Høringsuttalelse fra de mikrobiologiske avdelingene i Helse Sør-Øst
«Høring NOU 2022: 5 myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2»
Som ledere ved de mikrobiologiske avdelingene ved sykehusene i Helse Sør-Øst har vi med interesse lest koronakommisjonens andre rapport. Selv om ikke laboratorienes analysekapasitet var eksplisitt nevnt i oppdraget for denne delrapporten, mener vi at laboratorienes kapasitet har vært en viktig del av pandemihåndteringen og de temaer som ellers tas opp i delrapporten. Slik vi leser delrapporten er laboratorienes rolle lite omtalt. Søkeord som mikrobiologi og bioingeniør gir knapt treff i dokumentet. Vi mener det er viktig å få belyst laboratorienes rolle, da vi med stor sannsynlighet kommer til å oppleve liknende situasjoner i fremtiden.
Vi etterspør et kapittel som f eks «Analysekapasitet ved de mikrobiologiske laboratoriene i helseforetakene». Alternativt kan dette tas med i utvidet kapittel «Sengekapasitet, intensivberedskap og analysekapasitet i helseforetakene». I et underkapittel «Testing og analyse» bør da våre oppgaver og utfordringer beskrives tydelig. Herunder en beskrivelse av hvilke oppdrag som myndighetene ga til oss i de ulike fasene, og hvordan vi løste oppgavene. Der bør det også komme anbefalinger som kan sikre at man kan opprettholde tilstrekkelig kompetanse, tilstrekkelig grunnbemanning og instrumentkapasitet for å kunne utføre en oppskalering av analysekapasiteten ved senere pandemier.
Heller ikke i delrapport 1 (NOU 2021:6) finner vi sykehuslaboratorienes perspektiv omtalt i særlig grad, selv om testing tas opp i kap. 17 og i begrenset grad i kap. 8.
Vi ønsker derfor å gi følgende tilbakemelding:
Bakgrunn og forutsetninger
Det mikrobiologiske fagmiljøet har i en årrekke fremmet behov for beredskapskapasitet for å møte større utbrudd og pandemier uten å få gjennomslag for dette. Utstyr, areal og personell har vært tilpasset rutinedrift og avdelingene har i varierende grad manglet utstyr for automatisert håndtering av større prøvemengder.
Det var også mangler innen IKT-området, herunder manglet en regional eller nasjonal elektronisk løsning for varsling av prøvesvar til kommunene (ennå ikke kommet på plass), ingen nasjonal database for mikrobiologiske data (dette ble etablert under pandemien), ingen nasjonal løsning for å generere hjelpenummer for personer uten norsk fødselsnummer, samt varierende grad av e-rekvirering fra primærhelsetjenesten og manglende e-rekvirering fra ett HF til et annet.
Avdelingene hadde, om enn i varierende grad, god kompetanse til raskt å kunne sette opp egne analyser («in-house analyser»).
Det forelå flere beredskapsplaner på regionalt og nasjonalt nivå. Disse var ikke til særlig hjelp og hadde ingen omtale av hvordan testing i stor skala skulle settes opp.
Viktige erfaringer gjennom pandemien
Laboratoriene ble raskt involvert i testing da behovet ble langt større enn det Folkehelseinstituttet (FHI) hadde kapasitet til. FHI er ikke satt opp for storskalatesting som det her var behov for.
Anskaffelse og utlevering av prøvetakingsutstyr både internt på sykehusene og til primhelsetjenesten og teststasjonene (koordinert av Helse Sør-Øst).
Etablere covid-19 PCR analyser - i starten egenprodusert («in house»), etter hvert også innkjøring av kommersielle analyser), inklusive PCR-hurtigtester, etablere serologiske analyser og PCR-analyser til påvisning av mutasjoner ved bruk av screening. De større laboratoriene etablerte også helgenomsekvensering av SARS-CoV-2.
Effektivisere SARS-CoV-2 PCR ved «pooling» av prøver (slå sammen 2 - 4 prøver).
Nye IKT-løsninger: rekvirering fra kommunene, rapportering til FHI for å sikre svar fra Helse Norge, IKT-løsning for «pooling» mm. Mangelen på elektroniske kommunikasjonsløsninger førte til svært krevende manuelle rutiner over lang tid.
Kjøpe og kjøre inn ekstra laboratorieinstrumenter og sikre nok reagenser. Det var til dels store problemer med leveranser av nødvendige reagenser/laboratorierekvisita til laboratoriene.
Ansette og lære opp nye medarbeidere. Dette var til tider svært krevende da alle laboratoriene hadde behov for samme personell. Belastningen på erfarne ansatte ble derfor ekstremt stor. Foretakene viste varierende evne/vilje til å holde på opplærte medarbeidere i roligere perioder.
Utvidelse av arbeidstider. Det ble nødvendig å etablere kvelds- og nattevakter for å kunne ta unna prøveomfanget samt å sikre raske analysesvar.
Etablere nye bud-ruter og justere disse kontinuerlig.
Opprettholde god dialog med kommunene.
Oppdrag fra HSØ i flere omganger i løpet av 2020 om å etablere ekstra storvolumlaboratorier. Dette skulle skje raskt og var svært krevende både når det gjelder areal, instrumentering, IKT, personell, opplæring og kompetanse.
Ved ett HF fikk laboratoriemedisinen også ansvar for Sykehusets koronasenter som bl a testet medarbeidere, inklusive vikarer og veiledet ledere med ulike karanteneretningslinjer.
Bevare kompetanse og mulighet til å sette opp egenprodusert diagnostikk i lys av krav i ny EØS-forordning IVDR-2017/746. Krever avklaringer hos Statens legemiddelverk.
Mulighet for nasjonal produksjon av nøkkelkomponenter til diagnostikken: ekstraksjonsreagenser, PCR-reagenser, plastikkprodukter, mv.
Lagerhold av smittevernutstyr og utstyr/reagenser til diagnostikk.
Forbedre beredskapsplanene, som må inkludere diagnostikk.
Sikre beredskapskapasitet generelt og etablere «storvolumlaboratorier» etter bestilling fra Helse Sør-Øst – med tilhørende areal.
Bedre kontakt og samarbeid med sentrale helsemyndigheter. Laboratoriemiljøet burde vært direkte representert i Helsedirektoratets TISK-gruppe.
IKT-løsninger og elektronisk kommunikasjon må være «up to date» forut for neste pandemi. Lokal IKT-forvaltning og IKT-kompetanse må bevares i avdelingene.
Støtte fra nasjonale og regionale instanser samt det enkelte HF for å rekruttere og bevare kompetent bemanning over tid og i tilstrekkelig grad i pandemisituasjon.
Behov for infrastrukturmidler til personell for forskningsprosjekter med rask inklusjon av pasienter med biobanking av prøvemateriale.
Sissel Francke Avdelingssjef Avdeling for medisinsk mikrobiologi Sykehuset Sørlandet HF
Unn Skovholt Halvorsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern Akershus universitetssykehus HF
Anja Hannisdal Avdelingssjef Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold HF
Merete Holth Avdelingssjef Medisinsk mikrobiologi Divisjon medisinsk service Sykehuset Innlandet HF
Fredrik Müller Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin Oslo universitetssykehus HF
Anne-Kathrine Palacios Avdelingssjef Senter for laboratoriemedisin Sykehuset Østfold HF
Trude Steinsvik Avdelingssjef Avdeling for laboratoriemedisin Vestre Viken HF
«Høring NOU 2022: 5 myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2»
Som ledere ved de mikrobiologiske avdelingene ved sykehusene i Helse Sør-Øst har vi med interesse lest koronakommisjonens andre rapport. Selv om ikke laboratorienes analysekapasitet var eksplisitt nevnt i oppdraget for denne delrapporten, mener vi at laboratorienes kapasitet har vært en viktig del av pandemihåndteringen og de temaer som ellers tas opp i delrapporten. Slik vi leser delrapporten er laboratorienes rolle lite omtalt. Søkeord som mikrobiologi og bioingeniør gir knapt treff i dokumentet. Vi mener det er viktig å få belyst laboratorienes rolle, da vi med stor sannsynlighet kommer til å oppleve liknende situasjoner i fremtiden.
Vi etterspør et kapittel som f eks «Analysekapasitet ved de mikrobiologiske laboratoriene i helseforetakene». Alternativt kan dette tas med i utvidet kapittel «Sengekapasitet, intensivberedskap og analysekapasitet i helseforetakene». I et underkapittel «Testing og analyse» bør da våre oppgaver og utfordringer beskrives tydelig. Herunder en beskrivelse av hvilke oppdrag som myndighetene ga til oss i de ulike fasene, og hvordan vi løste oppgavene. Der bør det også komme anbefalinger som kan sikre at man kan opprettholde tilstrekkelig kompetanse, tilstrekkelig grunnbemanning og instrumentkapasitet for å kunne utføre en oppskalering av analysekapasiteten ved senere pandemier.
Heller ikke i delrapport 1 (NOU 2021:6) finner vi sykehuslaboratorienes perspektiv omtalt i særlig grad, selv om testing tas opp i kap. 17 og i begrenset grad i kap. 8.
Vi ønsker derfor å gi følgende tilbakemelding:
Bakgrunn og forutsetninger
Det mikrobiologiske fagmiljøet har i en årrekke fremmet behov for beredskapskapasitet for å møte større utbrudd og pandemier uten å få gjennomslag for dette. Utstyr, areal og personell har vært tilpasset rutinedrift og avdelingene har i varierende grad manglet utstyr for automatisert håndtering av større prøvemengder.
Det var også mangler innen IKT-området, herunder manglet en regional eller nasjonal elektronisk løsning for varsling av prøvesvar til kommunene (ennå ikke kommet på plass), ingen nasjonal database for mikrobiologiske data (dette ble etablert under pandemien), ingen nasjonal løsning for å generere hjelpenummer for personer uten norsk fødselsnummer, samt varierende grad av e-rekvirering fra primærhelsetjenesten og manglende e-rekvirering fra ett HF til et annet.
Avdelingene hadde, om enn i varierende grad, god kompetanse til raskt å kunne sette opp egne analyser («in-house analyser»).
Det forelå flere beredskapsplaner på regionalt og nasjonalt nivå. Disse var ikke til særlig hjelp og hadde ingen omtale av hvordan testing i stor skala skulle settes opp.
Viktige erfaringer gjennom pandemien
Laboratoriene ble raskt involvert i testing da behovet ble langt større enn det Folkehelseinstituttet (FHI) hadde kapasitet til. FHI er ikke satt opp for storskalatesting som det her var behov for.
Anskaffelse og utlevering av prøvetakingsutstyr både internt på sykehusene og til primhelsetjenesten og teststasjonene (koordinert av Helse Sør-Øst).
Etablere covid-19 PCR analyser - i starten egenprodusert («in house»), etter hvert også innkjøring av kommersielle analyser), inklusive PCR-hurtigtester, etablere serologiske analyser og PCR-analyser til påvisning av mutasjoner ved bruk av screening. De større laboratoriene etablerte også helgenomsekvensering av SARS-CoV-2.
Effektivisere SARS-CoV-2 PCR ved «pooling» av prøver (slå sammen 2 - 4 prøver).
Nye IKT-løsninger: rekvirering fra kommunene, rapportering til FHI for å sikre svar fra Helse Norge, IKT-løsning for «pooling» mm. Mangelen på elektroniske kommunikasjonsløsninger førte til svært krevende manuelle rutiner over lang tid.
Kjøpe og kjøre inn ekstra laboratorieinstrumenter og sikre nok reagenser. Det var til dels store problemer med leveranser av nødvendige reagenser/laboratorierekvisita til laboratoriene.
Ansette og lære opp nye medarbeidere. Dette var til tider svært krevende da alle laboratoriene hadde behov for samme personell. Belastningen på erfarne ansatte ble derfor ekstremt stor. Foretakene viste varierende evne/vilje til å holde på opplærte medarbeidere i roligere perioder.
Utvidelse av arbeidstider. Det ble nødvendig å etablere kvelds- og nattevakter for å kunne ta unna prøveomfanget samt å sikre raske analysesvar.
Etablere nye bud-ruter og justere disse kontinuerlig.
Opprettholde god dialog med kommunene.
Oppdrag fra HSØ i flere omganger i løpet av 2020 om å etablere ekstra storvolumlaboratorier. Dette skulle skje raskt og var svært krevende både når det gjelder areal, instrumentering, IKT, personell, opplæring og kompetanse.
Ved ett HF fikk laboratoriemedisinen også ansvar for Sykehusets koronasenter som bl a testet medarbeidere, inklusive vikarer og veiledet ledere med ulike karanteneretningslinjer.
Bevare kompetanse og mulighet til å sette opp egenprodusert diagnostikk i lys av krav i ny EØS-forordning IVDR-2017/746. Krever avklaringer hos Statens legemiddelverk.
Mulighet for nasjonal produksjon av nøkkelkomponenter til diagnostikken: ekstraksjonsreagenser, PCR-reagenser, plastikkprodukter, mv.
Lagerhold av smittevernutstyr og utstyr/reagenser til diagnostikk.
Forbedre beredskapsplanene, som må inkludere diagnostikk.
Sikre beredskapskapasitet generelt og etablere «storvolumlaboratorier» etter bestilling fra Helse Sør-Øst – med tilhørende areal.
Bedre kontakt og samarbeid med sentrale helsemyndigheter. Laboratoriemiljøet burde vært direkte representert i Helsedirektoratets TISK-gruppe.
IKT-løsninger og elektronisk kommunikasjon må være «up to date» forut for neste pandemi. Lokal IKT-forvaltning og IKT-kompetanse må bevares i avdelingene.
Støtte fra nasjonale og regionale instanser samt det enkelte HF for å rekruttere og bevare kompetent bemanning over tid og i tilstrekkelig grad i pandemisituasjon.
Behov for infrastrukturmidler til personell for forskningsprosjekter med rask inklusjon av pasienter med biobanking av prøvemateriale.
Sissel Francke Avdelingssjef Avdeling for medisinsk mikrobiologi Sykehuset Sørlandet HF
Unn Skovholt Halvorsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern Akershus universitetssykehus HF
Anja Hannisdal Avdelingssjef Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold HF
Merete Holth Avdelingssjef Medisinsk mikrobiologi Divisjon medisinsk service Sykehuset Innlandet HF
Fredrik Müller Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin Oslo universitetssykehus HF
Anne-Kathrine Palacios Avdelingssjef Senter for laboratoriemedisin Sykehuset Østfold HF
Trude Steinsvik Avdelingssjef Avdeling for laboratoriemedisin Vestre Viken HF