Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning
Jordmorforbundet NSF mener det jordmorfaglige ansvarsområdet er kvinnehelse i et livsløpsperspektiv.
Kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, pubertet og overgangsalder bør inngå i «hovedmålgruppen» i tillegg til det nevnte under §2.
Jordmorforbundet mener økt satsing på kvinnehelse generelt, inkludert overgangsalder både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv må sikres i tråd med befolkningens behov. Det må fokuseres på kvinnehelse ut fra et folkehelseperspektiv, og ut fra de utfordringer den kvinnelige befolkningen har til enhver tid. Det vil bidra til økt helsekompteanse og her har jordmødre mye å bidra med. Jordmorforbundet mener jordmors sluttkompetanse i tillegg bør inneholde kompetanse innen folkehelse og støtter Stine Sofies Stiftelses høringsinnspill rundt psykisk helse.
Simulering og ferdighetstrening har avgjørende plass i utdanningen. Det forutsetter tilstrekkelig ressurser til nødvendig utstyr og kompetanse hos lærere og praksisveiledere, slik at studentene oppnår forventede læringsutbytter i livsnødvendig kunnskap og ferdigheter.
Ressurser til innkjøp av avansert simuleringsutstyr og etablering av ALSO-rom (Advanced Life Support in Obstetrics) må prioriteres innen forskriften trer i kraft for alle institusjonene i 2024. STAN sertifisering bør inngå i utdanningen.
Jordmorforbundet støtter 40 uker praksis hvor tre av ukene kan erstattes med simulering. Mangel på praksisplasser kan ikke erstattes av simulering. Vi mener det må tydelig fremgå hvilken del av praksis som kan erstattes med simulering.
Simulert praksis bør knyttes til ferdighetstrening for spesifikke områder. Sete-, vacum-, tang-, fastsittende skulder forløsning, blødning, nyfødtresucitering, pudendal, HLR av gravid, suturering av grad 1, 2 og avansert grad 2 rifter er eksempler på simulering som bør være utdanningskrav.
Kompensasjon/incentivordning for klinisk praksisveileder. Veiledningskompetanse er en vesentlig del av yrkesutøvelsen som jordmor og foreslås lagt under ledelse i studieplan.
Studiestedet har ansvar for hele studiet, men utfører ikke den kliniske opplæringen selv. Nær halvparten av studiet legges i klinisk praksisveileders hender. Praksisjordmor bør få nødvendig re-opplæring i veiledning av studenter i praksis, samt kompensasjon for veilederrollen hun er pålagt. Til sammenligning er veilederroller i andre offentlige tjenester lønnsmessig kompensert, eks. politi og lærere.
Veilederfunksjonen er viktig med hensyn til pasientsikkerheten, da veileder regulerer studentens deltagelse og læringsprosess i direkte pasientbehandling.
Etablering av mentorordning på og av arbeidsstedet for nyutdannede, vil kunne bidra bærekraftig utdanning av jordmødre. Nyutdannede jordmødre trenger fortsatt støtte, oppfølging og veiledning på arbeidsplassen for å bli trygg i rollen som jordmor. Dette er avgjørende for å bli værende i jordmoryrket.
Utdanningsinstitusjonene og praksis stedene må gis tilstrekkelig ressurser til å rekruttere og beholde personell slik at utdanning kan gjennomføres hensiktsmessig. Det er et stort behov for å øke utdanningskapasiteten ved jordmorutdanningen og praksisstedene må styrkes tilsvarende.
Praksisplasser i fødeavdelinger må forbeholdes jordmorstudenter. Flere steder fylles potensielle plasser opp av sykepleierstudenter og andre profesjoner. Helseforetakene må sikre at de tilbyr praksisplasser i henhold til nasjonale læringsutbyttebeskrivelser/ kompetansemål RETHOS for det enkelte studie særlig de med krav om kvantitative måloppnåelse innenfor for eksempel fødselsarbeid. Vi kan ikke se at medisinstudiet RETHOS har kompetanseområder, læringsutbytter eller kvantitative krav om å delta i fødselsarbeid for å oppnå autorisasjon.
Praksis i utlandet . Hvilke deler av praksis kan skje i utlandet? Hvilke krav skal stilles til veiledning og hvilke krav skal stilles for godkjenning av utlenlandspraksis? Dette bør fremgå slik at rammer, krav og forventninger er tydelige.
Koordinering og samhandling vedrørende studieopptak. Studieopptak og tildeling av utdanningsstillinger bør koordineres i tid mellom helseforetak og utdanningsinstitusjon. Dette for å unngå at studieplasser blir stående tomme grunnet avslag på utdanningsstilling tett opp mot studiestart fører til at kandidater trekker seg og plasser ikke lar seg fylle.
Det må fremgå tydelig fra det enkelte utdanningsstedet hvilke krav som stilles for prioritering til opptak, og hva som ansees som relevant praksiserfaring, hva som gir ekstrapoeng for praksisår mellom bachelor og master.
Jordmorforbundet NSF mener det jordmorfaglige ansvarsområdet er kvinnehelse i et livsløpsperspektiv.
Kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, pubertet og overgangsalder bør inngå i «hovedmålgruppen» i tillegg til det nevnte under §2.
Jordmorforbundet mener økt satsing på kvinnehelse generelt, inkludert overgangsalder både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv må sikres i tråd med befolkningens behov. Det må fokuseres på kvinnehelse ut fra et folkehelseperspektiv, og ut fra de utfordringer den kvinnelige befolkningen har til enhver tid. Det vil bidra til økt helsekompteanse og her har jordmødre mye å bidra med. Jordmorforbundet mener jordmors sluttkompetanse i tillegg bør inneholde kompetanse innen folkehelse og støtter Stine Sofies Stiftelses høringsinnspill rundt psykisk helse.
Simulering og ferdighetstrening har avgjørende plass i utdanningen. Det forutsetter tilstrekkelig ressurser til nødvendig utstyr og kompetanse hos lærere og praksisveiledere, slik at studentene oppnår forventede læringsutbytter i livsnødvendig kunnskap og ferdigheter.
Ressurser til innkjøp av avansert simuleringsutstyr og etablering av ALSO-rom (Advanced Life Support in Obstetrics) må prioriteres innen forskriften trer i kraft for alle institusjonene i 2024. STAN sertifisering bør inngå i utdanningen.
Jordmorforbundet støtter 40 uker praksis hvor tre av ukene kan erstattes med simulering. Mangel på praksisplasser kan ikke erstattes av simulering. Vi mener det må tydelig fremgå hvilken del av praksis som kan erstattes med simulering.
Simulert praksis bør knyttes til ferdighetstrening for spesifikke områder. Sete-, vacum-, tang-, fastsittende skulder forløsning, blødning, nyfødtresucitering, pudendal, HLR av gravid, suturering av grad 1, 2 og avansert grad 2 rifter er eksempler på simulering som bør være utdanningskrav.
Kompensasjon/incentivordning for klinisk praksisveileder. Veiledningskompetanse er en vesentlig del av yrkesutøvelsen som jordmor og foreslås lagt under ledelse i studieplan.
Studiestedet har ansvar for hele studiet, men utfører ikke den kliniske opplæringen selv. Nær halvparten av studiet legges i klinisk praksisveileders hender. Praksisjordmor bør få nødvendig re-opplæring i veiledning av studenter i praksis, samt kompensasjon for veilederrollen hun er pålagt. Til sammenligning er veilederroller i andre offentlige tjenester lønnsmessig kompensert, eks. politi og lærere.
Veilederfunksjonen er viktig med hensyn til pasientsikkerheten, da veileder regulerer studentens deltagelse og læringsprosess i direkte pasientbehandling.
Etablering av mentorordning på og av arbeidsstedet for nyutdannede, vil kunne bidra bærekraftig utdanning av jordmødre. Nyutdannede jordmødre trenger fortsatt støtte, oppfølging og veiledning på arbeidsplassen for å bli trygg i rollen som jordmor. Dette er avgjørende for å bli værende i jordmoryrket.
Utdanningsinstitusjonene og praksis stedene må gis tilstrekkelig ressurser til å rekruttere og beholde personell slik at utdanning kan gjennomføres hensiktsmessig. Det er et stort behov for å øke utdanningskapasiteten ved jordmorutdanningen og praksisstedene må styrkes tilsvarende.
Praksisplasser i fødeavdelinger må forbeholdes jordmorstudenter. Flere steder fylles potensielle plasser opp av sykepleierstudenter og andre profesjoner. Helseforetakene må sikre at de tilbyr praksisplasser i henhold til nasjonale læringsutbyttebeskrivelser/ kompetansemål RETHOS for det enkelte studie særlig de med krav om kvantitative måloppnåelse innenfor for eksempel fødselsarbeid. Vi kan ikke se at medisinstudiet RETHOS har kompetanseområder, læringsutbytter eller kvantitative krav om å delta i fødselsarbeid for å oppnå autorisasjon.
Praksis i utlandet . Hvilke deler av praksis kan skje i utlandet? Hvilke krav skal stilles til veiledning og hvilke krav skal stilles for godkjenning av utlenlandspraksis? Dette bør fremgå slik at rammer, krav og forventninger er tydelige.
Koordinering og samhandling vedrørende studieopptak. Studieopptak og tildeling av utdanningsstillinger bør koordineres i tid mellom helseforetak og utdanningsinstitusjon. Dette for å unngå at studieplasser blir stående tomme grunnet avslag på utdanningsstilling tett opp mot studiestart fører til at kandidater trekker seg og plasser ikke lar seg fylle.
Det må fremgå tydelig fra det enkelte utdanningsstedet hvilke krav som stilles for prioritering til opptak, og hva som ansees som relevant praksiserfaring, hva som gir ekstrapoeng for praksisår mellom bachelor og master.