Høring - rapport fra ekspertutvalg om finansiering av universitet og høyskoler
Norsk Industri takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten fra ekspertutvalget. Våre merknader er er som følger:
Resultatbasert finansing
Norsk Industri støtter forslaget om å fjerne indikatoren for kandidatpoeng fra tellekantene, og at tellekanten avlagte doktorgrader beholdes. Vi vil anta at dette vil gi synlig effekt i form av en styrking av EVU, enten den er modulbasert eller gradsgivende. Norsk Industri er bekymret over det økende gapet mellom tilbud og etterspørsel på kompetanse til industri, som for resten av næringslivet, og vil i tillegg anbefale at tellekanten studiepoeng får en økt uttelling tilsvarende tellekanten kandidatpoeng som fjernes. Effekten på avlagte studiepoeng for EVU bør monitoreres over tid, og justeres i tråd med situasjonen i arbeidsmarkedet.
Norsk Industri støtter for øvrig også utvalgets forslag om å fjerne tellekanten for publisering.
Norsk Industri støtter forslaget om at utviklingsavtalene mellom departementet og den individuelle utdanningsinstitusjon gis en tyngre rolle i styringen av sektoren. Dette bør etter Norsk industris mening innebære at den enkelte institusjon får større incentiv – og krav – til å styrke sin relevans for arbeidslivet, i dialog med departementet og i samsvar med samfunnets behov. Partene i arbeidslivet bør dessuten i større grad involveres i utviklingen og oppfølgingen av utviklingsavtalene. For å oppnå denne effekten bør det være en tydeligere kobling mellom utviklingsavtalene og finansiering.
Langtidsplanen for forskning
Det er uheldig at det i dag er svak kobling mellom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP), og den strategiske utviklingen av utdanningssektoren. LTP bør trekke opp de langsiktige målene og rammene for UH sektoren, inkludert dimensjonering som samsvarer med arbeidslivets behov.
Finansiering av forskning
Avveiningen mellom satsing på aggregerte versus mer spredte FoU-miljøer er krevende, og diskusjonen er stadig like aktuell også i kjølvannet av strukturreformen. Utvalget mener det over tid bør legges til rette for en ytterligere styrking av flere FoU-miljøer, for å sikre forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet, og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer. Norsk Industri mener at en slik målsetting ikke må komme i veien for en kontinuerlig satsing på våre fremste FoU-miljøer, som også er internasjonalt konkurransedyktige. Samspillet mellom den industrielle teknologifronten og akademia er en viktig suksessfaktor for norsk eksportindustri. Den faglige spissingen på topp bør være forenelig med behovet for nærhet til kunnskap lokalt og regionalt; gjennom sterkere insentiver for samarbeid om utdanning og spredning. Norsk Industri støtter for øvrig utvalget med at dette er prioriteringer som hører hjemme i LTP.
Ekstern finansiering – NFR
NFR har en viktig rolle med å tilrettelegge for at sektoren kan søke om internasjonal finansiering og vinne frem på internasjonale konkurransearenaer. I denne sammenheng vil Norsk Industri understreke at vi er bekymret over situasjonen i Forskningsrådet med manglende bevilgninger til RES-EU programmet. Det er uholdbart at norske forskningsaktører kan måtte trekke seg fra EU-prosjekter på grunn av at de ikke får finansiert opp sin deltakelse. Dette vil svekke tilliten til norske aktører i internasjonal forskning, som vil være et helt feil signal ved inngangen til et nytt rammeprogram, Horisont Europa.
Finansieringskategorier
Finansieringskategoriene er ikke ment å være styrende for institusjonenes ressursfordeling, men det er gjengs oppfatning at dette skjer. Endring i kategoriene bør styrke institusjonenes generelle evne til å dimensjonere utdanningene i tråd med næringslivets kompetansebehov, og behovene i samfunnet ellers.
Grunnprinsippet bør være at finansieringskategoriene gjenspeiler de reelle kostnadene med studiene. Forslaget om å redusere antall finansieringskategorier må ikke gå på bekostning av problemet med underfinansiering av utstyrstunge studier, som for de teknisk-industrielle fagene. Norsk Industri anbefaler derfor en gjennomgang av kostnadskategoriene før en reduksjon innføres. Norsk Industri støtter vurderingen om at det ved tildeling av studieplasser til opprettelse av nye studietilbud bør tas utgangspunkt i det som vurderes å være reelle kostnader, mens finansieringskategoriene benyttes ved utvidelse av eksisterende tilbud.
Balansen mellom rammebevilgning og prosjektbasert finansiering av EVU
Utvalget har i henhold til sitt mandat vurdert hvordan det kan bli mer attraktivt for universiteter og høyskoler å tilby kortere EVU-tilbud. Tellekanten kandidater er identifisert som hinder, og foreslått fjernet, noe som støttes av Norsk Industri (som drøftet over).
Norsk Industri vil samtidig trekke frem at etableringen av bransjeprogrammet som del av Kompetanseprogrammet under HKdir har vist seg å være et godt verktøy for å raskere få utviklet og iverksatt kompetansetiltak på fagskolenivå - så vel som for høyere utdanning – på områder som industrien etterspør. Dette mener vi fungerer godt for utvikling, oppstart og tidlig fase av EVU-tilbudene, mens når det gjelder å bygge kapasitet rundt disse tilbudene vil det være mer hensiktsmessig at dette skjer som en del av den ordinære rammebevilgningen, gjennom midler til studieplasser, eller tilsvarende slik som Industrifagskolen er finansiert i dag. Grunnen er at prosjektfinansieringen fra HKdir ikke dekker kostnadene forbundet med de mer langsiktige behovene, som for eksempel styrking av undervisningskompetanse, nyansettelser ol. som nødvendigvis følger med en opptrapping av EVU-kapasiteten. Det er viktig å finne den rette balansen mellom behovet for å respondere hurtig på arbeidslivets behov, og behovet for å sikre langsiktighet og riktig dimensjonering ettersom tilbudene rulles ut – og begge faser må sikres tilstrekkelig med finansiering. En erfaring fra Industrifagskolen er at utdanningsinstitusjonene bør kompenseres for kostnader ved å gjennomføre undervisningen utenfor campus.
Insentiver for samarbeid om nye utdanningstilbud
Norsk Industri vil avslutningsvis bemerke at vi savner en drøfting av incentiver for sterkere samarbeid om utdanning på tvers av utdanningsinstitusjonene. Det er behov for mekanismer som tilrettelegger for at studenter kan velge det beste av moduler fra ulike læresteder, og sette sammen skreddersydde grader. Dette mener vi vil gjøre det mulig å raskere bygge opp et tilbud på nye områder, eksempelvis for batteriteknologi. Ordninger som Sentre for Fremragende Undervisning kunne muligens vært aktuelle for å stimulere et slikt ønsket samarbeid. Norsk Industri oppfordrer Regjeringen til å se nærmere på i dette i det videre arbeidet med kompetansereformen.
Monitorering av arbeidslivsrelevans
Norsk Industri vil avslutningsvis bemerke at det er positivt at arbeidslivsrelevans og dimensjonering av utdanning er gjennomgående tema for utvalgets rapport. Endringer i finansieringssystemet bør følges tett gjennom et egnet indikatorsett hvor blant annet Kandidatundersøkelsen og rapportering av jobbstatus (heltid/deltid/midlertidig) inngår.
Norsk Industri takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten fra ekspertutvalget. Våre merknader er er som følger:
Resultatbasert finansing
Norsk Industri støtter forslaget om å fjerne indikatoren for kandidatpoeng fra tellekantene, og at tellekanten avlagte doktorgrader beholdes. Vi vil anta at dette vil gi synlig effekt i form av en styrking av EVU, enten den er modulbasert eller gradsgivende. Norsk Industri er bekymret over det økende gapet mellom tilbud og etterspørsel på kompetanse til industri, som for resten av næringslivet, og vil i tillegg anbefale at tellekanten studiepoeng får en økt uttelling tilsvarende tellekanten kandidatpoeng som fjernes. Effekten på avlagte studiepoeng for EVU bør monitoreres over tid, og justeres i tråd med situasjonen i arbeidsmarkedet.
Norsk Industri støtter for øvrig også utvalgets forslag om å fjerne tellekanten for publisering.
Norsk Industri støtter forslaget om at utviklingsavtalene mellom departementet og den individuelle utdanningsinstitusjon gis en tyngre rolle i styringen av sektoren. Dette bør etter Norsk industris mening innebære at den enkelte institusjon får større incentiv – og krav – til å styrke sin relevans for arbeidslivet, i dialog med departementet og i samsvar med samfunnets behov. Partene i arbeidslivet bør dessuten i større grad involveres i utviklingen og oppfølgingen av utviklingsavtalene. For å oppnå denne effekten bør det være en tydeligere kobling mellom utviklingsavtalene og finansiering.
Langtidsplanen for forskning
Det er uheldig at det i dag er svak kobling mellom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP), og den strategiske utviklingen av utdanningssektoren. LTP bør trekke opp de langsiktige målene og rammene for UH sektoren, inkludert dimensjonering som samsvarer med arbeidslivets behov.
Finansiering av forskning
Avveiningen mellom satsing på aggregerte versus mer spredte FoU-miljøer er krevende, og diskusjonen er stadig like aktuell også i kjølvannet av strukturreformen. Utvalget mener det over tid bør legges til rette for en ytterligere styrking av flere FoU-miljøer, for å sikre forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet, og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer. Norsk Industri mener at en slik målsetting ikke må komme i veien for en kontinuerlig satsing på våre fremste FoU-miljøer, som også er internasjonalt konkurransedyktige. Samspillet mellom den industrielle teknologifronten og akademia er en viktig suksessfaktor for norsk eksportindustri. Den faglige spissingen på topp bør være forenelig med behovet for nærhet til kunnskap lokalt og regionalt; gjennom sterkere insentiver for samarbeid om utdanning og spredning. Norsk Industri støtter for øvrig utvalget med at dette er prioriteringer som hører hjemme i LTP.
Ekstern finansiering – NFR
NFR har en viktig rolle med å tilrettelegge for at sektoren kan søke om internasjonal finansiering og vinne frem på internasjonale konkurransearenaer. I denne sammenheng vil Norsk Industri understreke at vi er bekymret over situasjonen i Forskningsrådet med manglende bevilgninger til RES-EU programmet. Det er uholdbart at norske forskningsaktører kan måtte trekke seg fra EU-prosjekter på grunn av at de ikke får finansiert opp sin deltakelse. Dette vil svekke tilliten til norske aktører i internasjonal forskning, som vil være et helt feil signal ved inngangen til et nytt rammeprogram, Horisont Europa.
Finansieringskategorier
Finansieringskategoriene er ikke ment å være styrende for institusjonenes ressursfordeling, men det er gjengs oppfatning at dette skjer. Endring i kategoriene bør styrke institusjonenes generelle evne til å dimensjonere utdanningene i tråd med næringslivets kompetansebehov, og behovene i samfunnet ellers.
Grunnprinsippet bør være at finansieringskategoriene gjenspeiler de reelle kostnadene med studiene. Forslaget om å redusere antall finansieringskategorier må ikke gå på bekostning av problemet med underfinansiering av utstyrstunge studier, som for de teknisk-industrielle fagene. Norsk Industri anbefaler derfor en gjennomgang av kostnadskategoriene før en reduksjon innføres. Norsk Industri støtter vurderingen om at det ved tildeling av studieplasser til opprettelse av nye studietilbud bør tas utgangspunkt i det som vurderes å være reelle kostnader, mens finansieringskategoriene benyttes ved utvidelse av eksisterende tilbud.
Balansen mellom rammebevilgning og prosjektbasert finansiering av EVU
Utvalget har i henhold til sitt mandat vurdert hvordan det kan bli mer attraktivt for universiteter og høyskoler å tilby kortere EVU-tilbud. Tellekanten kandidater er identifisert som hinder, og foreslått fjernet, noe som støttes av Norsk Industri (som drøftet over).
Norsk Industri vil samtidig trekke frem at etableringen av bransjeprogrammet som del av Kompetanseprogrammet under HKdir har vist seg å være et godt verktøy for å raskere få utviklet og iverksatt kompetansetiltak på fagskolenivå - så vel som for høyere utdanning – på områder som industrien etterspør. Dette mener vi fungerer godt for utvikling, oppstart og tidlig fase av EVU-tilbudene, mens når det gjelder å bygge kapasitet rundt disse tilbudene vil det være mer hensiktsmessig at dette skjer som en del av den ordinære rammebevilgningen, gjennom midler til studieplasser, eller tilsvarende slik som Industrifagskolen er finansiert i dag. Grunnen er at prosjektfinansieringen fra HKdir ikke dekker kostnadene forbundet med de mer langsiktige behovene, som for eksempel styrking av undervisningskompetanse, nyansettelser ol. som nødvendigvis følger med en opptrapping av EVU-kapasiteten. Det er viktig å finne den rette balansen mellom behovet for å respondere hurtig på arbeidslivets behov, og behovet for å sikre langsiktighet og riktig dimensjonering ettersom tilbudene rulles ut – og begge faser må sikres tilstrekkelig med finansiering. En erfaring fra Industrifagskolen er at utdanningsinstitusjonene bør kompenseres for kostnader ved å gjennomføre undervisningen utenfor campus.
Insentiver for samarbeid om nye utdanningstilbud
Norsk Industri vil avslutningsvis bemerke at vi savner en drøfting av incentiver for sterkere samarbeid om utdanning på tvers av utdanningsinstitusjonene. Det er behov for mekanismer som tilrettelegger for at studenter kan velge det beste av moduler fra ulike læresteder, og sette sammen skreddersydde grader. Dette mener vi vil gjøre det mulig å raskere bygge opp et tilbud på nye områder, eksempelvis for batteriteknologi. Ordninger som Sentre for Fremragende Undervisning kunne muligens vært aktuelle for å stimulere et slikt ønsket samarbeid. Norsk Industri oppfordrer Regjeringen til å se nærmere på i dette i det videre arbeidet med kompetansereformen.
Monitorering av arbeidslivsrelevans
Norsk Industri vil avslutningsvis bemerke at det er positivt at arbeidslivsrelevans og dimensjonering av utdanning er gjennomgående tema for utvalgets rapport. Endringer i finansieringssystemet bør følges tett gjennom et egnet indikatorsett hvor blant annet Kandidatundersøkelsen og rapportering av jobbstatus (heltid/deltid/midlertidig) inngår.