Utvalget for finansiering av høyere utdanning og forskning foreslår å fjerne de fire forskningsindikatorene fra budsjettmodellen og anbefaler at utviklingsavtalene får en tyngre rolle i styringen av sektoren. Publiseringsindikatoren er en av de fire forskningsindikatorene som foreslås fjernet.
Forslaget berører vårt mandat og arbeid. Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) har det faglige ansvaret for publiseringsindikatoren i samarbeid med forskere fra UH-sektoren, instituttsektoren og helsesektoren som møtes i 80 fagorganer. Med denne kontaktflaten kan vi bedømme betydningen og virkningene av publiseringsindikatoren over tid – og konsekvensene av en eventuell avvikling.
Balansen mellom utdanning og forskning
Publiseringsindikatoren har vært viktig for å skape balanse mellom utdanning og forskning i budsjettmodellen de siste 20 årene. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) pekte Kunnskapsdepartementet på behovet for å gi forskningen egen plass i budsjettmodellen. Sektoren fulgte opp med å utvikle publiseringsindikatoren i rapporten Vekt på forskning (UHR, 2004). Vi er bekymret for at vekten på forskning i budsjettmodellen nå forsvinner. Hatlen-utvalget foreslår at bare to utdanningsindikatorer beholdes.
Kvalitet i forskningen
Utvalget sier at formålet med indikatoren var en vekst i publisering som ble oppnådd tidlig. Men formålet har hele tiden vært å fremme god forskning ved å skape oversikt over og innblikk i forskningsaktivitetene og ved å veilede god publiseringspraksis. Dette behovet opphører ikke. Hvert år er det fem tusen nye norske forskere som registrerer vitenskapelige publikasjoner i Cristin. Samtidig er kvaliteten utfordret av et økende antall tidsskrifter som publiserer raskt mot betaling. Vi arbeider kontinuerlig med å sikre forskningskvalitet ved overgangen til åpen publisering. En viktig del av dette arbeidet er en sterkere røkting av nivå 1 i indikatoren, dvs. hvilke publiseringskanaler som anbefales av forskningsfellesskapet.
Synliggjøring av forskning
Vi er overrasket over at rapporten kun omtaler forskningsindikatorene som insentiver på individnivå. Forskning er et institusjonelt ansvar ifølge Lov om universiteter og høgskoler, men var i praksis et individuelt ansvar inntil for 20 år siden. Publiseringsindikatoren har synliggjort forskningen og bidratt til at institusjonene kan ivareta den på en god måte. Indikatoren gir oversikt over aktiviteter og fagprofil i forskning som utføres av 26,000 årsverk med rett og plikt til å forske. Den er alene om å informere om forskningen som grunnbevilgningene skal understøtte. De økonomiske forskningsindikatorene dekker kun eksternt finansiert forskning.
Forskningsinformasjon i utviklingsavtalene
Med mer vekt på utviklingsavtaler blir det viktig at disse kan bygge på god og sammenlignbar informasjon om forskning. Hatlen-utvalget beskriver ikke hvordan dette skal skje, men anbefaler (s. 5) at rapporteringen av vitenskapelig publisering videreføres og at departementet har dialog med vårt utvalg om det videre arbeidet. Vi ønsker denne dialogen velkommen. Dersom indikatoren tas ut av finansieringsmodellen for UH-sektoren vil informasjonen fortsatt være viktig i andre sammenhenger (se nedenfor). Blant de uavklarte spørsmålene er da hvordan datakvaliteten heretter kan opprettholdes og hvordan rapporteringen kan brukes til nyttig og meningsfull statistikk.
Motivasjon for å skape god forskningsinformasjon
God forskningsinformasjon var ett av målene med publiseringsindikatoren – se innledningen til Vekt på forskning – og er ikke et eksempel på målforskyvning, som Hatlen-utvalget sier (s. 54). Gjennom en nasjonalt koordinert faglig og administrativ innsats gir publiseringsindikatoren data som er kvalitetssikret, fullstendige, sammenlignbare og dermed anvendelige i mange andre sammenhenger – nettopp fordi det stilles strenge krav til data som er knyttet til finansiering. Hvis denne tilknytningen opphører, kan motivasjonen svekkes for at våre fremste forskere deltar i fagorganene og ikke minst at institusjonene avsetter administrative ressurser til den koordinerte innsatsen.
En bedre forskningsindikator?
Utvalget mener (s. 53) «at det kan være relevant å vurdere en indikator med åpen ramme som kan stimulere til forskning av høy internasjonal kvalitet.» Vi bidrar gjerne til utformingen. Det blir fortsatt behov for statistikk som gjør rapporteringen nyttig og meningsfull. Publiseringsindikatoren tilfredsstiller tre krav som det kan være aktuelt å stille til en eventuell ny indikator:
1) Medvirkning: Institusjonene og deres forskere medvirker til utvikling og vedlikehold
2) Fullstendighet: All vitenskapelig publisering dekkes innenfor en definisjon som alle fag kan identifisere seg med
3) Balanse: Indikatoren balanserer mellom ulike fags publiseringstradisjoner ved målingen av vitenskapelig produksjon.
Kravene er blant annet viktige for å unngå at norskspråklig publisering forsvinner og at visse fag stilles i skyggen. Involvering av fagmiljøene og institusjonene gir dessuten tillit til den informasjonen som skapes.
Indikatoren brukes i mange sammenhenger
Hatlen-utvalget tar ikke hensyn til at myndighetene bruker publiseringsindikatoren i andre sammenhenger enn i budsjettene til universiteter og høgskoler. Den brukes også til finansiering av forskning i helsesektoren og instituttsektoren. Den bidrar til informasjonsgrunnlaget for styringsdialogene med universiteter og høgskoler og for vurderingene som gjøres i Nokut. Den brukes i offisiell statistikk, for eksempel i HO21-monitor, Indikatorrapporten og DBH, og i nøkkeltallene for instituttsektoren. Forskningsrådet bruker datagrunnlaget til innhenting av publikasjonsoversikter fra prosjekter finansiert av Norges forskningsråd og som informasjonsgrunnlag til fagevalueringene. Bruken på myndighetsnivå kommer i tillegg til den mer omfattende bruken ved forskningsinstitusjonene.
Hatlen-utvalget har ikke i tilstrekkelig grad beskrevet og tatt stilling til:
Forslaget berører vårt mandat og arbeid. Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) har det faglige ansvaret for publiseringsindikatoren i samarbeid med forskere fra UH-sektoren, instituttsektoren og helsesektoren som møtes i 80 fagorganer. Med denne kontaktflaten kan vi bedømme betydningen og virkningene av publiseringsindikatoren over tid – og konsekvensene av en eventuell avvikling.
Balansen mellom utdanning og forskning
Publiseringsindikatoren har vært viktig for å skape balanse mellom utdanning og forskning i budsjettmodellen de siste 20 årene. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) pekte Kunnskapsdepartementet på behovet for å gi forskningen egen plass i budsjettmodellen. Sektoren fulgte opp med å utvikle publiseringsindikatoren i rapporten Vekt på forskning (UHR, 2004). Vi er bekymret for at vekten på forskning i budsjettmodellen nå forsvinner. Hatlen-utvalget foreslår at bare to utdanningsindikatorer beholdes.
Kvalitet i forskningen
Utvalget sier at formålet med indikatoren var en vekst i publisering som ble oppnådd tidlig. Men formålet har hele tiden vært å fremme god forskning ved å skape oversikt over og innblikk i forskningsaktivitetene og ved å veilede god publiseringspraksis. Dette behovet opphører ikke. Hvert år er det fem tusen nye norske forskere som registrerer vitenskapelige publikasjoner i Cristin. Samtidig er kvaliteten utfordret av et økende antall tidsskrifter som publiserer raskt mot betaling. Vi arbeider kontinuerlig med å sikre forskningskvalitet ved overgangen til åpen publisering. En viktig del av dette arbeidet er en sterkere røkting av nivå 1 i indikatoren, dvs. hvilke publiseringskanaler som anbefales av forskningsfellesskapet.
Synliggjøring av forskning
Vi er overrasket over at rapporten kun omtaler forskningsindikatorene som insentiver på individnivå. Forskning er et institusjonelt ansvar ifølge Lov om universiteter og høgskoler, men var i praksis et individuelt ansvar inntil for 20 år siden. Publiseringsindikatoren har synliggjort forskningen og bidratt til at institusjonene kan ivareta den på en god måte. Indikatoren gir oversikt over aktiviteter og fagprofil i forskning som utføres av 26,000 årsverk med rett og plikt til å forske. Den er alene om å informere om forskningen som grunnbevilgningene skal understøtte. De økonomiske forskningsindikatorene dekker kun eksternt finansiert forskning.
Forskningsinformasjon i utviklingsavtalene
Med mer vekt på utviklingsavtaler blir det viktig at disse kan bygge på god og sammenlignbar informasjon om forskning. Hatlen-utvalget beskriver ikke hvordan dette skal skje, men anbefaler (s. 5) at rapporteringen av vitenskapelig publisering videreføres og at departementet har dialog med vårt utvalg om det videre arbeidet. Vi ønsker denne dialogen velkommen. Dersom indikatoren tas ut av finansieringsmodellen for UH-sektoren vil informasjonen fortsatt være viktig i andre sammenhenger (se nedenfor). Blant de uavklarte spørsmålene er da hvordan datakvaliteten heretter kan opprettholdes og hvordan rapporteringen kan brukes til nyttig og meningsfull statistikk.
Motivasjon for å skape god forskningsinformasjon
God forskningsinformasjon var ett av målene med publiseringsindikatoren – se innledningen til Vekt på forskning – og er ikke et eksempel på målforskyvning, som Hatlen-utvalget sier (s. 54). Gjennom en nasjonalt koordinert faglig og administrativ innsats gir publiseringsindikatoren data som er kvalitetssikret, fullstendige, sammenlignbare og dermed anvendelige i mange andre sammenhenger – nettopp fordi det stilles strenge krav til data som er knyttet til finansiering. Hvis denne tilknytningen opphører, kan motivasjonen svekkes for at våre fremste forskere deltar i fagorganene og ikke minst at institusjonene avsetter administrative ressurser til den koordinerte innsatsen.
En bedre forskningsindikator?
Utvalget mener (s. 53) «at det kan være relevant å vurdere en indikator med åpen ramme som kan stimulere til forskning av høy internasjonal kvalitet.» Vi bidrar gjerne til utformingen. Det blir fortsatt behov for statistikk som gjør rapporteringen nyttig og meningsfull. Publiseringsindikatoren tilfredsstiller tre krav som det kan være aktuelt å stille til en eventuell ny indikator:
1) Medvirkning: Institusjonene og deres forskere medvirker til utvikling og vedlikehold
2) Fullstendighet: All vitenskapelig publisering dekkes innenfor en definisjon som alle fag kan identifisere seg med
3) Balanse: Indikatoren balanserer mellom ulike fags publiseringstradisjoner ved målingen av vitenskapelig produksjon.
Kravene er blant annet viktige for å unngå at norskspråklig publisering forsvinner og at visse fag stilles i skyggen. Involvering av fagmiljøene og institusjonene gir dessuten tillit til den informasjonen som skapes.
Indikatoren brukes i mange sammenhenger
Hatlen-utvalget tar ikke hensyn til at myndighetene bruker publiseringsindikatoren i andre sammenhenger enn i budsjettene til universiteter og høgskoler. Den brukes også til finansiering av forskning i helsesektoren og instituttsektoren. Den bidrar til informasjonsgrunnlaget for styringsdialogene med universiteter og høgskoler og for vurderingene som gjøres i Nokut. Den brukes i offisiell statistikk, for eksempel i HO21-monitor, Indikatorrapporten og DBH, og i nøkkeltallene for instituttsektoren. Forskningsrådet bruker datagrunnlaget til innhenting av publikasjonsoversikter fra prosjekter finansiert av Norges forskningsråd og som informasjonsgrunnlag til fagevalueringene. Bruken på myndighetsnivå kommer i tillegg til den mer omfattende bruken ved forskningsinstitusjonene.
Hatlen-utvalget har ikke i tilstrekkelig grad beskrevet og tatt stilling til: