Jeg er svært uenig i det reviderte planforslaget for nytt sykehus for OUS på Gaustad.
Befolkningens behov, demografiske utfordringer og god og faglig begrunnet byforming bør også være utgangspunkt for plassering og organisering av sykehus i Oslo. I planene kan det se ut som tomtevalget (egentlig salget av Ullevåltomten) har blitt det som styrer framdriften og plassering. Tomten er og blir for liten, selv om man tvinger gjennom en statlig regulering. Planen for sykehuset på Gaustad burde derfor for lengst vært skrotet. På Ullevål er det flat tomt og 320 mål. Det gir fire ganger mer ledig byggegrunn enn tomten på Gaustad. Eldrebølgen kommer nå, og det tilsier en økning i sykehussenger. Likevel planlegges det for underkapasitet. I 2002 var det 2829 senger i OUS, for 2030 planlegges det for 2326. En nedgang på 503. Hva er behovet for senger i Oslo for 2040 eller 2050? Og hvor skal dette løses?
Å rive 30 000 m2 på Rikshospitalet samtidig som 110 000 m2 gode sykehusbygg tas ut av drift på Ullevål, er lite miljøvennlig. Det å rive alle bygningene på Ullevål Sykehus i stedet for å rehabilitere dem som har behov for dette, er stikk i strid med alle miljøvernhensyn. Det samme gjelder den planlagte rivingen av deler av det nybygde Rikshospitalet samt sykehotellet. Forskning viser at oppgradering av bygninger gir en betydelig klimagevinst både på kort og lang sikt. Kanskje en større bevissthet rundt rehabilitering av gamle bygg generelt og ikke minst når det gjelder Ullevål sykehus, ville kunne bidra positivt i miljøregnskapet vårt. Høyden på det planlagte sykehuset er ikke i tråd med planer for bebyggelsen i området. Her utfordres også Markagrensen. Biltrafikken i «nødadkomsten» vil redusere opplevelsen av Sognsvannsvekken og desimere dyr- og fugleliv. Bruken vil også tvinge frem veibelysning som ikke er heldig for dyrelivet. Økt helikoptertrafikk i vil også bidra til redusert livskvalitet for naboer så vel som dyr og fugleliv.
Planforslaget har ikke tatt hensyn til:
Ut fra forslaget til reguleringsbestemmelser, går det fram at adkomsten til akuttmottaket fra Universitetskrysset på Ring 3, lett kan bli overbelastet og blokkert. Det skyldes kødannelse ved avkjøringen fra Ring 3, to rundkjøringer, kryss med trikk og mye busstrafikk fra høyre ved passering av det nye torget. Den foreslåtte løsningen nå, er å legge en «nødadkomst» i turveien fra rampen mellom Ring 3 og Slemdalsveien opp til akuttmottaket som skal plasseres i underetasjen mot Sognsvannsbekken. Det antydes 30 bevegelser pr. dag, sannsynligvis vil all ambulansetrafikk på dagtid velge den ruten både fra øst og vest. Den foreslåtte bruken av en av byens viktige turveiforbindelser til Marka er uakseptabel. Området brukes av hele byen befolkning, voksne og barn, med kort vei til kollektivtransport som trikk, bane og buss.
Biltrafikken vil redusere opplevelsen av Sognsvannsbekken og desimere dyr- og fugleliv. Bruken vil også tvinge frem veibelysning som ikke er heldig for dyrelivet. Adkomsten til Gaustad vil være helt avhengig av Ring 3. Ved en større ulykke med ambulanser i skytteltrafikk, vil man risikere å bli stående i kø med de konsekvenser dette vil kunne få for de skadede. (Til Ullevål sykehus er det er det fire ulike innfartsveier.)
Til tomten på Gausta er det bare en adkomstvei, og den er til tider preget av forsinkelser på grunn av kø. Eventuell endring av adkomstvei vil kreve enda flere inngrep i omgivelsene. Dersom Nye OUS blir virkeliggjort vil det tvinge seg frem nye og sterkt problematiske trafikale løsninger, på den ene siden for helikoptertransport, for det andre plass for de store helsebussene som i dag ankommer daglig til Rikshospitalet og ikke minst plassering av rigg og alle anleggsmaskiner maskiner og byggematerialer i forbindelse med den mangeårige byggeprosessen. Det vil også bli behov for en omlegging av trikkens spor til Rikshospitalets som endestasjon.
De reviderte planene bygger ikke på et faglig kvalitetssikret beslutningsgrunnlag. De ivaretar heller ikke demokratiske prinsipper for medbestemmelse og innflytelse fra berørte innbyggere. Økonomisk vil det være billigere å opprettholde Rikshospitalet som i dag, videreutvikle Ullevål sykehus og gjenoppbygge Aker. Forslaget om statlig regulering bør avvises og saken bør sendes tilbake til Oslo kommune slik at den kan behandles av PBE og Oslo bystyre på vanlig demokratisk vis. Påstanden i Helse sør-øst (HSØ) sitt målbilde om at planen ivaretar bylandskapet og kulturmiljøet på en god måte er ikke tilstrekkelig faglig begrunnet.
Det har vært påpekt at det allerede er brukt store beløp på planleggingen. Det er ikke et argument for å bruke mer penger på en subgunstig løsning. Mange personer har så langt vært involvert i planleggingen. Det er blitt brukt som argument for å fortsette. At noe har vært gjort lenge eller av mange er ikke et argument for å fortsette i samme spor hvis det er uheldig.
Befolkningens behov, demografiske utfordringer og god og faglig begrunnet byforming bør også være utgangspunkt for plassering og organisering av sykehus i Oslo. I planene kan det se ut som tomtevalget (egentlig salget av Ullevåltomten) har blitt det som styrer framdriften og plassering. Tomten er og blir for liten, selv om man tvinger gjennom en statlig regulering. Planen for sykehuset på Gaustad burde derfor for lengst vært skrotet. På Ullevål er det flat tomt og 320 mål. Det gir fire ganger mer ledig byggegrunn enn tomten på Gaustad. Eldrebølgen kommer nå, og det tilsier en økning i sykehussenger. Likevel planlegges det for underkapasitet. I 2002 var det 2829 senger i OUS, for 2030 planlegges det for 2326. En nedgang på 503. Hva er behovet for senger i Oslo for 2040 eller 2050? Og hvor skal dette løses?
Å rive 30 000 m2 på Rikshospitalet samtidig som 110 000 m2 gode sykehusbygg tas ut av drift på Ullevål, er lite miljøvennlig. Det å rive alle bygningene på Ullevål Sykehus i stedet for å rehabilitere dem som har behov for dette, er stikk i strid med alle miljøvernhensyn. Det samme gjelder den planlagte rivingen av deler av det nybygde Rikshospitalet samt sykehotellet. Forskning viser at oppgradering av bygninger gir en betydelig klimagevinst både på kort og lang sikt. Kanskje en større bevissthet rundt rehabilitering av gamle bygg generelt og ikke minst når det gjelder Ullevål sykehus, ville kunne bidra positivt i miljøregnskapet vårt. Høyden på det planlagte sykehuset er ikke i tråd med planer for bebyggelsen i området. Her utfordres også Markagrensen. Biltrafikken i «nødadkomsten» vil redusere opplevelsen av Sognsvannsvekken og desimere dyr- og fugleliv. Bruken vil også tvinge frem veibelysning som ikke er heldig for dyrelivet. Økt helikoptertrafikk i vil også bidra til redusert livskvalitet for naboer så vel som dyr og fugleliv.
Planforslaget har ikke tatt hensyn til:
Ut fra forslaget til reguleringsbestemmelser, går det fram at adkomsten til akuttmottaket fra Universitetskrysset på Ring 3, lett kan bli overbelastet og blokkert. Det skyldes kødannelse ved avkjøringen fra Ring 3, to rundkjøringer, kryss med trikk og mye busstrafikk fra høyre ved passering av det nye torget. Den foreslåtte løsningen nå, er å legge en «nødadkomst» i turveien fra rampen mellom Ring 3 og Slemdalsveien opp til akuttmottaket som skal plasseres i underetasjen mot Sognsvannsbekken. Det antydes 30 bevegelser pr. dag, sannsynligvis vil all ambulansetrafikk på dagtid velge den ruten både fra øst og vest. Den foreslåtte bruken av en av byens viktige turveiforbindelser til Marka er uakseptabel. Området brukes av hele byen befolkning, voksne og barn, med kort vei til kollektivtransport som trikk, bane og buss.
Biltrafikken vil redusere opplevelsen av Sognsvannsbekken og desimere dyr- og fugleliv. Bruken vil også tvinge frem veibelysning som ikke er heldig for dyrelivet. Adkomsten til Gaustad vil være helt avhengig av Ring 3. Ved en større ulykke med ambulanser i skytteltrafikk, vil man risikere å bli stående i kø med de konsekvenser dette vil kunne få for de skadede. (Til Ullevål sykehus er det er det fire ulike innfartsveier.)
Til tomten på Gausta er det bare en adkomstvei, og den er til tider preget av forsinkelser på grunn av kø. Eventuell endring av adkomstvei vil kreve enda flere inngrep i omgivelsene. Dersom Nye OUS blir virkeliggjort vil det tvinge seg frem nye og sterkt problematiske trafikale løsninger, på den ene siden for helikoptertransport, for det andre plass for de store helsebussene som i dag ankommer daglig til Rikshospitalet og ikke minst plassering av rigg og alle anleggsmaskiner maskiner og byggematerialer i forbindelse med den mangeårige byggeprosessen. Det vil også bli behov for en omlegging av trikkens spor til Rikshospitalets som endestasjon.
De reviderte planene bygger ikke på et faglig kvalitetssikret beslutningsgrunnlag. De ivaretar heller ikke demokratiske prinsipper for medbestemmelse og innflytelse fra berørte innbyggere. Økonomisk vil det være billigere å opprettholde Rikshospitalet som i dag, videreutvikle Ullevål sykehus og gjenoppbygge Aker. Forslaget om statlig regulering bør avvises og saken bør sendes tilbake til Oslo kommune slik at den kan behandles av PBE og Oslo bystyre på vanlig demokratisk vis. Påstanden i Helse sør-øst (HSØ) sitt målbilde om at planen ivaretar bylandskapet og kulturmiljøet på en god måte er ikke tilstrekkelig faglig begrunnet.
Det har vært påpekt at det allerede er brukt store beløp på planleggingen. Det er ikke et argument for å bruke mer penger på en subgunstig løsning. Mange personer har så langt vært involvert i planleggingen. Det er blitt brukt som argument for å fortsette. At noe har vært gjort lenge eller av mange er ikke et argument for å fortsette i samme spor hvis det er uheldig.