Til Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - rapport fra et partssammensatt utvalg om sikring av feriepenger
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til rapporten «Sikring av feriepenger» som ble sendt på høring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 8. mars 2022 med høringsfrist 1. juli 2022.
I rapporten er det pekt på at mulige sikringsordninger må sees i sammenheng med den statlige lønnsgarantiordningen som gjelder ved arbeidsgivers konkurs.
Arbeids- og velferdsdirektoratet stiller seg i all hovedsak bak det som kommer frem i rapporten, men ønsker likevel å komme med noen kommentarer og peke på enkelte utfordringer med sikring av feriepenger i dagens lønnsgarantiregelverk.
Kort om lønnsgarantiordningen
Gjennom EØS-avtalen og direktiv 2008/94/EF (lønnsgarantidirektivet) er Norge forpliktet til å ha en lønnsgarantiordning innenfor de rammene dette direktivet setter. Det følger av lønnsgarantiloven at den statlige garantiordningen innenfor nærmere angitte grenser skal sikre arbeidstakernes krav på lønn og annet arbeidsvederlag mv. ved arbeidsgivers konkurs. Det er videre i stor utstrekning sterke sosiale hensyn som begrunner at lønn og feriepenger mv. må sikres på best mulig måte ved en konkurssituasjon. Lønnsgarantiordningen administreres i dag av NAV.
Lønnsgarantilovens bestemmelser om dekning av feriepenger
Det følger av lønnsgarantiloven § 1 første ledd at:
«For betaling av krav på lønn og dermed likestilte krav som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren, innestår staten etter reglene i denne lov.»
Det følger av lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd at kravene dekkes i den utstrekning de har fortrinnsrett etter dekningsloven kapittel 9, men med enkelte begrensninger.
Det følger av videre av § 1 tredje ledd nr. 3 at:
«Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som året for fristdagen i konkursen og året før.»
Fristdagen er som hovedregel den dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten, jf. dekningsloven § 1-2 første ledd. Den enkelte arbeidstaker kan maksimalt få dekket to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen.
Det faller utenfor rammene av dette høringssvaret å gå nærmere inn på de øvrige vilkårene for lønnsgarantidekning.
I de fleste konkursbo vil ikke arbeidstakerne ha utestående feriepengekrav opptjent tidligere enn året før fristdagen. Utfordringene oppstår i de konkursboene hvor arbeidstaker har utestående feriepengekrav opptjent tidligere enn året før fristdagen. Dette kan for eksempel være saker hvor konkursåpning er tidlig på året. Et annet eksempel er saker hvor arbeidstaker har forsøkt å inndrive utestående krav på lønn og feriepenger i forbindelse med en arbeidstvist eller ved manglende betalingsvilje fra arbeidsgiver. I disse tilfellene vil det normalt gå noe tid før det åpnes konkurs, og feriepengene vil ofte være opptjent for langt tilbake til at de kan dekkes av lønnsgarantiordningen.
For arbeidstakere som har forsøkt å inndrive kravet sitt eller har vært i en arbeidstvist med arbeidsgiver, vil begrensningen i lønnsgarantiloven oppleves som urimelig. Begrensningen i lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd nr. 3 er absolutt, og det er ikke anledning til å gjøre unntak fra bestemmelsen basert på rimelighetshensyn.
Forholdet til dekningslovens bestemmelser
Tidligere var det sammenfall mellom hvilke feriepengekrav som var dekningsberettigede etter lønnsgarantiregelverket, og hvilke feriepengekrav som var fortrinnsberettigede fordringer av første klasse etter dekningsloven. Ved lovendring i lønnsgarantiloven § 1 som trådte i krav 1. januar 2014, ble det begrensninger i hvilke feriepengekrav som er dekningsberettigede etter lønnsgarantiloven.
Feriepenger opptjent innenfor 24 måneder før fristdagen kan være en fortrinnsberettiget fordring av første klasse i konkursboet, jf. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 2, uavhengig av om kravet er dekningsberettiget etter lønnsgarantiregelverket. I tillegg kan også feriepengekrav som er opptjent mer enn 24 måneder før fristdagen være en fortrinnsberettiget fordring av første klasse dersom kravet er forsøkt inndrevet uten ugrunnet opphold, jf. dekningsloven § 9-3 andre ledd.
I de tilfellene hvor det er midler til fordeling i konkursboet, kan arbeidstaker få dekket feriepenger som er prioritert i konkursboet helt eller delvis. I de fleste konkursbo er det ikke midler til fordeling blant kreditorene, og arbeidstaker oppnår derfor kun dekning fra lønnsgarantiordningen. Dersom arbeidstaker har feriepengekrav som er opptjent tidligere enn året før fristdagen, vil disse derfor som hovedregel være tapt ved konkurs.
Skillet i regelverket mellom hvilke krav som er fortrinnsberettigede etter dekningsloven og dekningsberettigede etter lønnsgarantiregelverket fremstår som vanskelig tilgjengelig for mange arbeidstakere.
En ytterligere utfordring knyttet til sikring av feriepenger i dagens lønnsgarantiregelverk gjelder ved overført ferie. På visse vilkår er det etter ferieloven anledning til å avtale overføring av ferie. Feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11 nr. 1 og 2.
Til tross for at arbeidstaker lovlig kan overføre ferie etter ferieloven, kan det oppstå tilfeller hvor feriepengene likevel ikke kan dekkes etter lønnsgarantiregelverket. Vilkåret for dekning etter lønnsgarantiloven knytter seg til når feriepengekravet er opptjent, uavhengig av når feriepengene skulle vært utbetalt etter reglene i ferieloven. Feriepengene som skal dekke lønnsbortfallet ved avvikling av overførte feriedager vil som hovedregel være opptjent tidligere enn året før fristdagen, og er dermed ikke dekningsberettigede etter lønnsgarantiregelverket.
Som det er pekt på ovenfor, vil ikke arbeidstakers feriepengekrav nødvendigvis oppnå fullgod sikring ved en konkurs.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter for øvrig utvalgets forslag til tiltak i rapportens punkt 5.5.
Seksjonssjef arbeid og helse
Seksjon fag- og ytelsesutvikling
Seksjon fag- og ytelsesutvikling
Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - rapport fra et partssammensatt utvalg om sikring av feriepenger
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til rapporten «Sikring av feriepenger» som ble sendt på høring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 8. mars 2022 med høringsfrist 1. juli 2022.
I rapporten er det pekt på at mulige sikringsordninger må sees i sammenheng med den statlige lønnsgarantiordningen som gjelder ved arbeidsgivers konkurs.
Arbeids- og velferdsdirektoratet stiller seg i all hovedsak bak det som kommer frem i rapporten, men ønsker likevel å komme med noen kommentarer og peke på enkelte utfordringer med sikring av feriepenger i dagens lønnsgarantiregelverk.
Kort om lønnsgarantiordningen
Gjennom EØS-avtalen og direktiv 2008/94/EF (lønnsgarantidirektivet) er Norge forpliktet til å ha en lønnsgarantiordning innenfor de rammene dette direktivet setter. Det følger av lønnsgarantiloven at den statlige garantiordningen innenfor nærmere angitte grenser skal sikre arbeidstakernes krav på lønn og annet arbeidsvederlag mv. ved arbeidsgivers konkurs. Det er videre i stor utstrekning sterke sosiale hensyn som begrunner at lønn og feriepenger mv. må sikres på best mulig måte ved en konkurssituasjon. Lønnsgarantiordningen administreres i dag av NAV.
Lønnsgarantilovens bestemmelser om dekning av feriepenger
Det følger av lønnsgarantiloven § 1 første ledd at:
«For betaling av krav på lønn og dermed likestilte krav som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren, innestår staten etter reglene i denne lov.»
Det følger av lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd at kravene dekkes i den utstrekning de har fortrinnsrett etter dekningsloven kapittel 9, men med enkelte begrensninger.
Det følger av videre av § 1 tredje ledd nr. 3 at:
«Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som året for fristdagen i konkursen og året før.»
Fristdagen er som hovedregel den dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten, jf. dekningsloven § 1-2 første ledd. Den enkelte arbeidstaker kan maksimalt få dekket to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen.
Det faller utenfor rammene av dette høringssvaret å gå nærmere inn på de øvrige vilkårene for lønnsgarantidekning.
I de fleste konkursbo vil ikke arbeidstakerne ha utestående feriepengekrav opptjent tidligere enn året før fristdagen. Utfordringene oppstår i de konkursboene hvor arbeidstaker har utestående feriepengekrav opptjent tidligere enn året før fristdagen. Dette kan for eksempel være saker hvor konkursåpning er tidlig på året. Et annet eksempel er saker hvor arbeidstaker har forsøkt å inndrive utestående krav på lønn og feriepenger i forbindelse med en arbeidstvist eller ved manglende betalingsvilje fra arbeidsgiver. I disse tilfellene vil det normalt gå noe tid før det åpnes konkurs, og feriepengene vil ofte være opptjent for langt tilbake til at de kan dekkes av lønnsgarantiordningen.
For arbeidstakere som har forsøkt å inndrive kravet sitt eller har vært i en arbeidstvist med arbeidsgiver, vil begrensningen i lønnsgarantiloven oppleves som urimelig. Begrensningen i lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd nr. 3 er absolutt, og det er ikke anledning til å gjøre unntak fra bestemmelsen basert på rimelighetshensyn.
Forholdet til dekningslovens bestemmelser
Tidligere var det sammenfall mellom hvilke feriepengekrav som var dekningsberettigede etter lønnsgarantiregelverket, og hvilke feriepengekrav som var fortrinnsberettigede fordringer av første klasse etter dekningsloven. Ved lovendring i lønnsgarantiloven § 1 som trådte i krav 1. januar 2014, ble det begrensninger i hvilke feriepengekrav som er dekningsberettigede etter lønnsgarantiloven.
Feriepenger opptjent innenfor 24 måneder før fristdagen kan være en fortrinnsberettiget fordring av første klasse i konkursboet, jf. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 2, uavhengig av om kravet er dekningsberettiget etter lønnsgarantiregelverket. I tillegg kan også feriepengekrav som er opptjent mer enn 24 måneder før fristdagen være en fortrinnsberettiget fordring av første klasse dersom kravet er forsøkt inndrevet uten ugrunnet opphold, jf. dekningsloven § 9-3 andre ledd.
I de tilfellene hvor det er midler til fordeling i konkursboet, kan arbeidstaker få dekket feriepenger som er prioritert i konkursboet helt eller delvis. I de fleste konkursbo er det ikke midler til fordeling blant kreditorene, og arbeidstaker oppnår derfor kun dekning fra lønnsgarantiordningen. Dersom arbeidstaker har feriepengekrav som er opptjent tidligere enn året før fristdagen, vil disse derfor som hovedregel være tapt ved konkurs.
Skillet i regelverket mellom hvilke krav som er fortrinnsberettigede etter dekningsloven og dekningsberettigede etter lønnsgarantiregelverket fremstår som vanskelig tilgjengelig for mange arbeidstakere.
En ytterligere utfordring knyttet til sikring av feriepenger i dagens lønnsgarantiregelverk gjelder ved overført ferie. På visse vilkår er det etter ferieloven anledning til å avtale overføring av ferie. Feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11 nr. 1 og 2.
Til tross for at arbeidstaker lovlig kan overføre ferie etter ferieloven, kan det oppstå tilfeller hvor feriepengene likevel ikke kan dekkes etter lønnsgarantiregelverket. Vilkåret for dekning etter lønnsgarantiloven knytter seg til når feriepengekravet er opptjent, uavhengig av når feriepengene skulle vært utbetalt etter reglene i ferieloven. Feriepengene som skal dekke lønnsbortfallet ved avvikling av overførte feriedager vil som hovedregel være opptjent tidligere enn året før fristdagen, og er dermed ikke dekningsberettigede etter lønnsgarantiregelverket.
Som det er pekt på ovenfor, vil ikke arbeidstakers feriepengekrav nødvendigvis oppnå fullgod sikring ved en konkurs.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter for øvrig utvalgets forslag til tiltak i rapportens punkt 5.5.
Seksjonssjef arbeid og helse
Seksjon fag- og ytelsesutvikling
Seksjon fag- og ytelsesutvikling