UiA takker for muligheten til å gi innspill til rapporten om finansiering av universiteter og høyskoler fra utvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet.
Innledningsvis støtter universitetet premisset om at finansieringen skal være en del av en helhetlig styringspolitikk, og utvalgets vekt på å vurdere helheten i de ulike virkemidler og finansieringskilder. Dette vil kunne gi et mer forutsigbart styringssystem og vil bidra til at styringsvirkemidlene samlet sett virker etter hensikten og er konsistente. Det gis også tilslutning til ambisjonen om å «styre mer i det store og mindre i det små». Dette vil være en viktig faktor for institusjonene i arbeidet med å utvikle sine særegne profiler.
UiA støtter utvalgets beskrivelser og vurderinger når det gjelder ønske om større åpenhet om hvilke kriterier som blir lagt til grunn for budsjettendringer. Vi anerkjenner behovet for politiske skjønnsavgjørelser, men støtter synliggjøring av de objektive kriteriene som ligger til grunn for slike typer tildelinger.
Ved tidligere justeringer i KDs budsjettmodell er endringene implementert budsjettnøytralt. Utvalget legger også til grunn at det ikke inndras midler som følge av endringene, et premiss UiA støtter. UiA vil likevel påpeke at valg av tidspunkt og metode for overgang til ny modell kan ha store konsekvenser for sektoren. Dette vil i hovedsak knytte seg til en midlertidig resultatnedgang i antall utvekslingsstudenter grunnet koronapandemien og midlertidig resultatnedgang i kandidatproduksjon ved overgang til 5-årige grunnskolelærerutdanninger. For sektoren samlet vil dette utgjøre om lag kr 150- 200 mill. kroner i redusert bevilgning. I tillegg vil midlertidige studieplasser som er tildelt grunnet koronapandemien også være underfinansiert. UiA vil presisere viktigheten av at sektoren involveres i implementeringen, slik at vi unngår utilsiktede konsekvenser på samme måte som ved endringer i pensjonsmodell for staten.
Innledningsvis støtter universitetet premisset om at finansieringen skal være en del av en helhetlig styringspolitikk, og utvalgets vekt på å vurdere helheten i de ulike virkemidler og finansieringskilder. Dette vil kunne gi et mer forutsigbart styringssystem og vil bidra til at styringsvirkemidlene samlet sett virker etter hensikten og er konsistente. Det gis også tilslutning til ambisjonen om å «styre mer i det store og mindre i det små». Dette vil være en viktig faktor for institusjonene i arbeidet med å utvikle sine særegne profiler.
UiA støtter utvalgets beskrivelser og vurderinger når det gjelder ønske om større åpenhet om hvilke kriterier som blir lagt til grunn for budsjettendringer. Vi anerkjenner behovet for politiske skjønnsavgjørelser, men støtter synliggjøring av de objektive kriteriene som ligger til grunn for slike typer tildelinger.
Ved tidligere justeringer i KDs budsjettmodell er endringene implementert budsjettnøytralt. Utvalget legger også til grunn at det ikke inndras midler som følge av endringene, et premiss UiA støtter. UiA vil likevel påpeke at valg av tidspunkt og metode for overgang til ny modell kan ha store konsekvenser for sektoren. Dette vil i hovedsak knytte seg til en midlertidig resultatnedgang i antall utvekslingsstudenter grunnet koronapandemien og midlertidig resultatnedgang i kandidatproduksjon ved overgang til 5-årige grunnskolelærerutdanninger. For sektoren samlet vil dette utgjøre om lag kr 150- 200 mill. kroner i redusert bevilgning. I tillegg vil midlertidige studieplasser som er tildelt grunnet koronapandemien også være underfinansiert. UiA vil presisere viktigheten av at sektoren involveres i implementeringen, slik at vi unngår utilsiktede konsekvenser på samme måte som ved endringer i pensjonsmodell for staten.
Om utviklingsavtalenes rolle
UiA støtter anbefalingen om at utviklingsavtalene skal tillegges mer tyngde i kombinasjon med en forenklet resultatbasert finansiering.
UiA er derimot uenig i anbefalingen om at avtalene skal gi utslag i finansiering. Slik rammeverket for avtalene i dag er utformet, så vil det gi svært forskjellige institusjonelle avtaler, både i form av nivå, områder, ambisjoner og hvordan institusjonene tenker indikatorer for måloppnåelse. Dersom en ønsker finansiering knyttet til avtalene, så må dette inngå som en del av rammeverket – med klare og forutsigbare premisser for hvordan dette skal gjøres. I så fall anbefaler UiA å vente til en har mer erfaring med utviklingsavtalene før dette vurderes videre sammen med sektoren. UiA vil advare mot avtaler som kan føre til en ny tilpasning og dermed en reduksjon i institusjonenes reelle prioriteringer og profileringer, og således være en motkraft til avtalenes opprinnelige målsetning.
UiA er derimot uenig i anbefalingen om at avtalene skal gi utslag i finansiering. Slik rammeverket for avtalene i dag er utformet, så vil det gi svært forskjellige institusjonelle avtaler, både i form av nivå, områder, ambisjoner og hvordan institusjonene tenker indikatorer for måloppnåelse. Dersom en ønsker finansiering knyttet til avtalene, så må dette inngå som en del av rammeverket – med klare og forutsigbare premisser for hvordan dette skal gjøres. I så fall anbefaler UiA å vente til en har mer erfaring med utviklingsavtalene før dette vurderes videre sammen med sektoren. UiA vil advare mot avtaler som kan føre til en ny tilpasning og dermed en reduksjon i institusjonenes reelle prioriteringer og profileringer, og således være en motkraft til avtalenes opprinnelige målsetning.
Finansiering av forskning
Utvalget tar opp diskusjonen om hvorvidt mange institusjoner er tilstrekkelig finansiert til å drive forskning i tråd med de politiske forventingene. Det er per i dag forskjeller i størrelse på basisfinansieringen og det gir ulike muligheter, blant annet når det gjelder å konkurrere om eksterne forskningsmidler og det å kunne tilby forskningsbaserte utdanninger. Da det ble åpnet for at høyskoler kunne akkrediteres som universiteter, ble det samtidig forutsatt at dette måtte gjøres uten økte budsjettrammer.
UiA støtter utvalgets forslag om at det over tid skal legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer. UiA støtter også forslaget om at det er særlig aktuelt å styrke forskningen innenfor de viktige profesjonsutdanningene for velferdsstaten, samt forskning som bidrar til en god utvikling av arbeids- og næringsliv over hele landet. UiA anbefale at dette ikke gjøres som en omfordeling, men som en satsing med friske midler, gjerne i LTP.
UiA støtter utvalgets vurdering av Forskningsrådets rolle, og at det er viktig å sikre fleksibilitet i finansieringssystemet og dermed rom for kvalitetssikrede satsinger og politiske styringer innenfor tematiske områder. Anbefalingen om å beholdet balansen mellom rammebevilgning og søknadsbaserte midler via NFR støttes, med den begrunnelse som gis i rapporten. UiA er imidlertid bekymret for at NFRs midler er konsentrert til få institusjoner slik utvalget påpeker og ber KD om å vurdere om dette er i henhold til NFRs vedtekter.
Selv om UiA støtter forslaget om å fjerne indikatoren for uttelling for EU-prosjekter, så pekes det på at dette har vært en viktig finansiering for de fleste institusjoner. Denne ekstra bevilgningen har bidratt til risikoavlastning og til egeninnsats i prosjekter. Vi ber derfor om at KD undersøker muligheter for at slik finansiering kan gis på andre måter, fortrinnsvis gjennom NFR.
UiA støtter utvalgets forslag om at det over tid skal legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer. UiA støtter også forslaget om at det er særlig aktuelt å styrke forskningen innenfor de viktige profesjonsutdanningene for velferdsstaten, samt forskning som bidrar til en god utvikling av arbeids- og næringsliv over hele landet. UiA anbefale at dette ikke gjøres som en omfordeling, men som en satsing med friske midler, gjerne i LTP.
UiA støtter utvalgets vurdering av Forskningsrådets rolle, og at det er viktig å sikre fleksibilitet i finansieringssystemet og dermed rom for kvalitetssikrede satsinger og politiske styringer innenfor tematiske områder. Anbefalingen om å beholdet balansen mellom rammebevilgning og søknadsbaserte midler via NFR støttes, med den begrunnelse som gis i rapporten. UiA er imidlertid bekymret for at NFRs midler er konsentrert til få institusjoner slik utvalget påpeker og ber KD om å vurdere om dette er i henhold til NFRs vedtekter.
Selv om UiA støtter forslaget om å fjerne indikatoren for uttelling for EU-prosjekter, så pekes det på at dette har vært en viktig finansiering for de fleste institusjoner. Denne ekstra bevilgningen har bidratt til risikoavlastning og til egeninnsats i prosjekter. Vi ber derfor om at KD undersøker muligheter for at slik finansiering kan gis på andre måter, fortrinnsvis gjennom NFR.
Rollen til HK-dir
UiA er tilfreds med at utvalget anerkjenner flere institusjoners tilbakemelding ift. omfanget av søknadsbaserte midler i HK-dir. UiA støtter utvalgets anbefaling om at mer eller mindre faste midler som finansierer faste oppgaver og kapasitetsoppbygging bør ligge i rammebevilgningene. UiA støtter også utvalgets anbefaling om at KD gjør en kritisk gjennomgang av de andre ordningene i HK-dir med sikte på at andre ordninger som nå eller på sikt finansierer faste oppgaver eller genererer unødvendig mye søknadsbyråkrati, flyttes til rammebevilgningene. Det er svært viktig at ordninger er forutsigbare og med et minimum av byråkrati.
Arbeidslivsrelevans
UiA støtter utvalgets anbefaling om at det ikke innføres en indikator for ledighetsbasert dimensjonering i finansieringssystemet. Det er viktig at finansieringssystemet forenkles sammenlignet med dagens modell.
UiA vil også støtte utvalgets vurdering av at det å utvikle en indikator som bidrar til målet om økt og bedre samarbeid mellom sektoren og arbeidslivet, vil bli svært vanskelig. UiA støtter påstanden om at de regionale hensynene kan bli vanskeligere å ivareta med et indikatorbasert dimensjoneringssystem.
UiA vil også støtte utvalgets vurdering av at det å utvikle en indikator som bidrar til målet om økt og bedre samarbeid mellom sektoren og arbeidslivet, vil bli svært vanskelig. UiA støtter påstanden om at de regionale hensynene kan bli vanskeligere å ivareta med et indikatorbasert dimensjoneringssystem.
Livslang læring – videreutdanninger
UiA vil peke på at det i dag ikke er tilstrekkelig finansiering for en stor satsing på videreutdanningsfeltet uten at dette nødvendigvis vil gå på bekostning av grunnutdanningene. Utvalgets forslag om at økt kapasitet for videreutdanning må finansieres med friske midler støttes. Utvalget peker på at dette enten må skje gjennom mer egenbetaling eller gjennom nye midler til institusjonene, eller en kombinasjon av disse. Friske midler til videreutdanning og fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgningen.
UiA støtter forslaget om endring av egenbetalingsforskriften som gir institusjonene mulighet til å gjenbruke innhold fra det ordinære utdanningstilbudet i utviklingen av tilbud for personer med yrkeserfaring.
UiA støtter også forslaget om å avvikle kandidatindikatoren, og vil presisere at den resultatbaserte uttellingen studiepoeng økes tilbake til nivået før denne indikatoren ble innført. Videre støtter UiA forslaget om å beholde uttelling for avlagte doktorgrader.
Utvalget mener KD bør vurdere å sette måltall for videreutdanninger og fleksible tilbud. Dersom dette skal iverksettes, anbefales det at måltall fastsettes i tett dialog med sektoren, og eventuelle finansieringsmekanismer bør være åpne, transparente og forutsigbare.
UiA støtter forslaget om endring av egenbetalingsforskriften som gir institusjonene mulighet til å gjenbruke innhold fra det ordinære utdanningstilbudet i utviklingen av tilbud for personer med yrkeserfaring.
UiA støtter også forslaget om å avvikle kandidatindikatoren, og vil presisere at den resultatbaserte uttellingen studiepoeng økes tilbake til nivået før denne indikatoren ble innført. Videre støtter UiA forslaget om å beholde uttelling for avlagte doktorgrader.
Utvalget mener KD bør vurdere å sette måltall for videreutdanninger og fleksible tilbud. Dersom dette skal iverksettes, anbefales det at måltall fastsettes i tett dialog med sektoren, og eventuelle finansieringsmekanismer bør være åpne, transparente og forutsigbare.
Andre indikatorer
UiA støtter utvalgets forslag med tilhørende begrunnelser for å kun opprettholde studiepoengs indikatoren og indikatoren for avlagte doktorgrader. UiA støtter videre at antall finansieringskategorier når det gjelder studieprogrammer reduseres, og at dette gjøres i dialog med sektoren.