Høringsuttalelse: Offentlig ettersyn og høring av revidert planforslag for Nytt sykehus på Gaustad
Undertegnede representerer Blindern Vel. Vi viser til vår uttalelse ved første gangs offentlig ettersyn av planene for Nye Rikshospitalet. Vi kan ikke se at de endringene som er gjort av reguleringsforslaget endrer på våre innvendinger fra den gangen som vi derfor gjentar nedenfor ved dette ettersynet.
Blindern Vel (stiftet 1923) er et aktivt vel som representerer beboerne i Blindernområdet. Foreningens formål er å ivareta sine medlemmers fellesinteresser, herunder fremme idéer og gjennomføre tiltak for trivsel og miljø i nærområdet og ved å være et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre offentlige instanser. Bebyggelsen i Blindern vels område er preget av etablert småhusbebyggelse, for en stor del bygget ut før andre verdenskrig. Vårt geografiske nedslagsfelt er nærmeste nabo til planområdet på Gaustad, og vårt nærområde vil bli sterkt negativt berørt av sykehusplanene på Gaustad. I øst er vår nærmeste nabo Ullevål haveby og vi deler mange fellesarealer, funksjoner og infrastruktur med Havebyen, bl.a. går mange barn i vårt område på Ullevål skole. I nord er Berg, Nordberg, Sogn og Tåsen vel (BNST) vår nabo. Vi deler synspunktene som er fremmet av BNST tidligere. Blindern Vel ønsker også å inngi en egen høringsuttalelse.
Vår høringsuttalelse er todelt – først vil vi komme med noen kommentarer til det vi mener er prosessuelle mangler i saksbehandlingen så langt, før vi kommenterer konkrete forhold som har spesielt alvorlige negative effekter på vårt nærområde.
2. Kommentarer til saksbehandling og prosess
Forslagene til utbyggingsprosjektene på Aker og Gaustad sykehusområde som følger av de to detaljreguleringsforslagene er omtalt som de største landbaserte utbyggingene i Norge siden krigen. Vi vil påpeke at dette ikke bare dreier seg om antall kvadratmeter og volum, men også fordi dette er samfunnsviktig funksjoner som stiller store krav til sine omgivelser, for eksempel når det gjelder omkringliggende infrastruktur og adkomst.
De to detaljreguleringsforslagene er som påpekt av PBE et resultat av et «målbilde» som er fastsatt politisk for HSØ. Etter vår oppfatning synes det som om det hittil i prosessen har vært lite fokus på de samfunnsmessige konsekvensene av utbyggingen og virkningen på nærområdet. Dette bærer også forslagsstillers planforslag og konsekvensutredning preg av. Virkningene for omgivelsene av å erstatte et relativt lite sykehus med elektive funksjoner med et stort akuttsykehus med multitraumemottak er ikke beskrevet på en måte som gjør det mulig å sette seg inn i og ha en mening om for naboer og andre brukere av området. Det aller meste av plandokumentene som er lagt ut på høring ser ut til å omtale forhold internt på tomten og strekker i liten grad utredning av konsekvenser utover selve planområdet. I tillegg er det forhold av vesentlig betydning for nærområdet som ikke er innlemmet i planforslaget, selv om de med nødvendighet vil oppstå dersom sykehuset realiseres. Dette gjelder særlig etablering av midlertidig (men mangeårig) helikopterlandingsplass i skogen vest for Gaustad og trafikale konsekvenser for nærområdet.
Planforslaget er svært stort og vidtrekkende (256 sider og nesten 30 omfattende rapporter i konsekvensutredningen). I tillegg oppgis det i planforslaget at det må ses i sammenheng med planene for sykehusområdet på Aker, som er like omfattende. Det er videre lite samsvar mellom planforslaget og tidligere høringer av planprogrammet på Gaustad, feks ved at planområdet nå er mye mindre og ikke lenger strekker seg til sydsiden av Ring 3 slik var forutsetningen i planprogrammet. Lokket over Ring 3, som var en viktig del av innholdet i planprogrammet, skal heller ikke realiseres. Det har ikke vært medvirkningsprosesser forut for høringen, bortsett fra et to timers nettbasert infomøte i regi av forslagsstiller.
Etter vår mening fører de ovenfor nevnte forhold til at prosessen hittil, slik den har vært tilrettelagt av forslagsstiller, ikke oppfyller kravene plan- og bygningsloven kapittel 5 til medvirkning i planleggingen. Planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, forutsetter en mer inkluderende planlegging der planlegger må aktivt ut og legge til rette for medvirkning og deltakelse. Kommunen skal sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, bl.a. barn og unge, jf. pbl. § 5-1 annet ledd. For eksempel vil vi påpeke hensynet til at skoleveien til mange barn i nærområdet er Sognsveien, som også vil være en av de få mulige utrykningsrutene fra sentrum til akuttmottaket på Gaustad.
Vi ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementet nå ikke går videre med prosessen før innbyggerne har fått en reell mulighet til å medvirke. Vi antar at en medvirkningsprosess bare vil bli meningsfull dersom kommunen legger opp til en planprosess som omfatter andre utbyggingsløsninger enn det målbildet legger som premiss. Som det vil fremgå nedenfor er mange av våre konkrete innvendinger knyttet til at tomtens størrelse er for liten, og det medfølgende høye aktivitetsnivåets uheldige effekter på nærområdet. Vi mener at dette ikke kan avhjelpes uten at man også vurderer alternative løsninger for utbyggingen av Nye OUS, og innlemmer dette i den videre prosessen. Vi antar at det ville være hensiktsmessig om kommunen utarbeider en områderegulering som kan ta hensyn til virkningene på nærområdet, jf. pbl. § 12-2. Subsidiært er det et minimum at PBE kritisk går gjennom konsekvensutredningsrapportene med tanke på om forholdet til nærområdet er tilstrekkelig utredet og eventuelt ber forslagsstiller om å utarbeidet supplerende KU-rapporter.
Avslutningsvis vil vi peke på at prosessen hittil ikke bare innebærer et brudd på medvirkningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 5, men også kan innebære at saksgrunnlaget ikke er godt nok opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Bl.a. vil vi hevde at det er umulig å foreta en reell vurdering av støybelastningen for nærområdet uten å innlemme den midlertidige løsningen for helikopterlanding. Videre mener vi at det vil være en saksbehandlingsfeil at trafikkonsekvensene i nærområdet ikke er omtalt, med tilhørende risikoanalyse, jf. pbl. § 4-3. Vi antar at det kan være andre forhold som heller ikke er tilfredsstillende opplyst, men gitt saksgrunnlagets store omfang, som den vanlige høringsfristen ikke gir tilstrekkelig tid til å gi en inngående behandling, er det ikke mulig for oss å kommentere på alle punkter. Dette hindrer imidlertid ikke at slike innsigelser kan reises senere i prosessen.
3. Konkrete kommentarer
Høringsforslaget reiser mange spørsmål, også av helsefaglig karakter. Her begrenser vi oss til påpekninger som er spesielt relevante for området som Blindern vel dekker, eller ting vi som nærmeste nabo til sykehusområdet har god kjennskap til.
3.1 Byggeområdet er for lite
Byggeområdet er for lite til en utbygging i den størrelsesorden forslagsstiller ønsker seg. For nærområdet har det en rekke negative konsekvenser. Byggenes høyde bryter med Oslos høyhusstrategi. Byggene vil ligge slik til på et høydedrag at de får omfattende nær- og fjernvirkninger.
I tillegg til det som er tatt opp av PBE selv i høringsforslaget når det gjelder dominerende innvirkning, vil vi legge til at det er store og viktige funksjoner syd-øst for sykehusområdet som ligger langt lavere i terrenget. Det vil si at de nye byggene vil komme i veien for ettermiddagssolen for anlegg som brukes av mange, som det nye Livsvitenskapsbygget, SiOs anlegg for studenter med boliger og idrettsplass, Sogn kolonihage og boligområdene på Blindern og den vestlige delen av Ullevål haveby.
Mange viktige møteplasser i nærområdet vil bli rammet, som leke-/sportsplassen på Eventyrplassen, Damplass og kolonihagen som mange også bruker som turområde, samt universitetsområdet som også brukes av mange. Sol og skyggediagrammene gir ikke godt innblikk i dette fordi de bare viser begrensede tidsrom i sommerhalvåret hvor denne påvirkningen ikke blir størst. Høyder og volumer vil gjøre at skogen mister morgensolen og gamle Gaustad sykehus mister ettermiddagssolen.
Det er for øvrig uklart for oss hvorfor det er valgt å lage illustrasjonsbilde fra Solvang kolonihager som ikke blir berørt, mens Sognkolonihager som blir sterkt berørt ikke har blitt illustrert.
3.2 Trafikkpåvirkningen
Som vi har vært inne på ovenfor er det ikke mulig på grunnlag av forslaget å vurdere trafikkpåvirkningen i nærområdet. Trafikkanalysen viser til atkomst via Ring 3, men unnlater å drøfte implikasjonene av økt sykehustrafikk mellom Ring 3 og Oslo sentrum.
En bekymring er at alle som skal til Gaustad er avhengig av å komme dit via Ring 3. Det er et begrenset antall veier som går ut på Ring 3. Korteste rute mellom Gaustad sykehusområde og Oslo sentrum går i dag gjennom boligområder med fartsgrense 30 km/t (Problemveien) og 40 km/t (Sognsveien). Disse veiene er allerede underdimensjonert for dagens trafikk, og vil være særlig uegnet for ambulanser i høy hastighet til/fra Oslo sentrum. Vi mener det må forventes en stor endring av trafikkbildet. Transport til og fra sykehus, med syke mennesker og ansatte med ubekvem arbeidstid vil i praksis ofte foregår med bil.
Sognsveien som i mange tilfeller er korteste trasé, er en liten boliggate, nylig opparbeidet som miljøgate, dvs at den er smal med sykkelstier. Den er også skolevei for mange barn på Ullevål skole. Den passerer forbi Ullevål stadion hvor det ofte er vanskelig å passere på grunn av arrangementer, og mange mennesker som beveger seg over veien på vei til og fra t-banen. Risikoen for ulykker med myke trafikanter vil øke dersom dette blir en vanlig tilkomst for biler til sykehuset og ikke minst ambulanseutrykning.
De andre naturlig tilkomstveiene øst og vest for Sognsveien, dvs. Slemdalsveien og Tåsenveien er også mindre veier med mange myke trafikanter og man kan derfor anta at Sognsveien ofte vil bli valgt som tilkomst til sykehuset.
Dersom man går videre med prosjektet ber vi om at det utredes alternativer for økt veikapasitet mellom Gaustad og Oslo sentrum sammenliknet med dagens situasjon, og særlig følgende:
Tunnel mellom Ring 2 og Ring 3:
Et sted mellom Sørkedalsveien i vest og Maridalsveien i øst er det behov for en ny hovedveiforbindelse i tunnel mellom Ring 2 og Ring 3. Mellomliggende veiforbindelser er allerede underdimensjonert for gjennomfartstrafikk; enten pga lav bredde og/eller nærhet til barneskoler. Foruten å ventilere trafikk ut fra Oslo sentrum bør en ny hovedveiforbindelse mellom Ring 2 og Ring 3 planlegges slik at den også tjener som raskeste rute mellom Oslo sentrum og nytt sykehus på Gaustad.
Korteste avstand mellom Ring 2 og Ring 3 er mellom krysset Kirkeveien/Sognsveien (Ring 2) og rundkjøringen ved Domus Athletica (Ring 3). En tunnel mellom disse to punktene, med kollektivfelt for utrykninger, vil sikre rask og god forbindelse mellom Ring 2 og Gaustad. En slik tunnel vil i tillegg avlaste eksisterende underdimensjonerte veier gjennom det samme området. For øvrig vil en ny veitunnel komme til nytte både ved en utbygging på Gaustad (særlig stort behov), og ved fortsatt drift av Ullevål sykehus (sikre god forbindelse mellom Gaustad og Ullevål). Så vidt Blindern vel kjenner til innebærer bygging av ny vannforsyningstunnel fra Holsfjorden at masse tilsvarende 30.000 lastebillass skal tas ut på et areal rett nord for krysset Sognsveien/Kirkeveien (Ullevål sykehus' grunn). Bygging av ny veitunnel burde kunne koordineres med dette arbeidet.
Nytt veikryss Kirkeveien/Sognsveien:
Et annet mulig tiltak er etablering av nytt veikryss Kirkeveien/Sognsveien. Dersom ny veitunnel som foreslått over ikke er aktuelt, og økt sykehustrafikk dermed legges til Sognsveien, vil denne hemmes vesentlig av utstrakt kødannelse i sørgående retning inn mot krysset Kirkeveien/Sognsveien. Selv på lite trafikkerte dager/tidspunkter er det ofte stillestående kø langt opp mot John Colletts plass. Bakgrunnen er at biler som skal mot venstre i krysset (østover langs Ring 2), som har vikeplikt for motgående trafikk, holder igjen alle biler i samme felt som skal rett frem eller til høyre. Ofte slipper bare én bil gjennom krysset pr grønt lys, og mange venter i 10-15 minutter i kø for å passere. Foruten at denne flaskehalsen medfører unødvendig trafikk i småveiene omkring, vil den være uheldig for ambulansetrafikk. En ny trafikkløsning for krysset Kirkeveien/Sognsveien som løser dette problemet, bør derfor vurderes nærmere.
3.3 Områdets risiko og sårbarhet vil øke
Vi mener at den generelle risikoen og sårbarheten i området vil øke med nye sykehuset. Vi viser til økt trafikk, økt helikoptertrafikk og den økte avhengigheten av Ring 3. Ring 3 er allerede i dag sterkt trafikkbelastet, og vi antar at dette også vil medføre en økt risiko for pasientsikkerheten fordi ambulansetrafikk via Ring 3 lett kan bli forsinket av stillestående trafikk. Hvis man kommer østfra risikerer ambulansene å bli stående i Tåsentunnelen og hvis man kommer fra Sognsveien, må ambulansene først ta østover før de kan snu på lokket på Tåsen og kjøre vestover. Ofte er det kø i begge retninger samtidig så forsinkelse og farlige trafikksituasjoner må påregnes. Tilkomsten til sykehuset vil bli kunne bli helt hindret dersom Ring 3 sperres ved en ulykke el.l. ettersom dette i praksis er eneste tilkomst.
Selv om byggegrensen fra bekken nå er trukket nærmere bebyggelsen er vi i tvil om den er realistisk. Dette har bl.a. sammenheng med at vi ikke ser hvordan evakuering fra vestsiden skal kunne foregå dersom det ikke er tilstrekkelig plass til at to utrykningskjøretøy kan passere hverandre på veien. Vi ber om at dette vurderes særskilt, både i forhold til sikkerhetsaspektet ved evakuering og forholdet til Gaustadbekken.
3.4 Forholdet til marka og Gaustadskogen
Marka og Gaustadskogen er områder mange i vår krets bruker, også til utflukter med barnehager og skoler. Det er tilrettelagt med rasteplasser og er den viktigste tilkomsten fra vårt område til marka. Forslaget ser ut til å legge mange hindringer i veien for dagens bruk, og dessuten komme tett inntil Gaustadbekkens naturlige løp. Hvis den midlertidige helikopterlandingsplassen kommer i dette området vil den hindre bruk i stor omkrets.
3.5 Støy fra helikoptre
De nye sykehushelikoptrene er svært støyende. Støyforholdene som følger av helikopterlandinger virker uakseptable i et område med så mange boliger.
3.6 Turveiebro over Ring 3 må bygges
Blindern Vel har siden det nye Rikshospitalet på Gaustad ble åpnet i 2000, ventet på at turveibroen ved Universitetskrysset som gir en sikker adkomst over Ring 3 for myke trafikanter, skulle bli bygget. Vi protesterte derfor kraftig mot Statsbyggs forslag til omregulering ( PBE sak 201000745 – Turveikryssing av Ring 3, Universitetskrysset ), hvor de i stedet for å bygge turveibroa over Ring 3, ville anlegge en gang- og sykkelvei under Ring 3, i en trasé som krysser flere bilveier i plan. Vi viser til våre brev av 1.06.2015 og 24.08.2016 hvor vi ga en grundig redegjørelse for vår protest mot dette nye forslaget fra Statsbygg og krevet turveibroen bygget.
I reguleringsplanen for nytt Rikshospital på Gaustad (S-3410, vedtatt 04.05.1994), sto det i rekkefølgebestemmelsene at turveibroa over Store Ringvei ved Universitetskrysset skulle være ferdigstilt innen det nye sykehuset ble tatt i bruk, noe som kjent ikke har blitt en realitet. Ved en ytterligere voldsom utbygging på Gaustad vil en bedre og sikrere adkomst over Ring 3 ved Universitetskrysset være viktig av mange grunner, herunder å sikre traseen til turvei B5, hvor turveibroa er et viktig ledd, men også den økte mengde mennesker som skal til og fra området, hvor man må anta at en stor andel vil være myke trafikanter i tråd med byrådets økte satsing på sykkelveier. Ved en ytterligere utbygging på Gaustad vil behovet for en sikker gang/sykkelforbindelse over Ring 3 på stedet derfor være større enn noen gang.
4. PBEs egne innvendinger
Vi vil avslutningsvis påpeke at vi for øvrig slutter vi oss til innvendingene som PBE selv har fremmet i høringsforslaget og ber om at Helse- og omsorgsdepartementet sier nei til planene om utbygging av Gaustad slik det er fremmet i høringsforslaget.
Med vennlig hilsen for Blindern Vel
Nicolay Vold styremedlem
Undertegnede representerer Blindern Vel. Vi viser til vår uttalelse ved første gangs offentlig ettersyn av planene for Nye Rikshospitalet. Vi kan ikke se at de endringene som er gjort av reguleringsforslaget endrer på våre innvendinger fra den gangen som vi derfor gjentar nedenfor ved dette ettersynet.
Blindern Vel (stiftet 1923) er et aktivt vel som representerer beboerne i Blindernområdet. Foreningens formål er å ivareta sine medlemmers fellesinteresser, herunder fremme idéer og gjennomføre tiltak for trivsel og miljø i nærområdet og ved å være et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre offentlige instanser. Bebyggelsen i Blindern vels område er preget av etablert småhusbebyggelse, for en stor del bygget ut før andre verdenskrig. Vårt geografiske nedslagsfelt er nærmeste nabo til planområdet på Gaustad, og vårt nærområde vil bli sterkt negativt berørt av sykehusplanene på Gaustad. I øst er vår nærmeste nabo Ullevål haveby og vi deler mange fellesarealer, funksjoner og infrastruktur med Havebyen, bl.a. går mange barn i vårt område på Ullevål skole. I nord er Berg, Nordberg, Sogn og Tåsen vel (BNST) vår nabo. Vi deler synspunktene som er fremmet av BNST tidligere. Blindern Vel ønsker også å inngi en egen høringsuttalelse.
Vår høringsuttalelse er todelt – først vil vi komme med noen kommentarer til det vi mener er prosessuelle mangler i saksbehandlingen så langt, før vi kommenterer konkrete forhold som har spesielt alvorlige negative effekter på vårt nærområde.
2. Kommentarer til saksbehandling og prosess
Forslagene til utbyggingsprosjektene på Aker og Gaustad sykehusområde som følger av de to detaljreguleringsforslagene er omtalt som de største landbaserte utbyggingene i Norge siden krigen. Vi vil påpeke at dette ikke bare dreier seg om antall kvadratmeter og volum, men også fordi dette er samfunnsviktig funksjoner som stiller store krav til sine omgivelser, for eksempel når det gjelder omkringliggende infrastruktur og adkomst.
De to detaljreguleringsforslagene er som påpekt av PBE et resultat av et «målbilde» som er fastsatt politisk for HSØ. Etter vår oppfatning synes det som om det hittil i prosessen har vært lite fokus på de samfunnsmessige konsekvensene av utbyggingen og virkningen på nærområdet. Dette bærer også forslagsstillers planforslag og konsekvensutredning preg av. Virkningene for omgivelsene av å erstatte et relativt lite sykehus med elektive funksjoner med et stort akuttsykehus med multitraumemottak er ikke beskrevet på en måte som gjør det mulig å sette seg inn i og ha en mening om for naboer og andre brukere av området. Det aller meste av plandokumentene som er lagt ut på høring ser ut til å omtale forhold internt på tomten og strekker i liten grad utredning av konsekvenser utover selve planområdet. I tillegg er det forhold av vesentlig betydning for nærområdet som ikke er innlemmet i planforslaget, selv om de med nødvendighet vil oppstå dersom sykehuset realiseres. Dette gjelder særlig etablering av midlertidig (men mangeårig) helikopterlandingsplass i skogen vest for Gaustad og trafikale konsekvenser for nærområdet.
Planforslaget er svært stort og vidtrekkende (256 sider og nesten 30 omfattende rapporter i konsekvensutredningen). I tillegg oppgis det i planforslaget at det må ses i sammenheng med planene for sykehusområdet på Aker, som er like omfattende. Det er videre lite samsvar mellom planforslaget og tidligere høringer av planprogrammet på Gaustad, feks ved at planområdet nå er mye mindre og ikke lenger strekker seg til sydsiden av Ring 3 slik var forutsetningen i planprogrammet. Lokket over Ring 3, som var en viktig del av innholdet i planprogrammet, skal heller ikke realiseres. Det har ikke vært medvirkningsprosesser forut for høringen, bortsett fra et to timers nettbasert infomøte i regi av forslagsstiller.
Etter vår mening fører de ovenfor nevnte forhold til at prosessen hittil, slik den har vært tilrettelagt av forslagsstiller, ikke oppfyller kravene plan- og bygningsloven kapittel 5 til medvirkning i planleggingen. Planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, forutsetter en mer inkluderende planlegging der planlegger må aktivt ut og legge til rette for medvirkning og deltakelse. Kommunen skal sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, bl.a. barn og unge, jf. pbl. § 5-1 annet ledd. For eksempel vil vi påpeke hensynet til at skoleveien til mange barn i nærområdet er Sognsveien, som også vil være en av de få mulige utrykningsrutene fra sentrum til akuttmottaket på Gaustad.
Vi ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementet nå ikke går videre med prosessen før innbyggerne har fått en reell mulighet til å medvirke. Vi antar at en medvirkningsprosess bare vil bli meningsfull dersom kommunen legger opp til en planprosess som omfatter andre utbyggingsløsninger enn det målbildet legger som premiss. Som det vil fremgå nedenfor er mange av våre konkrete innvendinger knyttet til at tomtens størrelse er for liten, og det medfølgende høye aktivitetsnivåets uheldige effekter på nærområdet. Vi mener at dette ikke kan avhjelpes uten at man også vurderer alternative løsninger for utbyggingen av Nye OUS, og innlemmer dette i den videre prosessen. Vi antar at det ville være hensiktsmessig om kommunen utarbeider en områderegulering som kan ta hensyn til virkningene på nærområdet, jf. pbl. § 12-2. Subsidiært er det et minimum at PBE kritisk går gjennom konsekvensutredningsrapportene med tanke på om forholdet til nærområdet er tilstrekkelig utredet og eventuelt ber forslagsstiller om å utarbeidet supplerende KU-rapporter.
Avslutningsvis vil vi peke på at prosessen hittil ikke bare innebærer et brudd på medvirkningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 5, men også kan innebære at saksgrunnlaget ikke er godt nok opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Bl.a. vil vi hevde at det er umulig å foreta en reell vurdering av støybelastningen for nærområdet uten å innlemme den midlertidige løsningen for helikopterlanding. Videre mener vi at det vil være en saksbehandlingsfeil at trafikkonsekvensene i nærområdet ikke er omtalt, med tilhørende risikoanalyse, jf. pbl. § 4-3. Vi antar at det kan være andre forhold som heller ikke er tilfredsstillende opplyst, men gitt saksgrunnlagets store omfang, som den vanlige høringsfristen ikke gir tilstrekkelig tid til å gi en inngående behandling, er det ikke mulig for oss å kommentere på alle punkter. Dette hindrer imidlertid ikke at slike innsigelser kan reises senere i prosessen.
3. Konkrete kommentarer
Høringsforslaget reiser mange spørsmål, også av helsefaglig karakter. Her begrenser vi oss til påpekninger som er spesielt relevante for området som Blindern vel dekker, eller ting vi som nærmeste nabo til sykehusområdet har god kjennskap til.
3.1 Byggeområdet er for lite
Byggeområdet er for lite til en utbygging i den størrelsesorden forslagsstiller ønsker seg. For nærområdet har det en rekke negative konsekvenser. Byggenes høyde bryter med Oslos høyhusstrategi. Byggene vil ligge slik til på et høydedrag at de får omfattende nær- og fjernvirkninger.
I tillegg til det som er tatt opp av PBE selv i høringsforslaget når det gjelder dominerende innvirkning, vil vi legge til at det er store og viktige funksjoner syd-øst for sykehusområdet som ligger langt lavere i terrenget. Det vil si at de nye byggene vil komme i veien for ettermiddagssolen for anlegg som brukes av mange, som det nye Livsvitenskapsbygget, SiOs anlegg for studenter med boliger og idrettsplass, Sogn kolonihage og boligområdene på Blindern og den vestlige delen av Ullevål haveby.
Mange viktige møteplasser i nærområdet vil bli rammet, som leke-/sportsplassen på Eventyrplassen, Damplass og kolonihagen som mange også bruker som turområde, samt universitetsområdet som også brukes av mange. Sol og skyggediagrammene gir ikke godt innblikk i dette fordi de bare viser begrensede tidsrom i sommerhalvåret hvor denne påvirkningen ikke blir størst. Høyder og volumer vil gjøre at skogen mister morgensolen og gamle Gaustad sykehus mister ettermiddagssolen.
Det er for øvrig uklart for oss hvorfor det er valgt å lage illustrasjonsbilde fra Solvang kolonihager som ikke blir berørt, mens Sognkolonihager som blir sterkt berørt ikke har blitt illustrert.
3.2 Trafikkpåvirkningen
Som vi har vært inne på ovenfor er det ikke mulig på grunnlag av forslaget å vurdere trafikkpåvirkningen i nærområdet. Trafikkanalysen viser til atkomst via Ring 3, men unnlater å drøfte implikasjonene av økt sykehustrafikk mellom Ring 3 og Oslo sentrum.
En bekymring er at alle som skal til Gaustad er avhengig av å komme dit via Ring 3. Det er et begrenset antall veier som går ut på Ring 3. Korteste rute mellom Gaustad sykehusområde og Oslo sentrum går i dag gjennom boligområder med fartsgrense 30 km/t (Problemveien) og 40 km/t (Sognsveien). Disse veiene er allerede underdimensjonert for dagens trafikk, og vil være særlig uegnet for ambulanser i høy hastighet til/fra Oslo sentrum. Vi mener det må forventes en stor endring av trafikkbildet. Transport til og fra sykehus, med syke mennesker og ansatte med ubekvem arbeidstid vil i praksis ofte foregår med bil.
Sognsveien som i mange tilfeller er korteste trasé, er en liten boliggate, nylig opparbeidet som miljøgate, dvs at den er smal med sykkelstier. Den er også skolevei for mange barn på Ullevål skole. Den passerer forbi Ullevål stadion hvor det ofte er vanskelig å passere på grunn av arrangementer, og mange mennesker som beveger seg over veien på vei til og fra t-banen. Risikoen for ulykker med myke trafikanter vil øke dersom dette blir en vanlig tilkomst for biler til sykehuset og ikke minst ambulanseutrykning.
De andre naturlig tilkomstveiene øst og vest for Sognsveien, dvs. Slemdalsveien og Tåsenveien er også mindre veier med mange myke trafikanter og man kan derfor anta at Sognsveien ofte vil bli valgt som tilkomst til sykehuset.
Dersom man går videre med prosjektet ber vi om at det utredes alternativer for økt veikapasitet mellom Gaustad og Oslo sentrum sammenliknet med dagens situasjon, og særlig følgende:
Tunnel mellom Ring 2 og Ring 3:
Et sted mellom Sørkedalsveien i vest og Maridalsveien i øst er det behov for en ny hovedveiforbindelse i tunnel mellom Ring 2 og Ring 3. Mellomliggende veiforbindelser er allerede underdimensjonert for gjennomfartstrafikk; enten pga lav bredde og/eller nærhet til barneskoler. Foruten å ventilere trafikk ut fra Oslo sentrum bør en ny hovedveiforbindelse mellom Ring 2 og Ring 3 planlegges slik at den også tjener som raskeste rute mellom Oslo sentrum og nytt sykehus på Gaustad.
Korteste avstand mellom Ring 2 og Ring 3 er mellom krysset Kirkeveien/Sognsveien (Ring 2) og rundkjøringen ved Domus Athletica (Ring 3). En tunnel mellom disse to punktene, med kollektivfelt for utrykninger, vil sikre rask og god forbindelse mellom Ring 2 og Gaustad. En slik tunnel vil i tillegg avlaste eksisterende underdimensjonerte veier gjennom det samme området. For øvrig vil en ny veitunnel komme til nytte både ved en utbygging på Gaustad (særlig stort behov), og ved fortsatt drift av Ullevål sykehus (sikre god forbindelse mellom Gaustad og Ullevål). Så vidt Blindern vel kjenner til innebærer bygging av ny vannforsyningstunnel fra Holsfjorden at masse tilsvarende 30.000 lastebillass skal tas ut på et areal rett nord for krysset Sognsveien/Kirkeveien (Ullevål sykehus' grunn). Bygging av ny veitunnel burde kunne koordineres med dette arbeidet.
Nytt veikryss Kirkeveien/Sognsveien:
Et annet mulig tiltak er etablering av nytt veikryss Kirkeveien/Sognsveien. Dersom ny veitunnel som foreslått over ikke er aktuelt, og økt sykehustrafikk dermed legges til Sognsveien, vil denne hemmes vesentlig av utstrakt kødannelse i sørgående retning inn mot krysset Kirkeveien/Sognsveien. Selv på lite trafikkerte dager/tidspunkter er det ofte stillestående kø langt opp mot John Colletts plass. Bakgrunnen er at biler som skal mot venstre i krysset (østover langs Ring 2), som har vikeplikt for motgående trafikk, holder igjen alle biler i samme felt som skal rett frem eller til høyre. Ofte slipper bare én bil gjennom krysset pr grønt lys, og mange venter i 10-15 minutter i kø for å passere. Foruten at denne flaskehalsen medfører unødvendig trafikk i småveiene omkring, vil den være uheldig for ambulansetrafikk. En ny trafikkløsning for krysset Kirkeveien/Sognsveien som løser dette problemet, bør derfor vurderes nærmere.
3.3 Områdets risiko og sårbarhet vil øke
Vi mener at den generelle risikoen og sårbarheten i området vil øke med nye sykehuset. Vi viser til økt trafikk, økt helikoptertrafikk og den økte avhengigheten av Ring 3. Ring 3 er allerede i dag sterkt trafikkbelastet, og vi antar at dette også vil medføre en økt risiko for pasientsikkerheten fordi ambulansetrafikk via Ring 3 lett kan bli forsinket av stillestående trafikk. Hvis man kommer østfra risikerer ambulansene å bli stående i Tåsentunnelen og hvis man kommer fra Sognsveien, må ambulansene først ta østover før de kan snu på lokket på Tåsen og kjøre vestover. Ofte er det kø i begge retninger samtidig så forsinkelse og farlige trafikksituasjoner må påregnes. Tilkomsten til sykehuset vil bli kunne bli helt hindret dersom Ring 3 sperres ved en ulykke el.l. ettersom dette i praksis er eneste tilkomst.
Selv om byggegrensen fra bekken nå er trukket nærmere bebyggelsen er vi i tvil om den er realistisk. Dette har bl.a. sammenheng med at vi ikke ser hvordan evakuering fra vestsiden skal kunne foregå dersom det ikke er tilstrekkelig plass til at to utrykningskjøretøy kan passere hverandre på veien. Vi ber om at dette vurderes særskilt, både i forhold til sikkerhetsaspektet ved evakuering og forholdet til Gaustadbekken.
3.4 Forholdet til marka og Gaustadskogen
Marka og Gaustadskogen er områder mange i vår krets bruker, også til utflukter med barnehager og skoler. Det er tilrettelagt med rasteplasser og er den viktigste tilkomsten fra vårt område til marka. Forslaget ser ut til å legge mange hindringer i veien for dagens bruk, og dessuten komme tett inntil Gaustadbekkens naturlige løp. Hvis den midlertidige helikopterlandingsplassen kommer i dette området vil den hindre bruk i stor omkrets.
3.5 Støy fra helikoptre
De nye sykehushelikoptrene er svært støyende. Støyforholdene som følger av helikopterlandinger virker uakseptable i et område med så mange boliger.
3.6 Turveiebro over Ring 3 må bygges
Blindern Vel har siden det nye Rikshospitalet på Gaustad ble åpnet i 2000, ventet på at turveibroen ved Universitetskrysset som gir en sikker adkomst over Ring 3 for myke trafikanter, skulle bli bygget. Vi protesterte derfor kraftig mot Statsbyggs forslag til omregulering ( PBE sak 201000745 – Turveikryssing av Ring 3, Universitetskrysset ), hvor de i stedet for å bygge turveibroa over Ring 3, ville anlegge en gang- og sykkelvei under Ring 3, i en trasé som krysser flere bilveier i plan. Vi viser til våre brev av 1.06.2015 og 24.08.2016 hvor vi ga en grundig redegjørelse for vår protest mot dette nye forslaget fra Statsbygg og krevet turveibroen bygget.
I reguleringsplanen for nytt Rikshospital på Gaustad (S-3410, vedtatt 04.05.1994), sto det i rekkefølgebestemmelsene at turveibroa over Store Ringvei ved Universitetskrysset skulle være ferdigstilt innen det nye sykehuset ble tatt i bruk, noe som kjent ikke har blitt en realitet. Ved en ytterligere voldsom utbygging på Gaustad vil en bedre og sikrere adkomst over Ring 3 ved Universitetskrysset være viktig av mange grunner, herunder å sikre traseen til turvei B5, hvor turveibroa er et viktig ledd, men også den økte mengde mennesker som skal til og fra området, hvor man må anta at en stor andel vil være myke trafikanter i tråd med byrådets økte satsing på sykkelveier. Ved en ytterligere utbygging på Gaustad vil behovet for en sikker gang/sykkelforbindelse over Ring 3 på stedet derfor være større enn noen gang.
4. PBEs egne innvendinger
Vi vil avslutningsvis påpeke at vi for øvrig slutter vi oss til innvendingene som PBE selv har fremmet i høringsforslaget og ber om at Helse- og omsorgsdepartementet sier nei til planene om utbygging av Gaustad slik det er fremmet i høringsforslaget.
Med vennlig hilsen for Blindern Vel
Nicolay Vold styremedlem
Med vennlig hilsen
for Blindern Vel
for Blindern Vel