Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon og forslag til ny tilsynsforskrift.
Bergen bystyre behandlet saken i møtet 22.06.2022 sak 158/22 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Høring av forslag til ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon og forslag til ny tilsynsforskrift»:
Bergen kommune mener at det er både betimelig og positivt med presiseringer knyttet til ivaretagelse av barn og unge som er flyttet til institusjon. Bergen kommune ser at forskriftforslagene er en videreføring av dagens forskrifter og mener at høringsnotatet er godt.
Bergen kommune er opptatt av at barn og unge som er under offentlig omsorg, barn som er flyttet frivillig eller ungdom flyttet med tvang, mottar gode og forsvarlige tjenester.
Historisk sett har omsorgen for barn utsatt for omsorgssvikt vært regulert, men fått lite oppmerksomhet og tilbudene har vært preget av tilfeldigheter. Dette har gradvis endret seg i takt med ny kunnskap og ved at samfunnet har fått økt kompetanse og forståelse for et godt barnevern. Barn og unge har i liten grad selv kunnet uttrykke egne behov og utfordringer, og mange har ikke hatt foresatte som har evnet å løfte disse problemstillingene.
Disse barna er blant våre mest sårbare barn. De har ofte opplevd omsorgssvikt og trenger trygge rammer og mye omsorg i sin nye omsorgsbase. Flyttingene er ofte av midlertidig art, og for de aller fleste er målet at de skal flytte tilbake til sin opprinnelige familie. Barn og ungdommer utsatt for omsorgssvikt er et offentlig ansvar og institusjonstilbudet skal være av høy kvalitet. Gjennom lovverk og konvensjonsvern har barnet fått rettigheter som gir tydelige føringer der det stilles krav til medvirkning, evaluering, dokumentasjon og kontroll. Det er viktig at dette blir etterlevd.
Bergen kommune er opptatt av barn og unge som trenger inngripende tiltak som flytting til institusjon, får tjenester som ivaretar behovene som det enkelte barn / unge har til enhver tid. Det krever god individuell tilterettelegging.
Det er Bufetat som har ansvaret for barnevernsinstitusjonene, mens barneverntjenesten har ansvar for barnet i institusjonen. Bergen kommune er opptatt av at institusjonene må være transparente på struktur, kultur, metodikk og sørge for en utviklings-støttende omsorg. For at tilsynet skal være reelt må det tilrettelegges for at barnet/ungdommen får snakke trygt, fortelle om sin hverdag og avhengig av alder være med å drøfte tiltak og fremtidsønsker. Det er viktig at samtalene er i enerom og at barnet/ungdommen har fått informasjon om formålet med samtalen/tilsyn og at dette er formidlet på en måte som skaper trygghet for å kunne snakke fritt. Barnekonvensjonen må være rettesnoren i et hvert tilsyn.
Bergen kommune viser til høringsnotatet som viser til at særlig disse artiklene fra barnekonvensjonen har betydning:
• Artikkel 3 fastsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også ved tilsyn.
• Artikkel 12 gir barn rett til å bli hørt i alle saker som angår dem. Barnets synspunkter skal ha behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Retten til å delta og bli hørt omfatter også retten til å få informasjon som gjør at man kan ta del i egen sak.
• Artikkel 19 forplikter staten til å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt. • Artikkel 20 pålegger staten en plikt til å beskytte og bistå barn som er fratatt sitt familiemiljø eller der det ikke er til barnets beste å bli boende i familien.
• Artikkel 25 gir barn som bor på institusjon rett til en periodisk vurdering av behandlingen de får, og av alle andre forhold som har betydning for oppholdet.
Dette er en ramme og et minimum av forhold som må sikrest for barnet, i tillegg mener Bergen kommune at barnets individuelle interesser må ivaretas og følges opp. Eksempler kan være barnets og ungdommens fritidsaktiviteter, hobbyer, deltagelse i organisasjoner og lag, venner, ivaretagelse og oppfølging av barnets talenter og ønsker.
Bergen kommune mener og støtter at det er barneverntjenesten selv fra den kommunen som har flyttet barnet/ungdommen, som skal følge opp barnet/ungdommen når det bor på institusjon. Slik har det vært før og slik må det videreføres. Hjemkommunen har god kjennskap til barnet/ungdommen før flytting. Det betyr at kontaktpersonen vil representere en kontinuitet for barnet/ungdommen. Det er alltid et mål om at barnet/ungdommen skal tilbakeføres til familien, og kontaktpersonen må ha god kjennskap til familie og nettverk og muligheter for tilbakeføring.
Bergen kommune mener at kontaktpersonen i den kommunale barneverntjenesten må få god kjennskap til institusjonen og hvordan den følger opp barnet/ungdommen. Kontaktpersonen må i samarbeid med barnet/ungdommen og institusjonen sikre at barnet til enhver tid får den beste oppfølging. Bergen kommune vil ikke foreslå et spesifikt antall besøk, men mener at kvaliteten i oppfølgingsarbeidet må være førende for hyppigheten av besøkene.
Bergen kommune støtter og mener at det er nødvendig at det ved tilsyn tilrettelegges særlig for at barnet blir hørt og får anledning til medvirkning jamfør barnekonvensjonens artikkel 12. Det betyr at barnet / ungdommen må få enesamtaler med sin kontaktperson fra barneverntjenesten. Det må tilrettelegges for at barn / ungdommen kan snakke trygt og barnet/ ungdommen må være godt informert om hva som er hensikten eller målet med samtalen.
Bergen kommune mener det er riktig å presisere barnevernstjenestens løpende og helhetlige ansvar for at det enkelte barnet får tilpasset hjelp, omsorg og behandling under institusjonsoppholdet.
Bergen kommune ser det som et krav at det skal utarbeides en plan for barnets opphold på institusjonen der barn / ungdom har medvirket.
Bergen kommune stiller seg positiv til at det for barn under offentlig omsorg kan delegeres fullmakter fra barneverntjeneste til institusjon for daglige beslutninger som gjelder barnet, men at dette må dokumenteres på en slik måte at det ikke gir rom for ansvarsfraskrivelse.
Bergen kommune ser det som nødvendig og positivt at forskriften også stiller krav til institusjonens samarbeid med barneverntjenesten.
Bergen kommune støtter at tilsynets formål blir beskrevet i forskriften: «Tilsyn innebærer å føre kontroll med at den enkelte barnevernsinstitusjon oppfyller krav i barnevernloven og i forskrifter til loven. Kjernen i institusjonenes ansvar er å gi det enkelte barnet forsvarlig omsorg og behandling» referert fra høringsnotatet.
Bergen kommune ser at tilsynsforskriften er en videreføring av dagens reguleringer. Bergen kommune mener at det må beskrives tydeligere og innledningsvis av forskriften m hvilke instanser som fører tilsyn, hvem som har ansvar for hva, -og hvordan instansene skal samarbeide. Tilsynet har mange aktører: Den kommunale barneverntjenesten, institusjonen, Bufetat, Statsforvalter og Statens helsetilsyn.
Bergen kommune er svært positiv til at det på samme måte som i forslaget til forskrift om oppfølging av barn i institusjon, blir påpekt barns rett til å medvirke under institusjonsoppholdet.
Bergen kommune er positiv til at forskriften også skal gjelde for omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger. Bergen kommune mener disse barna har samme rettigheter som alle andre barn som oppholder seg i Norge.
Bergen kommune er opptatt av barn / ungdom involveres i tilsynet og blir gitt anledning til å si sin mening. Bergen kommune mener at barnet må være informert om hva et tilsyn innebærer og tilsynets formål, -alt etter sin alder eller utvikling. Det betyr at tilsynspersonene må være kompetent til å samtale med barn. Bergen kommune mener at det også her må tilrettelegges for at barn kan snakke trygt. Bergen kommune er også opptatt av barn ikke må tvinges til deltagelse.
Bergen kommune mener at klager på enkeltvedtak skal behandles etter reglene i forvaltningsloven, men at barn og unge skal ha anledning til å ta direkte kontakt med statsforvalteren når det gjelder klager på, eller drøfting om hvordan barnet/ ungdommen opplever seg behandlet under institusjonsoppholdet.
Bystyrets kontor, 27.06.2022
Bergen kommune mener at det er både betimelig og positivt med presiseringer knyttet til ivaretagelse av barn og unge som er flyttet til institusjon. Bergen kommune ser at forskriftforslagene er en videreføring av dagens forskrifter og mener at høringsnotatet er godt.
Bergen kommune er opptatt av at barn og unge som er under offentlig omsorg, barn som er flyttet frivillig eller ungdom flyttet med tvang, mottar gode og forsvarlige tjenester.
Historisk sett har omsorgen for barn utsatt for omsorgssvikt vært regulert, men fått lite oppmerksomhet og tilbudene har vært preget av tilfeldigheter. Dette har gradvis endret seg i takt med ny kunnskap og ved at samfunnet har fått økt kompetanse og forståelse for et godt barnevern. Barn og unge har i liten grad selv kunnet uttrykke egne behov og utfordringer, og mange har ikke hatt foresatte som har evnet å løfte disse problemstillingene.
Disse barna er blant våre mest sårbare barn. De har ofte opplevd omsorgssvikt og trenger trygge rammer og mye omsorg i sin nye omsorgsbase. Flyttingene er ofte av midlertidig art, og for de aller fleste er målet at de skal flytte tilbake til sin opprinnelige familie. Barn og ungdommer utsatt for omsorgssvikt er et offentlig ansvar og institusjonstilbudet skal være av høy kvalitet. Gjennom lovverk og konvensjonsvern har barnet fått rettigheter som gir tydelige føringer der det stilles krav til medvirkning, evaluering, dokumentasjon og kontroll. Det er viktig at dette blir etterlevd.
Bergen kommune er opptatt av barn og unge som trenger inngripende tiltak som flytting til institusjon, får tjenester som ivaretar behovene som det enkelte barn / unge har til enhver tid. Det krever god individuell tilterettelegging.
Det er Bufetat som har ansvaret for barnevernsinstitusjonene, mens barneverntjenesten har ansvar for barnet i institusjonen. Bergen kommune er opptatt av at institusjonene må være transparente på struktur, kultur, metodikk og sørge for en utviklings-støttende omsorg. For at tilsynet skal være reelt må det tilrettelegges for at barnet/ungdommen får snakke trygt, fortelle om sin hverdag og avhengig av alder være med å drøfte tiltak og fremtidsønsker. Det er viktig at samtalene er i enerom og at barnet/ungdommen har fått informasjon om formålet med samtalen/tilsyn og at dette er formidlet på en måte som skaper trygghet for å kunne snakke fritt. Barnekonvensjonen må være rettesnoren i et hvert tilsyn.
Bergen kommune viser til høringsnotatet som viser til at særlig disse artiklene fra barnekonvensjonen har betydning:
• Artikkel 3 fastsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også ved tilsyn.
• Artikkel 12 gir barn rett til å bli hørt i alle saker som angår dem. Barnets synspunkter skal ha behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Retten til å delta og bli hørt omfatter også retten til å få informasjon som gjør at man kan ta del i egen sak.
• Artikkel 19 forplikter staten til å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt. • Artikkel 20 pålegger staten en plikt til å beskytte og bistå barn som er fratatt sitt familiemiljø eller der det ikke er til barnets beste å bli boende i familien.
• Artikkel 25 gir barn som bor på institusjon rett til en periodisk vurdering av behandlingen de får, og av alle andre forhold som har betydning for oppholdet.
Dette er en ramme og et minimum av forhold som må sikrest for barnet, i tillegg mener Bergen kommune at barnets individuelle interesser må ivaretas og følges opp. Eksempler kan være barnets og ungdommens fritidsaktiviteter, hobbyer, deltagelse i organisasjoner og lag, venner, ivaretagelse og oppfølging av barnets talenter og ønsker.
Bergen kommune mener og støtter at det er barneverntjenesten selv fra den kommunen som har flyttet barnet/ungdommen, som skal følge opp barnet/ungdommen når det bor på institusjon. Slik har det vært før og slik må det videreføres. Hjemkommunen har god kjennskap til barnet/ungdommen før flytting. Det betyr at kontaktpersonen vil representere en kontinuitet for barnet/ungdommen. Det er alltid et mål om at barnet/ungdommen skal tilbakeføres til familien, og kontaktpersonen må ha god kjennskap til familie og nettverk og muligheter for tilbakeføring.
Bergen kommune mener at kontaktpersonen i den kommunale barneverntjenesten må få god kjennskap til institusjonen og hvordan den følger opp barnet/ungdommen. Kontaktpersonen må i samarbeid med barnet/ungdommen og institusjonen sikre at barnet til enhver tid får den beste oppfølging. Bergen kommune vil ikke foreslå et spesifikt antall besøk, men mener at kvaliteten i oppfølgingsarbeidet må være førende for hyppigheten av besøkene.
Bergen kommune støtter og mener at det er nødvendig at det ved tilsyn tilrettelegges særlig for at barnet blir hørt og får anledning til medvirkning jamfør barnekonvensjonens artikkel 12. Det betyr at barnet / ungdommen må få enesamtaler med sin kontaktperson fra barneverntjenesten. Det må tilrettelegges for at barn / ungdommen kan snakke trygt og barnet/ ungdommen må være godt informert om hva som er hensikten eller målet med samtalen.
Bergen kommune mener det er riktig å presisere barnevernstjenestens løpende og helhetlige ansvar for at det enkelte barnet får tilpasset hjelp, omsorg og behandling under institusjonsoppholdet.
Bergen kommune ser det som et krav at det skal utarbeides en plan for barnets opphold på institusjonen der barn / ungdom har medvirket.
Bergen kommune stiller seg positiv til at det for barn under offentlig omsorg kan delegeres fullmakter fra barneverntjeneste til institusjon for daglige beslutninger som gjelder barnet, men at dette må dokumenteres på en slik måte at det ikke gir rom for ansvarsfraskrivelse.
Bergen kommune ser det som nødvendig og positivt at forskriften også stiller krav til institusjonens samarbeid med barneverntjenesten.
Bergen kommune støtter at tilsynets formål blir beskrevet i forskriften: «Tilsyn innebærer å føre kontroll med at den enkelte barnevernsinstitusjon oppfyller krav i barnevernloven og i forskrifter til loven. Kjernen i institusjonenes ansvar er å gi det enkelte barnet forsvarlig omsorg og behandling» referert fra høringsnotatet.
Bergen kommune ser at tilsynsforskriften er en videreføring av dagens reguleringer. Bergen kommune mener at det må beskrives tydeligere og innledningsvis av forskriften m hvilke instanser som fører tilsyn, hvem som har ansvar for hva, -og hvordan instansene skal samarbeide. Tilsynet har mange aktører: Den kommunale barneverntjenesten, institusjonen, Bufetat, Statsforvalter og Statens helsetilsyn.
Bergen kommune er svært positiv til at det på samme måte som i forslaget til forskrift om oppfølging av barn i institusjon, blir påpekt barns rett til å medvirke under institusjonsoppholdet.
Bergen kommune er positiv til at forskriften også skal gjelde for omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger. Bergen kommune mener disse barna har samme rettigheter som alle andre barn som oppholder seg i Norge.
Bergen kommune er opptatt av barn / ungdom involveres i tilsynet og blir gitt anledning til å si sin mening. Bergen kommune mener at barnet må være informert om hva et tilsyn innebærer og tilsynets formål, -alt etter sin alder eller utvikling. Det betyr at tilsynspersonene må være kompetent til å samtale med barn. Bergen kommune mener at det også her må tilrettelegges for at barn kan snakke trygt. Bergen kommune er også opptatt av barn ikke må tvinges til deltagelse.
Bergen kommune mener at klager på enkeltvedtak skal behandles etter reglene i forvaltningsloven, men at barn og unge skal ha anledning til å ta direkte kontakt med statsforvalteren når det gjelder klager på, eller drøfting om hvordan barnet/ ungdommen opplever seg behandlet under institusjonsoppholdet.
Bystyrets kontor, 27.06.2022