Direktivet berører Forskningsrådet på to måter; (1) gjennom vår egen innsamling av administrative data om forsknings- og innovasjonsprosjekter vi finansierer og (2) gjennom vår pådriverrolle for mer deling og gjenbruk av forskningsdata som samles inn/genereres i prosjektene vi finansierer. Når det gjelder administrative data som vi samler inn selv, har vi ingen spesifikke kommentarer til nytt direktiv. I dette høringssvaret vil kommentarene være konsentrert om de dataene som genereres gjennom forskningen vi finansierer, altså resultatene fra selve forskningsaktiviteten.
Det nye direktivet utvides til å omfatte offentlig finansierte forskningsdata. Dette vil i praksis ikke endre så mye for forskningssektoren, siden det vil være i tråd med gjeldende politikk på området. Både Regjerningens strategi og Forskningsrådets krav og retningslinjer sier at offentlig finansierte forskningsdata skal deles så åpent som mulig (men så lukket som nødvendig). Det er imidlertid noen aspekter ved innlemmelsen av forskningsdata som vi ønsker å kommentere.
Publiseringskravet begrenser direktivets effekt
Forskningsrådet oppfatter at formålet med dette regelverket er å fremme bruken av offentlige data og å stimulere til innovasjon av produkter og tjenester, jf. høringsbrevet fra 7. april 2022. Det at forskningsdata nå innlemmes i direktivets virkeområde, tolker vi dithen at det er ment for å øke viderebruk av også slike data. Vi ser imidlertid at dette vil ha en begrenset effekt fordi direktivet utelukkende gjelder data som er publisert.
Ifølge definisjonen i direktivet er forskningsdata "dokumenter i digital form, unntatt vitenskapelige publikasjoner, som er innsamlet eller produsert ved vitenskapelig forskningsvirksomhet, og som brukes som dokumentasjon i forskningsprosessen, eller som er allment akseptert i forskningsmiljøet som nødvendig for å validere forskningsfunn og -resultater. " [vår utheving]. Forskningsrådet mener at dette er en god definisjon i denne konteksten og vil understreke viktigheten av at slike data gjøre tilgjengelig, nettopp fordi det er viktig for kvalitetssikring av forskningsresultater og tilliten til forskningen som utføres.
Innenfor forskningssektoren er ikke den største utfordringen at data som publiseres ikke er tilgjengelige for viderebruk, men at mye data ikke publiseres i utgangspunktet. Forskningsrådet støtter at publiserte data skal gjøres tilgjengelig, men vil påpeke at direktivet i seg selv ikke vil fungere som en katalysator for mer deling av slike data. Hvis man skal oppnå det, må det i så fall stilles krav til at forskningsdata skal publiseres sammen med forskningsfunn og -resultater, og derfor også skal gjøres tilgjengelig for viderebruk (så fremt de er i tråd med vilkårene fastsatt i artikkel 10).
Prinsippet om marginalkost
Forskningsrådet er enig i at offentlig finansierte forskningsdata som faller inn under direktivets artikkel 10, i størst mulig grad bør være vederlagsfrie. Men det er verdt å merke seg at forskningsdata i mange tilfeller vil kreve mye bearbeiding før de kan deles i tråd med FAIR-prinsippene. Det er derfor positivt at direktivet legger opp til at det kan tas betalingsgebyrer for å dekke marginalkostnadene ved å gjøre dataene tilgjengelige.
Direktivet gir unntak fra marginalkost-prinsippet for visse typer offentlige organer og foretak. Argumentasjonen for dette virker fornuftig. Men Forskningsrådet vil påpeke at det vil finnes tjenestetilbydere som verken har inntjeningskrav eller er i et konkurransebasert økonomisk miljø, og som likevel vil kunne få utfordringer med å tilby tjenester gratis/til marginalkost. I disse tilfellene vil lave gebyrer kunne gå ut over videreutvikling av tjenestene og/eller mengden data som tilbys, og det blir da viktig at grunnbevilgningen av disse organene tilpasses utviklingsbehovet.
Begrepet datalager (repository)
Innenfor datahåndtering finnes det mange begreper som brukes om hverandre og som delvis overlapper. Forskningsrådet er ikke kjent med at det er etablert en omforent oversettelse av det engelske ordet repository. Datalager kan fungere, men vi vet at også datainfrastruktur, arkiv, repositorie m.fl. brukes om tjenester som tilbyr aktiv lagring av "varme data". Vi mener derfor at det inntil videre bør stå (repository) bak datalager i den norske oversettelsen, slik at det kommer tydelig fram hvilket begrep det er en oversettelse av . Den norske noden i RDA (Research Data Alliance) har utarbeidet en termliste for forsknigsdatahåndtering og bør få i oppgave å finne et norsk begrep som det blir enighet om å bruke. Datalager kan da være et alternativ de da kan vurdere. Termlisten er dynamisk og vil kunne oppdateres kontinuerlig. Listen finnes på denne lenken: Open Science | Termliste for forskningsdatahåndtering
I artikkel 10 i den norske oversettelsen står det at forskningsdata må ha blitt offentliggjort "gjennom ett sentralt datalager i institusjonen [vår utheving] eller et emnebasert datalager (repository)", mens det i den engelske versjonen står "through an institutional or subject-based repository". Vi mener at den norske oversettelsen er mer snever enn den opprinnelige teksten, og at den kan forstås som at generiske datalagre må være en del av den institusjonen som samler inn dataene. I kunnskapssektoren har vi flere eksempler på egne datalagre som tilbyr generiske tjenester, men som ikke kan defineres som "ett sentralt datalager i institusjonen", slik som Sigma 2 AS. Vi foreslår derfor at den norske oversettelsen endres til: "gjennom et institusjonelt eller emnebasert datalager (repository)".
Det er positivt at KDD skal sette ned et offentlig utvalg som skal se på en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Nå som forskningsdata er innlemmet i direktivets virkeområde, håper Forskingsrådet at dette utvalget vil inkludere en representant fra forskningssektoren. Deling og gjenbruk av forskningsdata foregår innenfor litt andre rammer enn annen type offentlige data (insentiver, kultur og karriere er viktige elementer), og vi tror at bidrag fra forskningssektoren vil være viktig og nyttig for å finne en helhetlig og hensiktsmessig regulering av viderebruk av data.
Område for internasjonalisering og forskningssystemet
Avdeling for forskningsinfrastruktur
Det nye direktivet utvides til å omfatte offentlig finansierte forskningsdata. Dette vil i praksis ikke endre så mye for forskningssektoren, siden det vil være i tråd med gjeldende politikk på området. Både Regjerningens strategi og Forskningsrådets krav og retningslinjer sier at offentlig finansierte forskningsdata skal deles så åpent som mulig (men så lukket som nødvendig). Det er imidlertid noen aspekter ved innlemmelsen av forskningsdata som vi ønsker å kommentere.
Publiseringskravet begrenser direktivets effekt
Forskningsrådet oppfatter at formålet med dette regelverket er å fremme bruken av offentlige data og å stimulere til innovasjon av produkter og tjenester, jf. høringsbrevet fra 7. april 2022. Det at forskningsdata nå innlemmes i direktivets virkeområde, tolker vi dithen at det er ment for å øke viderebruk av også slike data. Vi ser imidlertid at dette vil ha en begrenset effekt fordi direktivet utelukkende gjelder data som er publisert.
Ifølge definisjonen i direktivet er forskningsdata "dokumenter i digital form, unntatt vitenskapelige publikasjoner, som er innsamlet eller produsert ved vitenskapelig forskningsvirksomhet, og som brukes som dokumentasjon i forskningsprosessen, eller som er allment akseptert i forskningsmiljøet som nødvendig for å validere forskningsfunn og -resultater. " [vår utheving]. Forskningsrådet mener at dette er en god definisjon i denne konteksten og vil understreke viktigheten av at slike data gjøre tilgjengelig, nettopp fordi det er viktig for kvalitetssikring av forskningsresultater og tilliten til forskningen som utføres.
Innenfor forskningssektoren er ikke den største utfordringen at data som publiseres ikke er tilgjengelige for viderebruk, men at mye data ikke publiseres i utgangspunktet. Forskningsrådet støtter at publiserte data skal gjøres tilgjengelig, men vil påpeke at direktivet i seg selv ikke vil fungere som en katalysator for mer deling av slike data. Hvis man skal oppnå det, må det i så fall stilles krav til at forskningsdata skal publiseres sammen med forskningsfunn og -resultater, og derfor også skal gjøres tilgjengelig for viderebruk (så fremt de er i tråd med vilkårene fastsatt i artikkel 10).
Prinsippet om marginalkost
Forskningsrådet er enig i at offentlig finansierte forskningsdata som faller inn under direktivets artikkel 10, i størst mulig grad bør være vederlagsfrie. Men det er verdt å merke seg at forskningsdata i mange tilfeller vil kreve mye bearbeiding før de kan deles i tråd med FAIR-prinsippene. Det er derfor positivt at direktivet legger opp til at det kan tas betalingsgebyrer for å dekke marginalkostnadene ved å gjøre dataene tilgjengelige.
Direktivet gir unntak fra marginalkost-prinsippet for visse typer offentlige organer og foretak. Argumentasjonen for dette virker fornuftig. Men Forskningsrådet vil påpeke at det vil finnes tjenestetilbydere som verken har inntjeningskrav eller er i et konkurransebasert økonomisk miljø, og som likevel vil kunne få utfordringer med å tilby tjenester gratis/til marginalkost. I disse tilfellene vil lave gebyrer kunne gå ut over videreutvikling av tjenestene og/eller mengden data som tilbys, og det blir da viktig at grunnbevilgningen av disse organene tilpasses utviklingsbehovet.
Begrepet datalager (repository)
Innenfor datahåndtering finnes det mange begreper som brukes om hverandre og som delvis overlapper. Forskningsrådet er ikke kjent med at det er etablert en omforent oversettelse av det engelske ordet repository. Datalager kan fungere, men vi vet at også datainfrastruktur, arkiv, repositorie m.fl. brukes om tjenester som tilbyr aktiv lagring av "varme data". Vi mener derfor at det inntil videre bør stå (repository) bak datalager i den norske oversettelsen, slik at det kommer tydelig fram hvilket begrep det er en oversettelse av . Den norske noden i RDA (Research Data Alliance) har utarbeidet en termliste for forsknigsdatahåndtering og bør få i oppgave å finne et norsk begrep som det blir enighet om å bruke. Datalager kan da være et alternativ de da kan vurdere. Termlisten er dynamisk og vil kunne oppdateres kontinuerlig. Listen finnes på denne lenken: Open Science | Termliste for forskningsdatahåndtering
I artikkel 10 i den norske oversettelsen står det at forskningsdata må ha blitt offentliggjort "gjennom ett sentralt datalager i institusjonen [vår utheving] eller et emnebasert datalager (repository)", mens det i den engelske versjonen står "through an institutional or subject-based repository". Vi mener at den norske oversettelsen er mer snever enn den opprinnelige teksten, og at den kan forstås som at generiske datalagre må være en del av den institusjonen som samler inn dataene. I kunnskapssektoren har vi flere eksempler på egne datalagre som tilbyr generiske tjenester, men som ikke kan defineres som "ett sentralt datalager i institusjonen", slik som Sigma 2 AS. Vi foreslår derfor at den norske oversettelsen endres til: "gjennom et institusjonelt eller emnebasert datalager (repository)".
Det er positivt at KDD skal sette ned et offentlig utvalg som skal se på en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Nå som forskningsdata er innlemmet i direktivets virkeområde, håper Forskingsrådet at dette utvalget vil inkludere en representant fra forskningssektoren. Deling og gjenbruk av forskningsdata foregår innenfor litt andre rammer enn annen type offentlige data (insentiver, kultur og karriere er viktige elementer), og vi tror at bidrag fra forskningssektoren vil være viktig og nyttig for å finne en helhetlig og hensiktsmessig regulering av viderebruk av data.
Område for internasjonalisering og forskningssystemet
Avdeling for forskningsinfrastruktur