Gjeldsoffer-Alliansen

GOA er positive til en utvidelse av gjeldsregisteret. En utvidelse av gjeldsregisteret vil bidra til at skyldnere som ønsker en bedre oversikt over sin gjeldsbyrde, lettere vil kunne få dette. GOA ser samtidig at det vil gjøre det enklere og muligens mindre kostbart for kredittytere å få en oversikt over skyldners gjeld. I tillegg støtter GOA departementets synspunkt om at det vil gjøre det enklere for forskning og kontroll med kredittmarkedet.

GOA tenker at studielån bør tas med i gjeldsregisteret. Vi har dog forståelse for at oppdatering i sanntid vill kreve tekniske endringer som vil være kostbare. Som en mellomløsning kan GOA akseptere at studielån innlemmes i gjeldsregisteret, men at studielånet i sanntid må avvente til de tekniske lønsingene er på plass.

GOA mener at departementet ikke viser tilstrekkelig forståelse for skyldners behov for at flest mulig gjeldsposter kan finnes på ett og samme sted. For mange gjeldstyngede er det en emosjonell utfordring å få oversikt over sin gjeld og at de ofte ikke er kjent med hvordan man skal gå frem for å få en fullstendig oversikt. Departementets synspunkt er at dersom det fremkommer av gjeldsinformasjonen at utdanningslån er overført til Skatteetaten (SI), vil dette røpe at gjelden er langvarig misligholdt. GOA er usikker på hva departementet legger i "langvarig", men dersom skyldner ajourfører sin betaling på et krav som er sendt til SI for innfordring, vil lånet bli tilbakeført til Lånekassen og behandles som et ordinært lån med ordinære avdrag og rentesats. Det forutsetter dog at misligholdet ikke strekker seg over 3 år eller mer.

GOA tenker også at det av hensyn til en mer treffende kredittscore er nødvendig med en innlemmele av studielån i gjeldsregisteret. Studielån kan ofte dreie seg om en stor gjeldspost som skyldner vil betale på i mange år. Jo større lån, desto større del av skyldners budsjett vil gå til å dekke nedbetaling av studiegjeld. Videre vil det også lette arbeidet for kredittyter dersom studielån innlemmes.

GOA mener også at det bør kunne utvikles systemer hvor det kun er skyldner som vil kunne se at gjeldsposten er til inndrivelse av Skatteetaten (SI), og ikke Lånekassen. Det finnes i dag et system i kredittsjekken hvor skyldner kan se en historisk oversikt over betalingsanmerkninger, men som ikke er tilgjengelig for en kredittyter.

For skyldnere vil det være av stor betydning dersom inkassogjeld innlemmes i gjeldsregisteret. For skyldnere er det gjerne en utfordring å få oversikt over all inkassogjeld, kun ved en kredittsjekk. For det første vil et krav gjerne være nevnt flere ganger i ett og samme register. Den vil gjerne bli registrert dersom den blir sendt til inkasso, den kan igjen registreres dersom den blir behandlet av namsfogden i forbindelse med en begjæring om utlegg fra en av kreditorene, og den vil også bli registrert dersom der besluttes lønnstrekk. For en skyldner vil det være vanskelig å se at et krav som er oppført flere ganger, faktisk er ett og samme krav. Heller ikke vil det fremkomme det eksakte utestående beløp. For mange skyldnere vil dette utløse flere spørsmål enn svar. GOA opplever i hvert fall at våre medlemmer finner kredittsjekken forvirrende. Et annet moment er at et krav registrert som en betalingsanmerkning gjerne slettes etter 3-4 år, uten at kravet som sådan er oppgjort. Det kan gi skyldner en tro om at det er færre krav enn det faktiske. Ofte vil det også kun være hovedstol som er nevnt i en kredittsjekk eller gjeldsregister, selv om kravet kanskje har tidoblet seg dersom man inkluderer påløpte inkassogebyr, omkostninger og påløpte renter gjennom mange år. I tillegg er det for mange skyldnere en uoverkommelig jobb å kontakte alle inkassoselskapene for å få en fullstendig oversikt. Nå kan man riktignok få oversikt dersom man logger seg inn på de ulike inkassoselskapenes nettside, men vi erfarer at det ofte er en psykologisk sperre for skyldnere i en sårbar fase, å innhente opplysninger om seg selv. Vi erfarer også at det ofte kun er oversikt over totalbeløpet man skylder, og ikke delt opp i hovedstol, okmostninger og påløpte renter. Derfor anser vi det for å være av stor betydning, spesielt for skyldnere, dersom inkassogjeld blir innlemmet i et gjeldsregister i sanntid. Inkassogjeld kan for en skyldner ofte komme opp i store beløp, samlet sett. Det er derfor av stor betydning at gjeldspostene samles på ett sted, i sanntid. Her bør det også fremkomme hva gjelden består av, med hovedstol, omkostninger, gebyrer og påløpte renter med rentefot.

Videre vil det en innlemmelse av inkassogjeld i gjeldsregisteret gjøre det enklere for økonomiske rådgivere å få en fullstendig oversikt over skyldners gjeldsbyrde.

GOA ser betydningen av at offentligrettslig gjeld også innlemmes i gjeldsregisteret. Det kan ofte dreie seg om store summer som vil være av vesentlig betydning for skyldner. For skyldnere generelt anses den offentligrettslige gjelden å være mer byrdefull enn private kreditorer. GOA tenker at både skattegjeld, bidragsgjeld, straffegjeld og tilbakebetalingskrav i forbindelse med feilutbetalinger kan innlemmes i gjeldsregisteret. For skyldnere medfører det bedre oversikt over egen gjeldsforpliktelse.

Av personverhensyn tenker vi at all offentligrettslig gjeld kan samles i en sekkepost, uten spesifisering av hva de ulike krav er, med en samlet total gjeldsbyrde som er synlig for kreditorer og kredittytere. Spesifiering av de ulike krav tenker vi at kun skal være synlig for skyldner selv.

Det vil også være av betydning for private kreditorer at offentligrettslige krav innlemmes, all den tid enkelte offentligettslige krav har bedre prioritet ved utleggstrekk, enn private krav. Videre vil det selvsagt være av betydning for kredittytere.

GOA tenker at det er hensiktsmessig for spesielt skyldner at boliggjeld fremkommer av gjeldsregisteret. Det er også hensiktsmessig at boliggjelden er i sanntid. Selv om skyldner selv kan finne frem til denne ved å logge seg inn i nettbanken, er det allikevel enklere dersom gjelden blir å finne i gjeldsregisteret. Ved innlemmelse vil det også bli enklere og muligens også mer kostnadseffektivt for kredittyter at boliggjeld er innlemmet i gjeldsregisteret i sanntid.

GOa støtter departementets forslag om at gjeld sikret ved salgspant er en type gjeld som også bør innlemmes i gjeldsregisteret, uavhengig av pantobjektets art eller om pantet er registrert eller tinglyst. GOA er imidlertid uenig med departementet i at ikke utleggspant også skal innlemmes i gjeldsregisteret. Dette av hensyn til skyldners behov for lett tilgjengelig oversikt, samt kredittyters beslutningsgrunnlag for en eventuell kreditt.

Av hensyn både til skyldner og kredittyter er det hensiktsmessig at billån også blir innlemmet i gjeldsregisteret.

GOA er ikke enig med departementet i at utlegg i for eksempel bil ikke skal registreres i gjeldsregisteret. Dersom en gjeldspost som i dag er registrert i gjeldsregisteret får utlegg i kjøretøy, vil gjeldsposten slettes i gjeldsregisteret, da gjeldsposten ved utlegg ikke lenger rubriseres som usikret gjeld. Dette uavhengig av om kravet vil kunne innfris fullt ut ved tvangssalg av panteobjektet. GOAs erfaring med enkelte former for utleggspant, er at det fremstår ofte kun som en teoretisk sikkerhet for kreditors krav. Realiteten kan gjerne være at det er et såkalt sikret krav i et objekt som i praksis er uegnet som et panteobjekt, og dermed verdiløst sett fra kreditors ståsted. For skyldner vil det uansett være en fordel at de ulike gjeldspostene samles på ett sted.

GOA tenker at det også vil medføre et bedre beslutningsgrunnlag for kredittytere.

GOA støtter ikke departementets syn i at det ikke anses nødvendig å innlemme leasingavtaler i gjeldsregisteret, men tenker derimot at det vil være en fordel, spesielt for kredittytere, dersom denne også innlemmes i gjeldsregisteret. Leasingavtaler på bil har de siste årene omfattet flere og flere nordmenn og kan ofte være en ikke ubetydelig del av skyldners samlede utgifter, noe som også vil påvirke vedkommendes kredittevne. Selv om leasing ikke nødvendigvis kan rubriseres som en gjeldsforpliktelse, har den allikevel såpass mange likheter med et ordinært billån at det vil være naturlig å ta den med i et gjeldsregister. Det bør også tas hensyn til at en gjeldsforpliktelse kan oppstå i en leasingavtale dersom avtalen blir brutt, eller at det oppstår et krav i ettertid etter bruk.

GOA mener at også kausjonsansvar bør fremkomme av gjeldsregisteret. Dette selv om kausjonsansvaret er latent. Et kausjonsansvar kan dreie seg om store beløp dersom det realiseres, og vil være av stor betydning for kredittyters vurderingsgrunnlag. Gjeldsposten bør også være i sanntid for at skyldner selv skal ha oversikt over restgjelden, samt at det blir et bedre beslutningsgrunnlag for kredittyter.

GOA tenker at det er fornuftig at det presiseres at arvingene, med skifteattest eller formuesfullmakt, enkelt skal kunne få oversikt over avdødes gjeldsforplikteler uavhengig av taushetsplikt, samtidig som man ivaretar avdødes ettermæle på en respektfull måte. GOA har erfart at arvinger har overtatt bo til privat skifte, uten tanke på at de samtidig overtar avdødes forpliktekser. Dersom arvinger på en enkel måte kan skaffe til veie oversikt over avdødes forpliktelser (enklere enn i dag), kan man forhindre at arvinger sitter igjen med gjeld etter at skiftet er gjennomført. Dette kan igjen redusere behovet for offentlig skifte.

GOA deler ikke nødvendigvis departementets bekymringer knyttet til samtykkebasert innsyn. GOA kjenner til at flere av våre medlemmer har benyttet seg av slike tjenester, og da er spesielt Horde nevnt. Våre medlemmer opplever denne tjenesten som verdifull. Det nevnes at de via en app for eksemple får beskjed om at de må betale en faktura som forfaller etter kredittkjøp på nett (Klarna Walley etc.). De vil også få beskjed om at dersom ikke benyttet kreditt betales innen en viss dato, vil det påløpe renter på fordringen.

Videre tenker GOA at samtykkebasert innsyn ikke bør begrenses all den tid det bør være opp til den enkelte om en ønsker å dele slike opplysninger med andre. GOA mener at et forbud eller en innskrenking av samtykkebasert innsyn vil begrense den private autonomi på en måte som er uheldig.

Dersom en skyldner står i fare for å miste egen bolig etter kreditors begjæring om tvangssalg av bolig, står skyldner i en svært vanskelig situasjon. Dersom det er en annen kreditor enn den som opprinnelig har gitt lån til boligformål, kan boligeier selv muligens låne av venner eller familie eller inngå en nedbetalingsavtale med kreditor. Dersom det er banken som har finansiert et lån til boligformål som har begjært tvangssalg etter mislighold over tid, stiller saken seg annerleds. Da er vår erfaring at det er tilnærmet umulig å betale seg ajour og at banken deretter friskmelder lånet. Boligeier har da valget mellom å la boligen gå på tvangssalg, gjerne til en dårligere pris enn ved et ordinært salg, inngå en avtale med kreditor om at skyldner selger frivillig med egen mekler, eller refinansiere med et såkalt omstartslån.

Et omstartslån vil medføre omkostninger og en vesentlig høyere rente enn en ordinær bank. Det kan allikevel være i skyldners interesse i å benytte seg av denne muligheten for å beholde egen bolig. GOA kjenner til minst èn ordinær bank som kan bidra til refinansiering av boliglånet selv om det på søketidspunktet er hos en bank som tilbyr omstartslån. Skyldner må da gjerne ha hatt omstartslån i ett eller to år, uten anmerkninger eller ubetalte avdrag.

GOA tenker at det er en god løsning å differensiere tilgangen til gjeldsopplysninger. Da spesielt for offentligrettslige krav uten hensyn til om de er sensitive eller ei. For offentligrettslige krav kan det være èn sekkepost hvor kun den totale gjeldsbyrden er opplyst, uten at kravene er spesifisert. Med det så tenker GOA at personvernet er ivaretatt.

GOA tenker at en sekkepost for inkassokrav ikke er like viktig, da det ikke vil fremkomme om noen av disse er av sensitiv karakter, for eksempel regresskrav.

Den tekniske løsningen bør allikevel være at skyldner selv kan se de ulike kravene ved innlogging med sin personlige bankid. Dersom skyldner kan se opprinnelig kreditor og inkassoselskap som står for innfordringen, vil skyldners behov for lett tilgjengelig oversikt over egen gjeld være dekket.

GOA er enig med departementet at man bør unngå at de samme opplysningene registreres både i kredittopplysningsforetaket og gjeldsregisteret som inkassogjeld. Dette både av hensyn til skyldner, men også av hensyn til kredittyter som skal ta en beslutning med bakgrunn i registrerte opplysninger om gjeldsbyrde.