Dato: 04.07.2022 Svartype: Med merknad Aker Sykehus Venner viser vår grundige høringsuttalelse da planene var på høring i Oslo kommune i juni 2021. Denne er kopiert inn nederst. I forbindelse med det reviderte planforslaget vil vi bemerke følgende: Prosessen Som hjemmelsgrunnlag for å gjennomføre en statlig regulering er det vist til at den i henhold til Plan – og bygningsloven kan foretas «….når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det.» Det er videre vist til behovet for «å sikre nødvendig forutsigbarhet for fremdriften i I planarbeidet.» Etter vår oppfatning er den reelle bakgrunnen et forsøk på å parkere den omfattende politiske, faglige og folkelige motstanden mot nedleggelse av Ullevål sykehus en gang for alle. Aker Sykehus Venner mener at dette er en overkjøring av lokaldemokratiet i strid med intensjonene i Hurdalsplattformen. Knapp fremtidig sykehuskapasitet Som en premiss for dimensjonering av sykehuskapasiteten i Oslo er det formulert en hovedstrategi: «Behandling på riktig omsorgsnivå.» Dette vil innebære at bydelenes hjemmebaserte tjenester og andre kommunale helsetjenester skal ha mye av behandlingsansvaret for eldre mennesker med sammensatte sykdomsbilder. Aker Sykehus Venner mener at hovedansvaret for forsvarlig medisinsk behandling hører hjemme i spesialisthelsetjenesten. I og med en foreslått nedleggelse av Ullevål sykehus mener Aker Sykehus Venner at det planlegges for en fremtidig uforsvarlig høy utnyttelsesgrad. Vi har erfart at prognoser for befolkningsvekst og demografisk sammensetning i Oslo og omegn har vært til dels svært usikre. Vi vil påpeke at en nedleggelse av Ullevål Sykehus vil innebære at det i fremtiden vil være en mangel på nye utbyggingsmuligheter. Dersom Aker Sykehus hadde blitt fullstendig nedlagt og eiendomsmassen solgt ut for andre formål, slik tidligere planer tilsa, ville vi i dag ha vært stilt overfor et kritisk kapasitetsproblem. Samme feilvurdering er nå i ferd med å bli realisert, i mye større målestokk. Psykiatrien Aker Sykehus Venner stiller seg sterkt kritisk til forslaget om nedleggelse av Gaustad psykiatriske sykehus. Vi anser dette for å være en grell illustrasjon av den nedskjæringen som nå skjer innen psykisk helsevern. Slik vi leser planprogrammet for «Nye Gaustad», ser hovedargumentet ut til å være at det i den foreslåtte utbyggingen i realiteten ikke blir plass til administrative funksjoner og at det psykiatriske sykehuset derfor må ofres. Forslaget om nedleggelse av Gaustad psykiatriske sykehus føyer seg dessverre inn i en landsomfattende tendens til nedleggelse av sykehus for psykiatrisk langtidsbehandling. Vi mener at dette er en form for «gambling» med helsetilbudet til pasienter med alvorlige kroniske psykiske lidelser. Dette tilbudet ble historisk utbygget i landlige, skjermede omgivelser som et viktig element i behandlingen av denne pasientgruppen. En samlokalisering av samtlige psykiatriske og rusrelaterte behandlingstilbud på Aker, med minimale utearealer og nærhet til et av Oslos mest trafikkerte veisystemer må etter vår oppfatning avvises. De endringer som er foreslått etter første høringsrunde endrer ikke på dette. Groruddalen samlet til Aker For Aker Sykehus Venner er det en forutsetning at alle de fire bydelene I Groruddalen samlet skal ha sin tilhørighet til Aker etter gjennomføringen av første byggetrinn. I vår høringsuttalelse fra juni 2021 har vi begrunnet dette med at bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna tilhører samme kommunale helsesektor i Oslo. Det vil etter vårt syn være en vesentlig ulempe for samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten dersom disse bydelene gjennom flere år fortsatt skal være delt mellom forskjellige sykehus. Sett i et regionalt perspektiv er det etter vår oppfatning allerede store kapasitetsproblemer, og disse vil øke dersom to av Groruddalens bydeler fortsatt skal ha Ahus som lokalsykehus i mange år fremover samtidig med en ventet betydelig befolkningsvekst i kommunene på Romerike. Transportløsninger og adkomst Aker Sykehus Venner stiller seg positivt til at det I den statlige reguleringsplanen er forbedrede løsninger for adkomst via Sinsenveien. Vi støtter forslaget om opparbeidet fortau på begge sider av veien. Vi ser likevel ikke bort fra at hovedadkomsten til sykehuset burde legges til Trondheimsveien. Vi vil støtte et forslag om en kombinasjon av rundkjøring og påkjøringsrampe for utrykningskjøretøy via Trondheimsveien ved rondellen, men en bør også se på muligheten for et lyskryss her. Det pågår planer for utredning av en omlegging av Trondheimsveien til bygate med skinnegående trafikk og permanent redusert fartsgrense. I den forbindelse vil vi peke på at adkomsten fra Sinsen T-banestasjon til Aker er både for kronglete og tung, mens trikkeskinner fra byen bør kunne føres fram inngangen fra Trondheimsveien før det nye sykehuset åpner. Det vil samtidig gi enklere adkomst til den nye storbylegevakta. Etter vår mening bør det være en parallell planlegging av gode adkomstløsninger i samarbeid med Statens vegvesen og Oslo kommune. Høringsuttalelse - Trondheimsveien 235, Aker sykehusområde til Oslo Plan- og bygningsetat fra Aker Sykehus Venner, juni 2021 INNLEDNING Aker Sykehus Venner (ASV) har gjennomgått Rambølls reviderte planbeskrivelse fra februar 2021. I det følgende forutsettes det at det er høyhusalternativet som gjelder. Det planlegges for en utbygging i to etapper; 2023 – 2030 og 2030-2035. Allerede nå er etappe 1 forsinket med ett år. Etappe 2 forskyves tilsvarende. Etappe 2 er foreløpig ikke planlagt, og det foreligger ingen finansieringsplan. Dette vil innebære 12 – 13 år med vedvarende byggeaktivitet, anleggstrafikk og mulige ulemper for mange tusen mennesker som er bosatt i nærområdene. Det fremgår av Plan- og bygningsetatens tilbakemelding til Rambøll at beslutning om offentlig ettersyn av det fremlagte planforslaget er fattet innen 01.04 og sendt ut 12.04, samtidig med planforslaget for Gaustad. Det skal følgelig legges opp til en parallellprosess der det ene planforslaget er avhengig av det andre. Forutsetningen for det omfattende «Nye Aker» er at Ullevål nedlegges, og nytt regionsykehus bygges på Gaustad. Målet er at Aker skal bli et stort akuttsykehus og lokalsykehus for EN STOR DEL av Oslos befolkning innen somatikk, samt at ALT sykehusbasert psykisk helsevern og rusbehandling for voksne og barn skal legges til Aker. Nye Aker er planlagt som et sykehus på størrelse med Ahus, et av landets største sykehus. Det planlegges å legge ned Gaustad Sykehus. Hvor stor del av Oslos befolkning som skal ha Aker som sitt lokalsykehus, fremstår som uklart, men alle de fire groruddalsbydelene er planlagt inn etter etappe 2 i 2036. Etter planen skal befolkningen i bydelene Stovner og Grorud fortsatt ha Ahus som sitt lokalsykehus innen somatikk fram til 2036, mens bydel Alna skal over til Aker etter etappe 1. Det er i planforslaget vist til at sykehuset skal dimensjoneres for seks bydeler, men det opplyses også om at ytterligere fordeling av bydelene skal avgjøres i samråd med Oslo kommune. For ASV har det hele tiden vært en forutsetning at alle de fire groruddalsbydelene skal tilbake til Aker etter første utbyggingsetappe. Groruddalsbydelene hører til samme helsesektor innen kommunen, og det er uheldig for samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten at bydelene er splittet på forskjellige lokalsykehus. Samtidig er det en kjent sak at Ahus har vært til tider har vært sterkt overbelastet. ASV mener at det må sikres at bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner overføres sammen til Aker i 2031. Sykehuset planlegges for en utnyttelsesgrad på 85 prosent. Det kan høres betryggende ut, men det forutsettes da at det i årene fremover blir generelt mindre behov for sykehusinnleggelser. Det totale antallet sykehussenger i Oslo Universitetssykehus skal, slik ASV forstår det, nedskrives med minst 87 senger i forhold til i dag (65 senger på Aker og 22 på Gaustad). Veksten i poliklinisk sykehusareal skal være større enn for antall sengeposter. Dette er basert på statistiske beregninger av befolkningsøkning, fremtidig alderssammensetning, forventet generell helsetilstand i befolkningen, samt utvikling av behandlingsteknologi og en «mer effektiv» sykehusorganisering. Sengekapasiteten på Aker er beregnet til totalt 599 (somatikk, psykiatri og rus) når byggetrinn 2 skal være gjennomført i 2036. I Helse Sør-Østs planer er det lagt inn en «reserve», dvs et mulig nytt lokalsykehus i Oslo Sør, dersom kapasiteten blir sprengt. Det er ingen finansieringsplan for dette. Det forutsettes en styrket samhandling med kommunen og bydelene, samt reduksjon i antall liggedøgn. Helsedirektoratet har lansert en ny variant av samhandlingsreformen; «Helsefellesskap», som skal implementeres som hovedgrep i Nasjonal Helse – og Sykehusplan for perioden 2020 – 2023. Nesten halvparten av de som legges inn i somatiske sykehus er eldre mennesker med sammensatte og kroniske lidelser. Dette skal fortsatt være en prioritert gruppe, men hovedstrategien er «behandling på riktig omsorgsnivå», det vil si fortrinnsvis i bydelenes hjemmebaserte tjenester eller annen kommunal helsetjeneste. ASV mener behandling av multisyke eldre mennesker hører hjemme i spesialisthelsetjenesten. Verken hjemmetjenestene eller annen kommunal helsetjeneste har den nødvendige geriatriske kompetansen på dette området. Skrøpelige eldre blir boende hjemme i langt støtte grad enn for relativt få år siden. Tilsvarende opplyser Sykehjemsetaten i Oslo at deres beboere i dag er langt sykere enn før, og gjennomsnittlig botid på sykehjem i Oslo er nå under to år. Kommunen sliter med å skaffe ansatte med nødvendig kompetanse både til hjemmesykepleien og til sykehjemmene. ASV mener at verken bydelene eller de andre kommunale helsetjenestene er klar for å overta ytterligere oppgaver fra sykehusene. En slik belastning vil etter ASVs mening være uforsvarlig. ASVs oppfatning er at det bør planlegges for en mer optimal dimensjonering av sykehuset, det vil si en nedskalering til et lokalsykehus for de fire bydelene i Groruddalen. ASV mener prosjekt «Nye Aker» må planlegges uavhengig av Gaustad-planene. Vi stiller oss kritisk til det underliggende «målbildet» som innebærer at Gaustad ikke må bli for stort, og at Aker derfor må bli så stort som mulig. Vi kan ikke godta at Aker må fylles opp fordi det viste seg at Gaustad-tomta hadde store begrensninger. Da får man inntrykk av at Aker blir en «salderingspost», og at det planlegges for en skjevt fordelt lokalsykehuskapasitet for Oslos befolkning. DIMENSJONERING Det foreslås en betydelig utvidelse av det bebyggede arealet på Aker, for å kunne gi «tilstrekkelig kapasitet til Oslos befolkning». For å illustrere dimensjonene for det nye sykehuset (ikke medberegnet storbylegevakten), er BRA (bruksarealet; dvs. samlet gulvflate i alle etasjer) for den delen av nåværende bebyggelse som skal bevares, 46 000 kvadratmeter. For planlagt ny bebyggelse; BRA 200 000 kvadratmeter. Høyeste bygg: 77.2 meter. HOVEDGREP Et hovedtema i planforslaget er en mer strukturert og sammenhengende, bymessig bebyggelse. Det planlegges to hovedakser gjennom sykehusområdet; «Akerløperen» og «Sinsenaksen». Akerløperen skal være bilfri. Den nåværende høyblokken skal rives slik at Akerløperen blir en nord-sørakse gjennom hele området. Hoveddelen av bygningsmassen skal ligge omtrent midt i området. Her vil sengepostene ligge i to høyblokker på henholdsvis 13 og 15 etasjer. Disse er omgitt av en tre- til fem-etasjes base som skal inneholde de tunge behandlingsfunksjonene. ASV vil bemerke at det her er snakk om svært store høyder. Vi finner det verdt å gjøre oppmerksom på at de to tårnbyggene på 13 og 15 sykehusetasjer tilsvarer høyden til vanlige boligblokker på hhv 21 og 29 etasjer. Den lavere basen med sine planlagte fem etasjer ut mot Trondheimsveien og deler Sinsenaksen vil tilsvare høyden av en åtte-etasjes boligblokk. Vi frykter at aksen etter andre etappe av utbyggingen her vil framstå som en trang bygate mellom høye bygninger. Aker skal utvikles i etapper, og det settes av et areal nederst mot Sinsenkrysset til fremtidige funksjoner som foreløpig ikke er avklart. Der ligger i dag bygg 80, høyblokka som tidligere huset søsterhjemmet, og som er tenkt revet. Ifølge plantegningene skal det her komme et nytt og enda høyere signalbygg, som først blir aktuelt når utbyggingsfase 2 starter i 2031. Siden bydelene Stovner og Grorud etter planen først skal overføres til Aker etter etappe 2, kan en spørre seg om denne bygningen er tiltenkt pasienter herfra. Planen gir ikke svar på det. Det har imidlertid i prosessen vært nevnt at dette bygget kan bli pasienthotell. Siden det skal reises omtrent samme sted som nåværende bygg 80, mener ASV en bør vurdere miljøgevinsten i å gjenbruke bygg 80, som i tillegg av kulturhistoriske grunner er kommunalt listeført, framfor å rive og bygge nytt. Innkjøring til sykehuset skal skje fra Sinsenveien. Det blir en underjordisk parkeringsplass for maksimalt 1000 biler, og noen parkeringsplasser på terreng for taxi, korttidsbesøk, og hastelevering. Det blir en økt trafikkbelastning for beboerne i Sinsenveien. ASV vil påpeke behovet for medvirkning og dialog med den lokale velforeningen. Dette vil ikke minst være aktuelt i den mangeårige anleggsfasen. Det skal lages en kulvert mellom Storbylegevakten og sykehuset. Anlegget av en lang kulvert kan etter ASVs syn se ut til å kunne bli kostnadskrevende. Det fremgår av planforslaget at dette forventes bekostet av Oslo kommune. Hvorvidt dette så langt er avklart med kommunen bør fremkomme i den videre planprosessen. Det planlegges for minst fem dekar parkareal innenfor planområdet. I alt ca. 30 000 kvadratmeter avsettes til torg og møteplasser. Disse skal lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og lett tilgang til offentlig gatenett, gang- og sykkelveiforbindelser. Dette er i seg selv positivt, men ASV vil likevel bemerke at planforslaget innebærer en betydelig reduksjon av det samlede grøntarealet i planområdet, til 25% av nåværende nivå. Det skal hugges 140 trær, og kun plantes 100 nye. Det er derfor etter vår oppfatning behov for en mer ambisiøs grøntstrategi enn det som fremkommer i planforslaget. ASV mener i likhet med PBE at flere store trær bør kunne bevares gjennom mer hensynsfull utforming av utearealene og viser spesielt til trærne rundt Nordre Sinsen gård, bygg 60 og søndre del av alléen i Akerløperen. Av de i alt fire «torgene» som skal innrettes som attraktive uteområder, ser vi at området ved innkjøringen fra Trondheimsveien (ved rotunden) er forventet opparbeidet og finansiert av kommunen. Igjen vil ASV uttrykke en forventning om at denne ansvarsfordelingen kommer tydelig frem i den videre saksgangen. ASV stiller seg positivt til at det planlegges for grønne tak og en bevissthet på estetiskefasadeuttrykk. For ASV har det vært en forutsetning å gjenopprette fødeavdeling på Aker, men det er uklart om denne kommer i etappe en eller to. Det er også uklart hvilke andre fødetilbud det vil være for Oslos befolkning. Dette bør fremgå klart i den videre planprosessen. Det fremgår av planforslaget at laboratorievirksomheten i Oslo universitetssykehus HF foreslås plassert i Livsvitenskapsbygget. Dette synes etter ASVs oppfatning å være en upraktisk løsning. Et sykehuslaboratorium skal hovedsakelig være et ledd i den daglige oppfølgingen av pasientene, og skal etter det vi kjenner til i utgangspunktet ikke ha forskningsoppgaver. HØYBLOKK ASV stiller seg svært kritisk til planene om en høyblokk på i alt 77,2 meter, tilsvarende en boligblokk på 29 etasjer. Dette illustrerer det som kan sies å være hoveddilemmaet ved hele planen. Aker sykehus blir for stort, og det alternative forslaget med høyblokker inntil 42 meter, gitt samme totale bygningsvolum, vil medføre at bygningsmassen eser enda mer ut. I og med at det foreslås en byggehøyde betydelig over det prinsipielt maksimale nivå på 42 meter i Oslo kommunes høyhusstrategi (med unntak av noen få angitte områder i byen der det kan bygges høyere), er det et spørsmål hvorvidt Plan- og bygningsetaten finner å kunne fravike denne normen. Dette bygget vil ruve kraftig i siktlinjene til sykehusets nærområder, og også få en vesentlig fjernvirkningseffekt. I og med at det planlegges for et stort sykehus, er det estimert ca. to helikopterbevegelser pr. døgn. De nye redningshelikoptrene er en vesentlig kilde til støy og sterk vind, og da kan det isolert sett være hensiktsmessig at en helikopterplattform legges 77 meter over bakken. BYGNINGSVERN Det er flere verneverdige bygninger i planområdet, som gjenspeiler en lang historie, fra bondesamfunn, fattiggård, epidemipaviljonger fra perioden 1910 – 25, og til okkupasjonstiden. ASV kjenner til at deler av den eldste bebyggelsen nord på området bærer preg av slitasje. Vi har også blitt fortalt at OUS ved tidligere henvendelser har avvist et ansvar for vedlikehold og opprustning av den eldre bygningsmassen dersom det ikke har vært forbundet med kliniske funksjoner. ASV vil bemerke at OUS må ta ansvar for vedlikehold av den eldre, verneverdige bygningsmassen. ASV stiller seg fullstendig avvisende og uforstående til at forslagsstiller ønsker å rive fire av de verneverdige bygningene. Dette begrunnes med at de bygningsmessig ikke er egnet for moderne sykehusfunksjoner. Dette er etter vår oppfatning en særdeles uholdbar begrunnelse. For det første må ingen verneverdige bygg rives, og for det andre bør man se på mulige funksjoner for fremtidig bruk av disse bygningene. Det bør etter ASVs oppfatning inngå som et absolutt krav at det for det første ikke skal rives et eneste av de verneverdige byggene, og for det annet at det bør pålegges OUS å ha en troverdig forvaltningsplan for byggene. ASV er glad for at hovedbygning og stabbur på Nordre Sinsen gård planlegges bevart. Men vi mener at bygning 91, drengestua, som en viktig del av gårdsanlegget, og som en av ytterst få gjenværende drengestuer på en Aker-gård, også bør bevares. Det fremgår ellers av planforslaget at det ikke planlegges for barnehage. Hvorfor ikke? Det er vanskelig å skjønne at det ikke skal være behov for f.eks. personalbarnehage i tilknytning til et sykehus med flere tusen ansatte. PSYKIATRIEN ASV mener at det mest kontroversielle med hele planen er at all psykiatrisk sykehusbehandling i OUS skal legges til den nederste delen av Aker-området, der boligblokkene ligger i dag. Rambøl har lagt frem to alternativer; 1: Tre fire etasjers blokker med hvert sitt lille atrium i midten. Dette beskrives som fredelige og godt skjermede «lyshager». 2: En langstrakt hovedbygning med sidefløyer i 2 – 3 etasjer. Utearealet skal være et inngjerdet område, tett inn mot Dag Hammarskjölds vei, delvis i gul og rød støysone, omtrent ved tunnelmunningen til ring 3, der det pr. i dag passerer ca. 66 000 biler i døgnet, med en stor andel tungtrafikk. Etter ASVs oppfatning er støybelastninger fra ring 3 nedtonet i beskrivelsen av utearealer i henhold til alternativ 2. ASV har ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for et krav om at Gaustad sykehus ikke nedlegges. En relokalisering av sykehustilbudet for noen av vårt samfunns mest utsatte og sårbare mennesker, med stort behov for skjerming, og som i dag har store friområder å bevege seg på, vil etter vår oppfatning kunne bli en av de større forvaltningsskandalene i norsk sykehushistorie; «Fra Gaustad til Sinsenkrysset». AVSLUTNINGSVIS Dimensjoneringen av Aker Sykehus i henhold til planforslaget skyldes det som etter vår oppfatning er den største feiltakelsen; Nedlegging av Ullevål sykehus. Vi i ASV har fulgt med såpass lenge at vi har sett hvor feil man tidligere har tatt om befolkningsfremskrivninger, regionale helsebehov, optimal sykehusorganisering, etc. Hvis planene for nye Gaustad og Aker gjennomføres og Ullevål sykehus legges ned, vil det ikke være reservearealer igjen for videre utbygging. Et framtidig behov skal da løses med et nytt sykehus i Oslo sør. For ASV er det uforståelig at en da ikke heller velger å bevare og bygge ut Ullevål, hvor det faktisk er reservearealer. De omkringliggende boligområdene blir i vesentlig grad berørt av disse utbyggingsplanene. De høyeste bygningene vil ruve i terrenget, og dominere siktlinjer for de nærmeste boligområdene som består av småhusbebyggelse og lave blokker. En hovedinnkjøring til sykehuset via Sinsenveien vil bidra til økt trafikkbelastning for de berørte beboerne. I og med en så vidt omfattende utbygging kan ikke ASV se hvordan det, som det heter i planforslaget skal «...tilføres nye kvaliteter til nabolaget» i form av en «byromstruktur» som skal invitere til allmenn ferdsel og opphold i trivelige omgivelser. ASV er opptatt av at sykehusområdet ikke først og fremst skal oppleves som en barriere mot omgivelsene. Derfor har ASV en forventning om at det gis et tilbud om bred medvirkning for enkeltbeboere, velforeninger, bydelsutvalg og borettslag. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
