Høringsuttalelse fra BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Vi viser til høringsnotat av 25.04.2022 fra Kunnskapsdepartementet.
BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Vi arbeider for at barn som pårørende og deres familier skal få den oppfølgingen de har behov for. Barn og unge (0-18 år) er pårørende når foreldre eller søsken opplever helseproblemer. Helseproblemene kan være psykisk sykdom, avhengighet, eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det kan også være funksjonsnedsettelser. Barn og unge er etterlatte når foreldre eller søsken dør. Foreldre og søsken tolkes vidt og inkluderer for eksempel steforeldre, fosterforeldre, adoptivforeldre og tilsvarende søsken.
I denne høringsuttalelsen velger vi å svare på høringsspørsmålet - Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje? ved å fokusere på følgende punkter:
1. Kandidat under utdanning bør kunne anvende kunnskap om behovet for informasjon og oppfølging av barn som pårørende og barn som etterlatte
2. Kandidat under utdanning bør kunne anvende kunnskap i å ivareta hele familien (partner og barn/søsken).
3. Kandidat under utdanning bør kunne anvende kunnskap om ivaretakelse av barn som pårørende når det ikke oppnås samtykke til å gi informasjon.
Punkt 1. Kunnskap om behovet for informasjon og oppfølging av barn som pårørende og barn som etterlatte.
Pårørendeveilederen gir en generell beskrivelse av barn som pårørendes situasjon bestående av et spekter med bekymringer. Barn som vokser opp med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Barna har også høyere risiko for å oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt (Helsedirektoratet, 2017).
Med utgangspunkt i overnevnte mener BarnsBeste det vil være viktig at kandidaten har kunnskap til hvordan sykdom og død i familien påvirker barnets liv, og at de har kompetanse til å gi nødvendig støtte og oppfølging til barnet og familien når det er behov.
BarnsBeste foreslår følgende eksempel på læringsmål:
Kandidaten skal ha inngående kunnskap og forståelse av lovverket, og hvilken plikt helsepersonell har til å bidra i å ivareta barn som pårørende ; til foreldre eller søsken , eller barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken (Helsepersonelloven §10 a og b).
Kandidaten kan gi informasjon og oppfølging til både barn som pårørende og barn som er etterlatte. Kandidaten kan også gjennomføre ulike tiltak og intervensjoner for å støtte familien i å forebygge senskader hos barn.
Punkt 2. Kunnskap i å ivareta hele familien
Familier er knyttet sammen på godt og vondt. Når noe skjer med den ene, påvirkes de andre. Foreldre eller søskens helseproblemer, eller død, påvirker barn og unges tanker, følelser og hverdagsliv. Den som har helseproblemene er opptatt av barnas situasjon, og dens rolle som familiemedlem. Dette kan virke inn på personens helsetilstand og behandling. Andre voksne i familien kan oppleve at de både skal ivareta barna og den som har helseproblemer. Dette er en utfordrende dobbeltrolle. Helseproblemer håndteres best når hele familien deltar for å finne ut hvordan de kan mestre situasjonen.
BarnsBeste foreslår følgende eksempel på læringsmål:
Kandidaten skal ha kunnskap om betydningen av at foreldres sykdom, rusavhengighet og andre belastende livssituasjoner som kan virke inn på foreldrerollen og barnas oppvekstmiljø.
Kandidaten kan kartlegge hele familiens situasjon, derav spesielt søsken. Kandidaten skal kunne informere og være kjent med hvordan barna i familien kan få informasjon og oppfølging ut fra individuelle forutsetninger som alder og modenhet.
Punkt 3 . Kunnskap om ivaretakelse av barn som pårørende når det ikke oppnås samtykke til å gi informasjon
Helsepersonell står ofte ovenfor dilemmaer der behov og verdier kommer i konflikt. Nye familiestrukturer gjør også at helsepersonell blir stilt ovenfor nye etiske dilemmaer i forhold til informasjon og oppfølging av barn som pårørende med delt bosted. Loven stiller krav til at både pasienten og den andre forelderen med foreldreansvar samtykker til å gi og dele informasjon til barnet. Der samtykke ikke oppnås vil det kunne hindre en god nok ivaretakelse av barnet i den enkelte situasjon.
BarnsBeste foreslår følgende eksempel på læringsmål:
Kandidaten har kunnskap om sentrale verdier og etiske problemstillinger for å ivareta barn som pårørende i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, samt teorier og fremgangsmåter for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis, eksempelvis manglende samtykke fra foreldre og/eller søsken.
Kandidaten kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i yrkesutøvelsen, blant annet knyttet til vurdering av samtykkekompetanse og ivaretakelse av barn som pårørende.
BarnsBeste takker for muligheten til å gi høringsinnspill og bidrar gjerne ved behov for ytterligere informasjon.
Lykke til i videre arbeid.
Vi viser til høringsnotat av 25.04.2022 fra Kunnskapsdepartementet.
BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Vi arbeider for at barn som pårørende og deres familier skal få den oppfølgingen de har behov for. Barn og unge (0-18 år) er pårørende når foreldre eller søsken opplever helseproblemer. Helseproblemene kan være psykisk sykdom, avhengighet, eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det kan også være funksjonsnedsettelser. Barn og unge er etterlatte når foreldre eller søsken dør. Foreldre og søsken tolkes vidt og inkluderer for eksempel steforeldre, fosterforeldre, adoptivforeldre og tilsvarende søsken.
I denne høringsuttalelsen velger vi å svare på høringsspørsmålet - Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje? ved å fokusere på følgende punkter:
1. Kandidat under utdanning bør kunne anvende kunnskap om behovet for informasjon og oppfølging av barn som pårørende og barn som etterlatte
2. Kandidat under utdanning bør kunne anvende kunnskap i å ivareta hele familien (partner og barn/søsken).
3. Kandidat under utdanning bør kunne anvende kunnskap om ivaretakelse av barn som pårørende når det ikke oppnås samtykke til å gi informasjon.
Punkt 1. Kunnskap om behovet for informasjon og oppfølging av barn som pårørende og barn som etterlatte.
Pårørendeveilederen gir en generell beskrivelse av barn som pårørendes situasjon bestående av et spekter med bekymringer. Barn som vokser opp med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Barna har også høyere risiko for å oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt (Helsedirektoratet, 2017).
Med utgangspunkt i overnevnte mener BarnsBeste det vil være viktig at kandidaten har kunnskap til hvordan sykdom og død i familien påvirker barnets liv, og at de har kompetanse til å gi nødvendig støtte og oppfølging til barnet og familien når det er behov.
BarnsBeste foreslår følgende eksempel på læringsmål:
Kandidaten skal ha inngående kunnskap og forståelse av lovverket, og hvilken plikt helsepersonell har til å bidra i å ivareta barn som pårørende ; til foreldre eller søsken , eller barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken (Helsepersonelloven §10 a og b).
Kandidaten kan gi informasjon og oppfølging til både barn som pårørende og barn som er etterlatte. Kandidaten kan også gjennomføre ulike tiltak og intervensjoner for å støtte familien i å forebygge senskader hos barn.
Punkt 2. Kunnskap i å ivareta hele familien
Familier er knyttet sammen på godt og vondt. Når noe skjer med den ene, påvirkes de andre. Foreldre eller søskens helseproblemer, eller død, påvirker barn og unges tanker, følelser og hverdagsliv. Den som har helseproblemene er opptatt av barnas situasjon, og dens rolle som familiemedlem. Dette kan virke inn på personens helsetilstand og behandling. Andre voksne i familien kan oppleve at de både skal ivareta barna og den som har helseproblemer. Dette er en utfordrende dobbeltrolle. Helseproblemer håndteres best når hele familien deltar for å finne ut hvordan de kan mestre situasjonen.
BarnsBeste foreslår følgende eksempel på læringsmål:
Kandidaten skal ha kunnskap om betydningen av at foreldres sykdom, rusavhengighet og andre belastende livssituasjoner som kan virke inn på foreldrerollen og barnas oppvekstmiljø.
Kandidaten kan kartlegge hele familiens situasjon, derav spesielt søsken. Kandidaten skal kunne informere og være kjent med hvordan barna i familien kan få informasjon og oppfølging ut fra individuelle forutsetninger som alder og modenhet.
Punkt 3 . Kunnskap om ivaretakelse av barn som pårørende når det ikke oppnås samtykke til å gi informasjon
Helsepersonell står ofte ovenfor dilemmaer der behov og verdier kommer i konflikt. Nye familiestrukturer gjør også at helsepersonell blir stilt ovenfor nye etiske dilemmaer i forhold til informasjon og oppfølging av barn som pårørende med delt bosted. Loven stiller krav til at både pasienten og den andre forelderen med foreldreansvar samtykker til å gi og dele informasjon til barnet. Der samtykke ikke oppnås vil det kunne hindre en god nok ivaretakelse av barnet i den enkelte situasjon.
BarnsBeste foreslår følgende eksempel på læringsmål:
Kandidaten har kunnskap om sentrale verdier og etiske problemstillinger for å ivareta barn som pårørende i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, samt teorier og fremgangsmåter for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis, eksempelvis manglende samtykke fra foreldre og/eller søsken.
Kandidaten kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i yrkesutøvelsen, blant annet knyttet til vurdering av samtykkekompetanse og ivaretakelse av barn som pårørende.
BarnsBeste takker for muligheten til å gi høringsinnspill og bidrar gjerne ved behov for ytterligere informasjon.
Lykke til i videre arbeid.