Prinsipielt er det mye å anføre både til planene som foreligger og til det å ta i bruk statlig reguleringsplan. Her vil jeg imidlertid begrense mine anførsler til hvilke erfaringer jeg mener man bør legge vekt på etter nylig gjennomlevd pandemi.
Ifølge planene skal moderne teknologi gi godt smittevern i det enorme komplekset som er planlagt der det nåværende Rikshospitalet ligger. Men ny og moderne teknologi opphever ikke naturlovene. Erfaringene fra de siste to årene viser med all mulig tydelighet at avstand og mulighet for isolasjon, og dermed også tilgang til nok areal, er livsviktig i slike situasjoner – noe som forsåvidt stemmer godt med historiske erfaringer helt siden oldtiden.
Ullevål ble i sin tid grunnlagt for å håndtere smittsomme sykdommer. Det er mange grunner til å anta at et videreutviklet Ullevål vil gi bedre muligheter for smittervern enn et anlegg med ekstremt tett og høy reguleringsgrad der Rikshospitalet nå ligger. Et minstekrav i dagens situasjon må være at dette utredes grundig.
I artikkel 09.12.20 om smittevern på nettsidene til OUS heter det at «det må legges en god plan for hvordan viktige funksjoner i sykehuset kan få utvidet sine arealer i en beredsskapssituasjon». I arbeidsgrupperapporten av 21.09.20 som artikkelen bygger på sies det (punkt 2.10) at «Dimensjonering av nye sykehus med høy beleggsprosent øker smitterisikoen i sykehuset». Rapporten inneholder også tallrike referanser til arealspørsmål inkl. behov for ekstraarealer å ekspandere inn i ved krisesituasjoner. Når det gjelder smittevern i høye vs. lave bygninger konkluderer rapporten med at litteratursøk ikke gir noe endelig svar men «avdekker flere konkrete (og fagspesifikke) problemstillinger som bør avklares i forbindelse med nye sykehusbygg og smittevern».
Så OUS-materialer bekrefter at arealer er altså fortsatt viktig, høy beleggsprosent er risikabelt, og det trengs ytterligere faglige avklaringer i forbindelse med nye sykehusbygg og smittevern. Spørsmålet er jo da hvordan et utviklet og forbedret Ullevål ville fungere sammenliknet med dagens planer. For å få et godt svar på dette trengs trolig en reelt uavhengig gjennomgang av saken, dvs. en gjennomgang som ikke begrenses av eksisterende planer eller utføres bare av folk som kan ha prestisje knyttet til disse planene.
En slik uavhengig gjennomgang kan være lurt av flere grunner. Vi snakker om enorme investeringer som vil forme helsesektoren i regionen i mange tiår framover.
Ifølge planene skal moderne teknologi gi godt smittevern i det enorme komplekset som er planlagt der det nåværende Rikshospitalet ligger. Men ny og moderne teknologi opphever ikke naturlovene. Erfaringene fra de siste to årene viser med all mulig tydelighet at avstand og mulighet for isolasjon, og dermed også tilgang til nok areal, er livsviktig i slike situasjoner – noe som forsåvidt stemmer godt med historiske erfaringer helt siden oldtiden.
Ullevål ble i sin tid grunnlagt for å håndtere smittsomme sykdommer. Det er mange grunner til å anta at et videreutviklet Ullevål vil gi bedre muligheter for smittervern enn et anlegg med ekstremt tett og høy reguleringsgrad der Rikshospitalet nå ligger. Et minstekrav i dagens situasjon må være at dette utredes grundig.
I artikkel 09.12.20 om smittevern på nettsidene til OUS heter det at «det må legges en god plan for hvordan viktige funksjoner i sykehuset kan få utvidet sine arealer i en beredsskapssituasjon». I arbeidsgrupperapporten av 21.09.20 som artikkelen bygger på sies det (punkt 2.10) at «Dimensjonering av nye sykehus med høy beleggsprosent øker smitterisikoen i sykehuset». Rapporten inneholder også tallrike referanser til arealspørsmål inkl. behov for ekstraarealer å ekspandere inn i ved krisesituasjoner. Når det gjelder smittevern i høye vs. lave bygninger konkluderer rapporten med at litteratursøk ikke gir noe endelig svar men «avdekker flere konkrete (og fagspesifikke) problemstillinger som bør avklares i forbindelse med nye sykehusbygg og smittevern».
Så OUS-materialer bekrefter at arealer er altså fortsatt viktig, høy beleggsprosent er risikabelt, og det trengs ytterligere faglige avklaringer i forbindelse med nye sykehusbygg og smittevern. Spørsmålet er jo da hvordan et utviklet og forbedret Ullevål ville fungere sammenliknet med dagens planer. For å få et godt svar på dette trengs trolig en reelt uavhengig gjennomgang av saken, dvs. en gjennomgang som ikke begrenses av eksisterende planer eller utføres bare av folk som kan ha prestisje knyttet til disse planene.
En slik uavhengig gjennomgang kan være lurt av flere grunner. Vi snakker om enorme investeringer som vil forme helsesektoren i regionen i mange tiår framover.