Kommunal- og distriktsdepartementet
postmottak@kmd.dep.no
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto
Høringssvar til endring i forskrift om driftsstøtte organisasjoner for nasjonale minoriteter
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto ser behovet for en forskriftsendring som kan sikre gode rammer og en effektiv og treffsikker bruk av ressursene, og styrke nasjonale minoriteters evne til organisering og effektiv deltakelse i tråd med kravene i Artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.
«Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem.»
I den sammenheng vil vi først og fremst påpeke at rammene for driftsstøtten er alt for lav til å møte våre forventninger og behov. Vi opplever en stor økning i aktivitet og interesse for kvensk språk og kultur, i og utenfor de kvenske miljøene, uten at rammene for organisasjonene økes. Det gjør at vi reelt sett ikke har mulighet til å delta aktivt i de beslutningsprosesser som berører oss på en forsvarlig måte.
Krav til årlige søknader og rapportering om organisasjonenes virksomhet er ressurskrevende i seg selv, og begrenser hvor mye arbeid som kan legges i arbeidet med å utvikle organisasjonen og samtidig jobbe for å styrke kvensk språk og kultur. Vi anerkjenner naturligvis behovet for å kontrollere at offentlige midler brukes i henhold til formålet, men organisasjonene er primært opprettet som interesseorganisasjoner for å ivareta og representere den enkelte gruppes behov og ønsker, ikke for å møte myndighetenes krav eller å oppfylle Norges forpliktelser overfor de nasjonale minoritetene.
Ansvaret for å oppfylle internasjonale forpliktelser og oppnå målene i politikken for nasjonale minoriteter ligger hos myndighetene. For at vi skal kunne bidra til at målene oppnås er det behov for mer treffsikker og effektiv bruk av ressursene. Forskriften og rammene i tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter må ses i sammenheng og tilpasses slik at minoritetsorganisasjonene gis en reell mulighet for effektiv deltakelse ut ifra sine evner og ressurser.
Vår kommentar og forslag om endring til §1
Vi oppfatter det slik at forslaget om å kreve at tildelingene skal «bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer » er ment for å bidra til at grunnlaget for ordningen bygger på respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter, mangfold og toleranse og sikre at minoritetsgrupper respekterer disse. Vi støtter i så fall formålet, men ordlyden dere har valgt i forslaget er egnet til å kunne sette oss under strengere kontroll enn det som er tilfelle for andre grupper i samfunnet som mottar offentlige tilskudd. Hatefulle ytringer og diskriminering er jo heldigvis allerede godt regulert gjennom øvrig lovverk. Nasjonale minoriteter har historisk vært utsatt for mer statlig kontroll og sensurering enn grupper av majoritetssamfunnet. En ytterligere kontroll og økonomiske sanksjoner vil kunne virke ytterligere hemmende på vår evne til å ytre oss på fritt grunnlag.
· For å hindre at vi blir satt under ekstra kontroll og at ordningen virker hemmende på nasjonale minoriteters mulighet til å ytre seg foreslår vi at ordlyden i forslaget endres fra «og bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner» til « bidra til respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter og styrke mangfold og toleranse gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner ».
For øvrig er det som nevnt ingen samsvar mellom støtten som gis i denne ordningen og forventningene og behovene organisasjonene møter.
· For at det skal kunne skape samsvar mellom forventningene i forskriften og mulighetene som ligger innenfor rammene, foreslår vi videre at det tilføyes i formålsparagrafen « og gis økonomiske rammer som sikrer reell mulighet til å effektivt kunne delta i forhold som berører dem .»
§ 1 Formålet med tilskuddsordningen
Tilskuddsordningen skal styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering og bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer bidra til respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter og styrke mangfold og toleranse gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner. Nasjonale minoriteters organisasjoner skal kunne fremme sine interesser overfor myndighetsorganer. Og gis økonomiske rammer som sikrer reell mulighet til å effektivt kunne delta i forhold som berører dem. Som nasjonale minoriteters organisasjoner anses egne organisasjoner for jøder, romer, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere og skogfinner. Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.
Vår kommentar og forslag om endring til §2
Punktene i forslaget støtter opp om formålet med ordningen og er egnet til å hindre misbruk av tilskuddene.
Vi ser imidlertid at forskriften fortsatt hindrer ungdomsorganisasjoner fra å kunne motta støtte utenom prosjektstøtte. En åpning for å kunne gi sårbare ungdomsorganisasjoner mulighet til stabil finansiering og mer selvstendig arbeid med ungdomsperspektiv gir god læring også innenfor organisasjonsarbeid blant nasjonale minoriteter. De er sårbare organisasjoner og må kunne motta driftstøtte uten å nødvendigvis måtte stå helt alene i møte med kravene i en «voksen verden».
· Vi foreslår at følgende tilføyes: «med mindre det er en ren ungdomsorganisasjon som oppfyller de øvrige kravene i §2 og kravene til lokallag i §3.»
§ 2 Hvem og hva kan tildeles tilskudd
Norsk kulturråd kan gi tilskudd til drift av frivillige organisasjoner som
a. har sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet i Norge
b. har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til en nasjonal minoritet, og å bevare og utvikle minoritetens kultur, identitet, språk, tradisjon og kulturarv
c. ikke har religiøs eller partipolitisk virksomhet som sitt hovedformål
d. er registrert i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret
e. er demokratisk oppbygd, og har minst 100 tellende medlemmer
f. er landsdekkende eller dekker et større geografisk område der minoriteten har historisk tilhold
g. har aktiviteter som bidrar til å oppfylle formålet med organisasjonen
h. har god økonomistyring
i. ha utarbeidet årsrapport og årsregnskap som dokumenterer at den på søknadstidspunktet har eksistert i 12 måneder
Norsk kulturråd kan i særlige tilfeller fravike kravet i bokstav i. Norsk kulturråd kan fravike kravet om minst 100 tellende medlemmer når det gjelder de tallmessig minste minoritetene, og i tilfeller hvor det ikke finnes andre organisasjoner innenfor den aktuelle minoriteten. Organisasjoner som har medlemsforeninger under seg, og som ikke kan framlegge medlemstall, kan likevel søke driftstilskudd, jf. § 7. Lokallag av organisasjoner som mottar driftstilskudd, kan ikke søke eget driftstilskudd , med mindre det er en ren ungdomsorganisasjon som oppfyller de øvrige kravene i §2 og kravene til lokallag i §3.
Vi mener presiseringen av hva som kreves for at lokallaget skal være tellende både når det gjelder antall medlemmer og styresammensetning er positiv og bidrar til å fjerne evt. misforståelser.
Vår kommentar og forslag om endring til §4
Forslaget er i tråd med det som er gjeldende praksis innen offentlige tilskudd.
Første utbetaling av midlene er imidlertid ikke klart for utbetaling til organisasjonene før et stykke ut i kalenderåret. Det betyr i praksis at man ikke har midler til drift i de første månedene av kalenderåret. Det bør derfor presiseres at tildelte midler også kan brukes i starten av neste år uten at det søkes spesifikt om dette.
· Vi foreslår at følgende tilføyes: «Tilskuddet kan brukes til å dekke nødvendige driftsutgifter i påfølgende kalenderår frem til evt. nytt driftstilskudd utbetales.»
§ 4 Krav til bruken av tilskuddet
Tilskuddsbeløpet skal benyttes det året det er gitt for. Tilskuddet kan brukes til å dekke nødvendige driftsutgifter i påfølgende kalenderår frem til evt. nytt driftstilskudd utbetales. Ønskes tilskuddet eller deler av tilskuddet brukt på en annen måte enn det som følger av forskriften eller kravene i tilskuddsvedtaket, skal en søknad om å omdisponere tilskuddet først være godkjent av Norsk kulturråd. Avviker organisasjonen fra planene det er opplyst om i søknaden, skal Norsk kulturråd straks informeres om det.
Vi leverer inn årsrapport, regnskap og revisorgodkjent oversikt over antall medlemmer etter vårt landsmøte/landsstyremøte og rapporterer naturligvis og på en rekke prosjekter hvert år. Vi er en relativt stor organisasjon med mange lokallag. Det gir oss en viss treghet i systemet at alle deler av organisasjonen må ha tid til å gjennomføre sine årsmøter før vi kan gjennomføre vårt årlige møte. Det medfører ofte at vi ikke kan levere inn alle delene av våre rapporter før i første halvdel av mai når alle lokallagene er ferdige med sine årsmøter. Dette har latt seg løse ved at vi har fått levere deler av rapporten etter rapporteringsfristen, og frist for innsending av dokumenter er heller ikke nevnt i høringsutkastet. Men vi behøver en forsikring om at krav i spesielt §5 b. ikke gjør at andre halvårs utbetaling av tilskuddet blir ytterligere forsinket.
Videre er det viktig for oss at forskriftsendringen jf §5 b. ikke medfører økte krav til detaljert rapportering fra lokalforeningene, da det vil svekke vår evne som organisasjon til å holde oppe aktivitetsnivået, samt at det vil belaste Kulturrådets ressursbruk på dette feltet og kunne forsinke utbetalinger ytterligere.
Kravene stilt under dette punktet er tilfredsstillende sett opp mot resten av forskriften. For å spare penger har Nkf – Rk kun Landsmøte annethvert år. Der velges styre og handlingsplan for de to kommende årene. Vårt økonomiske handlingsrom begrenser som sagt mulighet for møteaktivitet og for å redusere arbeidsmengden med årlige søknader og rapportering ønsker vi mulighet for flerårige tildelinger.
· Vi ser at det kan kreve mer helhetlige endringer av ordningen, både forskriften og tildelingene til Kulturrådet, og ber om at det ses på løsning for søknadsåret 2023 å kunne dele ut rammer for flere år sammenhengende fra og med 2024, og for å tilpasse hele forskriften og tildelingene til Kulturrådet dette. Vi bidrar gjerne i utformingen av ny ordning.
Vår kommentar og forslag om endring til §7
Vi understreker igjen at rammene i tilskuddsordningen er for små til å kunne få en effektiv utnyttelse av kunnskapen og ressursene organisasjonene besitter og for å reelt kunne sørge for en effektiv deltakelse for gruppene, men har forståelse for at det til syvende og sist vil bli en skjønnsmessig fastsettelse av tilskuddet innenfor de rammene som Kulturrådet har til disposisjon. Vi ser det som viktig og riktig at ungdomsaktivitet/ungdomsorganisasjon vektes positivt i forskriften, og ser behovet for at tildelingene styrker motivasjonen for å bygge opp sterke ungdomsorganisasjoner. Dette vil utvilsomt styrke arbeidet med å skape respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter og styrke mangfold og toleranse jf.§1.
· Vi foreslår at følgende tilføyes: «I organisasjoner med ungdomsorganisasjon som mottar driftsstøtte jf §2 i. skal dette vektlegges positivt i tildelingen.»
§ 7 Beregningen av tilskuddet Nivå på tilskudd beregnes på grunnlag av tilskuddspostens størrelse og en samlet skjønnsmessig vurdering av søknaden. Sentrale momenter i vurderingen er
a. søkerens aktivitet
b. antall tellende medlemmer
c. antall aktive lokallag
d. om aktivitetene støtter opp under formålene i § 1
Det blir lagt vekt på om organisasjonen har en egen ungdomsorganisasjon eller egne aktiviteter for barn og unge. I organisasjoner med ungdomsorganisasjon som mottar driftsstøtte jf §2 i. skal dette vektlegges positivt i tildelingen.
Ystävällisin tervheisin • Vennlig hilsen
___________________ __________________
Kai Petter Johansen (s) Ivar Johnsen (s)
Johtaaja - Leder Pääsekretääri - Generalsekretær
Tlf. 97694243 Tlf. 99428066
kaipetter@kvener.no ivar@kvener.no
postmottak@kmd.dep.no
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto
Høringssvar til endring i forskrift om driftsstøtte organisasjoner for nasjonale minoriteter
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto ser behovet for en forskriftsendring som kan sikre gode rammer og en effektiv og treffsikker bruk av ressursene, og styrke nasjonale minoriteters evne til organisering og effektiv deltakelse i tråd med kravene i Artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.
«Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem.»
I den sammenheng vil vi først og fremst påpeke at rammene for driftsstøtten er alt for lav til å møte våre forventninger og behov. Vi opplever en stor økning i aktivitet og interesse for kvensk språk og kultur, i og utenfor de kvenske miljøene, uten at rammene for organisasjonene økes. Det gjør at vi reelt sett ikke har mulighet til å delta aktivt i de beslutningsprosesser som berører oss på en forsvarlig måte.
Krav til årlige søknader og rapportering om organisasjonenes virksomhet er ressurskrevende i seg selv, og begrenser hvor mye arbeid som kan legges i arbeidet med å utvikle organisasjonen og samtidig jobbe for å styrke kvensk språk og kultur. Vi anerkjenner naturligvis behovet for å kontrollere at offentlige midler brukes i henhold til formålet, men organisasjonene er primært opprettet som interesseorganisasjoner for å ivareta og representere den enkelte gruppes behov og ønsker, ikke for å møte myndighetenes krav eller å oppfylle Norges forpliktelser overfor de nasjonale minoritetene.
Ansvaret for å oppfylle internasjonale forpliktelser og oppnå målene i politikken for nasjonale minoriteter ligger hos myndighetene. For at vi skal kunne bidra til at målene oppnås er det behov for mer treffsikker og effektiv bruk av ressursene. Forskriften og rammene i tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter må ses i sammenheng og tilpasses slik at minoritetsorganisasjonene gis en reell mulighet for effektiv deltakelse ut ifra sine evner og ressurser.
Vår kommentar og forslag om endring til §1
Vi oppfatter det slik at forslaget om å kreve at tildelingene skal «bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer » er ment for å bidra til at grunnlaget for ordningen bygger på respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter, mangfold og toleranse og sikre at minoritetsgrupper respekterer disse. Vi støtter i så fall formålet, men ordlyden dere har valgt i forslaget er egnet til å kunne sette oss under strengere kontroll enn det som er tilfelle for andre grupper i samfunnet som mottar offentlige tilskudd. Hatefulle ytringer og diskriminering er jo heldigvis allerede godt regulert gjennom øvrig lovverk. Nasjonale minoriteter har historisk vært utsatt for mer statlig kontroll og sensurering enn grupper av majoritetssamfunnet. En ytterligere kontroll og økonomiske sanksjoner vil kunne virke ytterligere hemmende på vår evne til å ytre oss på fritt grunnlag.
· For å hindre at vi blir satt under ekstra kontroll og at ordningen virker hemmende på nasjonale minoriteters mulighet til å ytre seg foreslår vi at ordlyden i forslaget endres fra «og bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner» til « bidra til respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter og styrke mangfold og toleranse gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner ».
For øvrig er det som nevnt ingen samsvar mellom støtten som gis i denne ordningen og forventningene og behovene organisasjonene møter.
· For at det skal kunne skape samsvar mellom forventningene i forskriften og mulighetene som ligger innenfor rammene, foreslår vi videre at det tilføyes i formålsparagrafen « og gis økonomiske rammer som sikrer reell mulighet til å effektivt kunne delta i forhold som berører dem .»
§ 1 Formålet med tilskuddsordningen
Tilskuddsordningen skal styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering og bidra til å minske diskriminering og hatefulle ytringer bidra til respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter og styrke mangfold og toleranse gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner gjennom støtte til nasjonale minoriteters organisasjoner. Nasjonale minoriteters organisasjoner skal kunne fremme sine interesser overfor myndighetsorganer. Og gis økonomiske rammer som sikrer reell mulighet til å effektivt kunne delta i forhold som berører dem. Som nasjonale minoriteters organisasjoner anses egne organisasjoner for jøder, romer, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere og skogfinner. Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.
Vår kommentar og forslag om endring til §2
Punktene i forslaget støtter opp om formålet med ordningen og er egnet til å hindre misbruk av tilskuddene.
Vi ser imidlertid at forskriften fortsatt hindrer ungdomsorganisasjoner fra å kunne motta støtte utenom prosjektstøtte. En åpning for å kunne gi sårbare ungdomsorganisasjoner mulighet til stabil finansiering og mer selvstendig arbeid med ungdomsperspektiv gir god læring også innenfor organisasjonsarbeid blant nasjonale minoriteter. De er sårbare organisasjoner og må kunne motta driftstøtte uten å nødvendigvis måtte stå helt alene i møte med kravene i en «voksen verden».
· Vi foreslår at følgende tilføyes: «med mindre det er en ren ungdomsorganisasjon som oppfyller de øvrige kravene i §2 og kravene til lokallag i §3.»
§ 2 Hvem og hva kan tildeles tilskudd
Norsk kulturråd kan gi tilskudd til drift av frivillige organisasjoner som
a. har sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet i Norge
b. har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til en nasjonal minoritet, og å bevare og utvikle minoritetens kultur, identitet, språk, tradisjon og kulturarv
c. ikke har religiøs eller partipolitisk virksomhet som sitt hovedformål
d. er registrert i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret
e. er demokratisk oppbygd, og har minst 100 tellende medlemmer
f. er landsdekkende eller dekker et større geografisk område der minoriteten har historisk tilhold
g. har aktiviteter som bidrar til å oppfylle formålet med organisasjonen
h. har god økonomistyring
i. ha utarbeidet årsrapport og årsregnskap som dokumenterer at den på søknadstidspunktet har eksistert i 12 måneder
Norsk kulturråd kan i særlige tilfeller fravike kravet i bokstav i. Norsk kulturråd kan fravike kravet om minst 100 tellende medlemmer når det gjelder de tallmessig minste minoritetene, og i tilfeller hvor det ikke finnes andre organisasjoner innenfor den aktuelle minoriteten. Organisasjoner som har medlemsforeninger under seg, og som ikke kan framlegge medlemstall, kan likevel søke driftstilskudd, jf. § 7. Lokallag av organisasjoner som mottar driftstilskudd, kan ikke søke eget driftstilskudd , med mindre det er en ren ungdomsorganisasjon som oppfyller de øvrige kravene i §2 og kravene til lokallag i §3.
Vi mener presiseringen av hva som kreves for at lokallaget skal være tellende både når det gjelder antall medlemmer og styresammensetning er positiv og bidrar til å fjerne evt. misforståelser.
Vår kommentar og forslag om endring til §4
Forslaget er i tråd med det som er gjeldende praksis innen offentlige tilskudd.
Første utbetaling av midlene er imidlertid ikke klart for utbetaling til organisasjonene før et stykke ut i kalenderåret. Det betyr i praksis at man ikke har midler til drift i de første månedene av kalenderåret. Det bør derfor presiseres at tildelte midler også kan brukes i starten av neste år uten at det søkes spesifikt om dette.
· Vi foreslår at følgende tilføyes: «Tilskuddet kan brukes til å dekke nødvendige driftsutgifter i påfølgende kalenderår frem til evt. nytt driftstilskudd utbetales.»
§ 4 Krav til bruken av tilskuddet
Tilskuddsbeløpet skal benyttes det året det er gitt for. Tilskuddet kan brukes til å dekke nødvendige driftsutgifter i påfølgende kalenderår frem til evt. nytt driftstilskudd utbetales. Ønskes tilskuddet eller deler av tilskuddet brukt på en annen måte enn det som følger av forskriften eller kravene i tilskuddsvedtaket, skal en søknad om å omdisponere tilskuddet først være godkjent av Norsk kulturråd. Avviker organisasjonen fra planene det er opplyst om i søknaden, skal Norsk kulturråd straks informeres om det.
Vi leverer inn årsrapport, regnskap og revisorgodkjent oversikt over antall medlemmer etter vårt landsmøte/landsstyremøte og rapporterer naturligvis og på en rekke prosjekter hvert år. Vi er en relativt stor organisasjon med mange lokallag. Det gir oss en viss treghet i systemet at alle deler av organisasjonen må ha tid til å gjennomføre sine årsmøter før vi kan gjennomføre vårt årlige møte. Det medfører ofte at vi ikke kan levere inn alle delene av våre rapporter før i første halvdel av mai når alle lokallagene er ferdige med sine årsmøter. Dette har latt seg løse ved at vi har fått levere deler av rapporten etter rapporteringsfristen, og frist for innsending av dokumenter er heller ikke nevnt i høringsutkastet. Men vi behøver en forsikring om at krav i spesielt §5 b. ikke gjør at andre halvårs utbetaling av tilskuddet blir ytterligere forsinket.
Videre er det viktig for oss at forskriftsendringen jf §5 b. ikke medfører økte krav til detaljert rapportering fra lokalforeningene, da det vil svekke vår evne som organisasjon til å holde oppe aktivitetsnivået, samt at det vil belaste Kulturrådets ressursbruk på dette feltet og kunne forsinke utbetalinger ytterligere.
Kravene stilt under dette punktet er tilfredsstillende sett opp mot resten av forskriften. For å spare penger har Nkf – Rk kun Landsmøte annethvert år. Der velges styre og handlingsplan for de to kommende årene. Vårt økonomiske handlingsrom begrenser som sagt mulighet for møteaktivitet og for å redusere arbeidsmengden med årlige søknader og rapportering ønsker vi mulighet for flerårige tildelinger.
· Vi ser at det kan kreve mer helhetlige endringer av ordningen, både forskriften og tildelingene til Kulturrådet, og ber om at det ses på løsning for søknadsåret 2023 å kunne dele ut rammer for flere år sammenhengende fra og med 2024, og for å tilpasse hele forskriften og tildelingene til Kulturrådet dette. Vi bidrar gjerne i utformingen av ny ordning.
Vår kommentar og forslag om endring til §7
Vi understreker igjen at rammene i tilskuddsordningen er for små til å kunne få en effektiv utnyttelse av kunnskapen og ressursene organisasjonene besitter og for å reelt kunne sørge for en effektiv deltakelse for gruppene, men har forståelse for at det til syvende og sist vil bli en skjønnsmessig fastsettelse av tilskuddet innenfor de rammene som Kulturrådet har til disposisjon. Vi ser det som viktig og riktig at ungdomsaktivitet/ungdomsorganisasjon vektes positivt i forskriften, og ser behovet for at tildelingene styrker motivasjonen for å bygge opp sterke ungdomsorganisasjoner. Dette vil utvilsomt styrke arbeidet med å skape respekt for grunnleggende individuelle menneskerettigheter og styrke mangfold og toleranse jf.§1.
· Vi foreslår at følgende tilføyes: «I organisasjoner med ungdomsorganisasjon som mottar driftsstøtte jf §2 i. skal dette vektlegges positivt i tildelingen.»
§ 7 Beregningen av tilskuddet Nivå på tilskudd beregnes på grunnlag av tilskuddspostens størrelse og en samlet skjønnsmessig vurdering av søknaden. Sentrale momenter i vurderingen er
a. søkerens aktivitet
b. antall tellende medlemmer
c. antall aktive lokallag
d. om aktivitetene støtter opp under formålene i § 1
Det blir lagt vekt på om organisasjonen har en egen ungdomsorganisasjon eller egne aktiviteter for barn og unge. I organisasjoner med ungdomsorganisasjon som mottar driftsstøtte jf §2 i. skal dette vektlegges positivt i tildelingen.
Ystävällisin tervheisin • Vennlig hilsen
___________________ __________________
Kai Petter Johansen (s) Ivar Johnsen (s)
Johtaaja - Leder Pääsekretääri - Generalsekretær
Tlf. 97694243 Tlf. 99428066
kaipetter@kvener.no ivar@kvener.no