Dato: 25.08.2022 Svartype: Med merknad Byråden for arbeid, integrering og sosiale tjenester avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om rapporten "Bostøtten - opprydning og forankring": Videre følger Oslo kommunes kommentarer til de ulike vurderingene og anbefalingene. For lesbarhetens skyld, gjengis ekspertgruppens anbefalinger (kortversjon) i kursiv, før Oslo kommunes kommentar følger. Bostøtte er et av de mest sentrale virkemidlene vi har for å nå boligpolitiske mål om at flest mulig skal bo trygt og eie egen bolig. Trygge boforhold muliggjør selvstendighet og deltakelse i samfunnet, og gir våre barn og unge en bedre oppvekst. Bostøtte er med til å hjelpe folk ut av fattigdomsfellen, sikre verdighet og normalisere det å bo trygt. Særlig bør ordningen endres slik at uføretrygdede i større grad vil kunne omfattes i bostøtteordningen. Boutgifter · Anbefaler å fortsette å la avdrag på lån inngå i boutgifts grunnlaget. · Innføre forutsigbar strømstøtte som en del av bostøtten. Det vil si å innføre sjablongbeløp som automatisk legges til bostøtten. Sjablongbeløpene kan bestemmes utfra hva som må anses som rimelig strømutgifter for ulike typer boliger i ulike geografiske områder. Det kan eventuelt innføres et fribeløp eller minstesats, som gjør at sjablongbeløpet bare utbetales når strømprisene er særlig høye. Oslo kommune mener at dette er gode anbefalinger, og det er viktig å inkludere avdrag på lån i boutgiftene. Å innføre en automatikk i strømstøtten er mere forutsigbart for mottakerne og kommunen og vil gjøre støtten mer robust for varierende strømpriser. Boutgiftstak · Utvalget anbefaler at størrelsene på boutgiftstakene gjennomgås på ny. Boutgiftstaket bør ta utgangspunkt i hva som anses som rimelige boligbehov for ulike husstandstyper, og knyttes til faktiske bokostnader for slike boliger. Boutgiftstakene kan dermed baseres på statistikk og utviklingen i denne. På den måten ivaretas prinsippet om at husstander har ulike boligbehov, samtidig som at man tar høyde for at boutgiftene varierer mellom ulike boligstørrelser. Man sikrer også at boutgiftstakene utvikler seg i tråd med faktiske boutgifter. · Det anbefales derfor at boutgiftstaket utvikles slik at det i større grad enn i dag avspeiler de faktiske nivåene på boutgiftene rundt omkring i Norge. Oslo kommune mener at dagens boutgiftstak slår svært dårlig ut for innbyggere i storbyene. Å endre boutgiftstaket er helt avgjørende for at den statlige bostøtten skal være treffsikker og faktisk gi tilstrekkelig bostøtte til de som trenger det. Boutgiftstakene bør være finmasket nok til å fange opp de reelle forskjellene mellom ulike kommuner. Oslo bør her ikke havne i en sekkekategori sammen med de andre storbyene siden Oslo har vesentlig høyere boligpriser enn andre storbyer. Det er også viktig at takene blir satt høyere enn gjennomsnittlig leie, fordi vi vet at mange av de som mottar bostøtte har en husleie som er høyere enn dette. De fleste leieboliger er også antakelig i de områdene som har høyest leiepris. Oslo kommunes kommunale boligforetak, Boligbygg Oslo KF, benytter i dag prisstatistikk fra Finn.no for å beregne gjengs leie/ markeds leie i Oslo. Dette er en metode som også kan benyttes på leiepriser på landsbasis. Det bør legges til grunn et prinsipp om hva som skal være boutgiftstaket, om det er gjengs leie eller markedsleie. Vi vil under denne overskriften også nevne at det er utfordrende at det stilles krav til helsemessige eller sosialfaglige grunner å bo i kollektiv, for å motta statlig bostøtte. Inntektsgrunnlag · Selv om dagens måte å beregne bostøttens inntektsgrunnlag på, kan gi en ustabil bostøtte for enkelte mottakere, har den også fordeler. Det er vanskelig å se at det eksisterer en enkel løsning som ikke gir andre utfordringer eller reiser prinsipielle spørsmål knyttet til likebehandling. · Dersom man beholder dagens ordning, bør man vurdere innretningen av særtiltak der rettigheten til ytelsen baserer seg på om man er bostøttemottaker eller ikke – slik som strømstøtte – i og med at de kan forsterke konsekvensene av varierende inntekter. Oslo kommune vil vise til at i 2022 innføres det nye kommunale bostøtter i Oslo. Den behovsprøvde delen av disse, legger til grunn en gjennomsnittlig inntekt basert på de siste fire måneders inntekt. På den måten unngår bostøttemottakerne voldsomme svingninger i støtten, og har en mer forutsigbar økonomisituasjon. Alle som mottar bostøtte har marginal økonomi og hvor forutsigbarhet er viktig. Dagens praksis rundt inntektsfastsettelse fører til noen måneder i året uten bostøtte. Oslo kommune mener at forutsigbarhet for mottakerne er viktig og at det bør legges til grunn en inntektsfastsettelse som skaper forutsigbarhet for mottaker. Inntektsgrensene bør harmonisere bedre med uføresatsene, slik at man ikke mister bostøtten når satsene indeksreguleres og man dermed får redusert kjøpekraft. Videre mener vi at barns inntekt ved siden av videregående skole, for eksempel fra lærlingelønn og deltidsjobb, må unntas fra husholdningens samlede inntekt. Det er urimelig at man etter noe regelverk har forsørgelsesplikt for barn så lenge de går på videregående skole, mens de samme barna etter bostøttens regelverk skal bidra til familiens forsørgelse. Oslos nye kommunale bostøtter holder inntekter for husholdningens medlemmer under 20 år, unna inntektsberegningen, nettopp for å stimulere til at ungdom jobber. Samtidig bør husstandens unge kunne ha muligheten til å spare for å kjøpe seg egen bolig, uten at dette gir avkortning i bostøtten for husstanden. Det er uheldig at man kan falle utenom bostøtteordningen fordi man sparer opp til egenkapital mens man bor i leiebolig. Formuesgrensen er dermed lite forenelig med Husbankens krav om å utnytte et sparepotensiale før det gis startlån. Inntektsgrunnlaget bør være utformet slik at flere med varig nedsatt inntekt omfattes av ordningen. Økes dette vil flere motta bostøtte og ha mulighet til å være økonomisk selvhjulpne og ikke være i behov av supplerende økonomisk sosialhjelp. Vi ser vi at mange med uføretrygd også må søke om økonomisk sosialhjelp, da bostøtten ikke er tilstrekkelig til et forsvarlig livsopphold. De som mottar «ung ufør» kvalifiserer ofte ikke til bostøtte og må søke supplerende økonomisk sosialhjelp. Egenandel · Egenandelen i bostøtteordningen beregnes i dag etter en komplisert formel, der det er vanskelig å se begrunnelsen for flere av de sentrale parameterne. Inntektsgrensene for avkortning av bostøtte mot inntekt kan virke vilkårlige. Samtidig er den progressive avkortningen mot økende inntekt særlig problematisk fordi dagens trappetrinnkurve i noen tilfeller kan gi svært høye marginaleffekter på inntekt. Det tilsier et behov for at satsene forankres i relevante størrelser og forenkling av beregningen. · En mulig løsning er at egenandelen i større grad knyttes til livsoppholdskostnader. Det vil innebære en forenklet og mer forståelig beregning av egenandelen. En slik metode vil dreie bostøtten mot grupper som har lave inntekter i forhold til utgifter til livsopphold, særlig barnefamilier. Oslo kommune mener at selv om dagens regelverk er komplisert, så sikrer det at også husstander med litt høyere inntekter kan motta bostøtte. Det er disse husstandene som virkelig trenger bostøtte for å kunne benytte seg av støtten som et boligvirkemiddel. Særlig i Oslo hadde det vært ønskelig at flere i denne gruppen fikk bostøtte for å kunne bruke den sammen med startlån. Trappetrinnskurven kan fjernes, selv om man beholder en progressiv avkortning. Ved å knytte egenandel til livsoppholdssatser, kan virkningen bli en statlig sosialhjelpsordning. Det vil på den ene siden redusere kommunens sosialhjelpsutgifter, men det vil ikke hjelpe flere til å bo bedre. Det kan tenkes at flere vil oppleve en innlåsingseffekt, fordi de ikke vil få samme oppfølging av NAV, som de gjør i dag. Bostøtten vil da slutte å være et boligpolitisk virkemiddel for mange husstander og heller bli en inntektsoverføring. Dette vil være spesielt uheldig i områder med høye boutgifter hvor mange flere vil ha inntekt under livsoppholdssatser. Utvalget foreslår i praksis å redusere inntektsgrensene til de som mottar bostøtte. Det vil også føre til at enda færre uføre og alderspensjonister får bostøtte, noe som ikke bør være hensikten med å gjennomføre endringer i bostøtten. Rapporten drøfter også å benytte SIFO-satser som grunnlag, uten at det er en anbefaling i rapporten. Bruk av SIFO-satser vil være en bedre løsning, men det vil fortsatt ha innlåsingseffekter og også her vil færre uføre og alderspensjonister motta bostøtte. Utvalget legger til grunn prinsippet om at de som trenger støtten mest skal motta bostøtte, og definerer at denne gruppen er de som har lavest inntekt. Oslo kommune mener at de med de laveste inntektene i stor grad allerede er avhengig av økonomisk sosialhjelp, og også vil være det dersom bostøtten øker, da bostøtten ikke kan overstige husleienivået. Forslaget kan føre til at flere mister kontakt med NAV og blir passive støttemottakere framfor å bli fulgt opp. Dette innebærer økt fare for innelåsing og samsvarer dårlig med arbeidslinjen som førende prinsipp. Varig inntektsavklarte som mottar lav trygd og pensjoner bør motta bostøtte slik at de er i stand til å leve og bo i Oslo uten behov av supplerende økonomisk oppfølging fra NAV. En økning av personer som er avhengig av økonomisk sosialhjelp vil også være kostnadskrevende for kommunene, som må bruke mer ressurser på administrasjon av sosialhjelp. Dekningsgrad · Innenfor dagens ordning er det ikke helt lett å se begrunnelsen for en dekningsgrad under 100 prosent. Det er flere andre mekanismer i bostøtteordningen om sørger for at mottakerne holder boutgiftene på et rimelig nivå, herunder boutgiftstaket og den inntektsbaserte egenandelen. · Dersom man istedenfor lar egenandelen ta utgangspunkt i kostnader til livsopphold, er det større grunn til å beholde en dekningsgrad på under 100 prosent, fordi en økning i inntektene (utover utgiftene til livsopphold) da ikke vil slå fullt ut i bostøtten. · Et helt annet hensyn er de samlede utgifter til bostøtten. Dekningsgraden gir de bevilgende myndigheter en enkel mulighet til å justere de samlede utgiftene uten å gripe direkte inn i selve utformingen av ordningen. Denne muligheten har riktignok så langt ikke vært benyttet. Oslo kommune mener at det er positivt å øke dekningsgraden. Da vil bostøtten øke for de som mottar ordningen i dag. Samtidig vil økt dekningsgrad og provenynøytralitet måtte medføre at en strammer inn på ordningen i egenandelen og dermed innfører lavere inntektsgrenser, som vi mener er uheldig. Det er viktigere med høyere inntektsgrense enn med høy dekningsgrad. Boligpolitiske hensyn · Innrette bostøtten slik at mottakerne kan flytte til mer egnede nærmiljøer, er vanskelig og sannsynligvis kostbart. · Styrke ordningen økonomisk, slik at mottakerne kan tåle høyere boutgifter, vil kunne bidra til at flere kan velge større boliger enn de ellers ville ha valgt. Det virker lite hensiktsmessig å stimulere til mindre trangboddhet gjennom strengere krav til boligen. · Dersom man knytter bostøtten og startlånet bedre sammen, vil flere få muligheten til å eie bolig, og det vil bli bedre samspill mellom statens boligsosiale virkemidler. Det er lite overlapp mellom de to ordningene i dag, noe som indikerer at det vil være nødvendig med en relativt omfattende styrking av bostøtten for å få dette til. Alternativt må startlånsordningen endres, for eksempel ved en mer fleksibel praksis i kommunene og en mer målrettet bruk av kommunalt boligtilskudd i kombinasjon med startlån. · For at bostøtten skal kunne bidra til at målgruppen bor i vesentlig bedre boliger enn i dag, enten gjennom å knytte bostøtten og startlånet sammen, eller gjennom å gjøre det mulig for mottakerne å flytte ut av trangboddhet, må ordningen gjøres betydelig mer generøs. Selv en liten økning i bostøtten, kan gi store utslag for om man får innvilget startlån eller ikke. Dagens midlertidige satser er et godt eksempel på dette. Hadde det ikke vært for at satsene er midlertidige, kunne mange uføre fått startlån slik satsene er per i dag. Oslo kommune er skeptisk til å gjøre ordningen bedre for eiere enn leiere. Statlig bostøtte er eneste subsidie man har som leietaker. Prioriteringer · Dagens bostøtteordning favner bredt. Det er mulig å målrette bostøtteordningen mer mot enkelte grupper. Man kan for eksempel prioritere mellom husstander med ulike inntektstyper, ulike husstandstyper eller mellom kommuner med høye og lave boutgifter. · En endring av boutgiftstakene og egenandelsberegningen som beskrevet i kapitlene 9 og 11, vil i seg selv innebære prioriteringer, særlig i retning av pressområder og husstander med de laveste inntektene. · Noe av det som i dagens bostøtteordning kan oppfattes som forskjellsbehandling, er resultatet av eksplisitte politiske valg. Det gjelder for eksempel den ulike behandlingen av bostøttemottakere som faller henholdsvis innenfor- og utenfor særordningene og overgangsordningene. Det kan være god grunn til å vurdere om den opprinnelige begrunnelsen for disse ordningene fremdeles holder. Å fjerne dem, vil innebære en forenkling av bostøtten. Oslo kommune vil peke på at selv om alle trygdeytelser er like i hele landet så er boutgiftene ulike. Noe av det viktigste med en bostøtte er å jevne ut denne forskjellen, det gjøres i svært liten grad i dag. Forslaget om å justere boutgiftstakene er bra og vil gjøre bostøtten bedre. Oslo kommune er opptatt av bostøtten som et virkemiddel for å nå boligpolitiske mål. Uføretrygdede er derimot en gruppe som kan bli behandlet annerledes enn andre grupper. Da kan man unngå at de som er “varig avklart” må ha økonomisk sosialhjelp. Forvaltningsnivå · En overføring av bostøtten til kommunene medfører både fordeler og ulemper. · Hensyn og vurderinger som ligger bak overføringen til kommunene av andre økonomiske virkemidler på det boligsosiale feltet, gjør seg gjeldende også for bostøtten. Samtidig står dagens bostøtteordning i en særstilling med digitalisert og tilnærmet automatisert saksbehandling. · Dersom bostøtten skulle overføres til kommunene, bør den – uavhengig av modell – finansieres gjennom rammeoverføring (frie inntekter til kommunene). Forvaltningsmessig er det mest gunstig å ha bostøtten som en statlig ordning. Oslo kommune er usikker på om kommunene vil kompenseres i tilstrekkelig grad over en statlig rammeoverføring. Da kan en overføring av bostøtten til kommunene medføre betydelige merkostnader for kommunen. Rammen må derfor utvides til å inkluderer dekning av saksbehandling, utarbeidelse av ny organisering, eventuelle kostnader tilknyttet system, samt ta høyde for drift. I en vurdering av om bostøtteordningen bør administreres kommunalt eller statlig, bør det legges vekt på hvorvidt det å administrere ordningen kommunalt vil gi forenklet administrasjon, bedre treffsikkerhet og bedre samordning med de andre boligsosiale virkemidlene som startlån og kommunale boliger. Dersom resultatet skulle bli at statlig bostøtte overføres til kommunene, må det stilles spørsmål om ny organisering skal utarbeides av staten og gjelde for alle kommunene eller om den enkelte skal utarbeide sin egen, hvorav sistnevnte kan skape geografiske forskjeller. Ved overføring av den statlige bostøtten vil det knytte seg ekstra arbeid for bydelene til saksbehandling, utbetaling av bostøtten samt drift av systemet. Dette betinger at eksisterende system kan håndtere den statlige bostøtten, hvis ikke vil kommunene stå foran anskaffelse av nytt system eller utvidelse av eksisterende dersom dette er mulig. Statlig bostøtte søkes i dag gjennom kommunen og det foretas avregning opp mot de kommunale bostøtteordningene. Dette er en administrativt krevende oppgave. Rapporten fremhever at en kommunal ordning vil kunne bedre samordning med andre ordninger og bedre tilpassing til lokale behov. Oslo kommune påpeker at disse fordelene ikke vil kunne realiseres med mindre tilhørende regelverk også endres. Oslo kommune vil ikke anbefale en overføring av den statlige bostøtten til kommunene. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
