Dato: 14.07.2022 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag til ny forskrift om pengespill Frivillighet Norge takker for muligheten til å spille inn til ny forskrift til ny lov om pengespill. Pengespill er en sentral inntektskilde for norsk frivillighet, både i form av fordelt overskudd fra Norsk Tipping og Rikstoto og i form av overskudd fra egne lotterier og bingo. Samtidig jobber mange frivillige organisasjoner direkte og indirekte med å forebygge og håndtere konsekvensene av spillavhengighet. Frivillighet Norge representerer hele bredden av disse organisasjonene. Overordnet mener Frivillighet Norge at spillpolitikken må være basert på et prinsipp om ansvarlighet. Det er viktig at spillpolitikken ikke øker risikoen for spillavhengighet og negative sosiale konsekvenser. Vi mener også at overskuddet fra pengespill må videreformidles til frivillige organisasjoner, og vi er opptatt av at staten må bekjempe uregistrerte aktører i det norske spillmarkedet. Frivillighet Norge er i det store og hele glad for at ny lov om pengespill med tilhørende foreslåtte forskrift tar utgangspunkt i ansvarlighet og langt på vei møter våre forventninger til spillpolitikken. Vi setter også pris på at ny lov om pengespill rydder opp i og forenkler regelverket, og oppfatter at forskriften ytterligere forsterker dette. Vi har likevel noen kommentarer til forskriftens eksisterende eller manglende enkeltdeler. Disse følger under. Kulturens andel av spillemidlene bør forskriftsreguleres I vårt innspill til ny lov om pengespill og den muntlige høringen som fulgte denne, spilte Frivillighet Norge inn at kulturens andel av tippenøkkelen bør forskriftsreguleres. Tippenøkkelen fordeler Norsk Tippings overskudd mellom idrett, kultur og frivillighet. Fordelingen av a ndelen til idrett og humanitære eller samfunnsnyttige organisasjoner er forskriftsregulert, men kulturens andel har ingen slik regulering. Det skaper en større uforutsigbarhet for kulturorganisasjonene. Vi ser at fordelingen av Norsk Tippings overskudd ikke er behandlet i denne høringen. Frivillighet Norge for venter at dette gjøres senere og foreslår fortsatt at fordelingen av kulturens andel av tippenøkkelen forskriftsreguleres. Forhåndsgodkjenning av ikke-fortjenestebaserte organisasjoner I høringsnotatets punkt 8.4.1 argumenterer departementet for å gå bort fra bruken av begrepet «lotteriverdige organisasjoner». Det er vi glad for. Begrepet «lotteriverdig» har implisert at noen formål er mer «verdige» enn andre, og vi har sett på det som uheldig at et slikt begrep brukes i forvaltningen. Vi er glade for at det her heller brukes «forhåndsgodkjente organisasjoner», og ber om at Staten også framover går bort fra begrepet «lotteriverdig» i pengespillforvaltningen. Videre presiserer forskriftens § 40 hvilke organisasjoner som Lotteritilsynet kan forhåndsgodkjenne til å få tillatelse til å tilby pengespill. I dag opererer lovverket med ulike definisjoner av frivillig organisasjon, og tolkningen av begreper som allmennyttig og samfunnsnyttig er i stor grad gjenstand for skjønnsmessig tolkning, slik det også åpnes for her. Frivillighet Norge mener det bør etableres én overordnet definisjon av frivillig organisasjon som brukes som inngangsport til alle regelverk som omhandler frivillige organisasjoner, og som tar utgangspunkt i Frivillighetsregisteret. Dette prinsippet bør også ligge til grunn for hvem som skal kunne tilby pengespill. Vi støtter at Frivillighetsregisteret brukes som inngangskriterium til hvem som skal kunne forhåndsgodkjennes for å få tillatelse til å tilby pengespill. Det har stor betydning for organisasjonene om de kan gjennomføre lotterier eller ikke. For mange er lotterier en sentral inntektskilde, og for organisasjonenes selvstendighet er det viktig med andre inntektskilder enn offentlige tilskudd. Det er også viktig å være klar over at definisjoner av hvem som kan forhåndsgodkjennes til lotteri, kan bidra til en definisjon også andre steder. Med det som utgangspunkt, har vi noen kommentarer til enkeltdeler av forskriftens §40 og presiseringer i høringsnotatet. Særlig om gratis styreinnsats og regelmessig frivillig aktivitet i § 40 I forhåndsgodkjenningen av organisasjoner kan Lotteritilsynet legge vekt på «antall medlemmer, antall gaver eller givere per år, forholdet mellom lønnet og ulønnet innsats og om organisasjonen har regelmessig aktivitet hvor frivillig innsats er en sentral del av virksomheten». Høringsnotatets punkt 8.4.2. presiserer at «gratis styreinnsats» alene ikke kan tilfredsstille kravet til frivillig innsats. Vi har forståelse for at mangel på styrehonorar alene ikke kan definere en frivillig organisasjon. Det er likevel uklart hva departementet legger i «gratis styreinnsats». Hvordan frivillig innsats disponeres er ulikt fra organisasjon til organisasjon. Det varierer også hva som regnes som styreinnsats, og i mindre organisasjoner kan det være styret som gjør alt arbeidet, også ut over det mange regner som ordinært styrearbeid. Dette bør ikke være til hinder for at organisasjonen kan bli forhåndsgodkjent til lotterier. Det er på samme måte utfordrende med bruken av ordet «regelmessig» frivillig aktivitet. Noen organisasjoner har hoveddelen av sin aktivitet på bestemte tider av året, eksempelvis ved gjennomføring av store, årlige arrangement eller ved sommeraktiviteter. Flere av disse har ikke mye frivillig aktivitet gjennom året, men stor dugnadsinnsats ved gjennomføring av aktiviteter. De er like fremt frivillige organisasjoner, og det bør ikke være noe i veien for at de forhåndsgodkjennes til lotteri. «En sentral del av virksomheten» bør være tilstrekkelig på dette punktet. Frivillighet Norge foreslår at ordet «regelmessig» strykes fra siste setning i §40 i forskriften, slik at denne blir «om organisasjonen har aktivitet hvor frivillig innsats er en sentral del av virksomheten.» Særlig om offentlig virksomhet i §40 Flere av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner har opplevd å få avslag på å gjennomføre lotterier med begrunnelse om at de driver oppgaver som er det offentliges ansvar. Vi er derfor glade for at forslaget til ny forskrift nå har gått bort fra «offentlige oppgaver» til «virksomhet som er organisert av eller er på vegne av det offentlige», som er en mer presis avgrensning. Frivilligheten en lang tradisjon for å supplere det offentlige tjenestetilbudet der de ser behov blant sine medlemmer. Ofte er dette oppgaver som senere har blitt tatt over av det offentlige, og det er også mye samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, for eksempel innenfor beredskap, opplæring, kultur, kulturminnevern, rusbehandling, etterbehandling og oppfølging av ulike diagnoser og inkludering av asylsøkere. Dette er pionervirsomhet, supplement og samarbeid som har stor verdi for utviklinga av velferdsstaten og for samfunnet ellers, og disse samarbeidene har vært svært verdifulle under håndteringen av koronapandemien og nåværende flyktningstrømmer fra Ukraina. Frivillighet Norge har forståelse for og støtter at offentlig virksomhet ikke skal finansieres av spillemidler og lotteriinntekter. Vi ber likevel om at denne bestemmelsen ikke skal komme til hinder for slike fruktbare samarbeid i framtida. Særlig om aktiviteter for voksne i §40 Frivillighet Norge ser behovet for å avgrense muligheten til å holde lotteri mot en del aktiviteter som ikke strekker seg ut over engasjement i egen vennekrets, men vil påpeke samfunnsnytten i organisasjoner som inkluderer brede befolkningsgrupper. Verdien av organisasjoner som driver aktiviteter for voksne er sjelden bare aktiviteten alene. Vel så viktig er det at de bidrar til å inkludere ulike deler av befolkningen, også seniorer, og slik styrker folkehelse, inkludering, kompetansebygging og demokratibygging, så vel som arbeidet mot ensomhet og inaktivitet. I våre kommentarer til ny pengespillov, ba vi om at det ikke ble gjort en avgrensning mot fritidsaktiviteter for voksne. Dette ble ikke tatt til følge. Vi ber likevel om at «fritidsaktiviteter» tolkes strengt, slik at frivillighetens viktige initiativer som kommer en voksen befolkning til gode, også kan inkluderes. Særlig om privatøkonomiske fordeler i § 40 § 40 sier også at «organisasjoner som driver virksomhet som gir privatøkonomiske fordeler for medlemmene», ikke kan bli forhåndsgodkjente. Vi har forståelse for intensjonen i dette, men det er også et utfordrende begrep. Deltakelse i flere frivillige organisasjoner og aktiviteter kan ha en form for egeninteresse som også kan være økonomisk. I en vid tolkning av «privatøkonomiske fordeler» kan noe av aktiviteten i frivillige organisasjoner falle inn under dette. Vi legger til grunn at det ikke er hensikten, og understreker at denne bestemmelsen bør tolkes strengt til å gjelde åpenbart privatøkonomiske fordeler som gir økonomisk gevinst til det enkelte medlem. Markedsføring av pengespill Forskriften har flere bestemmelser om markedsføring av pengespill. I foreslåtte §19 sies det at tilbyderne bare i begrenset grad kan informere om hva overskuddet fra pengespill går til, samt at markedsføringen ikke skal appellere til forbrukerens samvittighet og heller ikke være dominerende element i markedsføringen. Vi støtter bestemmelser som hindrer aggressiv markedsføring og bidrar til ansvarlighet. Samtidig vil vi påpeke at det er lang tradisjon for at lotterier finansierer ulike formål i frivilligheten. Mange som kjøper lodd er motivert av et ønske om å støtte et bestemt formål, uten at dette i seg selv er problematisk for loddkjøperen. Det er viktig for organisasjonene å kunne fortelle om hva overskuddet går til når de har lotterier som del av sitt inntektsskapende arbeid. Dette gjelder ofte også de spillene som er minst avhengighetsskapende. Det må også være mulig å synliggjøre formål på en god måte i fremtiden, så lenge det er innenfor bestemmelsene i markedsføringsloven og ikke gjelder avhengighetsdannende spill. Den nye forskriften bør ikke tolkes på en måte som forhindrer dette. Tapsgrenser i bingospill Frivillighet Norge støtter tiltakene i forskriften for å øke ansvarlighet i bingospill, blant annet gjennom å innføre tapsgrenser. Flere av våre medlemmer har inntekter fra bingospill og ønsker at disse gjennomføres på en ansvarlig måte. Vi er likevel overrasket over at kravene til tapsgrenser og pause i elektronisk hovedspill og databingo i forskriftens § 65 er satt per bingolokale, ikke per spiller. Dette gjør at hver spiller i teorien kan tape betydelige summer hver måned ved å benytte flere haller. Vi foreslår derfor at det heller innføres månedlig tapsgrenser per måned per spiller , tilsvarende regelverk for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Beløpsgrenser for lotterier Til sist vil Frivillighet Norge påpeke at beløpsgrensene for lotterier bør justeres jevnlig for lønns- og prisvekst. Vi takker for muligheten til å spille inn. Ta gjerne kontakt om noe er uklart eller trenger utdyping. Vennlig hilsen Stian Slotterøy Johnsen Generalsekretær Frivillighet Norge Guri Idsø Viken Politisk seniorrådgiver Frivillighet Norge Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen
