Høringssvar fra KBL på “Bostøtten - opprydning og forankring” - rapport fra ekspertgruppe
Det vises til høringsnotat fra Kommunal- og distrikts departementet vedrørende rapporten “Bostøtten - opprydning og forankring”. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) ønsker i sakens anledning å komme med innspill til ekspertgruppens rapport.
KBL er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner som arbeider aktivt for å sette boligpolitiske utfordringer på dagsorden både på kommunalt og nasjonalt nivå. Pr. i dag er 99 kommuner medlem i KBL. Folketallet i medlemskommunene utgjør over 70 prosent av befolkningen i Norge. KBL avgir herved høringssvar på vegne av medlemmene.
KBL vil først takke ekspertgruppen for en god og oversiktlig rapport om bostøtteordningen. Selv om ekspertgruppens mandat har i seg at minst ett forslag fra ekspertgruppen skal være provenynøytralt vil vi påpeke at den generelle tilbakemeldingen fra KBLs medlemskommuner at det er vanskelig å se for seg en bedre ordning uten at det bevilges mer midler fremover. Vi støtter ekspertgruppens konklusjon om at det er behov for en større revidering av dagens ordning og at endringen bør starte med intensjonen og de underliggende prinsippene til ordningen.
Medlemskommuners generelle tilbakemelding om bostøtteordningen er at dagens inntektsgrense og boutgiftstak er satt for lavt for at ordningen skal kunne oppfylle sitt formål. I rapporten vises det til at dette gjør seg mest gjeldene i by-kommuner med høyt press i leiemarkedet. Her vil KBL påpeke at også kommuner utenfor pressmarkeder melder det samme, om ikke i like stor grad. De utfordringer lavinntektshusstander har er ikke lenger å finne en egnet nøktern bolig, men heller å finne en egnet, nøktern bolig med en husleie tilnærmet lik boutgiftstaket. Resultatet er at stadig flere bostøttemottakere har behov for sosialhjelp som supplement for å klare sine månedlige boutgifter. Dette er et tydelig signal om at boutgiftstaket ikke har fulgt husleieutviklingen de siste årene. Her mener KBL at i tillegg til å heve boutgiftstaket til å samsvare med de lokale markedene, må det politisk jobbes frem andre effektive incitamenter. KBL ser med bekymring på at andelen vanskeligstilte husstander øker som følge av prisutviklingen. Det er på tide at totaliteten i de statlige virkemidler gjennomgås for å se på mulighetene for en styrking av ordninger rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet, i stedet for at en og en ordning lappes på uten særlig effekt.
KBL støtter videre endringer i bostøtteordningen som kan medføre en forenkling og sikre viktige forvaltningsprinsipper som likebehandling og forutsigbarhet. I dag er det elementer i ordningen som er vanskelig å forstå både for søker og kommunene. Vi finner særbestemmelser/særordninger som medfører forskjellsbehandling mellom lavinntektshusstander uten videre begrunnelse for hvorfor disse gruppene prioriteres. Det ligger til grunn en utregningsmodell for egenandel som er unødvendig komplisert og vanskelig å forklare for søker. Og videre et prosentvis fratrekk for dekningsgrad som fremstår vilkårlig. I rapport vises det til at dekningsgrad bl.a. begrunnes som et incitament for å holde bokostnadene nede. Dette kan virke urimelig for søker som ikke har tilstrekkelig mulighet til å påvirke sine største utgiftsposter, som er husleie og strøm.
Med varslet renteøkning, prisvekst på varer og tjenester og høye strømpriser vil bostøtten kunne spille en svært viktig rolle fremover for de som trenger det mest. KBL støtter derfor at det politisk og økonomisk satses på en utvidelse av ordningen.
KBL støtter anbefalingen av sjablongmessig beregning av beløp til strøm. Det bør det være mulig å benytte en enkel modell for hva som anses som rimelig strømutgift ut fra type bolig, sesongmessige - og regionale forskjeller.
I dagens ordning er det slik at strømutgifter legges til boutgiftene. Dersom det samlet kommer over boutgiftstaket innebærer det at det i realiteten ikke gis strømstøtte. Strømstøtte bør derfor beregnes særskilt.
For de fleste kommuner er boutgiftstaket satt for lavt i forhold til det lokale leiemarkedet. Det at landet er delt inn i fire kommunegrupper vil skape utfordringer for presskommuner i distriktene hvor boutgiftene er på linje med storbyer uten at boutgiftstaket gjenspeiles i det. Boutgiftstaket må i større grad gjenspeile de faktiske boutgiftene i den enkelte kommune. KBL støtter ekspertgruppens forslag om en gjennomgang av dagens metoder for fastsetting. Herunder se på muligheten for å anvende kilder som Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse eller videreutvikling av Husbanken bostøtteregister for å bedre få frem de faktiske boutgiftene.
KOBO er under utvikling og kan potensielt også anvendes til innhenting av komplekse data om størrelse på bolig med kvadratmeter og antall soverom, standard, beliggenhet etc. Dette forutsetter bruk av markedsleie. Alternativt kan lignende data innhentes fra Finn.no eller andre private.
Det viktigste er at det utvikles en modell som baserer seg på statistikk som får frem svingninger i leieprisene og som gir oppdaterte oversikter.
3. Inntektsgrunnlaget
Varierende inntekt er utfordrende for de bostøttemottakerne som mottar stønad fra NAV med utbetaling hver 14. dag. I de månedene der det er tre utbetalinger, vil bostøtten som hovedregel avslås. Dette vil igjen føre til økt supplering fra kommunene sine NAV kontor.
KBL mener det er viktig at husstander med varierende inntekt ikke mister den ekstra bostøtten til strøm, selv om de ikke har rett til ordinær bostøtte grunnet høy total utbetaling i enkelte måneder.
Transport av bostøtte vil også bli berørt av variasjonen på utbetaling av husleie. Det er flere kommuner som opererer med at strøm er inkludert i bostøtte og at transport av bostøtte er med på dekke denne kostnaden.
KBL støtter forslag om at modellen for beregning av egenandel må forenkles slik at den blir forståelig for bostøttemottakere.
Dekningsgrad er den faktoren som alene enklest kan endres fra statsbudsjett til statsbudsjett uten at alle faktorer i ordningen må endres. KBL støtter en økning av dekningsgraden til 75/80 % slik det er i flere av våre naboland. Det må en god evaluering til for å sette riktig nivå. KBL støtter en utviding og forbedring av ordningen slik at både flere kan få bostøtte og en høyere dekningsgrad.
6. Boligpolitiske hensyn
KBL ser potensialet i at bostøtten benyttes som et virkemiddel for at flere kan få kjøpt egen bolig ved hjelp av startlån. Det er et ønske at man ser nærmere på en samordning av disse virkemidlene.
Det er viktig at låneavdrag også fremover inngår i boutgiftene. Dette utgjør en positiv forskjell for de husstandene som klarer etablere seg i og beholde egen eid bolig.
KBL ser det som positivt at bostøtten legges til grunn ved beregning av søknader om startlån. Et mulig resultat er at flere personer og familier går fra leie- til eie-markedet.
KBL ønsker at målgruppen til bostøtten utvides til å inkludere flere særlige grupper vanskeligstilte som faller utenfor andre systemer. Et eksempel på dette er mindreårig flyktninger som har behov for økonomisk bistand etter grunnskolen. Flere unge etnisk norske fullfører ikke videregående fordi de ikke har økonomi til å håndtere sine leve- og boutgifter som student. Dette skaper et sosialt skille. Om det er Husbanken, Lånekassen eller NAV som er rette hjelper er uklart, men dette bør utredes for å sikre at ikke sårbare grupper faller imellom.
Bostøtten bør beholdes som statlig ordning. Dette vil i større grad sikre likebehandling av søknader, ivareta effektiv saksbehandling og holde administrasjonskostnader nede i kommunene. Dersom man likevel velger å legge mer ansvar til kommunene må øremerkede midler følge med, slik at ikke ordningen nedprioriteres i en presset kommuneøkonomi.
Det er spesielt i de minste kommunene vanskeligheter med å gi de mest sårbare gruppene samme tilbud og hjelp vil komme tydelig frem dersom den statlige bostøtten legges til kommunene.
KBL er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner som arbeider aktivt for å sette boligpolitiske utfordringer på dagsorden både på kommunalt og nasjonalt nivå. Pr. i dag er 99 kommuner medlem i KBL. Folketallet i medlemskommunene utgjør over 70 prosent av befolkningen i Norge. KBL avgir herved høringssvar på vegne av medlemmene.
KBL vil først takke ekspertgruppen for en god og oversiktlig rapport om bostøtteordningen. Selv om ekspertgruppens mandat har i seg at minst ett forslag fra ekspertgruppen skal være provenynøytralt vil vi påpeke at den generelle tilbakemeldingen fra KBLs medlemskommuner at det er vanskelig å se for seg en bedre ordning uten at det bevilges mer midler fremover. Vi støtter ekspertgruppens konklusjon om at det er behov for en større revidering av dagens ordning og at endringen bør starte med intensjonen og de underliggende prinsippene til ordningen.
Medlemskommuners generelle tilbakemelding om bostøtteordningen er at dagens inntektsgrense og boutgiftstak er satt for lavt for at ordningen skal kunne oppfylle sitt formål. I rapporten vises det til at dette gjør seg mest gjeldene i by-kommuner med høyt press i leiemarkedet. Her vil KBL påpeke at også kommuner utenfor pressmarkeder melder det samme, om ikke i like stor grad. De utfordringer lavinntektshusstander har er ikke lenger å finne en egnet nøktern bolig, men heller å finne en egnet, nøktern bolig med en husleie tilnærmet lik boutgiftstaket. Resultatet er at stadig flere bostøttemottakere har behov for sosialhjelp som supplement for å klare sine månedlige boutgifter. Dette er et tydelig signal om at boutgiftstaket ikke har fulgt husleieutviklingen de siste årene. Her mener KBL at i tillegg til å heve boutgiftstaket til å samsvare med de lokale markedene, må det politisk jobbes frem andre effektive incitamenter. KBL ser med bekymring på at andelen vanskeligstilte husstander øker som følge av prisutviklingen. Det er på tide at totaliteten i de statlige virkemidler gjennomgås for å se på mulighetene for en styrking av ordninger rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet, i stedet for at en og en ordning lappes på uten særlig effekt.
KBL støtter videre endringer i bostøtteordningen som kan medføre en forenkling og sikre viktige forvaltningsprinsipper som likebehandling og forutsigbarhet. I dag er det elementer i ordningen som er vanskelig å forstå både for søker og kommunene. Vi finner særbestemmelser/særordninger som medfører forskjellsbehandling mellom lavinntektshusstander uten videre begrunnelse for hvorfor disse gruppene prioriteres. Det ligger til grunn en utregningsmodell for egenandel som er unødvendig komplisert og vanskelig å forklare for søker. Og videre et prosentvis fratrekk for dekningsgrad som fremstår vilkårlig. I rapport vises det til at dekningsgrad bl.a. begrunnes som et incitament for å holde bokostnadene nede. Dette kan virke urimelig for søker som ikke har tilstrekkelig mulighet til å påvirke sine største utgiftsposter, som er husleie og strøm.
Med varslet renteøkning, prisvekst på varer og tjenester og høye strømpriser vil bostøtten kunne spille en svært viktig rolle fremover for de som trenger det mest. KBL støtter derfor at det politisk og økonomisk satses på en utvidelse av ordningen.
KBL støtter anbefalingen av sjablongmessig beregning av beløp til strøm. Det bør det være mulig å benytte en enkel modell for hva som anses som rimelig strømutgift ut fra type bolig, sesongmessige - og regionale forskjeller.
I dagens ordning er det slik at strømutgifter legges til boutgiftene. Dersom det samlet kommer over boutgiftstaket innebærer det at det i realiteten ikke gis strømstøtte. Strømstøtte bør derfor beregnes særskilt.
For de fleste kommuner er boutgiftstaket satt for lavt i forhold til det lokale leiemarkedet. Det at landet er delt inn i fire kommunegrupper vil skape utfordringer for presskommuner i distriktene hvor boutgiftene er på linje med storbyer uten at boutgiftstaket gjenspeiles i det. Boutgiftstaket må i større grad gjenspeile de faktiske boutgiftene i den enkelte kommune. KBL støtter ekspertgruppens forslag om en gjennomgang av dagens metoder for fastsetting. Herunder se på muligheten for å anvende kilder som Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse eller videreutvikling av Husbanken bostøtteregister for å bedre få frem de faktiske boutgiftene.
KOBO er under utvikling og kan potensielt også anvendes til innhenting av komplekse data om størrelse på bolig med kvadratmeter og antall soverom, standard, beliggenhet etc. Dette forutsetter bruk av markedsleie. Alternativt kan lignende data innhentes fra Finn.no eller andre private.
Det viktigste er at det utvikles en modell som baserer seg på statistikk som får frem svingninger i leieprisene og som gir oppdaterte oversikter.
3. Inntektsgrunnlaget
Varierende inntekt er utfordrende for de bostøttemottakerne som mottar stønad fra NAV med utbetaling hver 14. dag. I de månedene der det er tre utbetalinger, vil bostøtten som hovedregel avslås. Dette vil igjen føre til økt supplering fra kommunene sine NAV kontor.
KBL mener det er viktig at husstander med varierende inntekt ikke mister den ekstra bostøtten til strøm, selv om de ikke har rett til ordinær bostøtte grunnet høy total utbetaling i enkelte måneder.
Transport av bostøtte vil også bli berørt av variasjonen på utbetaling av husleie. Det er flere kommuner som opererer med at strøm er inkludert i bostøtte og at transport av bostøtte er med på dekke denne kostnaden.
KBL støtter forslag om at modellen for beregning av egenandel må forenkles slik at den blir forståelig for bostøttemottakere.
Dekningsgrad er den faktoren som alene enklest kan endres fra statsbudsjett til statsbudsjett uten at alle faktorer i ordningen må endres. KBL støtter en økning av dekningsgraden til 75/80 % slik det er i flere av våre naboland. Det må en god evaluering til for å sette riktig nivå. KBL støtter en utviding og forbedring av ordningen slik at både flere kan få bostøtte og en høyere dekningsgrad.
6. Boligpolitiske hensyn
KBL ser potensialet i at bostøtten benyttes som et virkemiddel for at flere kan få kjøpt egen bolig ved hjelp av startlån. Det er et ønske at man ser nærmere på en samordning av disse virkemidlene.
Det er viktig at låneavdrag også fremover inngår i boutgiftene. Dette utgjør en positiv forskjell for de husstandene som klarer etablere seg i og beholde egen eid bolig.
KBL ser det som positivt at bostøtten legges til grunn ved beregning av søknader om startlån. Et mulig resultat er at flere personer og familier går fra leie- til eie-markedet.
KBL ønsker at målgruppen til bostøtten utvides til å inkludere flere særlige grupper vanskeligstilte som faller utenfor andre systemer. Et eksempel på dette er mindreårig flyktninger som har behov for økonomisk bistand etter grunnskolen. Flere unge etnisk norske fullfører ikke videregående fordi de ikke har økonomi til å håndtere sine leve- og boutgifter som student. Dette skaper et sosialt skille. Om det er Husbanken, Lånekassen eller NAV som er rette hjelper er uklart, men dette bør utredes for å sikre at ikke sårbare grupper faller imellom.
Bostøtten bør beholdes som statlig ordning. Dette vil i større grad sikre likebehandling av søknader, ivareta effektiv saksbehandling og holde administrasjonskostnader nede i kommunene. Dersom man likevel velger å legge mer ansvar til kommunene må øremerkede midler følge med, slik at ikke ordningen nedprioriteres i en presset kommuneøkonomi.
Det er spesielt i de minste kommunene vanskeligheter med å gi de mest sårbare gruppene samme tilbud og hjelp vil komme tydelig frem dersom den statlige bostøtten legges til kommunene.