Høringssvar fra Eidsivating lagmannsrett – Dokumentoffentlighet i straffesaker
Det vises til høringsbrev 22. mars 2022, hvor professor Ragna Aarlis utredning Dokumentoffentlighet i straffesaker ble sendt på høring med frist for uttalelse 22. august 2022.
Eidsivating lagmannsrett er kjent med og slutter seg i det vesentlige til de innspill og synspunkter som kommer frem gjennom det grundige høringssvaret fra Borgarting lagmannsrett datert 17. august 2022.
Etter vår vurdering er det positivt med en revidering av reglene om offentlighet i straffesaker. Likevel bør ikke hensynet til offentlighet gå lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet om åpenhet og kontroll med domstolens beslutningsprosesser og avgjørelser. Dette må ses i lys av at de fleste rettsmøter går for åpne dører og at enhver i utgangspunktet kan overvære forhandlingene.
Det er viktig med nærmere utredning, slik at nye offentlighetsregler ikke får uønskede eller utilsiktede konsekvenser. Sett fra domstolens perspektiv er det nødvendig at retten til innsyn ikke medfører økt ressursbruk i et omfang som går ut over domstolenes primære oppgave med å gjennomføre straffesakene. Forslaget om at retten bør settes med en ekstra fagdommer for å imøtekomme krav til innsyn i større straffesaker er ikke hensiktsmessig. Eidsivating lagmannsrett er ut fra ressursfordelingsmodellen underbemannet. Uten reell tilførsel av ressurser – både når det gjelder dommere og saksbehandlere – vil økt rett til dokumentinnsyn kunne gå ut over saksavviklingen. Det bemerkes i denne sammenheng at innsynsbegjæringer kan by på vanskelige og tidkrevende avveininger, samtidig som det legges opp til hurtig behandling.
Etter vår vurdering bør retten til dokumentinnsyn hos domstolene i verserende straffesaker begrenses til dokumenter domstolene har utarbeidet, mens innsynskrav i øvrige dokumenter – som i det vesentlige er utarbeidet av påtalemyndigheten – bør håndteres av påtalemyndigheten. Siden en avgjørelse om innsyn kan bringes inn for overordnet organ og videre inn for domstolene, bør det ikke være noe i veien for at påtalemyndigheten kan være innsynsorgan for øvrige dokumenter. Det vises til at utkastet allerede har forslag om at innsynsbegjæringer i avsluttede straffeakser skal rettes til påtalemyndigheten, jf. utkast til § 29 f tredje ledd i straffeprosessloven. Dette bør i verserende straffesaker også omfatte andre dokumenter enn dokumenter utarbeidet av domstolene. Det varierer i hvilken utstrekning den enkelte domstol er underbemannet, eller ikke. Ut fra bemanningssituasjonen i Eidsivating lagmannsrett, er det imidlertid vanskelig å være enig med Aarli i at ressursbetraktninger underbygger at innsyn i verserende straffesaker skal behandles av domstolene i stedet for påtalemyndigheten. Dersom påtalemyndigheten gjøres til organ for innsyn i verserende straffesaker, vil forslaget til nye bestemmelser om innsyn likevel føre til merarbeid for domstolene. Foruten behandlingen av innsynskrav i dokumenter domstolen selv har utarbeidet, vil lagmannsrettene få anker over tingrettens avgjørelser til behandling, jf. utkast til § 29 i i straffeprosessloven. Det er vanskelig å overskue omfanget av det merarbeid forslaget til endrede regler om dokumentoffentlighet i straffesaker vil medføre. I den grad det er mulig, må dette avklares før eventuelle lovendringer trer i kraft.
I det videre arbeid med lovutkastet bør det også utredes og vurderes grundig om rett til innsyn i verserende straffesaker, rett til lydopptak og referat i sanntid kan gi uheldige konsekvenser i forhold til opplysning av saken. Vitner skal ikke overvære forhandlingene før de selv har avgitt forklaring. Innsyn i saksdokumenter i straffesaker, rett til lydopptak og referat i sanntid, vil alltid utgjøre en risiko for at informasjonen tilflyter vitner som ennå ikke har avgitt forklaring. Selv om det i utkast til § 131 annet ledd i domstolloven er foreslått at retten kan beslutte forbud mot lydopptak fra et rettsmøte, vil det være utfordrende på forhånd å identifisere i hvilke saker det er risiko for uheldig spredning av informasjon fra rettsmøtet. En beslutning om å forby referat i sanntid, som ikke har virkning for pauser eller etter den enkelte dag av forhandlingene er avsluttet, vil ikke være tilstrekkelig til å hindre spredning av informasjon.
Eidsivating lagmannsrett
Eidsivating lagmannsrett er kjent med og slutter seg i det vesentlige til de innspill og synspunkter som kommer frem gjennom det grundige høringssvaret fra Borgarting lagmannsrett datert 17. august 2022.
Etter vår vurdering er det positivt med en revidering av reglene om offentlighet i straffesaker. Likevel bør ikke hensynet til offentlighet gå lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet om åpenhet og kontroll med domstolens beslutningsprosesser og avgjørelser. Dette må ses i lys av at de fleste rettsmøter går for åpne dører og at enhver i utgangspunktet kan overvære forhandlingene.
Det er viktig med nærmere utredning, slik at nye offentlighetsregler ikke får uønskede eller utilsiktede konsekvenser. Sett fra domstolens perspektiv er det nødvendig at retten til innsyn ikke medfører økt ressursbruk i et omfang som går ut over domstolenes primære oppgave med å gjennomføre straffesakene. Forslaget om at retten bør settes med en ekstra fagdommer for å imøtekomme krav til innsyn i større straffesaker er ikke hensiktsmessig. Eidsivating lagmannsrett er ut fra ressursfordelingsmodellen underbemannet. Uten reell tilførsel av ressurser – både når det gjelder dommere og saksbehandlere – vil økt rett til dokumentinnsyn kunne gå ut over saksavviklingen. Det bemerkes i denne sammenheng at innsynsbegjæringer kan by på vanskelige og tidkrevende avveininger, samtidig som det legges opp til hurtig behandling.
Etter vår vurdering bør retten til dokumentinnsyn hos domstolene i verserende straffesaker begrenses til dokumenter domstolene har utarbeidet, mens innsynskrav i øvrige dokumenter – som i det vesentlige er utarbeidet av påtalemyndigheten – bør håndteres av påtalemyndigheten. Siden en avgjørelse om innsyn kan bringes inn for overordnet organ og videre inn for domstolene, bør det ikke være noe i veien for at påtalemyndigheten kan være innsynsorgan for øvrige dokumenter. Det vises til at utkastet allerede har forslag om at innsynsbegjæringer i avsluttede straffeakser skal rettes til påtalemyndigheten, jf. utkast til § 29 f tredje ledd i straffeprosessloven. Dette bør i verserende straffesaker også omfatte andre dokumenter enn dokumenter utarbeidet av domstolene. Det varierer i hvilken utstrekning den enkelte domstol er underbemannet, eller ikke. Ut fra bemanningssituasjonen i Eidsivating lagmannsrett, er det imidlertid vanskelig å være enig med Aarli i at ressursbetraktninger underbygger at innsyn i verserende straffesaker skal behandles av domstolene i stedet for påtalemyndigheten. Dersom påtalemyndigheten gjøres til organ for innsyn i verserende straffesaker, vil forslaget til nye bestemmelser om innsyn likevel føre til merarbeid for domstolene. Foruten behandlingen av innsynskrav i dokumenter domstolen selv har utarbeidet, vil lagmannsrettene få anker over tingrettens avgjørelser til behandling, jf. utkast til § 29 i i straffeprosessloven. Det er vanskelig å overskue omfanget av det merarbeid forslaget til endrede regler om dokumentoffentlighet i straffesaker vil medføre. I den grad det er mulig, må dette avklares før eventuelle lovendringer trer i kraft.
I det videre arbeid med lovutkastet bør det også utredes og vurderes grundig om rett til innsyn i verserende straffesaker, rett til lydopptak og referat i sanntid kan gi uheldige konsekvenser i forhold til opplysning av saken. Vitner skal ikke overvære forhandlingene før de selv har avgitt forklaring. Innsyn i saksdokumenter i straffesaker, rett til lydopptak og referat i sanntid, vil alltid utgjøre en risiko for at informasjonen tilflyter vitner som ennå ikke har avgitt forklaring. Selv om det i utkast til § 131 annet ledd i domstolloven er foreslått at retten kan beslutte forbud mot lydopptak fra et rettsmøte, vil det være utfordrende på forhånd å identifisere i hvilke saker det er risiko for uheldig spredning av informasjon fra rettsmøtet. En beslutning om å forby referat i sanntid, som ikke har virkning for pauser eller etter den enkelte dag av forhandlingene er avsluttet, vil ikke være tilstrekkelig til å hindre spredning av informasjon.
Eidsivating lagmannsrett