Høringsuttalelse – Forskrift om oppfølging av barn på institusjon
Det vises til henvendelse fra Barne- og familiedepartementet datert 8. april 2022 hvor forslag til ny forskrift om oppfølgning av barn på institusjon (oppfølgingsforskriften), og forslag til ny forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjoner m.m. (tilsynsforskriften) ble sendt på høring. Frist for høringssvar er satt til 8. juli 2022. Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (heretter fylkesnemnda) har ingen merknader til tilsynsforskriften, men fylkesnemnda har noen merknader til ny forskrift om oppfølging av barn på barnevernsinstitusjoner.
2. Plan for oppfølging av barn på institusjon – barnevernsloven § 8-4 jf. oppfølgingsforskriften § 6-4
Det følger av ny barnevernslov § 8-4 fjerde ledd at «barnevernstjenesten [skal] utarbeide et utkast til plan for tiltaket og oppfølgingen av barnet som skal foreligge når barneverns- og helsenemnda behandler saken». Det følger videre av samme bestemmelse annet punktum, at barnevernstjenesten skal ferdigstille planen så «snart som mulig etter at nemnda har truffet vedtak i saken». I oppfølgingsforskriftens § 6 tredje ledd er det foreslått at slik plan bør «foreligge innen fire uker etter at barnet har flyttet inn på institusjonen».
En sak for fylkesnemnda kan i hovedsak følge to forskjellige behandlingsspor; enten at saken går direkte til forhandlingsmøte, eller at saken behandles i samtaleprosess.
Det er forutsatt at også saker om plassering i institusjon uten eget samtykke etter barnevernsloven § 6-2, kan behandles i samtaleprosess.
Når en sak behandles i samtaleprosess, vil det normalt gå noe mer tid før vedtak foreligger, sammenlignet med når saken går rett til forhandlingsmøte. Dette fordi det kan være nødvendig å prøve ut midlertidige ordninger i en prøveperiode. De særproblemstillinger som gjør seg gjeldende om adgangen til å prøve ut midlertidige ordninger i saker om plassering på institusjon uten eget samtykke, adresseres ikke her. Det er tilstrekkelig å konstatere at det på nåværende tidspunkt fremstår noe uklart hvor omfattende en eventuell adgang til å inngå midlertidige avtale i atferdssaker etter ny barnelov vil bli. Dette vil trolig få en rettslig avklaring i ny forskrift om samtaleprosess.
Som referert tar ny barnevernslov § 8-4 utgangspunkt i at plan skal foreligge når nemnda «behandler» saken. Spørsmålet er derfor på hvilket tidspunkt nemnda anses å behandle saken.
I tilfeller hvor saken går rett til forhandlingsmøte vil det, slik lovteksten er utformet, være tilstrekkelig at planen er utarbeidet til tidspunkt for avholdelse av forhandlingsmøtet og prinsipielt sett helt fram til vedtak er fattet. En sak er, strengt fortolket, under behandling helt fram til vedtakstidspunktet. Hensynet bak regelen om å utforme utkast til plan er imidlertid at barnevernet skal synliggjøre formålet med plasseringen og hvilke planlagte tiltak som er nødvendig. Dette for å gi nemnda et best mulig grunnlag for å vurdere om planlagte tiltak er i samsvar med ungdommens behov. Et utkast til plan som først er utarbeidet etter forhandlingsmøte, men før vedtak er fattet, vil ikke imøtekomme dette formål. Det legges derfor til grunn at utkast til plan må foreligge senest i forbindelse med avholdelse av forhandlingsmøte.
Hensynet til sakens opplysning og private parters kontradiksjon tilsier imidlertid, etter fylkesnemndas oppfatning, at utkast til plan må foreligge før forhandlingsmøtets start. Et slik plan vil kunne danne grunnlag for ytterligere bevisførsel fra privat parts side. Et utkast til plan som først blir gjort kjent for private parter under forhandlingsmøtet vil ikke danne grunnlag for dette. Også av hensyn til ungdommen bør slik plan komme på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette for å kunne gi ungdommen et best mulig grunnlag til å kunne ta stilling til planen, og dets innhold. Etter fylkesnemndas oppfatning bør det derfor presiseres i forskriften at utkast til plan skal utarbeides på et så tidlig tidspunkt som mulig, og senest før forhandlingsmøtets start.
Der hvor saken behandles i samtaleprosess , er det videre noe mer uklart når nemnda kan anses å behandle saken og derfor også når utkast til plan skal foreligge. Er det i forbindelse med første samtalemøte eller er det tilstrekkelig at planen utarbeides før nemnda eventuelt fatter vedtak? Dersom det åpnes opp for flere samtalemøter i atferdssaker vil dette spørsmålet komme på spissen.
Ovennevnte problemstilling må videre ses i sammenheng med utkast til ny oppfølgingsforskrift § 6 tredje ledd. Det følger av nevnte bestemmelse at planen skal være ferdigstilt innen fire uker etter at ungdommen «har flyttet inn på institusjonen». I denne relasjonen vil fylkesnemnda reise to problemstillinger:
1. Det er ikke unormalt at ungdommen først plasseres på en akuttinstitusjon før det foretas en overflytting til den permanente institusjonen. Oppfølgingsforskriften tar utgangspunktet i at planen skal være ferdigstilt innen fire uker etter at barnet har «flyttet inn på institusjonen». Med «institusjonen» siktes det trolig her til den institusjonen der ungdommen er tiltenkt boende, og at akuttinstitusjonen dermed ikke skal medregnes i denne tiden. For å unngå misforståelser kunne dette med fordel vært presisert.
2. Hvis det avholdes flere samtalemøter med flere midlertidige avtaler i samme sak, kan det mulig gå lengre tid enn de fire ukene oppfølgingsforskriftens § 6 tredje ledd tar utgangspunkt i, før vedtak foreligger. Man kan da stå i en situasjon hvor det tar lang tid før endelig plan er ferdigstilt. Dette fremstår uheldig.
Etter fylkesnemndas syn fremstår det i utgangspunktet naturlig at tidspunkt for ferdigstillelsen av plan utsettes til etter vedtak om plassering foreligger. Dette fordi det er først ved vedtakstidspunktet at det konstateres at plasseringen blir en realitet. Dersom det imidlertid åpnes opp for mer omfattende adgang til inngåelse av midlertidige avtaler i atferdssaker etter ny barnevernslov § 6-2 vil dette derimot kunne vanskeliggjøre oppfyllelsen av denne fire-ukers fristen. Det kan stilles spørsmålstegn ved om også midlertidige avtaler skal danne grunnlag for ferdigstillelsen av planene, eventuelt at det åpne opp for at det skal utformes også midlertidige planer. Fylkesnemnda vil her bare adressere denne problemstilling for å synliggjøre at en slik fire-ukers frist kan bli vanskelig å oppfylle dersom det åpnes opp for midlertidige avtaler i saker etter ny barnevernloven § 6-2.
Det vises til henvendelse fra Barne- og familiedepartementet datert 8. april 2022 hvor forslag til ny forskrift om oppfølgning av barn på institusjon (oppfølgingsforskriften), og forslag til ny forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjoner m.m. (tilsynsforskriften) ble sendt på høring. Frist for høringssvar er satt til 8. juli 2022. Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (heretter fylkesnemnda) har ingen merknader til tilsynsforskriften, men fylkesnemnda har noen merknader til ny forskrift om oppfølging av barn på barnevernsinstitusjoner.
2. Plan for oppfølging av barn på institusjon – barnevernsloven § 8-4 jf. oppfølgingsforskriften § 6-4
Det følger av ny barnevernslov § 8-4 fjerde ledd at «barnevernstjenesten [skal] utarbeide et utkast til plan for tiltaket og oppfølgingen av barnet som skal foreligge når barneverns- og helsenemnda behandler saken». Det følger videre av samme bestemmelse annet punktum, at barnevernstjenesten skal ferdigstille planen så «snart som mulig etter at nemnda har truffet vedtak i saken». I oppfølgingsforskriftens § 6 tredje ledd er det foreslått at slik plan bør «foreligge innen fire uker etter at barnet har flyttet inn på institusjonen».
En sak for fylkesnemnda kan i hovedsak følge to forskjellige behandlingsspor; enten at saken går direkte til forhandlingsmøte, eller at saken behandles i samtaleprosess.
Det er forutsatt at også saker om plassering i institusjon uten eget samtykke etter barnevernsloven § 6-2, kan behandles i samtaleprosess.
Når en sak behandles i samtaleprosess, vil det normalt gå noe mer tid før vedtak foreligger, sammenlignet med når saken går rett til forhandlingsmøte. Dette fordi det kan være nødvendig å prøve ut midlertidige ordninger i en prøveperiode. De særproblemstillinger som gjør seg gjeldende om adgangen til å prøve ut midlertidige ordninger i saker om plassering på institusjon uten eget samtykke, adresseres ikke her. Det er tilstrekkelig å konstatere at det på nåværende tidspunkt fremstår noe uklart hvor omfattende en eventuell adgang til å inngå midlertidige avtale i atferdssaker etter ny barnelov vil bli. Dette vil trolig få en rettslig avklaring i ny forskrift om samtaleprosess.
Som referert tar ny barnevernslov § 8-4 utgangspunkt i at plan skal foreligge når nemnda «behandler» saken. Spørsmålet er derfor på hvilket tidspunkt nemnda anses å behandle saken.
I tilfeller hvor saken går rett til forhandlingsmøte vil det, slik lovteksten er utformet, være tilstrekkelig at planen er utarbeidet til tidspunkt for avholdelse av forhandlingsmøtet og prinsipielt sett helt fram til vedtak er fattet. En sak er, strengt fortolket, under behandling helt fram til vedtakstidspunktet. Hensynet bak regelen om å utforme utkast til plan er imidlertid at barnevernet skal synliggjøre formålet med plasseringen og hvilke planlagte tiltak som er nødvendig. Dette for å gi nemnda et best mulig grunnlag for å vurdere om planlagte tiltak er i samsvar med ungdommens behov. Et utkast til plan som først er utarbeidet etter forhandlingsmøte, men før vedtak er fattet, vil ikke imøtekomme dette formål. Det legges derfor til grunn at utkast til plan må foreligge senest i forbindelse med avholdelse av forhandlingsmøte.
Hensynet til sakens opplysning og private parters kontradiksjon tilsier imidlertid, etter fylkesnemndas oppfatning, at utkast til plan må foreligge før forhandlingsmøtets start. Et slik plan vil kunne danne grunnlag for ytterligere bevisførsel fra privat parts side. Et utkast til plan som først blir gjort kjent for private parter under forhandlingsmøtet vil ikke danne grunnlag for dette. Også av hensyn til ungdommen bør slik plan komme på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette for å kunne gi ungdommen et best mulig grunnlag til å kunne ta stilling til planen, og dets innhold. Etter fylkesnemndas oppfatning bør det derfor presiseres i forskriften at utkast til plan skal utarbeides på et så tidlig tidspunkt som mulig, og senest før forhandlingsmøtets start.
Der hvor saken behandles i samtaleprosess , er det videre noe mer uklart når nemnda kan anses å behandle saken og derfor også når utkast til plan skal foreligge. Er det i forbindelse med første samtalemøte eller er det tilstrekkelig at planen utarbeides før nemnda eventuelt fatter vedtak? Dersom det åpnes opp for flere samtalemøter i atferdssaker vil dette spørsmålet komme på spissen.
Ovennevnte problemstilling må videre ses i sammenheng med utkast til ny oppfølgingsforskrift § 6 tredje ledd. Det følger av nevnte bestemmelse at planen skal være ferdigstilt innen fire uker etter at ungdommen «har flyttet inn på institusjonen». I denne relasjonen vil fylkesnemnda reise to problemstillinger:
1. Det er ikke unormalt at ungdommen først plasseres på en akuttinstitusjon før det foretas en overflytting til den permanente institusjonen. Oppfølgingsforskriften tar utgangspunktet i at planen skal være ferdigstilt innen fire uker etter at barnet har «flyttet inn på institusjonen». Med «institusjonen» siktes det trolig her til den institusjonen der ungdommen er tiltenkt boende, og at akuttinstitusjonen dermed ikke skal medregnes i denne tiden. For å unngå misforståelser kunne dette med fordel vært presisert.
2. Hvis det avholdes flere samtalemøter med flere midlertidige avtaler i samme sak, kan det mulig gå lengre tid enn de fire ukene oppfølgingsforskriftens § 6 tredje ledd tar utgangspunkt i, før vedtak foreligger. Man kan da stå i en situasjon hvor det tar lang tid før endelig plan er ferdigstilt. Dette fremstår uheldig.
Etter fylkesnemndas syn fremstår det i utgangspunktet naturlig at tidspunkt for ferdigstillelsen av plan utsettes til etter vedtak om plassering foreligger. Dette fordi det er først ved vedtakstidspunktet at det konstateres at plasseringen blir en realitet. Dersom det imidlertid åpnes opp for mer omfattende adgang til inngåelse av midlertidige avtaler i atferdssaker etter ny barnevernslov § 6-2 vil dette derimot kunne vanskeliggjøre oppfyllelsen av denne fire-ukers fristen. Det kan stilles spørsmålstegn ved om også midlertidige avtaler skal danne grunnlag for ferdigstillelsen av planene, eventuelt at det åpne opp for at det skal utformes også midlertidige planer. Fylkesnemnda vil her bare adressere denne problemstilling for å synliggjøre at en slik fire-ukers frist kan bli vanskelig å oppfylle dersom det åpnes opp for midlertidige avtaler i saker etter ny barnevernloven § 6-2.