Dato: 05.08.2022 Svartype: Med merknad Kulturdepartementet Kopi: Lotteri- og stiftelsestilsynet Oslo 5. august 2022 Norges Handikapforbund, Kreftforeningen, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Norges Blindeforbund, Redningsselskapet og Redd Barna ønsker med dette å avgi felles høringsinnspill til høring av ny pengespillforskrift. INNLEDNING Innledningsvis ønsker vi å takke myndighetene for å følge opp arbeidet med pengespilloven med denne høringen til ny pengespillforskrift og at vi får anledning til å komme med innspill. Det er en god demokratisk tradisjon av myndighetene å invitere til åpen diskusjon om reguleringer innen pengespillmarkedet. Pengespill er en viktig inntektskilde for frivilligheten i hundrevis av lokalsamfunn rundt om i hele landet. Vi støtter den norske, ansvarlige spillemodellen (enerettsmodellen) og mener at myndighetene gjennom denne modellen i vesentlig grad bidrar til å trygge forutsigbarheten og inntektsgrunnlaget til våre frivillige og samfunnsnyttige aktiviteter. Samtidig vil vi fremholde den betydelige verdien spilleinntektene har for mange lokale lag og foreninger og viktigheten av at de regulerende myndigheter skaper et transparent og rettferdig marked slik at formålene har en reell mulighet til å styrke formålsarbeidet med disse inntektene. Regjeringen har et stort ansvar for å bidra til at våre organisasjoner har stabile rammevilkår i samsvar med Stortingets ønsker ved innføring av enerettsmodellen, noe som ikke minst de aktuelle forskriftsendringene kan bidra til. Spesielt dersom innspillene organisasjonene kommer med tas til etterretning i det videre arbeidet. DIGITALE LANDSLOTTERIER Vi viser til § 46 punkt b om forbud mot interaktive trekninger og departementets holdning til at «det ikke er ønskelig å legge til rette for økt bruk av digitale plattformer eller digitale pengespill for andre enn enerettstilbyderne» (side 66). Pengespillet kan ikke tilbys på digitale plattformer der spillforløpet foregår i sin helhet. Trekningen av pengespillet kan ikke skje på det tidspunktet spilleren selv velger eller på spillerens bestilling, og det skal ikke fremstå som om spilleren kan påvirke dette. Digitale løsninger for betaling av innsats og distribusjon av lodd er tillatt. Landslotterier har i mer enn 100 år vært en viktig inntektskilde for å skaffe frie midler til mange humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner i Norge. I 1992 hadde de private landslotteriene en omsetning på ca. 1,7 milliarder kroner. Tilsvarende omsetning i 2020 var på i underkant av 300 millioner kroner. Dette kan tolkes som at det økonomiske handlingsrommet ved spilleinntekter har blitt redusert de siste årene. En tendens som ikke bidrar til å styrke frivilligheten. I frivillighetsåret mener derfor vi det er særlig viktig at det nå kommer på plass en mulighet for frivilligheten til å ha digitale landslotterier. I dagens spillmarked har frivilligheten liten eller ingen mulighet for å drifte analoge skrapelodd, dette må kunne gjøres på en digital plattform. Digitale skrapelodd er ikke forbundet med risiko for spillavhengighet og et stort flertall av partiene på Stortinget støttet forslaget om å åpne for dette gjennom vedtak nr. 640, 2. mai 2017: «Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.» PENGESPILL MED OMSETNING INNTIL 360 MILL. KR. Vi er kjent med at kun 2 av konsesjonene for 7 § lotteriene er i drift i dag. Dette betyr at det er en ledig lotteriramme på mer enn 1,2 milliarder kroner som gjør at trykket på den norske enerettsmodellen ikke vil øke som en konsekvens av høyere omsetning ved innføring av digitale landslotterier. Vi mener denne rammen bør utnyttes og er derfor kritiske til forslaget om «at det etter de gjeldende fem tillatelsene er utløpt, bare skal deles ut to nye tillatelser, i tråd med den faktiske markedssituasjonen» (side 70). Dersom dette gjennomføres, mener vi det i praksis vil bety en ytterligere reduksjon av rammevilkårene organisasjonene har til å skaffe seg inntekter gjennom lotterier. Vi mener det understreker kravet vårt om at det åpnes opp for digitale lotterier. I NHO/Abelia sin plattform for norsk frivillighet står det sitat «at inntektene fra pengespill kommer frivillighet og idrett til gode har tjent både organisasjonslivet og samfunnet godt. Dette inntektsgrunnlaget må sikres videre i sosialt forsvarlige rammer. Organisasjoner som har inntekter fra egne spillkonsepter, må kunne drifte moderne tilbud og utvikle lotteriene i samsvar med den teknologiske utviklingen» BINGO ● vi støtter forslaget om innføring av registrert spill for bingo ● vi støtter forslaget om forbud om bruk av autoplay ● vi støtter forslaget om innføring av tapsgrense for bingo spill Ved innføring av disse tre punktene mener vi at bingobransjen i Norge tar tilsvarende ansvar for spilleavhengighet som aktørene innenfor enerettsmodellen, Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, gjør. Bingo er det spillet i Norge som gir formålsinntekter til flest organisasjoner, lokale lag og foreninger (2500 - 3000 formål mottar årlig inntekter fra bingo). Med disse følgende tiltakene mener vi organisasjonene må få rammevilkår som gjør at landets 228 bingolokaler fortsatt kan være bærekraftig: § 63 Særskilte regler for hovedspill Hovedspill kan tilbys på fysiske og elektroniske bonger til spillerne som befinner seg i bingolokalet. Hovedspill kan også formidles via internett, slik at spilleren kan delta i det samme spillet uten å selv befinne seg i bingolokalet. For å kunne delta i hovedspill på internett må spilleren først ha registrert seg ved personlig oppmøte i lokalet der vedkommende ønsker å delta. Spilleren kan kun ha én spillkonto hos den enkelte tilbyder. Omsetning fra hovedspill på internett skal regnskapsføres. Ved at det innføres krav om registrerte spille- og tapsgrense for bingo mener vi det primært må kunne åpnes for at bingospillere som ønsker å spille hovedspill på nett kan registrere seg som spiller uten fysisk oppmøte i en av landets bingohaller. Sekundært mener vi at spillere med bosted innenfor en kommune hvor det er etablert en bingohall må kunne registrere seg som spiller på nettbingo § 64 Særskilte regler for databingo For databingo gjelder følgende regler: a. de trukne tallene skal fordeles på bongene samtidig eller fortløpende b. trekningen skal kun vises en gang c. det skal gå minst 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas ny trekning. Et spill er ikke ferdig før resultatet vises og eventuell premie er godtgjort spilleren d. spilleren kan kjøpe inntil fem bonger per spill e. spilleren kan ikke kjøpe ekstra trekninger av tall f. en spiller kan bare delta i ett databingospill om gangen g. det kan maksimalt være oppstilt 30 databingoterminaler i et bingolokale. Vi mener at 30-sekunders regelen skal videreføres i tråd med dagens forskrift. Dette betyr at det skal ta 30 sekunder fra et spill starter til neste spill begynner. På Norsk Tippings sine Belago-automater er hastigheten pr spill kun 3 sekunder, spillet har en øvre jackpot på kr 50 000 og tall fra Hjelpelinjen viser at spillet kan være for aggressivt. § 65 Krav til tapsgrenser og pause i elektronisk hovedspill og databingo Maksimalt samlet tap på elektronisk hovedspill og databingo i ett bingolokale er 900 kroner per kalenderdag og 4400 kroner per kalendermåned. Innenfor rammen av de maksimale tapsgrensene i første ledd, skal spillerne selv sette personlige grenser for maksimalt tap per dag og per måned. Etter en times spill på elektronisk hovedspill eller databingo, skal spilleren ha fem minutters pause. Spilleren skal samtidig få et varsel med informasjon om spilleaktiviteten, herunder en oversikt over samlet tap. vi organisasjonene har støttet forslaget om innføring av tapsgrenser for bingo i Norge. Vi vil imidlertid presisere at forslaget slik det fremgår gjør det mulig for enkeltspillere å tape betydelige beløp per dag per spiller. Dette med bakgrunn i at forslaget regulerer tapsgrense per bingo hall i stedet for samlet for hele bingobransjen. Vi har flere byer i Norge med mer enn 10 bingohaller som gjør det mulig for bingospillere å tape mer enn kr 40 000,- per måned. Vi foreslår med bakgrunn i dette at det innføres månedlig tapsgrenser på kr 20 000,- pr måned pr spiller tilsvarende regelverk for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. § 68 Fordeling av overskudd fra Belago Overskuddet fra Norsk Tippings Belagoterminaler skal fordeles med 30 prosent til organisasjonene som har tillatelsen, 35 prosent til medhjelper og 35 prosent til Norsk Tipping. Norsk Tipping skal minst en gang i måneden utbetale til medhjelperen dennes andel av overskuddet. Norsk Tipping skal en gang i halvåret overføre organisasjonenes andel av overskuddet til Lotteritilsynet. Lotteritilsynet utbetaler dette videre til organisasjonene en gang i halvåret. Vi støtter forslaget, men ønsker å presisere at dagens ordning med lotteriverdige formål for den enkelte bingohall må videreføres. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
