Dato: 19.08.2022 Høringsuttalelse til NOU 2022:3 På trygg grunn Statsforvalteren i Rogaland viser til departementets brev av 6. april 2022 vedlagt NOU 2022: 3. Vi mener NOUen er grundig og omfattende, og den gir gode forslag og tiltak innen mange ansvarsområder. Vi har innspill til følgende: 6 Kartlegging Rogaland er heldige som er mindre utsatt for ødeleggende kvikkleireskred enn mange andre deler av landet. Det betyr og at vi har mindre kompetanse på dette, og er dårlig kartlagt. Store deler av Vestlandet har så dårlig kvalitet på løsmassekart at det er vanskelig å si mye om muligheter for marin leire, bortsett fra om det ligger under marin grense. Det vil si at områdene har tilsvarende generasjon 0 kvikkleirekart. Vi mener det er viktig at alle deler av landet under marin grense får gode nok kart til å kunne vurdere mulighet for marin leire. Derfor bør det prioriteres at også disse områdene får generasjon 1 kart/bedre løsmassekart, samtidig som en også prioriterer bedre kart der kvikkleireskredfaren er større. Oppdatering av digital høydemodell (NDH) er viktig. 7 ROS-analyser 7.2.1 Utvalgets vurdering knyttet til helhetlig ROS og samspillet med ROS-analyser i andre planprosesser Vi er enige i at ROS-analyser som arena for at risiko og sårbarhet skal sees i sammenheng bør styrkes, og at forskrift til ROS-analyse i pbl § 4-3 kan være en nyttig måte å sikre dette bedre på. En digital løsning for å samordne informasjon for ROS-analyser kan være nyttig, men det er viktig at det samordnes med eksisterende løsninger, som nevnte DigiROS, så det ikke bare blir enda flere portaler å forholde seg til. Det er tydelig at det trengs både et sted å samle eksisterende informasjon om kvikkleire og grunnundersøkelser, og et verktøy som fokuserer mer på refleksjon, sammenhenger og helhetstenking. 7.2.2 Utvalgets vurdering og anbefaling knyttet til ROS-analyse ved ny utbygging Vi er usikre på forslaget om å kreve ROS-analyse i områder også der det ikke legges opp til ny utbygging. Vi går ut ifra at forslaget gjelder eksisterende bebyggelse, og ikke hele kommunen som sådan. Det vil uansett bli en omfattende jobb, og i områder der kvikkleirefaren ikke er like påtakelig som i de utsatte landsdelene vil det muligens ikke ha samme nytteverdien. Så må en vurdere om dette skal fortrinnsvis gjelde for kvikkleirefare, eller for alle farer eller naturfarer i en kommuneplan. Alternativt kan det vurderes å kreve vedlegg med kart/areal-ROS til Helhetlig ROS, eller som en sammenbinding mellom HROS og kommuneplan. Et overordna naturfarekart vil og kunne være nyttig for kommunen når det gjelder klimatilpasning og helhetlig vannplanlegging. 7.2.3 Utvalgets vurdering knyttet til ROS-analyse ved dispensasjoner og endringer i planer Vi støtter forslaget om tydeliggjøring av at det ikke er "adgang til å gi dispensasjon som innebærer at saksbehandlingsreglene blir satt til side". Dette med særlig henvisning til at det ikke er anledning til å fravike at dersom dispensasjonen innebærer tiltak som ville ha utløst krav om ROS-analyse i plansaken, vil dispensasjonssøknaden også måtte inneholde en ROS-analyse. Vi støtter også forslaget om nytt tredje punktum i § 19-2 annet ledd, jf. punkt 15.2. 8 Arealplanlegging og byggesaksbehandling 8.3 Krav om sikker byggegrunn Vi støtter flyttingen av pbl. § 28-1 til ny § 1-10 i loven, da vi er enig i at det er viktig å synliggjøre denne bestemmelsen, jf. punkt 15.2. 8.5.2 utvalgets vurdering og anbefaling I fylket vårt har vi lite erfaring med kvikkleire, og det er ofte en oppfatning av at det ikke er relevant i særlig grad her vest. Når det gjelder eventuelle hensynssoner i kommuneplan trenger vi innspill til hvordan dette kan gjøres på en fornuftig måte i vår region, både i fjordene og på kysten. En fagmyndighet kunne kanskje enkelt «friskmeldt» store deler av fylket der det er for mye fjell i dagen eller av andre geologiske grunner er lett å se at det ikke er fare for marin leire. Flatjæren og steinete kystlandskap er og lett for å anta er utenfor fare. Med bedre kartdata som kunne innsnevre faren mer enn bare over/under marin grense, hadde det vært lettere å øke bevisstheten om de lommene av marin leire som nok fins, og gjort det lettere å argumentere for bruk av hensynssone. 8.6 Unntatt fra søknadsplikt Vi stiller spørsmål ved at utvalget innledningsvis i 8.6.1 viser til at selv små terrenginngrep i områder for kvikkleire kan være å anse som vesentlige, og også viser til departementsuttalelser som underbygger dette, men likevel konkluderer med at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i regelverket utover den foreslåtte endringen i SAK10 § 4-1 bokstav f punkt 7. Vi savner en grundigere redegjørelse for om flere mindre terrengendringer bør omfattes av søknadsplikten etter pbl. § 20-2 og hvorvidt det vil være tilstrekkelig med kompetanseheving m.m. i kommunene, slik utvalget foreslår. 8.8 Ansvar for gjennomføring og finansiering av utredninger og tiltak når mange utbyggere eller områder er berørt Vi har ingen vesentlige merknader til dette punktet og støtter utvalgets syn om å nærmere utrede mulighetene for refusjon av kostnader til detaljert utredning av kvikkleiresoner fra de som senere har nytte av utredningen. Vi støtter også forslaget om å koble planer etter pbl tettere sammen med vann og avløpsplaner i større grad. Vi ser regelmessig at oppfølgingspunkt fra en kommunal hovedplan for vann og avløp ikke videreføres i arealplaner i samme kommune. 8.13 Kommunenes tilsynsplikt og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven Vi støtter utvalgets syn om at ulovlige tiltak i større grad enn i dag «bør følges opp med administrative eller strafferettslige reaksjoner for å unngå at det i framtiden iverksettes tiltak som kan forårsake skade» , og at dette heller bør gjøres gjennom å øke bevisstheten rundt muligheten kommunene har fremfor lovendringer. 10 Tiltak i landbruket Bedre kunnskap om hydrotekniske anlegg i landbruket, og tilstanden på disse mener vi er viktig å få gjennom. Særlig i lys av kvikkleire, men også når det gjelder klimatilpasning, avrenning og vannhåndtering. Kanskje naturbaserte løsninger for klimatilpasning og åpen overvannshåndtering også bør vurderes ifht kvikkleirefare, også utenfor landbruksområdene. Forslagene om å bruke tilskuddsordningene i landbruket på erosjonssikring i kvikkleireområder bør ikke gå ut over partikkelavrenningen til vassdrag, men heller komme i tillegg. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
