Norsk Industri støtter opp om endringene som er foreslått. Mange av våre medlemsbedrifter har langsiktige kraftavtaler, særlig innen de bransjene hvor kraftselskapene har anledning til å bruke kontraktspris, og ikke spotpris, ved skatteligningen . Bedre incentiver for å inngå fastpriskontrakter for alle sluttbrukere vil medføre økt forutsigbarhet for bl.a. den delen av industrien som i dag ikke reelt sett har mulighet for å inngå slike avtaler. Det er viktig at ordningen kommer på plass raskt, slik at industri og næringsliv bedre kan sikre seg mot dagens uakseptabelt høye og volatile priser.
Ordningens endelige utforming må sikre et prisnivå som er interessant for kjøper.
Som NHO understreker vi at med dagens usikre prisbilde både på kort og lang sikt er det vanskelig å forutsi den umiddelbare effekten på pris og omsatt volum i markedet. Dette vil avhenge av bedriftenes risikostrategier, både kraftprodusenter og forbrukere. Over tid vil markedet kunne bli en viktig prissikringsmulighet.
Departementets vurdering er at tilleggstjenester ikke skal kunne inngå i de standardiserte fastprisavtalene som skal ligge til grunn for et kontraktsunntak. Det skal tilbys enkle, transparente fastprisavtaler. Norsk Industri slutter seg til dette.
Hvis et nytt fastprisregime viser seg utfordrende å få på plass til 1.1.2023, bør Regjeringen vurdere om de i første omgang kan utvide det gjeldende kontraktsunntaket for industriavtaler til flere næringskoder. Et utvidet og nytt kontraktsunntak bør også gjøres permanent og ikke tidsavgrenset til 2022, 2023 og 2024. Det bør underveis vurderes om ordningen fungerer etter intensjonen, slik at påkrevde justeringer kan gjøres.
Det er enkelte bransjer som er inkludert i industrikraftregimet (NACE-kode 20, 21, 24 og 27), som rapporterer at de ikke kan benytte ordningen, grunnet for lavt kraftforbruk. De bedrifter som ikke kan benytte industrikraftregimet, må kunne komme under det foreslåtte fastpris-unntaket. Et eksempel på dette er flere bedrifter i treindustrien og i kjemisk industri som har et kraftforbruk som er lavere enn kravet i industrikraftordningen. Vi foreslår derfor at industrielle forbrukere kun kan benytte seg av ett av unntakene. Altså hvis man har avtaler under gjeldende kontraktsunntak, så kan man ikke inngå avtaler under nytt fastpris-unntak.
Ordningens endelige utforming må sikre et prisnivå som er interessant for kjøper.
Som NHO understreker vi at med dagens usikre prisbilde både på kort og lang sikt er det vanskelig å forutsi den umiddelbare effekten på pris og omsatt volum i markedet. Dette vil avhenge av bedriftenes risikostrategier, både kraftprodusenter og forbrukere. Over tid vil markedet kunne bli en viktig prissikringsmulighet.
Departementets vurdering er at tilleggstjenester ikke skal kunne inngå i de standardiserte fastprisavtalene som skal ligge til grunn for et kontraktsunntak. Det skal tilbys enkle, transparente fastprisavtaler. Norsk Industri slutter seg til dette.
Hvis et nytt fastprisregime viser seg utfordrende å få på plass til 1.1.2023, bør Regjeringen vurdere om de i første omgang kan utvide det gjeldende kontraktsunntaket for industriavtaler til flere næringskoder. Et utvidet og nytt kontraktsunntak bør også gjøres permanent og ikke tidsavgrenset til 2022, 2023 og 2024. Det bør underveis vurderes om ordningen fungerer etter intensjonen, slik at påkrevde justeringer kan gjøres.
Det er enkelte bransjer som er inkludert i industrikraftregimet (NACE-kode 20, 21, 24 og 27), som rapporterer at de ikke kan benytte ordningen, grunnet for lavt kraftforbruk. De bedrifter som ikke kan benytte industrikraftregimet, må kunne komme under det foreslåtte fastpris-unntaket. Et eksempel på dette er flere bedrifter i treindustrien og i kjemisk industri som har et kraftforbruk som er lavere enn kravet i industrikraftordningen. Vi foreslår derfor at industrielle forbrukere kun kan benytte seg av ett av unntakene. Altså hvis man har avtaler under gjeldende kontraktsunntak, så kan man ikke inngå avtaler under nytt fastpris-unntak.