Manglende vurdering av EØS-rettslige aspekter
En stor mangel ved departementets høringsnotat, er at det, så vidt jeg kan se, ikke inneholder noen vurderinger av om en innskrenkning av retten til samtykebasert innsyn i gjeldsinformasjon er i tråd med gjeldende og forventet EØS-rett. EU-lovgivning går nå i retning av å tillate forbrukere økt grad av innsyn i og gjenbruk av egne data. Sentralt på dette området er dataforordningen (forordning (EU) 2023/2854). Forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen og implementert i Norge, men det er god grunn til å anta at dette vil skje. Likevel ser ikke departementet ut til å i det hele tatt vurdere EØS-rettslige aspekter av forslaget. Dette medfører en risiko for at Norge blir nødt til å endre reglene etter kort tid – hvis konklusjonen skulle bli at forslaget er i strid med EØS-retten. Jeg minner om at det følger av utredningsinstruksen at forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser skal vurderes.
Feil tiltak for å styrke forbudet mot markedsføring
Utover at forholdet til folkerettslige forpliktelser ikke er vurdert, kan jeg heller ikke se at forslagets begrunnelse er treffende. Jeg er selv bruker av tredjepartsløsninger hvor jeg kan velge å gi samtykke til at løsningene får innsyn i min gjeldsinformasjon. Dette gjør det mye enklere for meg å holde oversikt over egen økonomi enn om jeg skulle logget inn på Gjeldsregisterets nettside hver gang jeg ønsket å få oversikt over utestående gjeld. Meg bekjent tilbyr ikke Gjeldsregisteret noen app eller lignende, mens innovative tredjepartsløsninger tilbyr apper. Tredjepartsløsningene tilbyr også løsninger for fullstendig oversikt over egen økonomi – f.eks. ved innsyn i innestående på kontoer i tillegg til gjeldsoversikt. Dette er noe helt annet enn det Gjeldsregisteret kan tilby.
Et sentralt aspekt ved disse løsningene som tilbyr oversikt. er nettopp at innsynet er samtykkebasert . Brukerne står helt fritt til å ikke gi sitt samtykke. Det er ingen tvang, og dermed ser jeg heller ikke behovet for å innskrenke adgangen til slikt innsyn. Her bør forbrukerne stå fritt til å ta et informert valg. Dersom departementet skulle mene at aspekter ved samtykket bør reguleres bedre, bør heller dette være forlaget enn et forbud mot samtykkebasert innsyn.
At departementet ønsker å hindre ulovlig markedsføring basert på informasjon i Gjeldsregisteret, er både forståelig og prisverdig. Jeg tror imidlertid ikke dette forslaget er den riktige løsningen. Forbudet finnes allerede i dag. Å forby samtykkebasert innsyn i gjeldsinformasjon, er ikke den riktige løsningen for å sikre at forbudet overholdes. Departementet bør istedenfor sikre at forbudet håndheves bedre – f.eks. gjennom økt tilsyn eller midler til tilsynaorganet på områder.
Konsekvensen av departementets forslag om å innskrenke retten til samtykkebasert innsyn, er at norske forbrukere får dårligere oversikt over egen gjeld og økonomi. Det er en svært uheldig konsekvens. Jeg tror ikke dette er riktig vei å gå for å sikre at forbudet mot markedsføring basert på gjeldsinformasjon overholdes, og håper departementet endrer oppfatning og ikke endrer forskriften § 6 slik foreslått.
Et sentralt aspekt ved disse løsningene som tilbyr oversikt. er nettopp at innsynet er samtykkebasert . Brukerne står helt fritt til å ikke gi sitt samtykke. Det er ingen tvang, og dermed ser jeg heller ikke behovet for å innskrenke adgangen til slikt innsyn. Her bør forbrukerne stå fritt til å ta et informert valg. Dersom departementet skulle mene at aspekter ved samtykket bør reguleres bedre, bør heller dette være forlaget enn et forbud mot samtykkebasert innsyn.
At departementet ønsker å hindre ulovlig markedsføring basert på informasjon i Gjeldsregisteret, er både forståelig og prisverdig. Jeg tror imidlertid ikke dette forslaget er den riktige løsningen. Forbudet finnes allerede i dag. Å forby samtykkebasert innsyn i gjeldsinformasjon, er ikke den riktige løsningen for å sikre at forbudet overholdes. Departementet bør istedenfor sikre at forbudet håndheves bedre – f.eks. gjennom økt tilsyn eller midler til tilsynaorganet på områder.
Konsekvensen av departementets forslag om å innskrenke retten til samtykkebasert innsyn, er at norske forbrukere får dårligere oversikt over egen gjeld og økonomi. Det er en svært uheldig konsekvens. Jeg tror ikke dette er riktig vei å gå for å sikre at forbudet mot markedsføring basert på gjeldsinformasjon overholdes, og håper departementet endrer oppfatning og ikke endrer forskriften § 6 slik foreslått.