Høringsuttalelse fra Eidsivating lagmannsrett – Forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven
Eidsivating lagmannsrett viser til høringsnotat datert 13.05.2022 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til «Forslag til endringer i jordskifteloven, domstolloven og skjønnsprosessloven» - jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten.
2. Generelle bemerkninger
Bakgrunnen for Landbruks- og matdepartementets forslag er usikkerheten knyttet til når en jordskiftelagdommer kan delta i lagmannsretten ved behandling av anke og overskjønn, og at dette bør klargjøres ved en nærmere presisering i de tre aktuelle lovene.
Eidsivating lagmannsrett kan i hovedsak slutte seg til Landbruks- og matdepartementets forlag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven. Høringsuttalelsen vil derfor begrense seg til enkelte forhold.
3. Utgangspunktet for departementets forslag til endringer
3.1 Gjeldende rett etter Høyesteretts praksis
Domstolloven § 12 første ledd fastsetter lagmannsrettens sammensetning, som er tre dommere når ikke annet er bestemt ved lov. Etter bestemmelsens andre ledd første punktum kan førstelagmannen i saker som er anket fra jordskifterett, «beslutte at en av de tre dommerne nevnt i første ledd, skal være jordskiftelagdommer». Også i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom», kan førstelagmannen beslutte tilsvarende sammensetning av retten, jf. domstolloven § 12 andre ledd andre punktum. Ved anke over jordskifteavgjørelser skal jordskiftelagdommeren alltid delta ved behandlingen av saken, jf. jordskifteloven § 8-7 tredje ledd andre punktum.
Noen år etter at den nye ankeordningen trådte i kraft, jf. høringsnotatet punkt 3.3, behandlet Høyesterett i tilknytning til tre avgjørelser spørsmålet om innholdet i uttrykket «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». I HR-2019-1382-U ga ankeutvalget blant annet uttrykk for at forarbeidene til ny jordskiftelov, jf. Prop. 101 L (2012–2013) s. 486, må forstås slik at vilkårene for å sette rett med jordskiftelagdommer er noe snevrere enn hva en isolert lesing av ordlyden i domstolloven § 12 kan gi inntrykk av.
I HR-2020-959-A behandlet ankeutvalget spørsmålet om en jordskiftelagdommer kunne være den eneste fagdommeren i lagmannsretten ved overskjønn. Høyesterett kom, under dissens, til at førstelagmannen i slike tilfeller måtte holde seg innenfor den samme saklige skranken ved tildeling av overskjønn, som ved avgjørelse etter domstolloven § 12 andre ledd. Dette synet er senere nyansert gjennom avgjørelsen i HR-2021-631-U.
3.2 Behovet for tydeligere og mer sammenhengende regler
Gjeldende rett etter Høyesteretts praksis har imidlertid skapt usikkerhet for lagmannsrettene når det gjelder hvilke saker som kan settes med jordskiftelagdommeren som én av tre dommere ved behandling av anke over dom, kjennelse og beslutning fra tingretten. Som en konsekvens av rettspraksis har jordskiftelagdommerne trolig deltatt i færre saker fra tingretten enn tidligere. Lagmannsretten vil understreke at det fortsatt er jordskiftelagdommerens kompetanse som er utgangspunktet for førstelagmannens vurdering av rettens sammensetning.
Høyesterett har i ovennevnte avgjørelse HR-2020-959-A tolket domstolloven § 12 andre ledd andre punktum slik at jordskiftelagdommerens kompetanse i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom», også gjelder ved overskjønn fra tingretten. Lagmannsretten mener at det derfor er nødvendig at lovgiver presiserer jordskiftelagdommerens kompetanse til å holde overskjønn som er behandlet av tingretten i første instans.
I punkt 2 i Domstoladministrasjonens rapport, avgitt i november 2020, er det lagt til grunn at forståelsen av domstolloven § 12 og skjønnsprosessloven også etter Høyesteretts avgjørelser er uklare. Eidsivating lagmannsrett deler dette synet, og er enig i departementets antakelse om at avklaring gjennom enkeltsaker i rettspraksis vil kunne ta lang tid. Lagmannsretten mener at departementets forslag vil bidra til å redusere den usikkerheten som nå gjelder.
4. Departementets forslag til endringer
4.1 Endringer i jordskiftelova, jf. høringsnotatet punkt 7.1
Eidsivating lagmannsrett har ingen merknader til departementets forslag om opphevelse av jordskiftelova § 5-3 bokstav p), § 5-4 andre punktum og § 5-6 andre punktum. Opphevelsene gjelder henvisning til lover som ble opphevet i 2017.
Lagmannsretten støtter også departementets forslag om å flytte domstolloven § 12 andre ledd første punktum til jordskiftelova § 8-7 første ledd. Endringen medfører at jordskiftelova gir en samlet oversikt over lagmannsrettens sammensetning ved anke over avgjørelser fra jordskifteretten.
4.2 Endringer i domstolloven, jf. høringsnotatet punkt 7.2
Bestemmelsen i domstolloven § 12 andre ledd andre punktum gir førstelagmannen adgang til å beslutte at jordskiftelagdommeren kan være en av rettens tre dommere i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». Lagmannsretten mener at departementets forslag om å erstatte «andre saker» med en presisering av at dette gjelder «anke over dom, kjennelse eller beslutning fra tingretten», er fornuftig. Forslaget til ny ordlyd vil avgrense reglene mot jordskifte og overskjønn.
Departementet foreslår videre at dagens vilkår om at saken må gjelde «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom» skal endres til «fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø». Ordlyden er hentet fra definisjonen av jordskiftelovens virkeområde i § 1-2 første ledd. Definisjonen kan i prinsippet tolkes slik at jordskiftelagdommerens kompetanse er avgrenset til å gjelde de saker hvor det er parallell kompetanse mellom jordskifterett og tingrett. Departementet har imidlertid utformet ordlyden slik at anken « har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø». Lagmannsretten er enig med departementet i at jordskiftelagdommeren følgelig også kan delta i ankesaker fra tingretten utover det som i dag følger av parallell kompetanse. Hvis «sammenhengen med» fast eiendom er til stede, vil det reelle tvistetemaet ha mindre betydning for avgrensingen av jordskiftelagdommers kompetanse.
Departementet foreslår også å ta inn en bestemmelse om at jordskiftelagdommeren kan være saksforberedende dommer, og lede retten. Dette er også praksis i dag. Eidsivating lagmannsrett er usikker på om det er nødvendig å lovfeste en slik bestemmelse, jf. HR-2018-2084-U.
Dersom departementets forslag bli stående foreslår Eidsivating lagmannsrett at domstolloven § 12 andre ledd tredje punktum bytter plass med § 12 andre ledd andre punktum i forslaget fra departementet. Det vil da bli en tydeligere sammenheng mellom vilkåret om kompetanse og bestemmelsen om at førstelagmannens beslutning ikke kan ankes, jf. § 12 andre ledd siste punktum.
Etter lagmannsrettens syn er det ikke behov for å lovfeste at førstelagmannens beslutning om rettens sammensetning skal være skriftlig. Som hovedregel bør det være tilstrekkelig at førstelagmannen beslutter at jordskiftelagdommeren skal være dommer i en sak ved oppføring på berammingslisten, på samme måte som øvrige dommere ved lagmannsretten. Dette er ikke til hinder for at førstelagmannen kan velge å begrunne beslutningen skriftlig. En skriftlig beslutning vil trolig være mest aktuelt der jordskiftelagdommeren skal delta ved overprøving av saker fra tingretten.
4.3 Endringer i skjønnsprosessloven, jf. høringsnotatet punkt 7.3
Lagmannsretten støtter departementet når det i nytt andre ledd i skjønnsprosessloven § 34 foreslås å tydeliggjøre at førstelagmannen kan bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta og styre overskjønn, og at dette lovfestes i skjønnsprosessloven. Videre mener lagmannsretten at en klar avgrensning mot skjønn som er unntatt fra jordskiftelagdommerens kompetanse i skjønnsprosessloven § 34 nytt andre ledd, bokstav a) til f) vil gi en klar og forutsigbar ramme. Lagmannsretten har ellers ingen bemerkninger til departementets avgrensing.
Eidsivating lagmannsrett mener at Landbruks- og matdepartementets høringsnotat om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven er grundig gjennomarbeidet. De foreslåtte lovendringene vil etter lagmannsrettens syn klargjøre jordskiftelagdommerens kompetanse og adgang til deltakelse i lagmannsretten, og vil skape større forutsigbarhet for domstolen og andre aktører.
Eidsivating lagmannsrett
Eidsivating lagmannsrett viser til høringsnotat datert 13.05.2022 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til «Forslag til endringer i jordskifteloven, domstolloven og skjønnsprosessloven» - jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten.
2. Generelle bemerkninger
Bakgrunnen for Landbruks- og matdepartementets forslag er usikkerheten knyttet til når en jordskiftelagdommer kan delta i lagmannsretten ved behandling av anke og overskjønn, og at dette bør klargjøres ved en nærmere presisering i de tre aktuelle lovene.
Eidsivating lagmannsrett kan i hovedsak slutte seg til Landbruks- og matdepartementets forlag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven. Høringsuttalelsen vil derfor begrense seg til enkelte forhold.
3. Utgangspunktet for departementets forslag til endringer
3.1 Gjeldende rett etter Høyesteretts praksis
Domstolloven § 12 første ledd fastsetter lagmannsrettens sammensetning, som er tre dommere når ikke annet er bestemt ved lov. Etter bestemmelsens andre ledd første punktum kan førstelagmannen i saker som er anket fra jordskifterett, «beslutte at en av de tre dommerne nevnt i første ledd, skal være jordskiftelagdommer». Også i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom», kan førstelagmannen beslutte tilsvarende sammensetning av retten, jf. domstolloven § 12 andre ledd andre punktum. Ved anke over jordskifteavgjørelser skal jordskiftelagdommeren alltid delta ved behandlingen av saken, jf. jordskifteloven § 8-7 tredje ledd andre punktum.
Noen år etter at den nye ankeordningen trådte i kraft, jf. høringsnotatet punkt 3.3, behandlet Høyesterett i tilknytning til tre avgjørelser spørsmålet om innholdet i uttrykket «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». I HR-2019-1382-U ga ankeutvalget blant annet uttrykk for at forarbeidene til ny jordskiftelov, jf. Prop. 101 L (2012–2013) s. 486, må forstås slik at vilkårene for å sette rett med jordskiftelagdommer er noe snevrere enn hva en isolert lesing av ordlyden i domstolloven § 12 kan gi inntrykk av.
I HR-2020-959-A behandlet ankeutvalget spørsmålet om en jordskiftelagdommer kunne være den eneste fagdommeren i lagmannsretten ved overskjønn. Høyesterett kom, under dissens, til at førstelagmannen i slike tilfeller måtte holde seg innenfor den samme saklige skranken ved tildeling av overskjønn, som ved avgjørelse etter domstolloven § 12 andre ledd. Dette synet er senere nyansert gjennom avgjørelsen i HR-2021-631-U.
3.2 Behovet for tydeligere og mer sammenhengende regler
Gjeldende rett etter Høyesteretts praksis har imidlertid skapt usikkerhet for lagmannsrettene når det gjelder hvilke saker som kan settes med jordskiftelagdommeren som én av tre dommere ved behandling av anke over dom, kjennelse og beslutning fra tingretten. Som en konsekvens av rettspraksis har jordskiftelagdommerne trolig deltatt i færre saker fra tingretten enn tidligere. Lagmannsretten vil understreke at det fortsatt er jordskiftelagdommerens kompetanse som er utgangspunktet for førstelagmannens vurdering av rettens sammensetning.
Høyesterett har i ovennevnte avgjørelse HR-2020-959-A tolket domstolloven § 12 andre ledd andre punktum slik at jordskiftelagdommerens kompetanse i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom», også gjelder ved overskjønn fra tingretten. Lagmannsretten mener at det derfor er nødvendig at lovgiver presiserer jordskiftelagdommerens kompetanse til å holde overskjønn som er behandlet av tingretten i første instans.
I punkt 2 i Domstoladministrasjonens rapport, avgitt i november 2020, er det lagt til grunn at forståelsen av domstolloven § 12 og skjønnsprosessloven også etter Høyesteretts avgjørelser er uklare. Eidsivating lagmannsrett deler dette synet, og er enig i departementets antakelse om at avklaring gjennom enkeltsaker i rettspraksis vil kunne ta lang tid. Lagmannsretten mener at departementets forslag vil bidra til å redusere den usikkerheten som nå gjelder.
4. Departementets forslag til endringer
4.1 Endringer i jordskiftelova, jf. høringsnotatet punkt 7.1
Eidsivating lagmannsrett har ingen merknader til departementets forslag om opphevelse av jordskiftelova § 5-3 bokstav p), § 5-4 andre punktum og § 5-6 andre punktum. Opphevelsene gjelder henvisning til lover som ble opphevet i 2017.
Lagmannsretten støtter også departementets forslag om å flytte domstolloven § 12 andre ledd første punktum til jordskiftelova § 8-7 første ledd. Endringen medfører at jordskiftelova gir en samlet oversikt over lagmannsrettens sammensetning ved anke over avgjørelser fra jordskifteretten.
4.2 Endringer i domstolloven, jf. høringsnotatet punkt 7.2
Bestemmelsen i domstolloven § 12 andre ledd andre punktum gir førstelagmannen adgang til å beslutte at jordskiftelagdommeren kan være en av rettens tre dommere i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». Lagmannsretten mener at departementets forslag om å erstatte «andre saker» med en presisering av at dette gjelder «anke over dom, kjennelse eller beslutning fra tingretten», er fornuftig. Forslaget til ny ordlyd vil avgrense reglene mot jordskifte og overskjønn.
Departementet foreslår videre at dagens vilkår om at saken må gjelde «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom» skal endres til «fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø». Ordlyden er hentet fra definisjonen av jordskiftelovens virkeområde i § 1-2 første ledd. Definisjonen kan i prinsippet tolkes slik at jordskiftelagdommerens kompetanse er avgrenset til å gjelde de saker hvor det er parallell kompetanse mellom jordskifterett og tingrett. Departementet har imidlertid utformet ordlyden slik at anken « har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø». Lagmannsretten er enig med departementet i at jordskiftelagdommeren følgelig også kan delta i ankesaker fra tingretten utover det som i dag følger av parallell kompetanse. Hvis «sammenhengen med» fast eiendom er til stede, vil det reelle tvistetemaet ha mindre betydning for avgrensingen av jordskiftelagdommers kompetanse.
Departementet foreslår også å ta inn en bestemmelse om at jordskiftelagdommeren kan være saksforberedende dommer, og lede retten. Dette er også praksis i dag. Eidsivating lagmannsrett er usikker på om det er nødvendig å lovfeste en slik bestemmelse, jf. HR-2018-2084-U.
Dersom departementets forslag bli stående foreslår Eidsivating lagmannsrett at domstolloven § 12 andre ledd tredje punktum bytter plass med § 12 andre ledd andre punktum i forslaget fra departementet. Det vil da bli en tydeligere sammenheng mellom vilkåret om kompetanse og bestemmelsen om at førstelagmannens beslutning ikke kan ankes, jf. § 12 andre ledd siste punktum.
Etter lagmannsrettens syn er det ikke behov for å lovfeste at førstelagmannens beslutning om rettens sammensetning skal være skriftlig. Som hovedregel bør det være tilstrekkelig at førstelagmannen beslutter at jordskiftelagdommeren skal være dommer i en sak ved oppføring på berammingslisten, på samme måte som øvrige dommere ved lagmannsretten. Dette er ikke til hinder for at førstelagmannen kan velge å begrunne beslutningen skriftlig. En skriftlig beslutning vil trolig være mest aktuelt der jordskiftelagdommeren skal delta ved overprøving av saker fra tingretten.
4.3 Endringer i skjønnsprosessloven, jf. høringsnotatet punkt 7.3
Lagmannsretten støtter departementet når det i nytt andre ledd i skjønnsprosessloven § 34 foreslås å tydeliggjøre at førstelagmannen kan bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta og styre overskjønn, og at dette lovfestes i skjønnsprosessloven. Videre mener lagmannsretten at en klar avgrensning mot skjønn som er unntatt fra jordskiftelagdommerens kompetanse i skjønnsprosessloven § 34 nytt andre ledd, bokstav a) til f) vil gi en klar og forutsigbar ramme. Lagmannsretten har ellers ingen bemerkninger til departementets avgrensing.
Eidsivating lagmannsrett mener at Landbruks- og matdepartementets høringsnotat om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven er grundig gjennomarbeidet. De foreslåtte lovendringene vil etter lagmannsrettens syn klargjøre jordskiftelagdommerens kompetanse og adgang til deltakelse i lagmannsretten, og vil skape større forutsigbarhet for domstolen og andre aktører.
Eidsivating lagmannsrett