har høye boutgifter og husstandene med de laveste inntektene. Forvaltningsnivå, kapitel 15 Bodø kommune er tilfreds med dagens statlige administrering av bostøtten. Vi bemerker at rapporten peker på at dagens bostøtteordning står i en særstilling med digitalisering og tilnærmet automatisert saksbehandling. Bodø kommune mener at en overføring til kommunene vil være et tilbake steg. Kommunene har i mindre grad samme mulighet for en automatisert saksbehandling. Å lage egne vilkår, regler og skjønn for å vurdere utmåling av bostøtte vil kreve økte ressurser hos kommunen. Rapporten er ikke entydig i sin anbefaling og Bodø kommune mener at de fordelene som i dag ligger i statlig administrering taler for at bostøtten også i fremtiden bør ivaretas av statlig forvaltning. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
