Høringsuttalelse til høring «bostøtten – opprydding og forankring» fra Stjørdal kommune
- Avdrag på boliglån bør være med i beregning på boutgifter
- Det synes mer hensiktsmessig å benytte sjablongbeløp på strømstøtte enn å skulle differensiere på andre måter da det vanskelig lar seg gjøre i praksis
- Kommunegruppe 4 bør evalueres og vurderes inndelt på en annen måte enn i dag. Se på oss i Stjørdal kommune, utkantkommune til Trondheim, vi har høye leiepriser og høye boligpriser kontra mange andre mindre kommuner i kommunegruppe 4. Husleier og boligpriser i Stjørdal avviker ikke særskilt fra Trondheim kommune
- Enig i at boutgiftstaket bør avspeile de faktiske boutgiftene rundt omkring i Norge
Kap 10. Inntektsgrunnlag
- Det bør gjøres en varig match mellom brutto minstesats uføretrygd og inntektsgrense på bostøtten. Da vil alle med minstesats uføretrygd innvilges bostøtte, noe som var tilfelle før den nye uførereformen. Hvis man gjør dette kan man fjerne overgangsordningen, da vil bostøtten treffe mer rettferdig for alle med minstesats uføretrygd
- Dekningsgrad kan med fordel økes til 80%
Kap 13. Boligpolitiske hensyn
- Avdrag på boliglån bør fortsatt regnes inn som en boutgift da man vet at det er mer gunstig å eie egen bolig. Et fåtall av bostøttemottakerne er boligeiere
Kap 14. Prioriteringer
- Ved fjerning av overgangsordningen bør inntektsgrense på bostøtten økes, se punkt under kap.10
Kap 15. Forvaltningsnivå
Positive effekter av å legge bostøtten til kommunene:
- mer helhetlig boligsosialt arbeid og mer hensiktsmessig bruk og samordning av virkemidlene
Utfordringer ved å legge bostøtten til kommunene:
- Rammeoverføringer: er sekken utømmelig eller vil man gå tom for penger i løpet av siste kvartal og ikke ha mer bostøtte å betale ut?
- Vil den politiske ledelse i hver kommune innvilge hele rammeoverføringen til bostøtte eller vil den bli fordelt på ulike poster avhengig av kommune og politisk styre?
- Forslag om aktivitetsplikt for bostøtte bør skrotes. Det er en menneskerett å bo. Og bostøtten er en rettighet man har. Eksempelvis reduserer man ikke støtte til boutgift på sosialhjelp om bruker ikke overholder aktivitetsplikten, men reduserer støtte til livsopphold. Bostøtte er et økonomisk virkemiddel til boutgift, ikke livsopphold.
- Forslaget om at kommunene i større grad kan beregne faktisk boutgift er vel og bra. Men det vil allikevel ramme ulikt da noen velger å leie en altfor dyr bolig enn de har behov for/råd til, kontra mange som leier en adekvat bolig med tanke på pris og størrelse. Da bør kommunene også innføre et boutgiftstak.
- Boligeiere; vil kommunene akseptere avdrag på lån som en boutgift? Det gjør ikke dagens sosialhjelp i vår kommune.
- Sist, men ikke minst, man vet at i dag er det store forskjeller på kommunale tjenester og ytelser avhengig av hvilken kommune man bor i. Politiske vedtak styrer. Vi ønsker ikke bostøtten dit.
- Avdrag på boliglån bør være med i beregning på boutgifter
- Det synes mer hensiktsmessig å benytte sjablongbeløp på strømstøtte enn å skulle differensiere på andre måter da det vanskelig lar seg gjøre i praksis
- Kommunegruppe 4 bør evalueres og vurderes inndelt på en annen måte enn i dag. Se på oss i Stjørdal kommune, utkantkommune til Trondheim, vi har høye leiepriser og høye boligpriser kontra mange andre mindre kommuner i kommunegruppe 4. Husleier og boligpriser i Stjørdal avviker ikke særskilt fra Trondheim kommune
- Enig i at boutgiftstaket bør avspeile de faktiske boutgiftene rundt omkring i Norge
Kap 10. Inntektsgrunnlag
- Det bør gjøres en varig match mellom brutto minstesats uføretrygd og inntektsgrense på bostøtten. Da vil alle med minstesats uføretrygd innvilges bostøtte, noe som var tilfelle før den nye uførereformen. Hvis man gjør dette kan man fjerne overgangsordningen, da vil bostøtten treffe mer rettferdig for alle med minstesats uføretrygd
- Dekningsgrad kan med fordel økes til 80%
Kap 13. Boligpolitiske hensyn
- Avdrag på boliglån bør fortsatt regnes inn som en boutgift da man vet at det er mer gunstig å eie egen bolig. Et fåtall av bostøttemottakerne er boligeiere
Kap 14. Prioriteringer
- Ved fjerning av overgangsordningen bør inntektsgrense på bostøtten økes, se punkt under kap.10
Kap 15. Forvaltningsnivå
Positive effekter av å legge bostøtten til kommunene:
- mer helhetlig boligsosialt arbeid og mer hensiktsmessig bruk og samordning av virkemidlene
Utfordringer ved å legge bostøtten til kommunene:
- Rammeoverføringer: er sekken utømmelig eller vil man gå tom for penger i løpet av siste kvartal og ikke ha mer bostøtte å betale ut?
- Vil den politiske ledelse i hver kommune innvilge hele rammeoverføringen til bostøtte eller vil den bli fordelt på ulike poster avhengig av kommune og politisk styre?
- Forslag om aktivitetsplikt for bostøtte bør skrotes. Det er en menneskerett å bo. Og bostøtten er en rettighet man har. Eksempelvis reduserer man ikke støtte til boutgift på sosialhjelp om bruker ikke overholder aktivitetsplikten, men reduserer støtte til livsopphold. Bostøtte er et økonomisk virkemiddel til boutgift, ikke livsopphold.
- Forslaget om at kommunene i større grad kan beregne faktisk boutgift er vel og bra. Men det vil allikevel ramme ulikt da noen velger å leie en altfor dyr bolig enn de har behov for/råd til, kontra mange som leier en adekvat bolig med tanke på pris og størrelse. Da bør kommunene også innføre et boutgiftstak.
- Boligeiere; vil kommunene akseptere avdrag på lån som en boutgift? Det gjør ikke dagens sosialhjelp i vår kommune.
- Sist, men ikke minst, man vet at i dag er det store forskjeller på kommunale tjenester og ytelser avhengig av hvilken kommune man bor i. Politiske vedtak styrer. Vi ønsker ikke bostøtten dit.