Det vises til høringsbrev om utøvelse av statens partsstilling i saker om Helsepersonellnemndas vedtak med frist 21.8.2022
HOD foreslår at departementet i enkeltsaker skal kunne overta utøvelsen av statens partsstilling når Helsepersonellnemndas vedtak er brakt inn for domstolene. Forslaget innebærer en utvidelse og endring i Helsepersonelloven § 71: « Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling.»
Selv om muligheten til å styre nemndas avgjørelse i enkeltsaker er avskåret, kan departementet ha behov for å beholde muligheten til å styre saksområdet samlet sett. Departementet kan ha særlig behov for å anke domsavgjørelser når nemnda selv ikke ønsker å anke. Det er ikke tale om å omgjøre nemndas vedtak, men å bringe domstolens avgjørelse inn for ny vurdering av ankedomstolen.
Departementet kan ha særlig behov for at saken blir anket når ankespørsmålet gjelder tolking og prinsipielle spørsmål knyttet til helsepersonelloven eller andre lover som departementet har fortolkningsansvaret for, samt EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og andre internasjonale forpliktelser som departementet har ansvaret for å gjennomføre. Rettsavgjørelsene kan også ha faktiske konsekvenser ut over den enkelte sak, typisk hvilke kvalifikasjoner helsepersonell bør ha (utdanning osv. ) i saker som gjelder godkjenning. Og dersom en saksøker vinner frem med et erstatningskrav, er det staten og ikke Helsepersonellnemnda som er ansvarlig. Dette taler også for at departementet gis partsmyndighet.
St.Olavs hospital HF støttet forslag til lovendring.
HOD foreslår at departementet i enkeltsaker skal kunne overta utøvelsen av statens partsstilling når Helsepersonellnemndas vedtak er brakt inn for domstolene. Forslaget innebærer en utvidelse og endring i Helsepersonelloven § 71: « Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling.»
Selv om muligheten til å styre nemndas avgjørelse i enkeltsaker er avskåret, kan departementet ha behov for å beholde muligheten til å styre saksområdet samlet sett. Departementet kan ha særlig behov for å anke domsavgjørelser når nemnda selv ikke ønsker å anke. Det er ikke tale om å omgjøre nemndas vedtak, men å bringe domstolens avgjørelse inn for ny vurdering av ankedomstolen.
Departementet kan ha særlig behov for at saken blir anket når ankespørsmålet gjelder tolking og prinsipielle spørsmål knyttet til helsepersonelloven eller andre lover som departementet har fortolkningsansvaret for, samt EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og andre internasjonale forpliktelser som departementet har ansvaret for å gjennomføre. Rettsavgjørelsene kan også ha faktiske konsekvenser ut over den enkelte sak, typisk hvilke kvalifikasjoner helsepersonell bør ha (utdanning osv. ) i saker som gjelder godkjenning. Og dersom en saksøker vinner frem med et erstatningskrav, er det staten og ikke Helsepersonellnemnda som er ansvarlig. Dette taler også for at departementet gis partsmyndighet.
St.Olavs hospital HF støttet forslag til lovendring.