Vi viser til høringsbrev 21. juni 2022 vedrørende forslag til ny lov om informasjonstilgang mv. for Ekstremismekommisjonen med frist 9. august 2022. Høringssvaret er således rettidig.
Ekstremismekommisjonen vil kunne ha et stort behov for tilgang på informasjon for å utføre oppdraget på en best mulig måte i tråd med mandatet. KS støtter formålet og intensjonen med kommisjonsutnevnelsen og er også enig i at det er hensiktsmessig med en lov for å avklare enkelte forhold knyttet til den særskilte informasjonsinnhentingen det kan bli behov for. Forslaget fremstår å ivareta en rekke sentrale hensyn.
Lovforslaget vil ha betydning for store deler av kommunesektoren. Våre merknader er imidlertid ikke begrenset til forhold som påvirker kommunene direkte.
Forbehold om mandatendring
Selv om det kan være underforstått, bør det presiseres at loven gjelder mandatet slik det er gitt i høringsnotat av 17. juni 2022. Eventuelle senere endringer av mandatet kan gjøre at også behovet for regulering av informasjonstilgangen endres.
Adgang til å gi opplysninger til kommisjonen
Av ordlyden i lovforslagets § 3 kan det tyde på at det er opptil «enhver» hvorvidt man vil fravike taushetsplikten. Arbeidsgivers instruksjonsmyndighet – herunder i kommunale etater – står imidlertid som uavklart i forhold til denne fravikelsesadgangen. Dette gjelder både anledningen til å gi pålegg om å gi opplysninger og anledningen til å gi pålegg om å la være å gi opplysninger. Det bør avklares nærmere hvor langt arbeidsgivers styringsrett mv. kommer til anvendelse i slike tilfeller.
Profesjonsbestemt taushetsplikt
Departementet har valgt å benytte seg av en generell bestemmelse i § 3 ved å la den gjelde «enhver». Profesjonsbestemt taushetsplikt er således omfattet av lovforslaget, og en rekke yrkesgrupper med særskilte taushetspliktregler kan dermed gi opplysninger til kommisjonen. For kommunenes del vil det berøre flere områder som helsetjenester, skoler, barnevern og sosialtjenester. Kommisjonens arbeid vil kunne kreve innhenting av opplysninger som kan være svært sensitive. Med det vide området for informasjonsinnhenting er det noe betenkelig at det ikke er nærmere redegjort for hensynene bak taushetsplikten som gjelder i den enkelte yrkesgruppe. Det kan tenkes tilfeller hvor unntak fra taushetsplikten vil kunne være i strid med Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. Selv om det i forslagets § 3 foreligger en avgrensning til at kun «nødvendige opplysninger» kan utgis, bemerker departementet selv at det etter en nødvendighetsvurdering kan være vanskelig å trekke en grense. Dette er særlig betenkelig for den «sterke taushetsplikten» på bevisforbudets område hvor unntak fra taushetsplikten utfordrer retten til eksempelvis å kunne søke rettslig bistand fra advokat i fortrolighet.
Privatrettslige forhold
Forholdet til det privatrettslige synes ikke belyst. I flere tilfeller, typisk relatert til helsetjenester og advokattjenester, vil kunden eller brukeren ha en implisitt eller eksplisitt forventning om at taushetsplikten overholdes. Dette kan også være regulert i standardvilkår.
Departementet foreslår i § 5 at det gjøres unntak fra personvernforordningens hovedregler om innsyn. Dette er i hovedsak begrunnet med merarbeid for kommisjonen. Vi savner en fyldigere begrunnelse. Dette gjelder særlig siden innsyn fremstår som et naturlig motstykke både til at taushetsplikt er foreslått satt til side og at behandlingen av personopplysninger foreslås å kunne skje uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Det bemerkes her at det kan tenkes tilfeller hvor det ikke er forholdsmessig å foreta behandling av personopplysninger uten samtykke. Selv om samme unntak ble gjort for eksempelvis koronakommisjonen, er det ikke tilstrekkelig begrunnelse i seg selv. Ekstremismekommisjonens arbeid er mer vidtgående og kan berøre svært sensitiv informasjon.
Forslaget legger i § 4 til grunn at ethvert kommisjonsmedlem og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen har taushetsplikt. Denne taushetsplikten skal være minst like streng som taushetsplikten de mottatte opplysningene er undergitt. Forholdet til straffesanksjoner regulert i straffeloven §§ 209 flg. er utdypet i departementets begrunnelse, men kan med fordel presiseres i lovteksten.
Områdedirektør advokatene
Ekstremismekommisjonen vil kunne ha et stort behov for tilgang på informasjon for å utføre oppdraget på en best mulig måte i tråd med mandatet. KS støtter formålet og intensjonen med kommisjonsutnevnelsen og er også enig i at det er hensiktsmessig med en lov for å avklare enkelte forhold knyttet til den særskilte informasjonsinnhentingen det kan bli behov for. Forslaget fremstår å ivareta en rekke sentrale hensyn.
Lovforslaget vil ha betydning for store deler av kommunesektoren. Våre merknader er imidlertid ikke begrenset til forhold som påvirker kommunene direkte.
Forbehold om mandatendring
Selv om det kan være underforstått, bør det presiseres at loven gjelder mandatet slik det er gitt i høringsnotat av 17. juni 2022. Eventuelle senere endringer av mandatet kan gjøre at også behovet for regulering av informasjonstilgangen endres.
Adgang til å gi opplysninger til kommisjonen
Av ordlyden i lovforslagets § 3 kan det tyde på at det er opptil «enhver» hvorvidt man vil fravike taushetsplikten. Arbeidsgivers instruksjonsmyndighet – herunder i kommunale etater – står imidlertid som uavklart i forhold til denne fravikelsesadgangen. Dette gjelder både anledningen til å gi pålegg om å gi opplysninger og anledningen til å gi pålegg om å la være å gi opplysninger. Det bør avklares nærmere hvor langt arbeidsgivers styringsrett mv. kommer til anvendelse i slike tilfeller.
Profesjonsbestemt taushetsplikt
Departementet har valgt å benytte seg av en generell bestemmelse i § 3 ved å la den gjelde «enhver». Profesjonsbestemt taushetsplikt er således omfattet av lovforslaget, og en rekke yrkesgrupper med særskilte taushetspliktregler kan dermed gi opplysninger til kommisjonen. For kommunenes del vil det berøre flere områder som helsetjenester, skoler, barnevern og sosialtjenester. Kommisjonens arbeid vil kunne kreve innhenting av opplysninger som kan være svært sensitive. Med det vide området for informasjonsinnhenting er det noe betenkelig at det ikke er nærmere redegjort for hensynene bak taushetsplikten som gjelder i den enkelte yrkesgruppe. Det kan tenkes tilfeller hvor unntak fra taushetsplikten vil kunne være i strid med Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. Selv om det i forslagets § 3 foreligger en avgrensning til at kun «nødvendige opplysninger» kan utgis, bemerker departementet selv at det etter en nødvendighetsvurdering kan være vanskelig å trekke en grense. Dette er særlig betenkelig for den «sterke taushetsplikten» på bevisforbudets område hvor unntak fra taushetsplikten utfordrer retten til eksempelvis å kunne søke rettslig bistand fra advokat i fortrolighet.
Privatrettslige forhold
Forholdet til det privatrettslige synes ikke belyst. I flere tilfeller, typisk relatert til helsetjenester og advokattjenester, vil kunden eller brukeren ha en implisitt eller eksplisitt forventning om at taushetsplikten overholdes. Dette kan også være regulert i standardvilkår.
Departementet foreslår i § 5 at det gjøres unntak fra personvernforordningens hovedregler om innsyn. Dette er i hovedsak begrunnet med merarbeid for kommisjonen. Vi savner en fyldigere begrunnelse. Dette gjelder særlig siden innsyn fremstår som et naturlig motstykke både til at taushetsplikt er foreslått satt til side og at behandlingen av personopplysninger foreslås å kunne skje uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Det bemerkes her at det kan tenkes tilfeller hvor det ikke er forholdsmessig å foreta behandling av personopplysninger uten samtykke. Selv om samme unntak ble gjort for eksempelvis koronakommisjonen, er det ikke tilstrekkelig begrunnelse i seg selv. Ekstremismekommisjonens arbeid er mer vidtgående og kan berøre svært sensitiv informasjon.
Forslaget legger i § 4 til grunn at ethvert kommisjonsmedlem og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen har taushetsplikt. Denne taushetsplikten skal være minst like streng som taushetsplikten de mottatte opplysningene er undergitt. Forholdet til straffesanksjoner regulert i straffeloven §§ 209 flg. er utdypet i departementets begrunnelse, men kan med fordel presiseres i lovteksten.
Områdedirektør advokatene