Folkehøgskolerådets innspill til forslag til endringer i opplæringsloven om unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag og plikt til å politianmelde ved bruk av falsk dokumentasjon
Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for alle de 85 folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskole-rådet takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endring i opplæringsloven. Høringssvaret er skrevet på bakgrunn av mandatet vi har for myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene.
Folkehøgskolerådet støtter forslaget om unntak for kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere som oppfylte ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014, og for lærere som har fullført tidligere allmennlærerutdanning. Vi støtter også forslaget om plikt til å politianmelde dersom en søker har levert falske dokumenter ved søknad om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, men vil i dette innspillet rette fokus på kompetansekrav.
Forskrift til Folkehøyskoleloven
I §15 i forskrift til Folkehøyskoleloven står følgende:
Den som tilsettes som lærer i folkehøyskolen, må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med forskrifter. Ved behov kan tilsetting også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller.
Som forskriften viser, følger folkehøgskolene kravene til kompetanse i opplæringsloven. Således gjelder forslaget om unntak for kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere som oppfyller ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014 også folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet er positive til det foreslåtte unntaket. Det kan bidra til at kvalifiserte lærere som vurderer å skifte yrke eller pensjonere seg tidlig velger å fortsette å undervise i folkehøgskolen.
Etter- og videreutdanning
Som regjeringen, er også Folkehøgskolerådet opptatt av at elevene skal møte godt kvalifiserte lærere med evne til å se den enkelte elev. I forslaget til endring i opplæringsloven er mulighet for etter- og videreutdanning vektlagt. Folkehøgskolerådet støtter dette og mener at departementet må ta høyde for å inkludere også lærere i folkehøgskolene når det ses på modeller for etter- og videreutdanning (jamfør s. 7 i høringsnotatet). Folkehøgskoleansatte møter elever som er i en overgangsfase fra ungdom- til voksenlivet og er tett på elevene i undervisningssituasjonene, i et skoleår der elevene bor og lever på skolene 24 timer i døgnet. For best mulig faglig utbytte og sosialpedagogisk kvalitet, mener Folkehøgskolerådet derfor det er viktig at folkehøgskolelærere inkluderes i ordninger for etter- og videreutdanning. Til eksempel tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge studie i folkehøgskolepedagogikk, som kan utvides til en full PPU. De som underviser i folkehøgskolene er dyktige innenfor sine fagområder, men bør også ha sosialpedaogisk kompetanse og folkehøgskolepedaogisk kompetanse. Dersom folkehøgskolelærere fikk ta del i stipendordningen for lærere eller tilsvarende ordninger, ville flere folkehøgskolelærere kunne få hevet sin kompetanse til nytte for både folkehøgskolene og elevene.
Einar Opsvik/s/ leder
Anne Tingelstad Wøien /s/
Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for alle de 85 folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskole-rådet takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endring i opplæringsloven. Høringssvaret er skrevet på bakgrunn av mandatet vi har for myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene.
Folkehøgskolerådet støtter forslaget om unntak for kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere som oppfylte ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014, og for lærere som har fullført tidligere allmennlærerutdanning. Vi støtter også forslaget om plikt til å politianmelde dersom en søker har levert falske dokumenter ved søknad om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, men vil i dette innspillet rette fokus på kompetansekrav.
Forskrift til Folkehøyskoleloven
I §15 i forskrift til Folkehøyskoleloven står følgende:
Den som tilsettes som lærer i folkehøyskolen, må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med forskrifter. Ved behov kan tilsetting også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller.
Som forskriften viser, følger folkehøgskolene kravene til kompetanse i opplæringsloven. Således gjelder forslaget om unntak for kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere som oppfyller ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014 også folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet er positive til det foreslåtte unntaket. Det kan bidra til at kvalifiserte lærere som vurderer å skifte yrke eller pensjonere seg tidlig velger å fortsette å undervise i folkehøgskolen.
Etter- og videreutdanning
Som regjeringen, er også Folkehøgskolerådet opptatt av at elevene skal møte godt kvalifiserte lærere med evne til å se den enkelte elev. I forslaget til endring i opplæringsloven er mulighet for etter- og videreutdanning vektlagt. Folkehøgskolerådet støtter dette og mener at departementet må ta høyde for å inkludere også lærere i folkehøgskolene når det ses på modeller for etter- og videreutdanning (jamfør s. 7 i høringsnotatet). Folkehøgskoleansatte møter elever som er i en overgangsfase fra ungdom- til voksenlivet og er tett på elevene i undervisningssituasjonene, i et skoleår der elevene bor og lever på skolene 24 timer i døgnet. For best mulig faglig utbytte og sosialpedagogisk kvalitet, mener Folkehøgskolerådet derfor det er viktig at folkehøgskolelærere inkluderes i ordninger for etter- og videreutdanning. Til eksempel tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge studie i folkehøgskolepedagogikk, som kan utvides til en full PPU. De som underviser i folkehøgskolene er dyktige innenfor sine fagområder, men bør også ha sosialpedaogisk kompetanse og folkehøgskolepedaogisk kompetanse. Dersom folkehøgskolelærere fikk ta del i stipendordningen for lærere eller tilsvarende ordninger, ville flere folkehøgskolelærere kunne få hevet sin kompetanse til nytte for både folkehøgskolene og elevene.
Einar Opsvik/s/ leder
Anne Tingelstad Wøien /s/