Høringssvar angående forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning fra Norsk Gynekologisk forening
Vi har i det følgende kommentert de spørsmålene som Kunnskapsdepartementet ønsker besvart
Norsk Gynekologisk forening er opptatt av at jordmødrene ved endt utdanning først og fremst er best mulig kvalifisert til å ivareta oppgavene innenfor svangerskaps- og barselsomsorgen. Per i dag har man ikke nok jordmødre til å dekke behovet på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Med innføring av tidlig ultralyd for alle gravide er behovet for kvalifisert personell på sykehusene økende og da jordmødre med spesialkompetanse i stor grad utfører disse ultralydundersøkelsene, vil behovet for jordmødre øke ytterligere. I tråd med denne situasjonen bør det vurderes om administrering av langtidsvirkende prevensjon, gynekologisk undersøkelse og celleprøvetaking er ferdigheter som skal prioriteres i utdanningen. Disse oppgavene ivaretas allerede av fastleger og gynekologer, i tillegg til at også helsesykepleiere administrerer langtidsvirkende prevensjon. Så lenge det er fastleger og gynekologer som følger opp patologiske celleprøver og andre gynekologiske problemstillinger kan det gi mindre effektive tjenester hvis enkelte utvalgte deler av gynekologien skal spres på flere hender.
Vi ser ikke sluttkompetanse som mangler
I utkastet til retningslinjer står det at utdanningen skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.
I EU-direktiv 2005/36/EF er det angitt 40 fødsler som minstekrav. Er det noe i veien for å opprettholde dagens 50 fødsler? Hva er begrunnelsen for å redusere antallet? Er det andre ferdigheter/kompetanser som prioriteres på bekostning av antall fødsler? Dersom antallet fødsler reduseres bør simuleringstrening økes.
Det er i retningslinjene inkludert læringsmål om avansert/inngående kompetanse innenfor f aglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet og inngående kunnskap/kompetanse når det gjelder forskning og formidling. Disse læringsmålene er ikke nevnt i EU-direktivet man ellers forholder seg til. NGF finner det nyttig at jordmødre har kunnskap på de nevnte feltene, men avansert/inngående kompetanse vurderer vi at vil være vanskelig å oppnå innenfor rammene av utdanningen. Ferdigheter innen administrering av langtidsvirkende prevensjon, gynekologisk undersøkelse og celleprøvetaking er heller ikke satt som krav til praktisk/klinisk utdanning i EU-direktivet og er som tidligere nevnt ivaretatt av fastleger og gynekologer. Stor vekt på de temaene nevnt i dette avsnittet ( f aglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet forskning og formidling, gynekologiske tilstander/ferdigheter ) vil innenfor en omfattende læringsplan kunne stjele viktig tid fra kjernekompetansen i jordmorfaget.
NGF mener det er mest hensiktsmessig at jordmorutdanningen i hovedsak konsentreres rundt svangerskap, fødsel og barselomsorg, og at andre læringsmål innen for eksempel gynekologi legges på et passende nivå til å sikre godt samarbeid med andre faggrupper.
Vi har i det følgende kommentert de spørsmålene som Kunnskapsdepartementet ønsker besvart
Norsk Gynekologisk forening er opptatt av at jordmødrene ved endt utdanning først og fremst er best mulig kvalifisert til å ivareta oppgavene innenfor svangerskaps- og barselsomsorgen. Per i dag har man ikke nok jordmødre til å dekke behovet på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Med innføring av tidlig ultralyd for alle gravide er behovet for kvalifisert personell på sykehusene økende og da jordmødre med spesialkompetanse i stor grad utfører disse ultralydundersøkelsene, vil behovet for jordmødre øke ytterligere. I tråd med denne situasjonen bør det vurderes om administrering av langtidsvirkende prevensjon, gynekologisk undersøkelse og celleprøvetaking er ferdigheter som skal prioriteres i utdanningen. Disse oppgavene ivaretas allerede av fastleger og gynekologer, i tillegg til at også helsesykepleiere administrerer langtidsvirkende prevensjon. Så lenge det er fastleger og gynekologer som følger opp patologiske celleprøver og andre gynekologiske problemstillinger kan det gi mindre effektive tjenester hvis enkelte utvalgte deler av gynekologien skal spres på flere hender.
Vi ser ikke sluttkompetanse som mangler
I utkastet til retningslinjer står det at utdanningen skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.
I EU-direktiv 2005/36/EF er det angitt 40 fødsler som minstekrav. Er det noe i veien for å opprettholde dagens 50 fødsler? Hva er begrunnelsen for å redusere antallet? Er det andre ferdigheter/kompetanser som prioriteres på bekostning av antall fødsler? Dersom antallet fødsler reduseres bør simuleringstrening økes.
Det er i retningslinjene inkludert læringsmål om avansert/inngående kompetanse innenfor f aglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet og inngående kunnskap/kompetanse når det gjelder forskning og formidling. Disse læringsmålene er ikke nevnt i EU-direktivet man ellers forholder seg til. NGF finner det nyttig at jordmødre har kunnskap på de nevnte feltene, men avansert/inngående kompetanse vurderer vi at vil være vanskelig å oppnå innenfor rammene av utdanningen. Ferdigheter innen administrering av langtidsvirkende prevensjon, gynekologisk undersøkelse og celleprøvetaking er heller ikke satt som krav til praktisk/klinisk utdanning i EU-direktivet og er som tidligere nevnt ivaretatt av fastleger og gynekologer. Stor vekt på de temaene nevnt i dette avsnittet ( f aglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet forskning og formidling, gynekologiske tilstander/ferdigheter ) vil innenfor en omfattende læringsplan kunne stjele viktig tid fra kjernekompetansen i jordmorfaget.
NGF mener det er mest hensiktsmessig at jordmorutdanningen i hovedsak konsentreres rundt svangerskap, fødsel og barselomsorg, og at andre læringsmål innen for eksempel gynekologi legges på et passende nivå til å sikre godt samarbeid med andre faggrupper.