Høringssvar – Jordskiftelagdommerens deltagelse i lagmannsretten
Det vises til departementets høringsbrev 13. mai 2022 vedlagt høringsnotat med forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven (jordskiftelagdommerens deltagelse i lagmannsretten).
Lagmannsretten mener at det er positivt at de foreslåtte endringer vil gi tydeligere regler som vil gjøre det mulig for jordskiftelagdommerne å delta i flere saker enn i dag.
Forslaget om at regelen om anke over dom, kjennelse og beslutning fra jordskifterettene blir tatt inn i jordskiftelova § 8-7 første ledd er en god løsning. Regelen i domstolloven § 12 annet ledd vil bli tydeligere ved at den kun skal gjelde ved anke over dom, kjennelse og beslutning fra tingrettene.
I avgrensningen av hvilke ankesaker fra tingrettene jordskiftelagdommeren kan delta i, er forslaget i høringsnotatet at «anken har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø.». Vi støtter forslaget om at det er tilstrekkelig at «anken har sammenheng med», og vil peke på at en slik ordlyd gir større mulighet for å tildele aktuelle saker til jordskiftelagdommeren. Det er i tillegg viktig at lovforarbeidene tydelig gir uttrykk for at selv om deler av ordlyden er nesten identisk med jordskifteloven § 1-2 første ledd, så er ikke de ankesaker jordskiftelagdommeren kan delta i avgrenset til saker som kunne blitt behandlet av jordskifteretten (parallell kompetanse). Vi er enige i departementets vurderinger om at et vilkår om det må være parallell kompetanse mellom tingrett og jordskifterett vil gi for snevre rammer for jordskiftelagdommerens deltagelse i lagmannsretten.
Spørsmålet om jordskiftelagdommeren kan være dommer i saker som gjelder samisk reindrift er omtalt sammen med kollektive rettigheter i høringsnotatet kapittel 6.2.4. Omtalen er knapp, og med tanke på at spørsmålet har vært satt på spissen i flere av de sakene som Høyesterett har behandlet om jordskiftelagdommerens deltagelse, kunne med fordel spørsmålert vært grundigere belyst. Forholdet til samisk reindrift er heller ikke omtalt i forbindelse med forvaltningsavgjørelser, selv om det på dette området er nær tilknytning mellom private rettigheter og offentlig regulering. Vi oppfordrer departementet til å klargjøre spørsmålet grundigere i lovforarbeidene.
Forslaget til skjønnsprosessloven § 34 nytt annet ledd vil gi en tydelig regel. I høringsnotatet foreslår departementet at skjønnene nevnt i gruppe 9 holdes utenfor de overskjønn en jordskiftelagdommer kan bestyre eller delta i. Lagmannsretten antar at det skyldes en inkurie, når skjønn etter helseberedskapsloven §§ 3-1 og 3-3 er nevnt i gruppe 9, men ikke i forslaget til lovtekst. Forøvrig gjelder både skjønn etter sivilbeskyttelsesloven §§ 25 og 27 og skjønn etter helseberedskapsloven §§ 3-1 og 3-3 i det alt vesentlige fast eiendom, og det er vanskelig å se hvorfor disse skal unntas.
De foreslåtte endringer vil klargjøre reglene for når jordskiftelagdommeren kan delta som dommer i lagmannsretten. Vi slutter oss derfor til forslaget til endring av jordskiftelova § 8-7 første ledd og domstolloven § 12 annet ledd og innføring av skjønnsprosessloven § 34 nytt annet ledd, med de merknader som er gitt ovenfor.
I høringsnotatet kapittel 6.4 ber departementet om synspunkter på om det bør lovfestes at førstelagmannens begrunnelse om oppnevning av jordskiftelagdommeren skal være skriftlig. Frostating lagmannsrett mener at et slikt lovfestet krav ikke er hensiktsmessig. Tvisteloven pålegger heller ikke retten en plikt til å begrunne slike beslutninger. De fleste dommeroppnevninger skjer gjennom berammingslisten, uten skriftlig begrunnelse, og dette bør være tilstrekkelig også for oppnevningen av jordskiftelagdommeren. Ved behandling av anke over kjennelser og beslutninger, som normalt ikke føres opp i berammingslisten, må førstelagmannen på annen måte beslutte at jordskiftelagdommeren skal delta. Heller ikke i slike tilfeller er det nødvendig å innføre krav om skriftlig begrunnelse. Selv om det ikke er et slikt lovfestet krav, kan selvsagt førstelagmannen i saker hvor spørsmålet er aktuelt likevel velge å begrunne oppnevningen skriftlig.
Et eventuelt krav om skriftlig begrunnelse vil dessuten kreve ressurser, noe som i seg selv kan medføre mindre bruk av jordskiftelagdommeren.
Vi har ingen merknader til endringene som er foreslått i jordskiftelova kapittel 5. Dette er endringer som følger av at andre lover er endret eller opphevet.
Kari Lynne Kst. førstelagmann
Det vises til departementets høringsbrev 13. mai 2022 vedlagt høringsnotat med forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven (jordskiftelagdommerens deltagelse i lagmannsretten).
Lagmannsretten mener at det er positivt at de foreslåtte endringer vil gi tydeligere regler som vil gjøre det mulig for jordskiftelagdommerne å delta i flere saker enn i dag.
Forslaget om at regelen om anke over dom, kjennelse og beslutning fra jordskifterettene blir tatt inn i jordskiftelova § 8-7 første ledd er en god løsning. Regelen i domstolloven § 12 annet ledd vil bli tydeligere ved at den kun skal gjelde ved anke over dom, kjennelse og beslutning fra tingrettene.
I avgrensningen av hvilke ankesaker fra tingrettene jordskiftelagdommeren kan delta i, er forslaget i høringsnotatet at «anken har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø.». Vi støtter forslaget om at det er tilstrekkelig at «anken har sammenheng med», og vil peke på at en slik ordlyd gir større mulighet for å tildele aktuelle saker til jordskiftelagdommeren. Det er i tillegg viktig at lovforarbeidene tydelig gir uttrykk for at selv om deler av ordlyden er nesten identisk med jordskifteloven § 1-2 første ledd, så er ikke de ankesaker jordskiftelagdommeren kan delta i avgrenset til saker som kunne blitt behandlet av jordskifteretten (parallell kompetanse). Vi er enige i departementets vurderinger om at et vilkår om det må være parallell kompetanse mellom tingrett og jordskifterett vil gi for snevre rammer for jordskiftelagdommerens deltagelse i lagmannsretten.
Spørsmålet om jordskiftelagdommeren kan være dommer i saker som gjelder samisk reindrift er omtalt sammen med kollektive rettigheter i høringsnotatet kapittel 6.2.4. Omtalen er knapp, og med tanke på at spørsmålet har vært satt på spissen i flere av de sakene som Høyesterett har behandlet om jordskiftelagdommerens deltagelse, kunne med fordel spørsmålert vært grundigere belyst. Forholdet til samisk reindrift er heller ikke omtalt i forbindelse med forvaltningsavgjørelser, selv om det på dette området er nær tilknytning mellom private rettigheter og offentlig regulering. Vi oppfordrer departementet til å klargjøre spørsmålet grundigere i lovforarbeidene.
Forslaget til skjønnsprosessloven § 34 nytt annet ledd vil gi en tydelig regel. I høringsnotatet foreslår departementet at skjønnene nevnt i gruppe 9 holdes utenfor de overskjønn en jordskiftelagdommer kan bestyre eller delta i. Lagmannsretten antar at det skyldes en inkurie, når skjønn etter helseberedskapsloven §§ 3-1 og 3-3 er nevnt i gruppe 9, men ikke i forslaget til lovtekst. Forøvrig gjelder både skjønn etter sivilbeskyttelsesloven §§ 25 og 27 og skjønn etter helseberedskapsloven §§ 3-1 og 3-3 i det alt vesentlige fast eiendom, og det er vanskelig å se hvorfor disse skal unntas.
De foreslåtte endringer vil klargjøre reglene for når jordskiftelagdommeren kan delta som dommer i lagmannsretten. Vi slutter oss derfor til forslaget til endring av jordskiftelova § 8-7 første ledd og domstolloven § 12 annet ledd og innføring av skjønnsprosessloven § 34 nytt annet ledd, med de merknader som er gitt ovenfor.
I høringsnotatet kapittel 6.4 ber departementet om synspunkter på om det bør lovfestes at førstelagmannens begrunnelse om oppnevning av jordskiftelagdommeren skal være skriftlig. Frostating lagmannsrett mener at et slikt lovfestet krav ikke er hensiktsmessig. Tvisteloven pålegger heller ikke retten en plikt til å begrunne slike beslutninger. De fleste dommeroppnevninger skjer gjennom berammingslisten, uten skriftlig begrunnelse, og dette bør være tilstrekkelig også for oppnevningen av jordskiftelagdommeren. Ved behandling av anke over kjennelser og beslutninger, som normalt ikke føres opp i berammingslisten, må førstelagmannen på annen måte beslutte at jordskiftelagdommeren skal delta. Heller ikke i slike tilfeller er det nødvendig å innføre krav om skriftlig begrunnelse. Selv om det ikke er et slikt lovfestet krav, kan selvsagt førstelagmannen i saker hvor spørsmålet er aktuelt likevel velge å begrunne oppnevningen skriftlig.
Et eventuelt krav om skriftlig begrunnelse vil dessuten kreve ressurser, noe som i seg selv kan medføre mindre bruk av jordskiftelagdommeren.
Vi har ingen merknader til endringene som er foreslått i jordskiftelova kapittel 5. Dette er endringer som følger av at andre lover er endret eller opphevet.
Kari Lynne Kst. førstelagmann