NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 97 000 medlemmer fordelt på alle sektorer, hvorav 13 000 er studentmedlemmer.
NITO har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Vi ønsker et system som bedre ivaretar behov for målstyring, dimensjonering og kvalitet, og som styrker de kostnadskrevende utdanningene. Det innebærer en solid basisfinansiering samt virkemidler som bidrar til relevans, innovasjon, utadrettet virksomhet og livslang læring. Finansieringsmodellen må gjenspeile sektorens forskningsoppdrag i tillegg til utdanningsoppdraget.
Det er positivt at utviklingsavtalene gis en økt rolle i styringen av institusjonene. Det er viktig at disse avtalene styrker institusjonenes autonomi og strategiske handlekraft.
Betydningen av utviklingsavtalene vil i stor grad avhenge av om det følger midler med eller ikke. Det er samtidig usikkert om det vil være mulig å finne en modell for dette, som gir ønsket måloppnåelse, uten at den innebærer primært kvantitative parametere. Utviklingsavtalene er per i dag knyttet opp mot kvalitative mål.
NITO er i prinsippet positiv til utvalgets forslag om å redusere andelen resultatbasert finansiering og erstatte denne med styrket basisfinansiering. Samtidig er det et behov for at staten tar et større ansvar for dimensjoneringen av høyere utdanning. Arbeidslivet har store utfordringer med å fylle sine kompetansebehov samtidig som det utdannes mange i fagfelt med lav etterspørsel. Disse utfordringene mener vi bør løses med mer målrettet dimensjonering av studieplasser gjennom blant annet basisfinansieringen.
NITO er positiv til en reduksjon av finansieringskategorier for studiepoengsuttelling, men det avhenger av hvordan innretningen på kategoriene vil bli. Dette er for lite konkretisert i rapporten. NITO mener det må legges opp til et system med vekting i forhold til utstyrs- og undervisningsintensitet, slik det forrige finansieringsutvalget, ledet av Torbjørn Hægeland, foreslo. Dersom en reduksjon i antall kategorier bare betyr å slå sammen disse uten å foreta en ny faglig vurdering eller vekting av nivåer, vil reduksjonen ikke ha noen positiv effekt, slik vi ser det. Utvalget legger dessuten opp til en budsjettnøytral endring, noe som i utgangspunktet ikke skaper rom for en økning av finansieringen til enkelte utdanninger.
Praksisplasser er en tydelig flaskehals for en rekke samfunnskritiske utdanninger. Blant annet for bioingeniørutdanning ligger samfunnet ikke an til å møte det framtidige kompetansebehovet. Når antall studieplasser økes, må institusjonene i økende grad sende studenter til andre byer for preksisopphold. Dette gir økte kostnader til reise og opphold for studiestedet som det ikke kompenseres for. Praksisplasser er trolig den enkeltfaktoren som har mest å si for dimensjonering av bioingeniørutdanningene og de fleste andre helse- og sosialfagutdanninger.
NITO mener kvalitet i forskning skal være et viktig mål for alle universiteter og høyskoler. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i ekspertutvalgets rapport. Om det også i framtiden skal være en resultatindikator for forskning er det etter NITOs syn viktig at den har en åpen ramme.
NITO støttet i sin tid innføring av kandidatindikatoren med begrunnelse at denne kunne være et incentiv til å holde studentene i programmene, og dermed fremme kvalitet og godt organiserte studieprogrammer. I ettertid ser vi at denne indikatoren kan være til hinder for å satse på kortere emner og mer fleksible løp, som en del av livslang læring. NITO mener universiteter og høyskoler bør måles på kvalitet i utdanning og gjennomføring blant studentene. Kandidatindikatoren kan være et verktøy for dette. Dersom kandidatindikatoren fjernes, må midlene tilbakeføres til studiepoengsuttellingen, som ble redusert da kandidatindikatoren ble innført.
NITO støtter utvalget i at økt kapasitet for videreutdanning må finansieres med nye penger, men støtter ikke at dette skal skje gjennom økt egenbetaling. Nye midler til institusjonene for videreutdanning og fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgningen til institusjonene.
Gratisprinsippet i høyere utdanning må stå sterkt. NITO støttet ikke endringene i egenbetalingsforskriften som åpner for at universiteter og høyskoler kan ta betalt for ordinære studieprogram. En ekstra satsing på videreutdanning bør primært finansieres ved økt basisfinansiering, eventuelt som en økning av studiekapasiteten gjennom flere studieplasser, slik utvalget foreslår.
Regjeringens strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter har et mål om at flere skal få mulighet til å ta utdanning, uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i. Å åpne opp for at universitetene og høyskolene skal kunne ta betalt for tilrettelagte utdanningstilbud, vil bidra til uklarheter og gråsoner rundt finansieringsordningen og hvilke tilbud som skal være gratis. Det vil etter NITOs syn ha motsatt effekt enn ønsket, ved at færre vil ta videreutdanning fordi de må betale.
NITO ser positivt på en større sammenheng mellom de enkelte styringsredskapene, spesielt at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning blir brukt aktivt i utviklingsavtaler, etatsstyringsdialoger og vurdering av måloppnåelser. NITO støtter at det ikke skal være noen vridning av ressursene mellom UH-institusjonene og NFR. Videre er det viktig at HK-dir. har en portefølje av utviklingsmidler, men at situasjonen ikke må utvikle seg slik at UH-sektoren blir helt avhengig av årlige tildelinger fra HK-dir for å opprettholde normal utdanningsaktivitet.
Trond Markussen, President
Audun Bøhn, Konst. generalsekretær
NITO har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Vi ønsker et system som bedre ivaretar behov for målstyring, dimensjonering og kvalitet, og som styrker de kostnadskrevende utdanningene. Det innebærer en solid basisfinansiering samt virkemidler som bidrar til relevans, innovasjon, utadrettet virksomhet og livslang læring. Finansieringsmodellen må gjenspeile sektorens forskningsoppdrag i tillegg til utdanningsoppdraget.
Det er positivt at utviklingsavtalene gis en økt rolle i styringen av institusjonene. Det er viktig at disse avtalene styrker institusjonenes autonomi og strategiske handlekraft.
Betydningen av utviklingsavtalene vil i stor grad avhenge av om det følger midler med eller ikke. Det er samtidig usikkert om det vil være mulig å finne en modell for dette, som gir ønsket måloppnåelse, uten at den innebærer primært kvantitative parametere. Utviklingsavtalene er per i dag knyttet opp mot kvalitative mål.
NITO er i prinsippet positiv til utvalgets forslag om å redusere andelen resultatbasert finansiering og erstatte denne med styrket basisfinansiering. Samtidig er det et behov for at staten tar et større ansvar for dimensjoneringen av høyere utdanning. Arbeidslivet har store utfordringer med å fylle sine kompetansebehov samtidig som det utdannes mange i fagfelt med lav etterspørsel. Disse utfordringene mener vi bør løses med mer målrettet dimensjonering av studieplasser gjennom blant annet basisfinansieringen.
NITO er positiv til en reduksjon av finansieringskategorier for studiepoengsuttelling, men det avhenger av hvordan innretningen på kategoriene vil bli. Dette er for lite konkretisert i rapporten. NITO mener det må legges opp til et system med vekting i forhold til utstyrs- og undervisningsintensitet, slik det forrige finansieringsutvalget, ledet av Torbjørn Hægeland, foreslo. Dersom en reduksjon i antall kategorier bare betyr å slå sammen disse uten å foreta en ny faglig vurdering eller vekting av nivåer, vil reduksjonen ikke ha noen positiv effekt, slik vi ser det. Utvalget legger dessuten opp til en budsjettnøytral endring, noe som i utgangspunktet ikke skaper rom for en økning av finansieringen til enkelte utdanninger.
Praksisplasser er en tydelig flaskehals for en rekke samfunnskritiske utdanninger. Blant annet for bioingeniørutdanning ligger samfunnet ikke an til å møte det framtidige kompetansebehovet. Når antall studieplasser økes, må institusjonene i økende grad sende studenter til andre byer for preksisopphold. Dette gir økte kostnader til reise og opphold for studiestedet som det ikke kompenseres for. Praksisplasser er trolig den enkeltfaktoren som har mest å si for dimensjonering av bioingeniørutdanningene og de fleste andre helse- og sosialfagutdanninger.
NITO mener kvalitet i forskning skal være et viktig mål for alle universiteter og høyskoler. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i ekspertutvalgets rapport. Om det også i framtiden skal være en resultatindikator for forskning er det etter NITOs syn viktig at den har en åpen ramme.
NITO støttet i sin tid innføring av kandidatindikatoren med begrunnelse at denne kunne være et incentiv til å holde studentene i programmene, og dermed fremme kvalitet og godt organiserte studieprogrammer. I ettertid ser vi at denne indikatoren kan være til hinder for å satse på kortere emner og mer fleksible løp, som en del av livslang læring. NITO mener universiteter og høyskoler bør måles på kvalitet i utdanning og gjennomføring blant studentene. Kandidatindikatoren kan være et verktøy for dette. Dersom kandidatindikatoren fjernes, må midlene tilbakeføres til studiepoengsuttellingen, som ble redusert da kandidatindikatoren ble innført.
NITO støtter utvalget i at økt kapasitet for videreutdanning må finansieres med nye penger, men støtter ikke at dette skal skje gjennom økt egenbetaling. Nye midler til institusjonene for videreutdanning og fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgningen til institusjonene.
Gratisprinsippet i høyere utdanning må stå sterkt. NITO støttet ikke endringene i egenbetalingsforskriften som åpner for at universiteter og høyskoler kan ta betalt for ordinære studieprogram. En ekstra satsing på videreutdanning bør primært finansieres ved økt basisfinansiering, eventuelt som en økning av studiekapasiteten gjennom flere studieplasser, slik utvalget foreslår.
Regjeringens strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter har et mål om at flere skal få mulighet til å ta utdanning, uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i. Å åpne opp for at universitetene og høyskolene skal kunne ta betalt for tilrettelagte utdanningstilbud, vil bidra til uklarheter og gråsoner rundt finansieringsordningen og hvilke tilbud som skal være gratis. Det vil etter NITOs syn ha motsatt effekt enn ønsket, ved at færre vil ta videreutdanning fordi de må betale.
NITO ser positivt på en større sammenheng mellom de enkelte styringsredskapene, spesielt at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning blir brukt aktivt i utviklingsavtaler, etatsstyringsdialoger og vurdering av måloppnåelser. NITO støtter at det ikke skal være noen vridning av ressursene mellom UH-institusjonene og NFR. Videre er det viktig at HK-dir. har en portefølje av utviklingsmidler, men at situasjonen ikke må utvikle seg slik at UH-sektoren blir helt avhengig av årlige tildelinger fra HK-dir for å opprettholde normal utdanningsaktivitet.
Trond Markussen, President
Audun Bøhn, Konst. generalsekretær