Dommerforeningens fagutvalg for sivilprosess
Landbruks- og matdepartementet
HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I JORDSKIFTELOVA, DOMSTOLLOVEN OG SKJØNNSPROSESSLOVEN (JORDSKIFTELAGDOMMERENS DELTAKELSE I LAGMANNSRETTEN)
Det vises til departementets brev av 13. mai 2022. Høringsfristen er 25. august 2022.
I Dommerforeningen er høringen behandlet av foreningens fagutvalg for sivilprosess.
Høringen gjelder tydeliggjøring av reglene for hvilke saker en jordskiftelagdommer kan delta i. Videre gjelder forslaget endringer som vil bidra til at jordskiftelagdommeren kan delta i flere saker enn i dag.
Dommerforeningen er enig at det er nødvendig med en lovendring som avklarer jordskiftelagdommernes kompetanse. Dagens regler skaper uklarhet, er lite forutsigbare, og medfører unødvendig ressursbruk for avklaring av hvilke saker som kan tildeles en jordskiftelagdommer. Dersom en jordskiftelagdommer ikke har den nødvendige kompetanse til å delta i en sak kan det være en saksbehandlingsfeil etter tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav b med de konsekvenser en slik feil kan medføre.
Høyesterett har de siste årene kommet med noen avklaringer. Det er mer hensiktsmessig at det nå skjer en samlet vurdering og avklaring av kompetanse gjennom en lovendring enn ved ytterligere avklaringer fra domstolene sin side.
Forslag til lovendring har dels sammenheng med nedlegging av jordskifteoverrettene i 2016. Fra dette tidspunktet ble dommerne i jordskifteoverrettene utnevnt som jordskiftelagdommere. Dommerforeningen er enig i høringsutkastet når det fremgår at det ikke er noe behov for å gjøre endringer i ankeordningen som sådan.
Dommerforeningen er videre enig i at det har en verdi for avgjørelsen av konkrete saker at jordskiftelagdommeren deltar i lagmannsretten med sin spesialkompetanse. Dette bidrar til at både jordskiftelagdommerne og de juridiske dommerne samlet sett får økt kompetanse. Det bidrar også til økt utnyttelse av dommerressursene i lagmannsrettene.
Nærmere om de ulike sakstyper og forslag til endringer
Anke over jordskifteavgjørelse i jordskifteretten
Lagmannsretten kan i denne type saker settes med en jordskiftelagdommer og to jordskiftemeddommere, jf. jordskifteloven § 8-7 annet ledd. Dommerforeningen er enig i at det ikke er grunnlag for endring av disse reglene. Dette var saker som tidligere dels ble behandlet av jordskifteoverretten.
Anke over dom, kjennelse og beslutning fra jordskifteretten
Det foreslås her en lovteknisk endring ved at bestemmelsen i domstolsloven § 12 annet ledd første punktum flyttes til jordskiftelova § 8-7 første ledd slik at lagmannsrettens sammensetning nå vil fremgå av jordskiftelova. Dette gjør bestemmelsene om rettens sammensetning lettere å finne. Videre vil en slik lovteknisk endring være i samsvar med systemet i skjønnsprosessloven hvor rettens sammensetning fremgår i regler for den aktuelle prosessformen. Dommerforeningen er enig i denne endringen.
Anke over dom, kjennelse og beslutning fra tingretten
Jordskiftelagdommerens kompetanse fremgår i dag av domstolsloven § 12 andre ledd. Kompetansen er beskrevet til å gjelde saker som «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». Høringsforslaget bygger på at det fortsatt bør være et lovfestet vilkår hvilke saker en jordskiftelagdommer kan delta i, men det er foreslått en endring som har betydning for hvilke saker som omfattes. Dommerforeningen er enig i at det er nødvendig med et lovfestet vilkår for jordskiftelagdommerne sin deltakelse i lagmannsretten.
Dommerforeningen er enig i den foreslåtte presisering hvor det fremgår at jordskiftelagdommerne sin deltakelse gjelder for anke over «dom, kjennelse og beslutning fra tingretten». I realiteten innebærer det at de aktuelle former for avgjørelser fra tingretten omfattes.
Departementet vurderer tre alternative løsninger hvor hva som skal legges til grunn for en jordskiftelagdommers deltakelse:
- Saker hvor jordskifteretten og tingretten har parallell kompetanse
- Endring av vilkår for deltakelse til saker som «gjelder fast eiendom»
- Endring av vilkår for deltakelse til saker om «sammenheng med fast eiendom og rettigheter».
Deltakelse i saker kun hvor det foreligger parallell kompetanse medfører ingen utvidelse når det gjelder deltakelse av jordskiftelagdommer, samtidig er en slik bestemmelse klar og forutsigbar.
Arbeidsgruppen nedsatt av Domstolsadministrasjonen foreslår «fast eiendom» som avgrensning. Departementet sin oppfatning er at dette medfører ny uklarhet mht kompetanse, herunder om dette begrepet er en utvidelse i forhold til dagens regler.
Departementet foreslår at det tas utgangspunkt i jordskiftelova sitt virkeområde, jf. § 1-2; «Lova gjeld for fast eigedom og rettar over fast eigedom, vassdrag og sjø i heile landet.» I forslaget er det presisert at anken har «sammenheng» med de sakstyper som nevnt i jordskiftelova § 1-2. Det er presisert at jordskiftelagdommerne sin kompetanse ikke er begrenset til de saker hvor jordskifterettene og tingrettene har parallell kompetanse i dag. På siden 19 flg i høringsnotatet er det gitt en nærmere redegjørelse for hvilke sakstyper som omfattes. Det vil være opp til førstelagmannens vurdering å vurdere om saken har «tilstrekkelig sammenheng». Førstelagmannens avgjørelse kan ikke ankes.
Dommerforeningen er av den oppfatning at departementet sitt forslag gir en mer presis beskrivelse av jordskiftelagdommernes kompetanse enn arbeidsgruppen sitt forslag. En skjønnsmessig anvendelse av bestemmelsen sikres ved at førstelagmannen gis kompetanse til å vurdere om det er tilstrekkelig sammenheng. På den måten kan førstelagmannen vurdere konkret om jordskiftelagdommeren bør delta i saker som etter sin art faller inn under den foreslåtte ordlyden, men som har en mer perifer tilknytning til det som normalt faller inn under jordskiftelagdommerens kompetanse.
Det fremgår av skjønnsprosessloven § 34 at ved overskjønn settes retten «med en av rettens dommere». Flere av de rettsavgjørelser som gjelder jordskiftelagdommerne sin kompetanse gjelder overskjønn. Det må skilles mellom rettslige skjønn hvor jordskifteretten har vært første instans og hvor tingretten har vært første instans.
- Rettslige skjønn fra jordskifteretten
Dersom skjønnet er behandlet av jordskifteretten som første instans bør det ikke være noe problem at også overskjønnet settes med en jordskiftelagdommer. Det er her foreslått en presisering hvor det nå skal fremgå at førstelagmannen kan bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta og styre et overskjønn når skjønnet er behandlet av jordskifteretten. Dette er i samsvar med dagens praksis, og dommerforeningen kan tiltre at en slik presisering er hensiktsmessig.
- Rettslige skjønn fra tingretten
Høringsutkastet har her tre alternativer:
· Samordning av foreslått endring av domstolsloven § 12 og skjønnsprosessloven § 34, slik at jordskiftelagdommer kan delta i overskjønn som har sammenheng med «fast eiendom, eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø.»
· Forslag fra arbeidsgruppe nedsatt av Domstolsadministrasjonen: jordskiftelagdommer kan delta i alle overskjønn unntatt hvor det er eksplisitt er angitt i lovbestemmelsen at det rettslige grunnlaget for skjønn faller utenfor med unntak av skjønn etter aksjeloven, allmennaksjeloven, petroleumsloven og havbunnsmineraloven.
· Departementets forslag: jordskiftelagdommer kan delta i alle overskjønn unntatt hvor det er eksplisitt er angitt i lovbestemmelsen at det rettslige grunnlaget for skjønn faller utenfor, med unntak av skjønn etter havbunnsmineralloven § 5-6, næringsberedskapsloven § 18, sivilbeskyttelsesloven § 27, petroleumsvirksomhetsloven § 5-6, sjøloven kp. 18, lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 9.
Alternativ 1 fremstår ikke som hensiktsmessig. Hjemlene for skjønn fremgår direkte av lovgivningen og det bør ved en avgrensning tas utgangspunkt i de hjemler som foreligger slik arbeidsgruppen og departementet har gjort.
Departementet har imidlertid en annen oppfatning enn arbeidsgruppen når det gjelder hvilke skjønn som skal unntas. Dommerforeningen er enig i den avgrensning som departementet har gjort. De seks lovhjemler som er foreslått unntatt gjelder saker som har et noe perifert forhold til «fast eiendom, eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø» hvor jordskiftelagdommerne har en særlig kompetanse.
Skal det stilles formkrav til førstelagmannens beslutning om tildeling av saker til jordskiftelagdommer
Det fremgår av høringsnotatet at det ønskes synspunkter på om førstelagmannens beslutning om tildeling skal skje skriftlig. Dommerforeningen er av den oppfatning at det er tilstrekkelig at tildelingen skjer formløst, tilsvarende tildeling etter domstolsloven § 11, evt. ved oppføring i berammingslisten. Dommerforeningen antar at det i de langt fleste tilfellene vil være uproblematisk å vurdere om saken har tilstrekkelig sammenheng med sakstyper nevnt i § 1-2. En begrunnelsesplikt vil medføre unødig ressursbruk.
Lovendringene medfører større forutsigbarhet og mindre uklarhet når det gjelder hvilke saker som en jordskiftelagdommer kan delta i. Den jordskiftelagdommer som tildeles en sak har også selv et ansvar for å vurdere egen kompetanse. Videre kan også tildeling i strid med kompetansen fremkomme som en innsigelse fra partene eller andre. Ved tvil om kompetanse eller dersom det fremmes innsigelser bør førstelagmannen kunne gi en skriftlig begrunnelse før tildeling finner sted.
Øvrige endringsforslag
Endringene av jordskifteloven § 5-3 bokstav p, § 5-4 annet punktum, § 5-6 annet punktum og § 8-7 første ledd er feilrettinger og rettinger av ren lovteknisk karakter som dommerforeningen ikke har noen merknader til.
fagutvalget for sivilprosess
Tingrettsdommer/leder fagutvalget for sivilprosess
Landbruks- og matdepartementet
HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I JORDSKIFTELOVA, DOMSTOLLOVEN OG SKJØNNSPROSESSLOVEN (JORDSKIFTELAGDOMMERENS DELTAKELSE I LAGMANNSRETTEN)
Det vises til departementets brev av 13. mai 2022. Høringsfristen er 25. august 2022.
I Dommerforeningen er høringen behandlet av foreningens fagutvalg for sivilprosess.
Høringen gjelder tydeliggjøring av reglene for hvilke saker en jordskiftelagdommer kan delta i. Videre gjelder forslaget endringer som vil bidra til at jordskiftelagdommeren kan delta i flere saker enn i dag.
Dommerforeningen er enig at det er nødvendig med en lovendring som avklarer jordskiftelagdommernes kompetanse. Dagens regler skaper uklarhet, er lite forutsigbare, og medfører unødvendig ressursbruk for avklaring av hvilke saker som kan tildeles en jordskiftelagdommer. Dersom en jordskiftelagdommer ikke har den nødvendige kompetanse til å delta i en sak kan det være en saksbehandlingsfeil etter tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav b med de konsekvenser en slik feil kan medføre.
Høyesterett har de siste årene kommet med noen avklaringer. Det er mer hensiktsmessig at det nå skjer en samlet vurdering og avklaring av kompetanse gjennom en lovendring enn ved ytterligere avklaringer fra domstolene sin side.
Forslag til lovendring har dels sammenheng med nedlegging av jordskifteoverrettene i 2016. Fra dette tidspunktet ble dommerne i jordskifteoverrettene utnevnt som jordskiftelagdommere. Dommerforeningen er enig i høringsutkastet når det fremgår at det ikke er noe behov for å gjøre endringer i ankeordningen som sådan.
Dommerforeningen er videre enig i at det har en verdi for avgjørelsen av konkrete saker at jordskiftelagdommeren deltar i lagmannsretten med sin spesialkompetanse. Dette bidrar til at både jordskiftelagdommerne og de juridiske dommerne samlet sett får økt kompetanse. Det bidrar også til økt utnyttelse av dommerressursene i lagmannsrettene.
Nærmere om de ulike sakstyper og forslag til endringer
Anke over jordskifteavgjørelse i jordskifteretten
Lagmannsretten kan i denne type saker settes med en jordskiftelagdommer og to jordskiftemeddommere, jf. jordskifteloven § 8-7 annet ledd. Dommerforeningen er enig i at det ikke er grunnlag for endring av disse reglene. Dette var saker som tidligere dels ble behandlet av jordskifteoverretten.
Anke over dom, kjennelse og beslutning fra jordskifteretten
Det foreslås her en lovteknisk endring ved at bestemmelsen i domstolsloven § 12 annet ledd første punktum flyttes til jordskiftelova § 8-7 første ledd slik at lagmannsrettens sammensetning nå vil fremgå av jordskiftelova. Dette gjør bestemmelsene om rettens sammensetning lettere å finne. Videre vil en slik lovteknisk endring være i samsvar med systemet i skjønnsprosessloven hvor rettens sammensetning fremgår i regler for den aktuelle prosessformen. Dommerforeningen er enig i denne endringen.
Anke over dom, kjennelse og beslutning fra tingretten
Jordskiftelagdommerens kompetanse fremgår i dag av domstolsloven § 12 andre ledd. Kompetansen er beskrevet til å gjelde saker som «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». Høringsforslaget bygger på at det fortsatt bør være et lovfestet vilkår hvilke saker en jordskiftelagdommer kan delta i, men det er foreslått en endring som har betydning for hvilke saker som omfattes. Dommerforeningen er enig i at det er nødvendig med et lovfestet vilkår for jordskiftelagdommerne sin deltakelse i lagmannsretten.
Dommerforeningen er enig i den foreslåtte presisering hvor det fremgår at jordskiftelagdommerne sin deltakelse gjelder for anke over «dom, kjennelse og beslutning fra tingretten». I realiteten innebærer det at de aktuelle former for avgjørelser fra tingretten omfattes.
Departementet vurderer tre alternative løsninger hvor hva som skal legges til grunn for en jordskiftelagdommers deltakelse:
- Saker hvor jordskifteretten og tingretten har parallell kompetanse
- Endring av vilkår for deltakelse til saker som «gjelder fast eiendom»
- Endring av vilkår for deltakelse til saker om «sammenheng med fast eiendom og rettigheter».
Deltakelse i saker kun hvor det foreligger parallell kompetanse medfører ingen utvidelse når det gjelder deltakelse av jordskiftelagdommer, samtidig er en slik bestemmelse klar og forutsigbar.
Arbeidsgruppen nedsatt av Domstolsadministrasjonen foreslår «fast eiendom» som avgrensning. Departementet sin oppfatning er at dette medfører ny uklarhet mht kompetanse, herunder om dette begrepet er en utvidelse i forhold til dagens regler.
Departementet foreslår at det tas utgangspunkt i jordskiftelova sitt virkeområde, jf. § 1-2; «Lova gjeld for fast eigedom og rettar over fast eigedom, vassdrag og sjø i heile landet.» I forslaget er det presisert at anken har «sammenheng» med de sakstyper som nevnt i jordskiftelova § 1-2. Det er presisert at jordskiftelagdommerne sin kompetanse ikke er begrenset til de saker hvor jordskifterettene og tingrettene har parallell kompetanse i dag. På siden 19 flg i høringsnotatet er det gitt en nærmere redegjørelse for hvilke sakstyper som omfattes. Det vil være opp til førstelagmannens vurdering å vurdere om saken har «tilstrekkelig sammenheng». Førstelagmannens avgjørelse kan ikke ankes.
Dommerforeningen er av den oppfatning at departementet sitt forslag gir en mer presis beskrivelse av jordskiftelagdommernes kompetanse enn arbeidsgruppen sitt forslag. En skjønnsmessig anvendelse av bestemmelsen sikres ved at førstelagmannen gis kompetanse til å vurdere om det er tilstrekkelig sammenheng. På den måten kan førstelagmannen vurdere konkret om jordskiftelagdommeren bør delta i saker som etter sin art faller inn under den foreslåtte ordlyden, men som har en mer perifer tilknytning til det som normalt faller inn under jordskiftelagdommerens kompetanse.
Det fremgår av skjønnsprosessloven § 34 at ved overskjønn settes retten «med en av rettens dommere». Flere av de rettsavgjørelser som gjelder jordskiftelagdommerne sin kompetanse gjelder overskjønn. Det må skilles mellom rettslige skjønn hvor jordskifteretten har vært første instans og hvor tingretten har vært første instans.
- Rettslige skjønn fra jordskifteretten
Dersom skjønnet er behandlet av jordskifteretten som første instans bør det ikke være noe problem at også overskjønnet settes med en jordskiftelagdommer. Det er her foreslått en presisering hvor det nå skal fremgå at førstelagmannen kan bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta og styre et overskjønn når skjønnet er behandlet av jordskifteretten. Dette er i samsvar med dagens praksis, og dommerforeningen kan tiltre at en slik presisering er hensiktsmessig.
- Rettslige skjønn fra tingretten
Høringsutkastet har her tre alternativer:
· Samordning av foreslått endring av domstolsloven § 12 og skjønnsprosessloven § 34, slik at jordskiftelagdommer kan delta i overskjønn som har sammenheng med «fast eiendom, eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø.»
· Forslag fra arbeidsgruppe nedsatt av Domstolsadministrasjonen: jordskiftelagdommer kan delta i alle overskjønn unntatt hvor det er eksplisitt er angitt i lovbestemmelsen at det rettslige grunnlaget for skjønn faller utenfor med unntak av skjønn etter aksjeloven, allmennaksjeloven, petroleumsloven og havbunnsmineraloven.
· Departementets forslag: jordskiftelagdommer kan delta i alle overskjønn unntatt hvor det er eksplisitt er angitt i lovbestemmelsen at det rettslige grunnlaget for skjønn faller utenfor, med unntak av skjønn etter havbunnsmineralloven § 5-6, næringsberedskapsloven § 18, sivilbeskyttelsesloven § 27, petroleumsvirksomhetsloven § 5-6, sjøloven kp. 18, lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 9.
Alternativ 1 fremstår ikke som hensiktsmessig. Hjemlene for skjønn fremgår direkte av lovgivningen og det bør ved en avgrensning tas utgangspunkt i de hjemler som foreligger slik arbeidsgruppen og departementet har gjort.
Departementet har imidlertid en annen oppfatning enn arbeidsgruppen når det gjelder hvilke skjønn som skal unntas. Dommerforeningen er enig i den avgrensning som departementet har gjort. De seks lovhjemler som er foreslått unntatt gjelder saker som har et noe perifert forhold til «fast eiendom, eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø» hvor jordskiftelagdommerne har en særlig kompetanse.
Skal det stilles formkrav til førstelagmannens beslutning om tildeling av saker til jordskiftelagdommer
Det fremgår av høringsnotatet at det ønskes synspunkter på om førstelagmannens beslutning om tildeling skal skje skriftlig. Dommerforeningen er av den oppfatning at det er tilstrekkelig at tildelingen skjer formløst, tilsvarende tildeling etter domstolsloven § 11, evt. ved oppføring i berammingslisten. Dommerforeningen antar at det i de langt fleste tilfellene vil være uproblematisk å vurdere om saken har tilstrekkelig sammenheng med sakstyper nevnt i § 1-2. En begrunnelsesplikt vil medføre unødig ressursbruk.
Lovendringene medfører større forutsigbarhet og mindre uklarhet når det gjelder hvilke saker som en jordskiftelagdommer kan delta i. Den jordskiftelagdommer som tildeles en sak har også selv et ansvar for å vurdere egen kompetanse. Videre kan også tildeling i strid med kompetansen fremkomme som en innsigelse fra partene eller andre. Ved tvil om kompetanse eller dersom det fremmes innsigelser bør førstelagmannen kunne gi en skriftlig begrunnelse før tildeling finner sted.
Øvrige endringsforslag
Endringene av jordskifteloven § 5-3 bokstav p, § 5-4 annet punktum, § 5-6 annet punktum og § 8-7 første ledd er feilrettinger og rettinger av ren lovteknisk karakter som dommerforeningen ikke har noen merknader til.
fagutvalget for sivilprosess
Tingrettsdommer/leder fagutvalget for sivilprosess