Sendt elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2907362
Høring av utkast til retningslinje for jordmorutdanning – høringssvar fra Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus
Vi viser til høringsbrev datert 25.04.2022. Nedenfor følger Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus sitt høringssvar til utkast til retningslinje for jordmorutdanning. Vi svarer på spørsmålene fra Kunnskapsdepartementet og har noen ytterligere kommentarer. Høringssvaret er forankret i fagmiljøene ved Kvinneklinikken og Voss sjukehus.
I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes nåværende og fremtidige kompetansebehov?
Helse Bergen mener utkastet i hovedsak er i tråd med tjenestens behov. Vi har imidlertid viktige forbehold det redegjøres for videre i våre høringsinnspill nedenfor. Det er viktig at disse blir hensyntatt.
I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Helse Bergen mener utkastet er i tråd med pasientenes og brukernes nåværende behov, men det burde vært mer om forståelse for ulike helseutfordringer for innvandrergrupper. Om lag 25% av fødende kvinner er ikke født i Norge.
Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Grad av detaljering er tilstrekkelig, bortsett fra at vi mener at man bør holde på kravet om minimum ett års praksis som sykepleier før en kan starte på masterstudiet. Det er viktig at studentene har et minimum av klinisk kompetanse. Dette vil gi bedre læringsutbytte fra utfordrende situasjoner, og motvirke tendensen til at hvert lille fagområde isolerer seg. Alle fagområder må være en del av en større helhet, også innen sykepleiefagene.
I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Nasjonal standardisering er ivaretatt. Læringsutbyttebeskrivelsene ser overordnet ut til å være i tråd med det som forventes av sluttkompetanse hos nyutdannede jordmødre, forutsatt at det legges til grunn minimum ett års praksis som sykepleier før påbegynt masterstudium.
Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Simulering og ferdighetstrening blir stadig viktigere i utdanning og opplæring i helsetjenesten. Det er fornuftig at 3 uker brukes til simulering og ferdighetstrening, men fagmiljøet presiserer at denne tiden må tas av teoridelen, ikke av den praktiske delen av utdanningen.
Fagmiljøene bør satse på relevant simulering og ferdighetstrening, og slik virksomhet med jordmødre og fødselsleger foregår allerede i dag ved alle avdelinger som ledd i kompetanseutvikling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Simulering kan med fordel være i direkte tilknytning til en fødsel, for å gå gjennom vanskelige punkt rett før/etter forløysing («just-in-time-simulering»). Dette må gjøres av praksisnære jordmødre.
Tverrfaglig simulering innen nyfødt-resuscitering må styrkes, og dette er mye mer relevant enn for jordmødre å legge vakuum eller forløse seteleie selvstendig. Det er ikke nok fødsler i våre fødeavdelinger til at både jordmødre og fødselsleger skal læres opp til å legge vakuum eller forløse seteleie selvstendig. Samtidig er befolkningens forventninger til trygge fødsler med kyndige fødselshjelpere store og økende.
Til § 8. Jordmorfaglig ekspertise – ferdigheter
h) kan bruke relevante metoder for forløsning av seteleie
i) kan bruke relevante metoder for livreddende obstetriske nødtiltak i legens fravær herunder vakuumforløsning på barnets indikasjon, gjenopplivning av nyfødte og manuell uthenting av placenta for å stoppe alvorlig postpartumblødning.
Dette kravet må spesifiseres, da det er ikke mulig å oppnå i praksis. Om det er teoretisk kunnskap en legger opp til i dette tilfellet så må dette defineres.
Det er uheldig at man her bruker samme begrep som over («kan bruke»). En jordmor skal i høyeste grad kunne bruke relevante metoder for å veilede og administrere ikke-medikamentell og medikamentell smertelindring under fødsel (bokstav e)).
Til § 11. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
c) kan bruke relevante metoder for gynekologisk undersøkelse, herunder gjennomføre livmorhalsprøve.
Gynekologisk undersøkelse er mer enn å ta livmorhalsprøve. Fra våren 2023 innføres hjemmetesting for kvinner som ikke har tatt slik prøve siste 10 år. Det kan også bli utvidet til kvinner som ikke har tatt undersøkelse de siste 8 og 9 år. Kvinnen kan altså selv ta prøven med like god sensitivitet og spesifisitet som helsepersonell. Det er andre punkter som er mer vesentlig innen grunnutdanning for jordmødre enn dette kravet. Det er viktig at jordmødre primært utdannes til jobben de skal gjøre i fødeavdelinger, og andre primæroppgaver som oppfølging av gravide og barselomsorg.
Programgruppen har vurdert omfanget av praksisstudiene og har foreslått at praksisstudiene bør omfatte 40 uker, videre er det foreslått at tre av ukene kan erstattes med simulering- og ferdighetstrening. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens rammeplan. Videre har programgruppen foreslått at dagens krav om 50 fødsler skal reduseres til 40 fødsler, dette er i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.
Det er enighet i fagmiljøene om å redusere antall fødsler fra 50 til 40 fødsler som er i tråd med kravene i EU. Det må være realistisk å oppnå læringsmålene ved ulike størrelser av fødeavdelinger i løpet av planlagt hovedpraksisperiode. Det er også rimelig at vi er i tråd med EU direktiv 2005/36/EF.
Men dette må ikke føre til endring i kvalifikasjonene for uteksaminerte jordmødre. De må likevel fylle læringsmålene, være forløsningskompetente, og kunne sy fødselsrifter. Dette bør veies opp mot krav som ikke direkte har vesentlig betydning for å sikre kompetente jordmødre i spesialisthelsetjenesten. Det må være hovedprioritet.
Reduksjonen i antall fødsler per jordmorstudent må erstattes av målrettet simulering og ferdighetstrening, integrert i den kliniske praksisen, og ikke i separate simuleringsuker. Simulering kan med fordel være i direkte tilknytning til en fødsel, for å gå gjennom vanskelige punkt rett før/etter forløsning («just-in-time-simulering»). Dette må gjøres av praksisnære jordmødre.
En reduksjon på 20% i kravet til antall fødsler per jordmorstudent må ikke legges til grunn for å øke antall jordmorstudenter tilsvarende. Det forventes god daglig rettledning og veiledning av studentene. Mer bruk av simulering i direkte tilknytning til fødsel vil kreve ressurser i sykehusene.
Vi ønsker at det spesifiseres at operative fødsler ikke inngår i antallet på 40 fødsler, noe som har vært mulig i dagens antall på 50 fødsler.
Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Jordmorutdanningen er et praktisk fag og tilgang på praksisplasser er en kontinuerlig utfordring i takt med den demografiske utviklingen med stadig færre fødsler. For å sikre praksisstudier av god kvalitet er vi helt avhengig av et godt og tydelig samarbeid mellom høgskole/universitet og praksisarenaene, både i planlegging før praksis, ved gjennomføring samt ved evaluering. Det vil være behov for organisert veiledning og debrifing etter krevende hendelser (fosterdød, massiv obstetrisk blødning, mv.).
Til § 23. Praksisstudier
Praksislærer i undervisningssektoren må ha minimum 2 års klinisk praksis som jordmor. Det forutsettes at praksislærer er tilgjengelig for studentene og praksisstedet under hovedpraksisperiodene. Studenter skal følge arbeidsplanen som er etablert ved praksisstedet.
Vi legger vekt på at en opprettholder krav om minimum ett års praksis som sykepleier før en kan starte på masterstudiet. Dette vil styrke den kliniske kompetansen, gi bedre læringsutbytte fra krevende situasjoner, og motvirke tendensen til silotenking i helsetjenesten. Fagmiljøet er bekymret over at krav om klinisk erfaring som sykepleier ikke lengre er nødvendig før opptak til jordmorstudiet. Direkte opptak til masterstudiet etter fullført grunnutdanning som sykepleier medfører at studentene ikke har relevant praksiserfaring å relatere teori og trening til. Manglende relevant klinisk praksis før oppstart av videreutdanning til jordmor vil føre til lengre introduksjons- og opplæringstid i praksis før man kan arbeide selvstendig.
I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Omfanget er trolig for stort for rammene. Det er et svært omfattende teoretisk pensum, i tillegg til omfattende klinisk praksis og masteroppgave.
Det er skissert 74 læringsutbytter i retningslinjene der noen synes å ha større grad av detaljering enn andre.
Oppsummert kan det synes som om kompetanseområder knyttet til metanivå eller samhandling/kommunikasjon (grunnlagstenkning, rettigheter, samhandling, ledelse, kvalitet, forskning, formidling etc.) i stor grad vektes til fordel for den direkte kliniske jordmorkompetanse som er nødvendig å tilegne seg for å kunne ivareta kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, samt det nyfødte barnet. Fosterovervåking, kunnskap om og ferdigheter knyttet til ulike akutte situasjoner, «førløsnings-håndverket», praktisk ammekompetanse, og vurdering av risiko underveis i forløpet bør i større grad vektes som den kompetanse jordmorstudenter skal tilegne seg gjennom utdanningsløpet.
Alle kunnskapsområder er viktige å tilegne seg for en jordmor, men å vekte noen ferdigheter som mer viktige enn andre er nødvendig i en utdanningssammenheng. Vi stiller spørsmål ved om det er realistisk at en jordmorstudent/nyutdannet jordmor har ‘avansert kunnskap’ om for eksempel fagområdets nasjonale og internasjonale verdier og yrkesetikk (kap., § 4).
Til § 11. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
Vi mener at kravet i b) kan reduseres ved at "herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler" utelates:
«b) kan bruke relevante metoder for prevensjonsveiledning, rekvisisjon og administrering av alle typer prevensjonsmidler»
Til § 16. Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – kunnskap
Vi mener at kravet i b) kan reduseres, ved at "og innovasjonsprosesser innenfor tjenesteområdet" utelates:
«b) har avansert kunnskap om pasient- og brukersikkerhet, kvalitets- og forbedringsmetodikk.»
Vi mener at kravet i e) kan reduseres, ved at "internasjonale faglige retningslinjer" utelates:
«e) har inngående kunnskap om aktuelle lover, forskrifter nasjonale faglige retningslinjer herunder meldeplikt ved uønskede hendelser.»
Vi foreslår også å utelate hele kravet i d):
«d) har inngående kunnskap om ledelse på ulike nivåer innen tjenesteområdet»
Vi vil også kommentere at det brukes begreper som ‘inngående kunnskap’ og ‘avansert kunnskap’ uten medfølgende definisjoner. Vi opplever at det er behov for å spesifisere disse begrepene, og slik sikre at dersom betegnelsen har ulik betydning/vekting, gjøres det forståelig for alle.
Vi stiller spørsmål ved om begrepet ‘avansert’ bør brukes så ofte. Med ‘avansert’ om kunnskap og ferdigheter innen fødselshjelp kan man lett tenke på kravene som ligger til legespesialiteten fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Det er også en utfordring for god planlegging og gjennomføring av hovedpraksisperiodene at utdanningsinstitusjonene ikke har en synkronisert studieplan. Det påvirker i stor grad gjennomføringen i de helseforetak som tar imot studenter fra flere studiesteder. Hele studieåret må benyttes på en god måte i god samskapt planlegging sammen med helseforetakene. Bedre og helhetlig samordning mellom utdanningsinstitusjonene vil gi helseforetakene tilstrekkelig oversikt for god planlegging og gjennomføring av hovedpraksisperiodene.
Vi har også behov for at helseforetakene får et antall studieplasser «avsatt» for kandidater ansatt i helseforetakene som er særlig kvalifisert og egnet for å ta videreutdanning som jordmor. Uten dette tiltaket har foretakene minimal «kontroll» med om de får tilstrekkelig antall jordmødre utdannet som egner seg for jobben i fødeavdelingene. Helt åpne studentopptak gir ikke tilstrekkelig trygghet for foretakene at de får utdannet det antall jordmødre de har behov for. Slik det er i dag, kommer studenter med flere teoretiske studiepoeng foran søkere fra sykehusene med lang klinisk erfaring, men med færre studiepoeng. Ett konkret tiltak kan være å gi poeng for faglig praktisk erfaring.
Marta Ebbing, fagdirektør, Forskings- og utviklingsavdelinga
Frode Sirhaug, seksjonsleder, Seksjon for kompetanseutvikling
Høring av utkast til retningslinje for jordmorutdanning – høringssvar fra Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus
Vi viser til høringsbrev datert 25.04.2022. Nedenfor følger Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus sitt høringssvar til utkast til retningslinje for jordmorutdanning. Vi svarer på spørsmålene fra Kunnskapsdepartementet og har noen ytterligere kommentarer. Høringssvaret er forankret i fagmiljøene ved Kvinneklinikken og Voss sjukehus.
I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes nåværende og fremtidige kompetansebehov?
Helse Bergen mener utkastet i hovedsak er i tråd med tjenestens behov. Vi har imidlertid viktige forbehold det redegjøres for videre i våre høringsinnspill nedenfor. Det er viktig at disse blir hensyntatt.
I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Helse Bergen mener utkastet er i tråd med pasientenes og brukernes nåværende behov, men det burde vært mer om forståelse for ulike helseutfordringer for innvandrergrupper. Om lag 25% av fødende kvinner er ikke født i Norge.
Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Grad av detaljering er tilstrekkelig, bortsett fra at vi mener at man bør holde på kravet om minimum ett års praksis som sykepleier før en kan starte på masterstudiet. Det er viktig at studentene har et minimum av klinisk kompetanse. Dette vil gi bedre læringsutbytte fra utfordrende situasjoner, og motvirke tendensen til at hvert lille fagområde isolerer seg. Alle fagområder må være en del av en større helhet, også innen sykepleiefagene.
I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Nasjonal standardisering er ivaretatt. Læringsutbyttebeskrivelsene ser overordnet ut til å være i tråd med det som forventes av sluttkompetanse hos nyutdannede jordmødre, forutsatt at det legges til grunn minimum ett års praksis som sykepleier før påbegynt masterstudium.
Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Simulering og ferdighetstrening blir stadig viktigere i utdanning og opplæring i helsetjenesten. Det er fornuftig at 3 uker brukes til simulering og ferdighetstrening, men fagmiljøet presiserer at denne tiden må tas av teoridelen, ikke av den praktiske delen av utdanningen.
Fagmiljøene bør satse på relevant simulering og ferdighetstrening, og slik virksomhet med jordmødre og fødselsleger foregår allerede i dag ved alle avdelinger som ledd i kompetanseutvikling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Simulering kan med fordel være i direkte tilknytning til en fødsel, for å gå gjennom vanskelige punkt rett før/etter forløysing («just-in-time-simulering»). Dette må gjøres av praksisnære jordmødre.
Tverrfaglig simulering innen nyfødt-resuscitering må styrkes, og dette er mye mer relevant enn for jordmødre å legge vakuum eller forløse seteleie selvstendig. Det er ikke nok fødsler i våre fødeavdelinger til at både jordmødre og fødselsleger skal læres opp til å legge vakuum eller forløse seteleie selvstendig. Samtidig er befolkningens forventninger til trygge fødsler med kyndige fødselshjelpere store og økende.
Til § 8. Jordmorfaglig ekspertise – ferdigheter
h) kan bruke relevante metoder for forløsning av seteleie
i) kan bruke relevante metoder for livreddende obstetriske nødtiltak i legens fravær herunder vakuumforløsning på barnets indikasjon, gjenopplivning av nyfødte og manuell uthenting av placenta for å stoppe alvorlig postpartumblødning.
Dette kravet må spesifiseres, da det er ikke mulig å oppnå i praksis. Om det er teoretisk kunnskap en legger opp til i dette tilfellet så må dette defineres.
Det er uheldig at man her bruker samme begrep som over («kan bruke»). En jordmor skal i høyeste grad kunne bruke relevante metoder for å veilede og administrere ikke-medikamentell og medikamentell smertelindring under fødsel (bokstav e)).
Til § 11. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
c) kan bruke relevante metoder for gynekologisk undersøkelse, herunder gjennomføre livmorhalsprøve.
Gynekologisk undersøkelse er mer enn å ta livmorhalsprøve. Fra våren 2023 innføres hjemmetesting for kvinner som ikke har tatt slik prøve siste 10 år. Det kan også bli utvidet til kvinner som ikke har tatt undersøkelse de siste 8 og 9 år. Kvinnen kan altså selv ta prøven med like god sensitivitet og spesifisitet som helsepersonell. Det er andre punkter som er mer vesentlig innen grunnutdanning for jordmødre enn dette kravet. Det er viktig at jordmødre primært utdannes til jobben de skal gjøre i fødeavdelinger, og andre primæroppgaver som oppfølging av gravide og barselomsorg.
Programgruppen har vurdert omfanget av praksisstudiene og har foreslått at praksisstudiene bør omfatte 40 uker, videre er det foreslått at tre av ukene kan erstattes med simulering- og ferdighetstrening. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens rammeplan. Videre har programgruppen foreslått at dagens krav om 50 fødsler skal reduseres til 40 fødsler, dette er i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.
Det er enighet i fagmiljøene om å redusere antall fødsler fra 50 til 40 fødsler som er i tråd med kravene i EU. Det må være realistisk å oppnå læringsmålene ved ulike størrelser av fødeavdelinger i løpet av planlagt hovedpraksisperiode. Det er også rimelig at vi er i tråd med EU direktiv 2005/36/EF.
Men dette må ikke føre til endring i kvalifikasjonene for uteksaminerte jordmødre. De må likevel fylle læringsmålene, være forløsningskompetente, og kunne sy fødselsrifter. Dette bør veies opp mot krav som ikke direkte har vesentlig betydning for å sikre kompetente jordmødre i spesialisthelsetjenesten. Det må være hovedprioritet.
Reduksjonen i antall fødsler per jordmorstudent må erstattes av målrettet simulering og ferdighetstrening, integrert i den kliniske praksisen, og ikke i separate simuleringsuker. Simulering kan med fordel være i direkte tilknytning til en fødsel, for å gå gjennom vanskelige punkt rett før/etter forløsning («just-in-time-simulering»). Dette må gjøres av praksisnære jordmødre.
En reduksjon på 20% i kravet til antall fødsler per jordmorstudent må ikke legges til grunn for å øke antall jordmorstudenter tilsvarende. Det forventes god daglig rettledning og veiledning av studentene. Mer bruk av simulering i direkte tilknytning til fødsel vil kreve ressurser i sykehusene.
Vi ønsker at det spesifiseres at operative fødsler ikke inngår i antallet på 40 fødsler, noe som har vært mulig i dagens antall på 50 fødsler.
Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Jordmorutdanningen er et praktisk fag og tilgang på praksisplasser er en kontinuerlig utfordring i takt med den demografiske utviklingen med stadig færre fødsler. For å sikre praksisstudier av god kvalitet er vi helt avhengig av et godt og tydelig samarbeid mellom høgskole/universitet og praksisarenaene, både i planlegging før praksis, ved gjennomføring samt ved evaluering. Det vil være behov for organisert veiledning og debrifing etter krevende hendelser (fosterdød, massiv obstetrisk blødning, mv.).
Til § 23. Praksisstudier
Praksislærer i undervisningssektoren må ha minimum 2 års klinisk praksis som jordmor. Det forutsettes at praksislærer er tilgjengelig for studentene og praksisstedet under hovedpraksisperiodene. Studenter skal følge arbeidsplanen som er etablert ved praksisstedet.
Vi legger vekt på at en opprettholder krav om minimum ett års praksis som sykepleier før en kan starte på masterstudiet. Dette vil styrke den kliniske kompetansen, gi bedre læringsutbytte fra krevende situasjoner, og motvirke tendensen til silotenking i helsetjenesten. Fagmiljøet er bekymret over at krav om klinisk erfaring som sykepleier ikke lengre er nødvendig før opptak til jordmorstudiet. Direkte opptak til masterstudiet etter fullført grunnutdanning som sykepleier medfører at studentene ikke har relevant praksiserfaring å relatere teori og trening til. Manglende relevant klinisk praksis før oppstart av videreutdanning til jordmor vil føre til lengre introduksjons- og opplæringstid i praksis før man kan arbeide selvstendig.
I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Omfanget er trolig for stort for rammene. Det er et svært omfattende teoretisk pensum, i tillegg til omfattende klinisk praksis og masteroppgave.
Det er skissert 74 læringsutbytter i retningslinjene der noen synes å ha større grad av detaljering enn andre.
Oppsummert kan det synes som om kompetanseområder knyttet til metanivå eller samhandling/kommunikasjon (grunnlagstenkning, rettigheter, samhandling, ledelse, kvalitet, forskning, formidling etc.) i stor grad vektes til fordel for den direkte kliniske jordmorkompetanse som er nødvendig å tilegne seg for å kunne ivareta kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, samt det nyfødte barnet. Fosterovervåking, kunnskap om og ferdigheter knyttet til ulike akutte situasjoner, «førløsnings-håndverket», praktisk ammekompetanse, og vurdering av risiko underveis i forløpet bør i større grad vektes som den kompetanse jordmorstudenter skal tilegne seg gjennom utdanningsløpet.
Alle kunnskapsområder er viktige å tilegne seg for en jordmor, men å vekte noen ferdigheter som mer viktige enn andre er nødvendig i en utdanningssammenheng. Vi stiller spørsmål ved om det er realistisk at en jordmorstudent/nyutdannet jordmor har ‘avansert kunnskap’ om for eksempel fagområdets nasjonale og internasjonale verdier og yrkesetikk (kap., § 4).
Til § 11. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
Vi mener at kravet i b) kan reduseres ved at "herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler" utelates:
«b) kan bruke relevante metoder for prevensjonsveiledning, rekvisisjon og administrering av alle typer prevensjonsmidler»
Til § 16. Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – kunnskap
Vi mener at kravet i b) kan reduseres, ved at "og innovasjonsprosesser innenfor tjenesteområdet" utelates:
«b) har avansert kunnskap om pasient- og brukersikkerhet, kvalitets- og forbedringsmetodikk.»
Vi mener at kravet i e) kan reduseres, ved at "internasjonale faglige retningslinjer" utelates:
«e) har inngående kunnskap om aktuelle lover, forskrifter nasjonale faglige retningslinjer herunder meldeplikt ved uønskede hendelser.»
Vi foreslår også å utelate hele kravet i d):
«d) har inngående kunnskap om ledelse på ulike nivåer innen tjenesteområdet»
Vi vil også kommentere at det brukes begreper som ‘inngående kunnskap’ og ‘avansert kunnskap’ uten medfølgende definisjoner. Vi opplever at det er behov for å spesifisere disse begrepene, og slik sikre at dersom betegnelsen har ulik betydning/vekting, gjøres det forståelig for alle.
Vi stiller spørsmål ved om begrepet ‘avansert’ bør brukes så ofte. Med ‘avansert’ om kunnskap og ferdigheter innen fødselshjelp kan man lett tenke på kravene som ligger til legespesialiteten fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Det er også en utfordring for god planlegging og gjennomføring av hovedpraksisperiodene at utdanningsinstitusjonene ikke har en synkronisert studieplan. Det påvirker i stor grad gjennomføringen i de helseforetak som tar imot studenter fra flere studiesteder. Hele studieåret må benyttes på en god måte i god samskapt planlegging sammen med helseforetakene. Bedre og helhetlig samordning mellom utdanningsinstitusjonene vil gi helseforetakene tilstrekkelig oversikt for god planlegging og gjennomføring av hovedpraksisperiodene.
Vi har også behov for at helseforetakene får et antall studieplasser «avsatt» for kandidater ansatt i helseforetakene som er særlig kvalifisert og egnet for å ta videreutdanning som jordmor. Uten dette tiltaket har foretakene minimal «kontroll» med om de får tilstrekkelig antall jordmødre utdannet som egner seg for jobben i fødeavdelingene. Helt åpne studentopptak gir ikke tilstrekkelig trygghet for foretakene at de får utdannet det antall jordmødre de har behov for. Slik det er i dag, kommer studenter med flere teoretiske studiepoeng foran søkere fra sykehusene med lang klinisk erfaring, men med færre studiepoeng. Ett konkret tiltak kan være å gi poeng for faglig praktisk erfaring.
Marta Ebbing, fagdirektør, Forskings- og utviklingsavdelinga
Frode Sirhaug, seksjonsleder, Seksjon for kompetanseutvikling