Dato: 01.09.2022 Høring – kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm - Skattedirektoratets høringssvar Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat av 30. juni 2022 der departementet sender på høring et forslag til endring i reglene om grunnrentebeskatning. Endringsforslaget innebærer at det innføres et nytt unntak for verdsetting av produksjon levert til nærmere bestemte fastprisavtaler i grunnlaget for grunnrenteskatt. Unntaket vil innebære at kraftvolum som er solgt etter nærmere definerte fastpriskontrakter mellom kraftprodusenter og strømleverandører, og videreformidlet til sluttbrukere gjennom standardiserte fastprisavtaler eller avtaler som inneholder de samme vilkårene, under visse forutsetninger verdsettes til kontraktspris i grunnrenteskatten. I høringsnotatet er det også foreslått nye tilhørende bestemmelser i forskriften bl.a. om uttaksprofil og tilordning. Skatteetaten har enkelte kommentarer til forslaget. Administrative konsekvenser av et nytt kontraktsunntak Det antas at det nye regelverket vil være forholdsvis enkelt å implementere rent systemteknisk, og at det ikke vil være problematisk å gjøre dette innenfor fristen. Administrativt må det likevel forventes økt ressursbruk knyttet til veiledning og kontroll av regelen, særlig i startsfasen. Dette gjelder generelle og konkrete veiledningstiltak i forkant av innlevering av skattemeldingen, og til oppfølging av regelen ved bruk av konkrete kontrolltiltak. Det må utføres ressurskrevende manuelle kontroller for å sikre tilfredsstillende etterlevelse av det nye regelverket. Skattekontoret bruker mye ressurser til kontroll av de eksisterende unntaksbestemmelsene, og til tvister vedrørende tolkningen av unntakene. Kontroll av det nye unntaket antas å være mer tidkrevende siden det gjelder mer kortsiktige og varierte avtaler, og at bransjen har varslet at omfanget av slike avtaler er forventet å øke betraktelig. Det er også grunn til å fremheve at vilkåret om at kraftprodusent og sluttbruker må være lokalisert i samme prisområde vil være ulikt de eksisterende unntaksreglene, og at det samtidig innføres nye uttaks- og tilordningsregler som er ulike de som gjelder for de eksisterende unntakene. Dette innebærer en komplisering av regelverket som vil øke risikoen for at feil begås hos skattyter, som igjen vil øke behovet for veiledning og kontroll. Fra et kontrollperspektiv er det viktig at skatteetaten har tilstrekkelig ressurser til å sikre etterlevelse av de nye reglene, både veiledning og kontroller, herunder til å kunne gjennomføre manuelle kontroller av avtalene, og å følge opp tvister som vil oppstå. Øvrige kommentarer knyttet til de nye bestemmelsene Vi vil i det følgende knytte enkelte kommentarer til de konkrete bestemmelsene: § 18-3-30 I forskriften § 18-3-30 andre ledd er det regulert at vederlag til en kraftprodusent ved avvikling eller endring av en fastpriskontrakt, skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Bestemmelsen tar sikte på å regulere tilfeller der en strømleverandør betaler et vederlag til kraftprodusenten i forbindelse med avvikling av en fastprisavtale. Det kan tenkes tilfeller der det er kraftprodusenten som av ulike grunner ønsker seg ut av avtalen. I et slikt tilfelle vil vederlaget gå fra kraftverkseier til strømleverandøren og representere en kostnad for kraftverkseier. Det er ikke en ukjent problemstilling at kraftverkseiere mot engangsvederlag betaler seg ut av en forpliktelse om å levere kraft, og krever fradrag i grunnrenten for engangsbeløpet (se bl.a. LH-2018-75502 hvor bl.a. symmetrihensyn ble påberopt av skattyter). Denne problemstillingen er ikke berørt i høringsnotatet, og vil derfor kunne by på tvil. For å unngå mulige tolkningstvister foreslår vi en regulering, eventuelt en presisering, av om vederlag fra kraftverkseier til strømleverandør som følge av avvikling av avtaleforholdet vil være fradragsberettiget i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. § 18-3-31 og 18-3-32 I forskriften § 18-3-31 er det foreslått at det er den faktiske uttaksprofilen som skal legges til grunn. Det vil si at strømleverandørens uttak under kontrakten må måles per time og oppgis til kraftprodusenten. Etter at uttaksprofilen er fastsatt skal volumet fordeles på kraftverk som skattyter eller selskap i samme konsern eier i det aktuelle prisområdet etter § 18-3-32 (tilordningen). Fordelingen skal skje basert på kraftverkenes faktiske årsproduksjon. Skattyter kan velge å oppfylle leveranseforpliktelsen fra egne vannkraftverk eller fra annen teknologi (for eksempel vindkraft) i prisområdet. Skattyter kan også oppfylle leveranseforpliktelsen ved å kjøpe kraft i spotmarkedet dersom dette er mer lønnsomt, eller det av ulike grunner skulle være vanskelig å produsere kraften selv. Det kan oppstå situasjoner der leveranseforpliktelsen er større enn faktisk produksjon ved kraftverkene. Det er uklart om de reglene kan tolkes slik at kraften må leveres fra egen produksjon. I den eksisterende forskriftsbestemmelsen i § 18-3-24 er det tatt høyde for tilfelle der en kraftleveranse som skal verdsettes til kontraktspris og tilordnes et kraftverk i et tidsavsnitt, overstiger faktisk produksjon ved kraftverket i samme tidsavsnitt, ved at differansen anses dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris som kommer til fradrag ved verdsettelsen. Selv om vi antar at problemstillingen blir mindre relevant når man må legge faktisk uttaksprofil til grunn, antar vi at samme situasjon kan oppstå også etter det nye unntaket. Dersom det ikke skal gis fradrag i et slikt tilfelle, bør det etter vår mening gå tydeligere frem. For øvrig bemerker vi at effekten av tilordningen av fastpriskontrakter til kraftverk i det aktuelle prisområde vil reduseres som følge av at grunnlaget for grunnrenteskatt uansett samordnes mellom alle kraftverk over 10 000 KVA i alle prisområder. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
